Flyprat - View Single Post - Cecilie på solotur til Hongkong med SAS i Business og Bakibussen

Cecilie · 07-03-2016, 21:37

Tasset opp trappa, og ble sluppet inn i gullstova. Jeg la også inn en oppgraderingsrequest hos loungedamene, til et litt bedre sete enn 32H. De kunne ikke garantere noe, og ba meg om å ta kontakt med servicesenteret etter passkontrollen. Med 3 timer til avgang tenkte jeg at det ville bli lenge å vente borte fra loungen, så jeg satset på å gå ut dit ca 1,5 time før avgangstid.

Slo i hjel litt av tiden i loungen, som var unormalt ubefolket, til å lese litt, knaske i meg litt mat, og drikke selvblandet apfelschorle. Namnam.

På vei til passkontrollen stakk jeg innom Forex og fikk vekslet litt NOK til HKD, noe som jo kan komme godt med på en tur til Hongkong.

I passkontrollen var det ingen kø, og jeg slapp greit ut av Schengen. Minnes en gang jeg ankom København fra USA ett eller annet sted, kan det ha vært Washington DC tro. Da bestod passkontrollen i at politibetjenten i luka bare slang et kjapt blikk på forsiden av passet mitt, registrerte at det hadde løve på seg og at det stod NORGE NOREG NORWAY på, og viftet meg galant inn i Schengen. Oh, those were the days.

Etter å ha forsert passkontrollen, gikk jeg med bestemte skritt opp trappa og til servicesenteret. Et par ble betjent av den ene damen i skranken, mens den unge fyren vinket meg bort. Jeg presenterte min request, og sa at jeg hadde bedt loungedamene om å legge inn en oppgraderingsnotis på meg.   (Beklager på forhånd for min brokete svenska, men jeg følte det gav samtalen litt mer autensitet) 
«Til business, va?»
Ja, det hadde jo vært fint

, svarte jeg.
«Aa’a. Business är tyvärr fullbookad.»
…

… Okaaai, men hva med Plus da? 
«Ja’a, där finns det ju plats!» 
- KJØR PÅ! 
«Kan jag få se ditt boardingkort?»

  Jeg slenger boardingkortet på disken, og fyren myser på det. 

«Det är du som är Cecilie! Men vi har ju uppgraderat dig til business!»
 - Åh.. Jaha?
 «Ditt nya boardingkort har vi ju allerede printat! 8D, Miss Cecilie, go resa til Hongkong!» 

WOOOHOOOOOOO. Business allikevel. Midtgangsete, menmen. Det skal jeg vel klare å takle på et vis.

Etterhvert begynte boardingen, og etter å ha preboardet før man kommer til selve gaten, så gikk det forholdsvis sivilisert for seg da det ble annonsert priority boarding. Jeg kom meg om bord og fant setet mitt, som er bakerste rad i SAS A330 business class. C-class. Cecilie-class. Kjært barn, etc., etc.

Utsikt, og sånn

Setet så sånn ut:

Ble tilbudt velkomstdrink, og kjørte på med vann.

Jepp, vann.

Væskebalansen har jeg skjønt er noe man ikke kødder med, og spesielt ikke på lange flyturer. Jeg kunne sikkert tatt det glasset med champagne som var minst fyllt opp, men jeg tenkte at nei, påkkårn heller, jeg tar vann jeg så slipper jeg å bli fristet til enda mere boblende drikke når måltidet blir servert.

Har visst ikke noe bilder fra denne seansen med vann til avgangsdrink, men dere tror meg sikkert

Setemakkern var en hyggelig fyr fra Kristiansand, som på et eller annet vis kjenner pappaen min. Liten verden gitt! (Ja, jeg synes det er hyggelig å slå av en liten prat med setenaboen, særlig på en så lang tur. Har selvfølgelig også antenner til å forstå når personen ønsker å være i fred.

)

Rett før avgang hører jeg «Cecilie!» fra en av de andre medpassasjerene. Det viser seg at Storbonden fra Mosjøen også var på tur og satt i vindussetet på rad 7. Artig med kjentfolk!

