ENSO
21-03-2010, 19:59
Som relativt ferskt forum medlem, har det drøyet en del før jeg fikk opp tilstrekkelig mot til å skrive en triprapport fra en tur til YVR og SEA i september 2009. Selv om det ikke akkurat er ferskvare, håper jeg dere har litt igjen for å lese den. :)
Etappen TOS – OSL ble foretatt med DY om kvelden 15.september 2009, i en 737-300. Maskinen virket slitent innvendig, men en rolig tur nedover mot hovedstaden, der jeg møtte min venninne som jeg skulle reise videre i lag med til YVR.
17.september kl 07.50 OSL-LHR SK 803.
Ankom OSL kl 06.15 i bil. Slet faktisk litt med å finne parkeringsplass, men endte til slutt helt innerst ved gjerdet på P5. Gikk kjapt å komme seg til terminalen. En god del folk hadde samme ærend som oss der, men siden min venninne har et hendig EBG-kort, gikk vi direkte til SK’s skranke for gode kunder. Her ble vi kjapt sjekket inn helt frem til YVR, og ble gjort oppmerksom på at det var mulig å benytte både fast-track og lounge. Vi fikk tildelt setene 25B og C til LHR.
Fast-track var, tja…raskt er vel rette ordet ;). Deretter rett opp i loungen hvor en liten frokost ble inntatt, og reisefeberen økte. Ca 30 min før avgang bega vi oss i retning non-schengen. Ved vår gate, var boarding så vidt i gang. Da vi skulle boarde hadde ”noen” gitt oss nye seter; 5E og 5F, altså en aldri så liten upgrade til Economy Extra. Maskinen var en 737 med euro-config, synes jeg de sa. Midtsetene i Business-class er mindre enn vanlig og blokkerte.
Belegget om bord anslår jeg til totalt 75%. 6-7 personer på business. Nesten fullt på Eco-extra. Crewet om bord virket veldig opplagt, og skipperen kom med sine forventninger til turen mot LHR. Var en viss fare for ett par ekstrarunder før landing der, men de håpet å være nede på rutetid. Push-back 3-4 min før rutetid. Etter take-off opplyste den mannlige purseren om morgenens serveringsprogram. Ble en grei frokostpakke på oss i E.extra. Syntes den var helt lik det som serveres om morgen på SK’s flygninger fra TOS mot OSL. Ellers en veldig hyggelig tur, men skipperens forventninger til ekstrarunder over LHR slo ikke helt til, og vi landet nesten 15 min før rutetid. Vi var såpass tidlig at vi måtte vente tilsvarende på ledig gate.
Dette var min første tur til LHR og terminal 3. Etter en del trasking kom vi til transitt sikkerhetskontrollen. Og der var det kø! Brukte over 20 min gjennom denne. Underveis kom det brøytende et lass med høgmælte amerikanere forbi køen, selvfølgelig very late for en Delta-avgang til BOS, og forlangte en fri passasje forbi oss andre. De klarte virkelig å bekrefte det noe negative inntrykket jeg allerede hadde av mange amerikanere på utenlandsreise. Dog ble mine bønner hørt, og det pep hissig i slusene da de passerte, og gjenget på Security anstrengte seg til det ytterste for å sjekke at våre venner fra vest ikke hadde noe uhumskheter med seg. Ikke særlig populært hos yankee’ene, og vel verdt de to-tre minutter alle andre i køen ble forsinka. :D
Etter security, oppsøkte vi *A-loungen og koste oss med litt øl, snacks og nettsurfing. Det derre EBG-kortet er virkelig nyttig, og min venninne begynte å antyde at det var den egentlige årsaken til at jeg ville reise med henne. Hørt sånt! ^_^
17.september 2009 kl 11.05. LHR – YVR AC 855 Boeing 777-300.
Etter å ha kost oss i loungen, trasket vi mot gaten. Der var det stappfullt. Vi innså at flyet nok var helt fullt og noen upgrade ved gate kunne vi bare glemme. Vi hadde fått setene 58F og 58G, altså relativt langt bak.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/38207c05.jpg
Vi kom oss greit om bord, men oppdaget at vi var plassert på hver side av midtgangen. Det syns vi var litt dårlig gjort. Men sidemannen på E-setet hadde ingenting imot å bytte fra et midtsete til midtgang, naturlig nok. Den prosessen gjorde at annet et par også fikk sitte i lag, og en dame kom bort og takket oss for at vi også hadde hjulpet de. Lurer på om Air Canada anstrenger seg for å skille par som reiser i lag?
Vel nede i setet kunne jeg konstatere at det kjentes greit ut. Relativt grei pitch (32”?) og knyttneve-test bestått. Air Canadas Boeing 777-300 fly er relativt nye. Jeg fikk ikke tak på reg.nr på dette individet, men innredning virket veldig ny.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/c13137db.jpg
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/923a6208.jpg
AVOD-systemet enRoute er et godt tilbud. Dette fungerte hele veien, bortsett fra flyets posisjon på kartet. Det savnet jeg virkelig. Heller ingen kamerafunksjoner.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/0ed199d7.jpg
Besetningen virket ikke å være helt med under turen. Ett par av FA’ene så direkte slitne ut. Min venninne skulle spørre underveis om når vi landet, men fikk et surt svar ”how should I know that? Please take your seat”.
