DCHalvorsen
25-09-2005, 22:55
Dette er en beretning om en flyreise fra Düsseldorf via Amsterdam til Bergen fredag 23. september 2005 med KLM.
Ruter:
KL 1856 DUS 11:35 – AMS 12:35 & KL 1189 AMS 13:55 – BGO 15:45
Jeg hadde valgt KLM på denne turen, både fordi forbindelsene var bedre og billettprisene lavere enn hva SAS kunne tilby da billettene ble bestilt.
Fra Düsseldorf Hauptbahnhof er det gode S-togforbindelser ut til flyplassen. Togene går jevnt hvert 10. minutt hvor linje S1 går til stasjonen Düsseldorfer Flughafen (hvor også en del av fjerntogene stopper) mens linje S7 ender opp borte med Terminal A. Mellom de to terminalene, et parkeringshus og flyplasstasjonen går det et såkalt SkyTrain, en helautomatisk og svært futuristisk svevebane.
Terminal BC er et utrolig stilrent og vakkert bygg (sett innenfra) hvor det var så rent og blankpusset overalt at man formelig kunne speile seg. Oversiktelig og lett å finne frem er det også.
Møtte forholdsvis tidlig frem til innsjekking, men likevel var det kø både på business og economy. Det var noe japaneren som stod ved luken begge steder, og personalet telefonerte i det uendelige. Da de endelig ble klarert, gikk det forholdsvis radig. Damen i economy-luken var noe kald i kundebehandlingen, ikke et smil og hun møtte heller ikke blikkene til kundene. Meg greide hun ikke å sjekke inn lenger en til AMS, så jeg måtte en tur i transfer’en der.
Sikkerhetskontrollen gikk problemfritt for meg, meg det lot til at håndskanneren var flittig i bruk på de fleste andre. Gaten var B72 og boarding time 10:50. Der var det tomt og slukkede skjermer, og folk som kom sigende, kikket forundret på klokken, på reisedokumneter og skjermer for departure. Litt over tiden dukket innsjekkpersonalet opp ved gaten, som ut av intet dannet det seg en lang kø, og vi ble raskt ekspedert.
Men det var nå bare å gå ned en lang trapp og om bord i en buss nede på plassen. Det lot til at man ville fylle en hel Fokker 70 inn i en og samme buss, så den ble ganske full. Og vi måtte vente. Til slutt kom en eldre kar halsende ned og inn i bussen, forkavet, gjennomsvett og med buksebeltet i hånden. Like etter kjørte bussen.
Et stykke vestover på plassen stod PH-WXA, en Fokker 70 fint i solskinnet og ventet på oss. Jeg må si det er mye kjekkere å gå om bord opp en landgang enn gjennom en lang tut fra avgangshallen og rett inn i flyet. I flyet hadde jeg vindusplass 9A, rett i forkant av vingen. 11:32 startet motorene og to min. senere takset flyet av gårde. Sikkerhetsdemoen fulgte samtidig, på engelsk og nederlandsk. På vei ut mot startbanen så jeg en flokk store grå fugler (lignet litt på hegrer) som slo seg ned på en gressplen lovlig nær flytrafikken.
11:40 var det take off mot vest. Værmessig var det sol, litt disig og lite vind, og fra luften kunne jeg følge Rhinens buktninger gjennom det flate landskapet. 11:50 var det matutdeling. Vi fikk et lite beger Calypso appelsinjuice og et Mega Bite kakestykke (fyrstekake), og stykket var faktisk mega.
Kapteinen meldte seg og sa vi fløy i 14 000 fots høyde og at flyet ville lande 12:10. Nedstigningen startet 12:00, og jeg satt og undret meg over hvilken by der nede som var Amsterdam. Vi stod i ro ute på plassen 12:12, og om bord i bussen bar det. Vi var på terminalen fem minutt senere.
Jeg gikk rett til transferdesken og ble raskt og høflig sjekket inn på KL 1189 til Bergen med avgang 13:55. Rakk så vidt innom en av sportsbarene de har i avgangshallene, men ordet ”sport” er vel noe misvisende i og med at de fleste gjestene sitter og nirøyker og drikker øl eller kaffe.