Kjentfolk, ja. Før avgang møtte jeg en flyvert i SAS jeg kjenner fra tidligere. Han var med som passasjer. I tillegg kjente jeg den ene flyverten som jobbet om bord, men han var dessverre bak gardina og styrte med servering og service der. Han kom dog frem i løpet av turen og slo av en prat. Hyggelig!

Jess, men vi kom oss altså i lufta og satte kursen mot Hongkong. Dessverre så funket ikke wifi på flyet på denne turen, så det var jo litt kjedelig. Da får man ta til takke med underholdningen SAS tilbyr om bord. Jeg synes faktisk ikke det var så mye spennende å se på, så jeg lot et par Modern Family-episoder snurre i bakgrunnen mens jeg ventet på matservering.

Først var det utdeling av varme kluter, og deretter fulgte drink og nøtteserveringen. Jeg slo til på et glass Ringi eplemost, og kjørte videre med det alkoholfrie også i luften. Men den eplemosten da dere, den er sååå god. Digger den.
Nøttene var forresten kalde. De andre gangene jeg har flydd SAS Business etter nytt serveringskonsept trådte i kraft, har de vært varme. Litt nedtur. Kanskje crewet glemte det? Fy på lanken, i så fall.

Men altså, nøtter er jo forsåvidt nøtter, så jeg spiste dem jo.

Det ble også utdelt landingskort for Hongkong, samt disse kule Do not disturb-skiltene man henger på knaggen ved siden av skjermen foran seg, dersom man ikke ønsker å bli vekket til frokost.

Så var det tid for forrett. Husker ikke helt hva vi kunne velge mellom, men jeg husker i allefall at det jeg hadde mest lyst på, det var de tomme for da tralla kom til bakerste benk. Det ble derfor røkt hjort (venison?) på meg, noe som forsåvidt var greit nok. Det ble servert med en ytterst utsøkt tyttebærkrem/mousse/noe sånn.

Påfyll av drikke kom de også med i løpet av forretten. Tommel opp!

Serveringstempoet var helt perfekt, ikke for raskt, ikke for sakte. Noe som jo egentlig er mer kritisk på de kortere langdistanseflyvningene som New York. Flytiden til Hongkong var beregnet til nesten 11 timer østover. I følge kapteinen var det ganske sterk motvind hele veien, noe som er ganske sjeldent den retningen.

Forrett ble ryddet bort, og det var tid for hovedrett. Krysset fingre og tær for at mitt førstevalg denne gangen ville være tilgjengelig, nemlig reinsdyr, servert med amadinepoteter, rosenkål, gulrot og rødvinssaus. Det hadde den danske air stewarden ÉN igjen av, så da slo jeg til.

Kjøttet var dessverre veldig seigt, men potetene, grønnsakene og sausen var veldig godt.
Drakk eplemost til reinsdyret også, og det er en utrolig god kombinasjon, med fruktig- og syrligheten fra eplemosten og viltkjøttet.

Til dessert sa jeg bare «Ja takk!» og fikk en god kombo av alt på desserttralla (minus osten, den klarer jeg å styre min begeistring for)

Måltidet ble rundet av med en kopp Damman te. Detaljene i serveringskonseptet til SAS er forbedret veldig fra min første langtur foran gardina i 2013. Se bare f.eks den lille skålen ved siden av tekoppen. Den er til teposen den, vettu!

Mellom måltidene kan man jo stikke innom kiosken om bord:

Etter måltidet tok jeg en tur innom lavatory, skiftet, pusset tenna og tenkte å få meg litt hvile i horisontalen.

Det ble noen lange timer hvor jeg bare lå og vred meg i setet. Det er noe med reiser mot øst som tar av så altfor tidlig fra Europa, og mitt ønske om å være uthvilt ved ankomst, som er svært uforenelig. «Neste gang reiser du til Trump-land, Cec!» Jaudå. Det hjalp jo ikke akkurat på nattesøvnen.

Etter noen langdryge forsøk på å få lukka gluggene, kapitulerte jeg, og så en episode av The Big Bang Theory, spilte kabal på iPaden, og prøvde å undertrykke den ulmende panikkene som bredte om seg i kroppen min av å ikke få sove, når jeg så absolutt BURDE sove. Æsj. Asia, asså.

