Thomas
03-01-2006, 19:20
Det er Fredag 25 November 2004, klokken er 0730 og vekkerklokka piper. Våknet noe forfjamset men etter ett brøkdelsekund så er det jo dagen for avreise til USA og Boston.
Kvelden i forveien fikk vi en forvarsel i form av væremeldingen for Amsterdam.
Vår rute var planlagt fra Oslo via Amsterdam til Boston, og vi skulle fly KLM fra Oslo og Northwest Airlines fra Amsterdam.
Det første som slo meg da øynene var noenlunde oppe var å sjekke NRK tekst-TV side 323 – her kunne jeg da se at KL1141 fra Amsterdam var kansellert – kjempeflott tenkte jeg da er KL1142 som vi er booket på også ikke operasjonell!
Vel, slo meg sammen med reisefølget og tok en kjapp matbit, deretter satt vi nesa for Gardermoen litt tidligere enn planlagt slik at vi kunne oppsøke KLM/Air France billettkontor før køen ble altfor lang.
Vi parkerte i parkeringshuset for de ansatte (vi jobber der begge to) og tok beina fatt i snøstormen mot terminalen. Klokka var nå blitt 8:30 og flyet vi skulle ha vært med hadde avgangstid 10:40. Heldige som vi var så sto det kun ett par stykker foran oss i køen - herren forran oss var booket via AMS til Bangkok med China Airlines…disse har kun 1 avgang fra AMS pr dag, så skjebnen han han er ukjent.
Endelig var det vår tur, og herren bak skranken var Air France sin stasjonssjef på Gardermoen og tydlighvis har en eller annen i selskapet jeg jobber hjulpet oss litt på vei, for han hadde allerede billetter og re-booking med SAS via Paris CDG og Air France derfra til Boston.
En ny routing ble da SK837 737-683 klokken 10:55 og AF337 fra Paris til Boston 15:50.
Vi gikk jo rimelig lettet bort til SAS å sjekket inn bagasjen, damen sa at bagen ble sjekket helt frem til bestemmelsessted, men at vi måtte få nye ombordstigningskort i Paris. Dette kunne enklest gjøres ved å oppsøke Air France servicesenter ved ankomst.
Flyet var satt opp til å gå fra utang 44, og det var ikke så galt belegg, dog tar ikke –600 maskinen så veldig mange pax. Vi hadde E-E sete på rad 9A og 9B og turen ned gikk bra, pusha på tid fra Oslo og landet på tid i Paris. SAS lander på terminal 1 og Air France intcontl. går fra terminal 2. Etter landing, var første prioritet å finne Air France kontor som vi fikk opplyst av damen i Oslo.. dette gjorde vi, men han som satt der kunne si ”Hello” og ”bye” på engelsk, og vi fikk en lapp hvor det var skrevet på engelsk hvordan vi skulle komme oss til T2. Vi måtte da gå ned trappa, bort til heisen og trenge seg inn i en altfor full heis med store negere før vi kom ut i fri luft å ta bussen. Dog, på bussen satt det en del mennesker med bagasjen mellom bena, så vi ble med engang litt shaky..kanskje burde vi plukket opp bagasjen og levert den på nytt i den nye terminalen, vi valgt å stole på SAS i Oslo.
Vel fremme på T2, så vi skrankene til AF med massssse kø og tenkte, gudskjelov at vi slipper stå der – vi tok oss til Air France Ticketoffice og trakk kølapp blant en hel masse C-klasse passasjerer med pels og silkevesker. Køen gikk veldig sakte, og ble stående der i 40minutter. Endelig framme ved skranken så snakka i hvert fall damen engelsk, og vi fikk bekreftet at bagasjen var under kontroll.. meeen hun kunne ikke hjelpe oss med innsjekk fordi vi skulle til USA og dette måtte gjøres på skrankene pga noe sikkerhetsspørsmål som måtte besvares.
Greit, vi dura bort til denne køen vi såfint passerte i sted, og i enden av labyrinten sto en liten fransk dame og la inn navn og hvor vi skulle på en PDA slik at de hadde oversikten over hvem som skulle med hvilket fly.. ganske smart mht kø-systemet, problemet var bare at køen sto dønn i ro og klokken var 14:10 og vi fikk beskjed fra Air France damen at innsjekk til BOS stengte 1 time før avgang.. vi hadde altså 40minutter – trodde vi – viste seg dog i ettertid at damen med PDA stengte 1 time før, så ingen flere ble sluppet inn i køen om de kom senere enn dette. Vi traff på en eldre dame som slang fra seg noen riimelig sterke franske gloser om dette systemet, når vi fortalte at vi skulle til Boston så skulle hun også det. Kan jo være greit med en fransk ”tolk” i nærheten her.