Nede ved gaten var det stort fremmøte, hovedsakelig av fire typer reisende: Uvisse turist- og tjenstereisende som jeg, forretningsfolk med dress og slips, norske sjøfolk på vei hjem til langfri og en ungdomsskoleklasse fra Sunnhordland. To busser med ståplasser i begge måtte til for å få alle ut til flyet: PH-OFC, en Fokker 100.
Jeg hadde plass 22A, og tenkte at det måtte være en vindusplass forholdsvis langt bak. Seterekke 22 er bakerst, og A og F er i prinsippet vindusplasser, men ikke her, for det er ikke noe vindu. Isteden sitter man med øret omtrent inntil motorfestet, ja, det var en slik støy der bak at jeg ikke hørte ordentlig før langt utpå kvelden.
Det eneste spennende på denne turen var med andre ord å følge med i hvem som gikk på do, og å vente på maten. Jeg så kabinpersonalet smilte mer og mer fårete jo lenger bak de kom med bagettene sine. De hadde nemlig bare tunfiskvarianten igjen (Foccicia pesto tuna salad). Og hva gjør man når man er sulten, men ikke liker tunfisk? Jo svelger det ned med kaffe og mineralvann.
Vi kom over Bergen nordfra, og under innflygningen var det en fryktelig turbulens, og fra bakerste rad så jeg hvordan hoder og overkropper slang i alle retninger. Vi landet 15:30 og la til gate 21, nesten ett kvarter før rutetid.
I taxfree’en stod køen etter hvert gjennom hele lokalet, og da jeg endelig kom ned til bagasjebåndene, var det stort sett ingen andre enn en toller der som stod og kikket på all bagasjen som gikk runde etter runde. Bagen min kan ikke ha vekt oppsikt, for jeg slapp gjennom uten kontroll (og bra var det).
Tunfisk og fake vindus- / motorplass til tross, KLM leverte og jeg velger dem gjerne igjen.
DCH
Ruter:
KL 1856 DUS 11:35 – AMS 12:35 & KL 1189 AMS 13:55 – BGO 15:45
Jeg hadde valgt KLM på denne turen, både fordi forbindelsene var bedre og billettprisene lavere enn hva SAS kunne tilby da billettene ble bestilt.
Fra Düsseldorf Hauptbahnhof er det gode S-togforbindelser ut til flyplassen. Togene går jevnt hvert 10. minutt hvor linje S1 går til stasjonen Düsseldorfer Flughafen (hvor også en del av fjerntogene stopper) mens linje S7 ender opp borte med Terminal A. Mellom de to terminalene, et parkeringshus og flyplasstasjonen går det et såkalt SkyTrain, en helautomatisk og svært futuristisk svevebane.
Terminal BC er et utrolig stilrent og vakkert bygg (sett innenfra) hvor det var så rent og blankpusset overalt at man formelig kunne speile seg. Oversiktelig og lett å finne frem er det også.
Møtte forholdsvis tidlig frem til innsjekking, men likevel var det kø både på business og economy. Det var noe japaneren som stod ved luken begge steder, og personalet telefonerte i det uendelige. Da de endelig ble klarert, gikk det forholdsvis radig. Damen i economy-luken var noe kald i kundebehandlingen, ikke et smil og hun møtte heller ikke blikkene til kundene. Meg greide hun ikke å sjekke inn lenger en til AMS, så jeg måtte en tur i transfer’en der.
Sikkerhetskontrollen gikk problemfritt for meg, meg det lot til at håndskanneren var flittig i bruk på de fleste andre. Gaten var B72 og boarding time 10:50. Der var det tomt og slukkede skjermer, og folk som kom sigende, kikket forundret på klokken, på reisedokumneter og skjermer for departure. Litt over tiden dukket innsjekkpersonalet opp ved gaten, som ut av intet dannet det seg en lang kø, og vi ble raskt ekspedert.