Uvisst når, men jeg må ha slukna en plass over det østlige Sibir. Og våkna jeg av at frokostserveringa starta ca 1,5 time før landing. Følte meg helt kake. På flyskolen lærte jeg noe som het «unfit for flight» og jeg tror aldri har det uttrykket stemt bedre

Klokka var jo såvidt 23 på kvelden hjemme i Norge. Dæven, dette blir en lang dag, tenkte jeg for meg selv. Før jeg takket ja til en kopp te og frokost fra den hyggelige, svenske flyvertinna.

Forresten, jeg tror svenskene er mine nye SAS-favoritter. Jeg hadde en tur til Chicago før jul i Business fra Arlanda, og svenskene der var jo bare helt fantastiske. Svenskene til Hongkong var like herlige, og jeg har også vært heldig å ha noen hyggelige shorthaulturer med noen go’inger av noen svenska flickor och pojkar. Se og lær, nordmenn og dansker! Svenskene kan dette med service og god attitude.

Frokosten i seg selv var vel grei nok, av det jeg husker. Ikke særlig minnesverdig på noen måte, men det gjorde jobben.

Vi landet etter hvert i Hongkong, etter en noe turbulent innflyving. Der var det lavt skydekke, men opphold, og etter en liten taxetur parkerte vi ved gaten vår. Jeg var raskt av flyet og kom meg etter hvert på et tog som tok meg til immigrasjonen. Der var jeg gjennom i løpet av noen minutter. Jeg plukket med meg kofferten min som allerede surret rundt på båndet, og spaserte gjennom tollen og ut i ankomsthallen. Der kjøpte jeg meg billett til flytoget til Kowloon, samt et turistsimkort til 118 HKD for 1 uke med, var det 5 GB data tro? Funkår for mæ

Flytoget kom etter en liten stund og jeg satte snuta inn mot Hongkong, klar for to spennende dager i en by jeg hadde veldig høye forhåpninger til på forhånd.