Sakte men sikkert gikk køen fremover, og imens hadde vi oppgitt passnummer og returdato til en eller annen jollakar som trodde han hadde makt fra oven.
Ved skranken så satt det en dame som retta på sminken og himla med øynene hver gang noen gikk forbi, hun startet å trykke på tastaturet.. så ble hun borte.. så kom hun igjen.
Vi spurte da om det var noen som helst vinduseter (2seter) ledig, og da mumlet hun litt og sa at hun ikke kunne engelsk, I quote;
”Suurrry, me english cant speak good”
Greit, vi tar det vi får, og det ble en langt bak og I midten, men vi fikk da sitte sammen og vi var egentlig ganske lei allerede, og ønsket bare å komme frem. Vi gikk igjennom sikkerhets/passkontrollen og rett til gate C81. Det var A340-300 F-GLZT som skulle ta oss over dammen, og plutselig blinka ”BOARDING” på skjermen, og mens vi sto i køen fikk vi utdelt toll og immigrasjonsskjema… herremannen sa faktisk ”God Tur” da han så passet mitt.
Vel om bord, klokken var allerede blitt 15:35 og det var 20minutter til satt avgang. Virket som boardingen gikk rimelig greit for de var klare med å telle rundt 10 minutter senere.
Alle var klare til å gå helt til Mr. Captain kom på PA og sa at de hadde ett lite teknisk problem der fremme og at de regnet med ca 15-20 minutter forsinkelse – han sa også at flytiden var 7timer og 15mintter.
Endelig, vi var på vei. Hadde ett wild guess på routing over Englang og ut der, men de satt kursen nesten rett Vest over Brest – og climb til FL360. Servicen på Air France er bra, ikke noe mer ikke noe mindre. Vi fikk valget mellom 2 retter middag i menyen, det var kyllingbryst og hake (fisk).. planen var da å spise kylling, men fant etter hvert ut at siden vi sitter så langt bak, og serveringen starter foran at det etter sigende ikke er mer kylling igjen, og dette viste seg å stemme.. derfor ble det fisk til middag! Denne smakte veldig bra, og ble faktisk mett nok til å duppe av en times tid.
De vist en del filmer på PTVene, men to av de mest kjente var vel Charlie og Sjokoladefabrikken og Wedding Crashers. Jeg ble sittende å se på film nummer 2 ca 3 ganger, og plutselig var vi på 38000 fot over Canada!
Vi fikk vite at det var 1t 30minutter til landing å fikk en snack – ikke noe så skrive hjem om og derfor er det glemt hva dette var i detalj.
Straight in landing på 27 i Boston og taxi til E7B – deboard kjapt å greit med immigrasjonspapirer og pass klart. Ved siden av oss sto Swiss med A330 og Icelandair med 757, sistnevnte var klar til boarding, men nok om det. Vi kom oss til immigrasjonen og her så det ut som vi fikk Paris all over again.. samme type labyrint og en god del mennesker foran oss i køen, her gikk tiden litt kjappere og over anlegget gikk det noe showoff reklame fra ”CEO of Homeland Security…”
Ved skranken ble passet levert, karen bak spurte kjapt meningen med oppholdet, business or pleasure og hvor mye penger jeg hadde med meg… ok greit, så var det pekefinger på en USB leser og trynet rettet mot en sak som lignet ett webcamera.. wips.. ”see you later Sir , take care”
Ned en rulletrapp og hente bagasjen, denne kom nesten først og vi var ute i ankomsthallen før vi ante. Hotellet vi skulle bo på het Hilton Logan Airport og var plassert i direkte kontakt med terminalene. En kjapp beskrivelse fra karen i Informasjonen så fant vi glasspieren som holdt de sammen. Vi hadde booket Executive Room i øverste etasje, mye pga at de hadde WLAN der oppe og egen lounge hvor man kunne slappe av både frokost, lunch og på kveden.
Heldig som vi er med litt flaks fikk vi rom som viste flyplassen, deriblandt Cargo ramp, GA ramp og en del av terminal E som vi 50mintter før hadde parkert ved.
Selve oppholdet i Boston var veldig bra, helt greit vær og fikk engang ikke brukt opp alle pengene som ble tatt ut her i Norge..
