6. april 2015, kl. 21.15:
Air France
AF847 Fort-de-France (FDF)–Paris (ORY)
Boeing 777-300ER
Economy
Returen fra Martinique skulle gå med den andre av Air Frances to daglige avganger til Paris-Orly, kl. 21.15. I tillegg til Orly-ruten, flyr Air France med A320-maskiner fra Martinique til Miami, Pointe-à-Pitre og Port-au-Prince, og til vinteren skal de også ha en ukentlig avgang til Paris-
CDG. Paris betjenes også av Air Caraïbes og Corsair med 1-2 daglige avganger hver, og XL Airways France med en mer begrenset tidtabell.
American er det eneste amerikanske selskapet som flyr til Martinique, og på ruten deres fra Miami bruker de utrolig nok noe så lite som en Embraer 175. Enda mer utrolig er det at Norwegian snart går i gang med nye ruter til Baltimore, Boston og New York. Det blir spennende å se hva slags effekt dette vil ha på turismen på Martinique. Det er også ruter med Cubana til Havana og med Air Canada og Air Transat til Montreal, ellers går det mye propelltrafikk til andre øyer med Air Antilles Express, Air Caraïbes og
LIAT.
Uansett, tilbake til turen: Innsjekking og sikkerhetskontroll gikk effektivt på Aimé Césaire-flyplassen, og denne gangen fikk vi skrevet ut bussbillett til turen fra Orly til
CDG.
Servicetilbudet på flyplassen er ganske begrenset, så tiden gikk noe sakte inntil vi kunne gå om bord i F-GSQS, en Boeing 777-300ER levert i 2007.
Også denne avgangen ble fullsatt, og også denne gangen føltes alt veldig trangt. Jeg hadde fått tilbud om oppgradering til Premium Economy for ca. 1500 kr. per person, men leste e-posten først et døgn etter at den var sendt (var jo på ferie!), og dermed var plassene allerede kjøpt av noen andre.
Vi kom avgårde på rutetid og det tok ikke mange minuttene før det bare var oss, Atlanterhavet og natten. Vi fikk også denne gangen et stort brett med mat - byggrynssalat, gnocchi, rødvin, likør, brød og terte.
Miksen av en seterygg som ikke kunne lenes langt nok tilbake, en setepute som var hard og nedsittet og en (som vanlig på slike ruter) varm kabin gjorde at jeg omtrent ikke fikk sove noe.
Men så lenge man ikke forventer at dette skal bli behagelig, men kanskje bare får lukket øynene og hørt på litt bra musikk i natten, går det jo greit. Hvorfor det skal være så sykt varmt i disse flyene, skjønner jeg dog ikke.
Frokosten var omtrent identisk som på utreisen. Vi ankom Europa i 11-tiden denne tirsdag formiddagen. Siden dette er en innenriksrute, var det ingen kontroll av pass. Det tok nesten en time før de enorme koffertmengdene strømmet ut på båndet.