Fortsettelse følger plutselig

07-03-2016, 21:37	#2
Cecilie ScanFlyer Crusty Join Date: Dec 2007 Location: ENGK Posts: 3,810	Re: Cecilie på solotur til Hongkong med SAS i Business og Bakibussen Tasset opp trappa, og ble sluppet inn i gullstova. Jeg la også inn en oppgraderingsrequest hos loungedamene, til et litt bedre sete enn 32H. De kunne ikke garantere noe, og ba meg om å ta kontakt med servicesenteret etter passkontrollen. Med 3 timer til avgang tenkte jeg at det ville bli lenge å vente borte fra loungen, så jeg satset på å gå ut dit ca 1,5 time før avgangstid. Slo i hjel litt av tiden i loungen, som var unormalt ubefolket, til å lese litt, knaske i meg litt mat, og drikke selvblandet apfelschorle. Namnam. På vei til passkontrollen stakk jeg innom Forex og fikk vekslet litt NOK til HKD, noe som jo kan komme godt med på en tur til Hongkong. I passkontrollen var det ingen kø, og jeg slapp greit ut av Schengen. Minnes en gang jeg ankom København fra USA ett eller annet sted, kan det ha vært Washington DC tro. Da bestod passkontrollen i at politibetjenten i luka bare slang et kjapt blikk på forsiden av passet mitt, registrerte at det hadde løve på seg og at det stod NORGE NOREG NORWAY på, og viftet meg galant inn i Schengen. Oh, those were the days. Etter å ha forsert passkontrollen, gikk jeg med bestemte skritt opp trappa og til servicesenteret. Et par ble betjent av den ene damen i skranken, mens den unge fyren vinket meg bort. Jeg presenterte min request, og sa at jeg hadde bedt loungedamene om å legge inn en oppgraderingsnotis på meg.   (Beklager på forhånd for min brokete svenska, men jeg følte det gav samtalen litt mer autensitet)  «Til business, va?» Ja, det hadde jo vært fint , svarte jeg. «Aa’a. Business är tyvärr fullbookad.» … … Okaaai, men hva med Plus da?  «Ja’a, där finns det ju plats!»  - KJØR PÅ!  «Kan jag få se ditt boardingkort?»   Jeg slenger boardingkortet på disken, og fyren myser på det.  «Det är du som är Cecilie! Men vi har ju uppgraderat dig til business!»  - Åh.. Jaha?  «Ditt nya boardingkort har vi ju allerede printat! 8D, Miss Cecilie, go resa til Hongkong!»  WOOOHOOOOOOO. Business allikevel. Midtgangsete, menmen. Det skal jeg vel klare å takle på et vis. Etterhvert begynte boardingen, og etter å ha preboardet før man kommer til selve gaten, så gikk det forholdsvis sivilisert for seg da det ble annonsert priority boarding. Jeg kom meg om bord og fant setet mitt, som er bakerste rad i SAS A330 business class. C-class. Cecilie-class. Kjært barn, etc., etc. Utsikt, og sånn Setet så sånn ut: Ble tilbudt velkomstdrink, og kjørte på med vann. Jepp, vann. Væskebalansen har jeg skjønt er noe man ikke kødder med, og spesielt ikke på lange flyturer. Jeg kunne sikkert tatt det glasset med champagne som var minst fyllt opp, men jeg tenkte at nei, påkkårn heller, jeg tar vann jeg så slipper jeg å bli fristet til enda mere boblende drikke når måltidet blir servert. Har visst ikke noe bilder fra denne seansen med vann til avgangsdrink, men dere tror meg sikkert Setemakkern var en hyggelig fyr fra Kristiansand, som på et eller annet vis kjenner pappaen min. Liten verden gitt! (Ja, jeg synes det er hyggelig å slå av en liten prat med setenaboen, særlig på en så lang tur. Har selvfølgelig også antenner til å forstå når personen ønsker å være i fred. ) Rett før avgang hører jeg «Cecilie!» fra en av de andre medpassasjerene. Det viser seg at Storbonden fra Mosjøen også var på tur og satt i vindussetet på rad 7. Artig med kjentfolk! Kjentfolk, ja. Før avgang møtte jeg en flyvert i SAS jeg kjenner fra tidligere. Han var med som passasjer. I tillegg kjente jeg den ene flyverten som jobbet om bord, men han var dessverre bak gardina og styrte med servering og service der. Han kom dog frem i løpet av turen og slo av en prat. Hyggelig! Jess, men vi kom oss altså i lufta og satte kursen mot Hongkong. Dessverre så funket ikke wifi på flyet på denne turen, så det var jo litt kjedelig. Da får man ta til takke med underholdningen SAS tilbyr om bord. Jeg synes faktisk ikke det var så mye spennende å se på, så jeg lot et par Modern Family-episoder snurre i bakgrunnen mens jeg ventet på matservering. Først var det utdeling av varme kluter, og deretter fulgte drink og nøtteserveringen. Jeg slo til på et glass Ringi eplemost, og kjørte videre med det alkoholfrie også i luften. Men den eplemosten da dere, den er sååå god. Digger den. Nøttene var forresten kalde. De andre gangene jeg har flydd SAS Business etter nytt