Returen med Northwest Airlines BOS-AMS-OSL kommer senere!
Kvelden i forveien fikk vi en forvarsel i form av væremeldingen for Amsterdam.
Vår rute var planlagt fra Oslo via Amsterdam til Boston, og vi skulle fly KLM fra Oslo og Northwest Airlines fra Amsterdam.
Det første som slo meg da øynene var noenlunde oppe var å sjekke NRK tekst-TV side 323 – her kunne jeg da se at KL1141 fra Amsterdam var kansellert – kjempeflott tenkte jeg da er KL1142 som vi er booket på også ikke operasjonell!
Vel, slo meg sammen med reisefølget og tok en kjapp matbit, deretter satt vi nesa for Gardermoen litt tidligere enn planlagt slik at vi kunne oppsøke KLM/Air France billettkontor før køen ble altfor lang.
Vi parkerte i parkeringshuset for de ansatte (vi jobber der begge to) og tok beina fatt i snøstormen mot terminalen. Klokka var nå blitt 8:30 og flyet vi skulle ha vært med hadde avgangstid 10:40. Heldige som vi var så sto det kun ett par stykker foran oss i køen - herren forran oss var booket via AMS til Bangkok med China Airlines…disse har kun 1 avgang fra AMS pr dag, så skjebnen han han er ukjent.
Endelig var det vår tur, og herren bak skranken var Air France sin stasjonssjef på Gardermoen og tydlighvis har en eller annen i selskapet jeg jobber hjulpet oss litt på vei, for han hadde allerede billetter og re-booking med SAS via Paris CDG og Air France derfra til Boston.
En ny routing ble da SK837 737-683 klokken 10:55 og AF337 fra Paris til Boston 15:50.
Vi gikk jo rimelig lettet bort til SAS å sjekket inn bagasjen, damen sa at bagen ble sjekket helt frem til bestemmelsessted, men at vi måtte få nye ombordstigningskort i Paris. Dette kunne enklest gjøres ved å oppsøke Air France servicesenter ved ankomst.
Flyet var satt opp til å gå fra utang 44, og det var ikke så galt belegg, dog tar ikke –600 maskinen så veldig mange pax. Vi hadde E-E sete på rad 9A og 9B og turen ned gikk bra, pusha på tid fra Oslo og landet på tid i Paris. SAS lander på terminal 1 og Air France intcontl. går fra terminal 2. Etter landing, var første prioritet å finne Air France kontor som vi fikk opplyst av damen i Oslo.. dette gjorde vi, men han som satt der kunne si ”Hello” og ”bye” på engelsk, og vi fikk en lapp hvor det var skrevet på engelsk hvordan vi skulle komme oss til T2. Vi måtte da gå ned trappa, bort til heisen og trenge seg inn i en altfor full heis med store negere før vi kom ut i fri luft å ta bussen. Dog, på bussen satt det en del mennesker med bagasjen mellom bena, så vi ble med engang litt shaky..kanskje burde vi plukket opp bagasjen og levert den på nytt i den nye terminalen, vi valgt å stole på SAS i Oslo.
Vel fremme på T2, så vi skrankene til AF med massssse kø og tenkte, gudskjelov at vi slipper stå der – vi tok oss til Air France Ticketoffice og trakk kølapp blant en hel masse C-klasse passasjerer med pels og silkevesker. Køen gikk veldig sakte, og ble stående der i 40minutter. Endelig framme ved skranken så snakka i hvert fall damen engelsk, og vi fikk bekreftet at bagasjen var under kontroll.. meeen hun kunne ikke hjelpe oss med innsjekk fordi vi skulle til USA og dette måtte gjøres på skrankene pga noe sikkerhetsspørsmål som måtte besvares.
Greit, vi dura bort til denne køen vi såfint passerte i sted, og i enden av labyrinten sto en liten fransk dame og la inn navn og hvor vi skulle på en PDA slik at de hadde oversikten over hvem som skulle med hvilket fly.. ganske smart mht kø-systemet, problemet var bare at køen sto dønn i ro og klokken var 14:10 og vi fikk beskjed fra Air France damen at innsjekk til BOS stengte 1 time før avgang.. vi hadde altså 40minutter – trodde vi – viste seg dog i ettertid at damen med PDA stengte 1 time før, så ingen flere ble sluppet inn i køen om de kom senere enn dette. Vi traff på en eldre dame som slang fra seg noen riimelig sterke franske gloser om dette systemet, når vi fortalte at vi skulle til Boston så skulle hun også det. Kan jo være greit med en fransk ”tolk” i nærheten her.