Anyway, push-back på LHR på rutetid, og takset relativt langt. Vi lå etter en B744 som tok av før oss. Da den startet av gårde, forventet jeg at vi måtte vente ett par minutter, men knapt 20-30 sek etterpå suste vi avgårde. Rett etter rotate fikk vi skikkelig turbulense. Det smalt skikkelig, og noen passasjerer ropte. Må ha vært urolig luft etter B747’ern som stakk før oss?
Serveringen kom sent i gang etter take-off. Og crewet virket nesten ustrukturert. Men drikketralle dukket opp etter hvert. Tok for sikkerhets skyld både en øl og GT mens jeg hadde sjansen. :drink
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/fc4ca3f6.jpg
Det gikk nesten en time før det ble vår tur til å få mat. Vi kunne teoretisk sett velge mellom kylling og laks til lunsj, men i praksis var det kun laks igjen da de kom bak til oss. Synes lunsjen var litt spartansk. Det en slags couscous-sak til forrett, laks til hoved, og en cookie til dessert. Men drikkevarene var gratis, og ingen problem med påfyll av øl, og ett par konjakk til kaffen. Couscousen var ikke god, men laksen var grei nok.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/051c8e4a.jpg
Etter måltidet var det tid for å utforske AVOD-systemet. Vi kunne bruke våre egne headset, og lyden var faktisk god. Min venninne kastet seg over Istid-filmen, og jeg så noen episoder av Spesialstyrken. Flytiden til YVR var drøyt 9 timer, og hele turen var i strålende dagslys. Så søvn var uaktuelt.
Halvveis ut i flygningen ble det delt ut en is, noe som sjelden blir feil. Ca 1,5 før landing ble det servert en snack, nesten som en slags vårrull av noe slag. Den både så og smakte litt kjip.
Vi landet på YVR kl 12.50 lokal tid. Gikk greit å komme seg av flyet, og bega oss mot immigration.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/38ee1c03.jpg
Min venninne hadde et velbrukt pass, og dessverre av den produksjonsserien hvor siden med bilde osv lett løsner fra resten av passet. Da immigration-officer skulle se på passet hennes, brettet han det så hardt ut, at siden nesten løsnet helt. Hang kun igjen ett par cm i enden. Hun fikk en merknad om at passet bør skiftes ut kjapt, siden det ville være ugyldig straks siden løsnet helt. Dette var en bekymring siden vi etter hvert skulle videre fra Vancouver til Seattle med buss. US immigration er jo ikke kjent for å ta lett på sånne ting.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/7dd4dd05.jpg
YVR er en flott flyplass. Det virket som mye var nytt eller oppusset før OL. Vi bestemte oss for å ta den nye Canada Line til sentrum, og krysset veien for å komme til stasjonen. Det var enkelt å få kjøpt billett på automat til ett par CAD, og turen inn til Waterfront tok knapt 20 min. Veldig OK.
Vi hadde bestilt rom på Renaissance Vancouver Harbourside Hotel en 5-6 kvartaler unna Waterfront. Fikk et rom litt høyt oppe i hotellet, og som bonus ga det en ypperlig utsikt mot sjøflyhavna, hvor trafikken var høy hele dagen. Både single- og twin engine Dehavilland maskiner lettet og landet rett utenfor vinduet. Topp å sitte på terrassen der med en kald øl og nyte aktiviteten. :cool:
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/5f0e2453.jpg
For øvrig et bra hotell, med hyggelig og hjelpsom betjening. Kan anbefales!
To be continued.....
Etappen TOS – OSL ble foretatt med DY om kvelden 15.september 2009, i en 737-300. Maskinen virket slitent innvendig, men en rolig tur nedover mot hovedstaden, der jeg møtte min venninne som jeg skulle reise videre i lag med til YVR.
17.september kl 07.50 OSL-LHR SK 803.
Ankom OSL kl 06.15 i bil. Slet faktisk litt med å finne parkeringsplass, men endte til slutt helt innerst ved gjerdet på P5. Gikk kjapt å komme seg til terminalen. En god del folk hadde samme ærend som oss der, men siden min venninne har et hendig EBG-kort, gikk vi direkte til SK’s skranke for gode kunder. Her ble vi kjapt sjekket inn helt frem til YVR, og ble gjort oppmerksom på at det var mulig å benytte både fast-track og lounge. Vi fikk tildelt setene 25B og C til LHR.
Fast-track var, tja…raskt er vel rette ordet ;). Deretter rett opp i loungen hvor en liten frokost ble inntatt, og reisefeberen økte. Ca 30 min før avgang bega vi oss i retning non-schengen. Ved vår gate, var boarding så vidt i gang. Da vi skulle boarde hadde ”noen” gitt oss nye seter; 5E og 5F, altså en aldri så liten upgrade til Economy Extra. Maskinen var en 737 med euro-config, synes jeg de sa. Midtsetene i Business-class er mindre enn vanlig og blokkerte.