serveringskonsept trådte i kraft, har de vært varme. Litt nedtur. Kanskje crewet glemte det? Fy på lanken, i så fall. Men altså, nøtter er jo forsåvidt nøtter, så jeg spiste dem jo. Det ble også utdelt landingskort for Hongkong, samt disse kule Do not disturb-skiltene man henger på knaggen ved siden av skjermen foran seg, dersom man ikke ønsker å bli vekket til frokost. Så var det tid for forrett. Husker ikke helt hva vi kunne velge mellom, men jeg husker i allefall at det jeg hadde mest lyst på, det var de tomme for da tralla kom til bakerste benk. Det ble derfor røkt hjort (venison?) på meg, noe som forsåvidt var greit nok. Det ble servert med en ytterst utsøkt tyttebærkrem/mousse/noe sånn. Påfyll av drikke kom de også med i løpet av forretten. Tommel opp! Serveringstempoet var helt perfekt, ikke for raskt, ikke for sakte. Noe som jo egentlig er mer kritisk på de kortere langdistanseflyvningene som New York. Flytiden til Hongkong var beregnet til nesten 11 timer østover. I følge kapteinen var det ganske sterk motvind hele veien, noe som er ganske sjeldent den retningen. Forrett ble ryddet bort, og det var tid for hovedrett. Krysset fingre og tær for at mitt førstevalg denne gangen ville være tilgjengelig, nemlig reinsdyr, servert med amadinepoteter, rosenkål, gulrot og rødvinssaus. Det hadde den danske air stewarden ÉN igjen av, så da slo jeg til. Kjøttet var dessverre veldig seigt, men potetene, grønnsakene og sausen var veldig godt. Drakk eplemost til reinsdyret også, og det er en utrolig god kombinasjon, med fruktig- og syrligheten fra eplemosten og viltkjøttet. Til dessert sa jeg bare «Ja takk!» og fikk en god kombo av alt på desserttralla (minus osten, den klarer jeg å styre min begeistring for) Måltidet ble rundet av med en kopp Damman te. Detaljene i serveringskonseptet til SAS er forbedret veldig fra min første langtur foran gardina i 2013. Se bare f.eks den lille skålen ved siden av tekoppen. Den er til teposen den, vettu! Mellom måltidene kan man jo stikke innom kiosken om bord: Etter måltidet tok jeg en tur innom lavatory, skiftet, pusset tenna og tenkte å få meg litt hvile i horisontalen. Det ble noen lange timer hvor jeg bare lå og vred meg i setet. Det er noe med reiser mot øst som tar av så altfor tidlig fra Europa, og mitt ønske om å være uthvilt ved ankomst, som er svært uforenelig. «Neste gang reiser du til Trump-land, Cec!» Jaudå. Det hjalp jo ikke akkurat på nattesøvnen. Etter noen langdryge forsøk på å få lukka gluggene, kapitulerte jeg, og så en episode av The Big Bang Theory, spilte kabal på iPaden, og prøvde å undertrykke den ulmende panikkene som bredte om seg i kroppen min av å ikke få sove, når jeg så absolutt BURDE sove. Æsj. Asia, asså. Uvisst når, men jeg må ha slukna en plass over det østlige Sibir. Og våkna jeg av at frokostserveringa starta ca 1,5 time før landing. Følte meg helt kake. På flyskolen lærte jeg noe som het «unfit for flight» og jeg tror aldri har det uttrykket stemt bedre Klokka var jo såvidt 23 på kvelden hjemme i Norge. Dæven, dette blir en lang dag, tenkte jeg for meg selv. Før jeg takket ja til en kopp te og frokost fra den hyggelige, svenske flyvertinna. Forresten, jeg tror svenskene er mine nye SAS-favoritter. Jeg hadde en tur til Chicago før jul i Business fra Arlanda, og svenskene der var jo bare helt fantastiske. Svenskene til Hongkong var like herlige, og jeg har også vært heldig å ha noen hyggelige shorthaulturer med noen go’inger av noen svenska flickor och pojkar. Se og lær, nordmenn og dansker! Svenskene kan dette med service og god attitude. Frokosten i seg selv var vel grei nok, av det jeg husker. Ikke særlig minnesverdig på noen måte, men det gjorde jobben. Vi landet etter hvert i Hongkong, etter en noe turbulent innflyving. Der var det lavt skydekke, men opphold, og etter en liten taxetur parkerte vi ved gaten vår. Jeg var raskt av flyet og kom meg etter hvert på et tog som tok meg til immigrasjonen. Der var jeg gjennom i løpet av noen minutter. Jeg plukket med meg kofferten min som allerede surret rundt på båndet, og spaserte gjennom tollen og ut i ankomsthallen. Der kjøpte jeg meg billett til flytoget til Kowloon, samt et turistsimkort til 118 HKD for 1 uke med, var det 5 GB data tro? Funkår for mæ Flytoget kom etter en liten stund og jeg satte snuta inn mot Hongkong, klar for to spennende dager i en by jeg hadde veldig høye forhåpninger til på forhånd. Fortsettelse følger plutselig __________________ Last edited by Cecilie; 07-03-2016 at 21:45.