Men det var nå bare å gå ned en lang trapp og om bord i en buss nede på plassen. Det lot til at man ville fylle en hel Fokker 70 inn i en og samme buss, så den ble ganske full. Og vi måtte vente. Til slutt kom en eldre kar halsende ned og inn i bussen, forkavet, gjennomsvett og med buksebeltet i hånden. Like etter kjørte bussen.
Et stykke vestover på plassen stod PH-WXA, en Fokker 70 fint i solskinnet og ventet på oss. Jeg må si det er mye kjekkere å gå om bord opp en landgang enn gjennom en lang tut fra avgangshallen og rett inn i flyet. I flyet hadde jeg vindusplass 9A, rett i forkant av vingen. 11:32 startet motorene og to min. senere takset flyet av gårde. Sikkerhetsdemoen fulgte samtidig, på engelsk og nederlandsk. På vei ut mot startbanen så jeg en flokk store grå fugler (lignet litt på hegrer) som slo seg ned på en gressplen lovlig nær flytrafikken.
11:40 var det take off mot vest. Værmessig var det sol, litt disig og lite vind, og fra luften kunne jeg følge Rhinens buktninger gjennom det flate landskapet. 11:50 var det matutdeling. Vi fikk et lite beger Calypso appelsinjuice og et Mega Bite kakestykke (fyrstekake), og stykket var faktisk mega.
Kapteinen meldte seg og sa vi fløy i 14 000 fots høyde og at flyet ville lande 12:10. Nedstigningen startet 12:00, og jeg satt og undret meg over hvilken by der nede som var Amsterdam. Vi stod i ro ute på plassen 12:12, og om bord i bussen bar det. Vi var på terminalen fem minutt senere.
Jeg gikk rett til transferdesken og ble raskt og høflig sjekket inn på KL 1189 til Bergen med avgang 13:55. Rakk så vidt innom en av sportsbarene de har i avgangshallene, men ordet ”sport” er vel noe misvisende i og med at de fleste gjestene sitter og nirøyker og drikker øl eller kaffe.
Nede ved gaten var det stort fremmøte, hovedsakelig av fire typer reisende: Uvisse turist- og tjenstereisende som jeg, forretningsfolk med dress og slips, norske sjøfolk på vei hjem til langfri og en ungdomsskoleklasse fra Sunnhordland. To busser med ståplasser i begge måtte til for å få alle ut til flyet: PH-OFC, en Fokker 100.
Jeg hadde plass 22A, og tenkte at det måtte være en vindusplass forholdsvis langt bak. Seterekke 22 er bakerst, og A og F er i prinsippet vindusplasser, men ikke her, for det er ikke noe vindu. Isteden sitter man med øret omtrent inntil motorfestet, ja, det var en slik støy der bak at jeg ikke hørte ordentlig før langt utpå kvelden.
Det eneste spennende på denne turen var med andre ord å følge med i hvem som gikk på do, og å vente på maten. Jeg så kabinpersonalet smilte mer og mer fårete jo lenger bak de kom med bagettene sine. De hadde nemlig bare tunfiskvarianten igjen (Foccicia pesto tuna salad). Og hva gjør man når man er sulten, men ikke liker tunfisk? Jo svelger det ned med kaffe og mineralvann.
Vi kom over Bergen nordfra, og under innflygningen var det en fryktelig turbulens, og fra bakerste rad så jeg hvordan hoder og overkropper slang i alle retninger. Vi landet 15:30 og la til gate 21, nesten ett kvarter før rutetid.
I taxfree’en stod køen etter hvert gjennom hele lokalet, og da jeg endelig kom ned til bagasjebåndene, var det stort sett ingen andre enn en toller der som stod og kikket på all bagasjen som gikk runde etter runde. Bagen min kan ikke ha vekt oppsikt, for jeg slapp gjennom uten kontroll (og bra var det).
Tunfisk og fake vindus- / motorplass til tross, KLM leverte og jeg velger dem gjerne igjen.
DCH