30. mars 2015, kl. 13.30:
Air France
AF842 Paris (ORY)–Fort-de-France (FDF)
Boeing 777-300ER
Economy
Vi kjørte fra
CDG-flyplassen i nordøst til Orly-flyplassen i sør på om lag 50 minutter. I vestterminal på Orly fant vi raskt innsjekkingen, også denne nesten køfri, og vi kunne gå gjennom sikkerhetskontrollen til et ganske avgrenset område med interkontinentale avganger.
Servicetilbudet begrenset seg til en kiosk, en kafé og en butikk, og i kiosken fikk vi tak i en fransk reiseguide til Martinique. Faktisk var det ikke mulig å oppdrive reiseguider til Martinique på engelsk, med unntak av at øya var omtalt i generelle reiseguider om Karibien.
Til å håndtere to-tre 777-maskiner samtidig, var dette området rimelig underdimensjonert. Stadige strømmer med franskmenn fylte opp lokalet, men kafeen bød i alle fall på flott utsikt mot flyene. Etter den begrensede frokosten hos Air France, var det godt å fylle opp med noe mer substansielt før avgang videre.
Vi kom oss etter hvert inn i den 468 seter store Boeing 777-300ER-maskinen, nærmere bestemt F-GSQP. Maskinen ble bygget i 2006 og er utstyrt med 14 seter i Business Class, 32 i Premium Economy og 422 i Economy. Vi hadde seter på rad 22 i den første av tre store Economy-kabiner. Med fullt fly og 3-4-3-konfigurasjon blir det trangt, og med tepper, hodetelefoner, sekker, jakker og alt folk (inkludert meg selv) drar på når de reiser blir det enda trangere.
Orly er den mest trafikkerte innenriksflyplassen i Frankrike, og den nest mest trafikkerte flyplassen etter
CDG med i underkant av 30 millioner reisende i året.
I tillegg til innenriksruter, har Air France et knippe passe eksotiske interkontinentale ruter fra Orly: Sainte-Denis på Réunion i Indiahavet, Cayenne i Fransk Guinea i Sør-Amerika, Fort-de-France på Martinique i Karibien og Pointe-à-Pitre i Guadalope i Karibien. Cayenne flys med Airbus A340-300, mens de tre andre rutene flys med egne Boeing 777-300ER som kun opererer fra Orly. Jeg tror Air France har fem av disse flyene.
Flyet fikk vist frem litt av kraften sin da det helt fullsatt tok av fra Orly og satte kurs mot Martinique - 6859 kilometer unna.
Vi forlot fastlandet etter Nantes og fløy deretter over Biscayabukten.
Vi fikk først tilbud om valgfri drikke, og deretter fikk vi servert et treretters måltid med kylling som hovedrett. Sammen med måltidet fikk vi både en rødvin og en likør, sistnevnte er visst standard på flyvninger til Karibien. Maten smakte ikke så verst. Deretter fulgte en ny runde med drikke. Men det overrasket meg noe at det verken var vannflasker i setene da vi kom om bord eller tilbud om vann underveis på flyturen, med unntak av de ordinære serveringsrundene da «alle» likevel bestilte noe alkoholholdig.
Vi passerte Azorene, men ellers var det bare Atlanterhavet og oss. Den totale flytiden var beregnet til 8 timer og 50 minutter.
Underholdningssystemet virket helt identisk med forrige generasjon hos
SAS, og også likt det Lufthansa har i mange fly. Det var altså ikke det nyeste på markedet, men det fungerer greit om man stort sett bare skal ha kartet oppe. Hos
SAS har man fjernkontrollen i armlenet, hos Air France er det festet til setet foran. For øvrig skal Air France nå pusse opp disse flyene, med nye seter og nytt underholdningssystem.
Før ankomst fikk vi servert yoghurt, to kjeks og et slags pølsebrød sammen med kremost, kaffe og en appelsinjus.
Det var en spesiell følelse da vi endelig så noe annet enn hav. Vi fløy i lav høyde tvers over Martinique og ut over i havet igjen.
Deretter roterte flyet østover.
Det var en flott utsikt mot hovedstaden Fort-de-France under innflyvningen.
Etter drøye ni timer traff hjulene bakken på den 3000 meter lange rullebanen. Siden dette er en innenriksrute, var det ikke passkontroll – og alt gikk veldig effektivt.