Sakte men sikkert gikk køen fremover, og imens hadde vi oppgitt passnummer og returdato til en eller annen jollakar som trodde han hadde makt fra oven.
Ved skranken så satt det en dame som retta på sminken og himla med øynene hver gang noen gikk forbi, hun startet å trykke på tastaturet.. så ble hun borte.. så kom hun igjen.
Vi spurte da om det var noen som helst vinduseter (2seter) ledig, og da mumlet hun litt og sa at hun ikke kunne engelsk, I quote;
”Suurrry, me english cant speak good”
Greit, vi tar det vi får, og det ble en langt bak og I midten, men vi fikk da sitte sammen og vi var egentlig ganske lei allerede, og ønsket bare å komme frem. Vi gikk igjennom sikkerhets/passkontrollen og rett til gate C81. Det var A340-300 F-GLZT som skulle ta oss over dammen, og plutselig blinka ”BOARDING” på skjermen, og mens vi sto i køen fikk vi utdelt toll og immigrasjonsskjema… herremannen sa faktisk ”God Tur” da han så passet mitt.
Vel om bord, klokken var allerede blitt 15:35 og det var 20minutter til satt avgang. Virket som boardingen gikk rimelig greit for de var klare med å telle rundt 10 minutter senere.
Alle var klare til å gå helt til Mr. Captain kom på PA og sa at de hadde ett lite teknisk problem der fremme og at de regnet med ca 15-20 minutter forsinkelse – han sa også at flytiden var 7timer og 15mintter.
Endelig, vi var på vei. Hadde ett wild guess på routing over Englang og ut der, men de satt kursen nesten rett Vest over Brest – og climb til FL360. Servicen på Air France er bra, ikke noe mer ikke noe mindre. Vi fikk valget mellom 2 retter middag i menyen, det var kyllingbryst og hake (fisk).. planen var da å spise kylling, men fant etter hvert ut at siden vi sitter så langt bak, og serveringen starter foran at det etter sigende ikke er mer kylling igjen, og dette viste seg å stemme.. derfor ble det fisk til middag! Denne smakte veldig bra, og ble faktisk mett nok til å duppe av en times tid.
De vist en del filmer på PTVene, men to av de mest kjente var vel Charlie og Sjokoladefabrikken og Wedding Crashers. Jeg ble sittende å se på film nummer 2 ca 3 ganger, og plutselig var vi på 38000 fot over Canada!
Vi fikk vite at det var 1t 30minutter til landing å fikk en snack – ikke noe så skrive hjem om og derfor er det glemt hva dette var i detalj.
Straight in landing på 27 i Boston og taxi til E7B – deboard kjapt å greit med immigrasjonspapirer og pass klart. Ved siden av oss sto Swiss med A330 og Icelandair med 757, sistnevnte var klar til boarding, men nok om det. Vi kom oss til immigrasjonen og her så det ut som vi fikk Paris all over again.. samme type labyrint og en god del mennesker foran oss i køen, her gikk tiden litt kjappere og over anlegget gikk det noe showoff reklame fra ”CEO of Homeland Security…”
Ved skranken ble passet levert, karen bak spurte kjapt meningen med oppholdet, business or pleasure og hvor mye penger jeg hadde med meg… ok greit, så var det pekefinger på en USB leser og trynet rettet mot en sak som lignet ett webcamera.. wips.. ”see you later Sir , take care”
Ned en rulletrapp og hente bagasjen, denne kom nesten først og vi var ute i ankomsthallen før vi ante. Hotellet vi skulle bo på het Hilton Logan Airport og var plassert i direkte kontakt med terminalene. En kjapp beskrivelse fra karen i Informasjonen så fant vi glasspieren som holdt de sammen. Vi hadde booket Executive Room i øverste etasje, mye pga at de hadde WLAN der oppe og egen lounge hvor man kunne slappe av både frokost, lunch og på kveden.
Heldig som vi er med litt flaks fikk vi rom som viste flyplassen, deriblandt Cargo ramp, GA ramp og en del av terminal E som vi 50mintter før hadde parkert ved.
Selve oppholdet i Boston var veldig bra, helt greit vær og fikk engang ikke brukt opp alle pengene som ble tatt ut her i Norge..
Returen med Northwest Airlines BOS-AMS-OSL kommer senere!