Belegget om bord anslår jeg til totalt 75%. 6-7 personer på business. Nesten fullt på Eco-extra. Crewet om bord virket veldig opplagt, og skipperen kom med sine forventninger til turen mot LHR. Var en viss fare for ett par ekstrarunder før landing der, men de håpet å være nede på rutetid. Push-back 3-4 min før rutetid. Etter take-off opplyste den mannlige purseren om morgenens serveringsprogram. Ble en grei frokostpakke på oss i E.extra. Syntes den var helt lik det som serveres om morgen på SK’s flygninger fra TOS mot OSL. Ellers en veldig hyggelig tur, men skipperens forventninger til ekstrarunder over LHR slo ikke helt til, og vi landet nesten 15 min før rutetid. Vi var såpass tidlig at vi måtte vente tilsvarende på ledig gate.
Dette var min første tur til LHR og terminal 3. Etter en del trasking kom vi til transitt sikkerhetskontrollen. Og der var det kø! Brukte over 20 min gjennom denne. Underveis kom det brøytende et lass med høgmælte amerikanere forbi køen, selvfølgelig very late for en Delta-avgang til BOS, og forlangte en fri passasje forbi oss andre. De klarte virkelig å bekrefte det noe negative inntrykket jeg allerede hadde av mange amerikanere på utenlandsreise. Dog ble mine bønner hørt, og det pep hissig i slusene da de passerte, og gjenget på Security anstrengte seg til det ytterste for å sjekke at våre venner fra vest ikke hadde noe uhumskheter med seg. Ikke særlig populært hos yankee’ene, og vel verdt de to-tre minutter alle andre i køen ble forsinka. :D
Etter security, oppsøkte vi *A-loungen og koste oss med litt øl, snacks og nettsurfing. Det derre EBG-kortet er virkelig nyttig, og min venninne begynte å antyde at det var den egentlige årsaken til at jeg ville reise med henne. Hørt sånt! ^_^
17.september 2009 kl 11.05. LHR – YVR AC 855 Boeing 777-300.
Etter å ha kost oss i loungen, trasket vi mot gaten. Der var det stappfullt. Vi innså at flyet nok var helt fullt og noen upgrade ved gate kunne vi bare glemme. Vi hadde fått setene 58F og 58G, altså relativt langt bak.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/38207c05.jpg
Vi kom oss greit om bord, men oppdaget at vi var plassert på hver side av midtgangen. Det syns vi var litt dårlig gjort. Men sidemannen på E-setet hadde ingenting imot å bytte fra et midtsete til midtgang, naturlig nok. Den prosessen gjorde at annet et par også fikk sitte i lag, og en dame kom bort og takket oss for at vi også hadde hjulpet de. Lurer på om Air Canada anstrenger seg for å skille par som reiser i lag?
Vel nede i setet kunne jeg konstatere at det kjentes greit ut. Relativt grei pitch (32”?) og knyttneve-test bestått. Air Canadas Boeing 777-300 fly er relativt nye. Jeg fikk ikke tak på reg.nr på dette individet, men innredning virket veldig ny.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/c13137db.jpg
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/923a6208.jpg
AVOD-systemet enRoute er et godt tilbud. Dette fungerte hele veien, bortsett fra flyets posisjon på kartet. Det savnet jeg virkelig. Heller ingen kamerafunksjoner.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/0ed199d7.jpg
Besetningen virket ikke å være helt med under turen. Ett par av FA’ene så direkte slitne ut. Min venninne skulle spørre underveis om når vi landet, men fikk et surt svar ”how should I know that? Please take your seat”.
Anyway, push-back på LHR på rutetid, og takset relativt langt. Vi lå etter en B744 som tok av før oss. Da den startet av gårde, forventet jeg at vi måtte vente ett par minutter, men knapt 20-30 sek etterpå suste vi avgårde. Rett etter rotate fikk vi skikkelig turbulense. Det smalt skikkelig, og noen passasjerer ropte. Må ha vært urolig luft etter B747’ern som stakk før oss?
Serveringen kom sent i gang etter take-off. Og crewet virket nesten ustrukturert. Men drikketralle dukket opp etter hvert. Tok for sikkerhets skyld både en øl og GT mens jeg hadde sjansen. :drink
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/fc4ca3f6.jpg
Det gikk nesten en time før det ble vår tur til å få mat. Vi kunne teoretisk sett velge mellom kylling og laks til lunsj, men i praksis var det kun laks igjen da de kom bak til oss. Synes lunsjen var litt spartansk. Det en slags couscous-sak til forrett, laks til hoved, og en cookie til dessert. Men drikkevarene var gratis, og ingen problem med påfyll av øl, og ett par konjakk til kaffen. Couscousen var ikke god, men laksen var grei nok.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/051c8e4a.jpg
Etter måltidet var det tid for å utforske AVOD-systemet. Vi kunne bruke våre egne headset, og lyden var faktisk god. Min venninne kastet seg over Istid-filmen, og jeg så noen episoder av Spesialstyrken. Flytiden til YVR var drøyt 9 timer, og hele turen var i strålende dagslys. Så søvn var uaktuelt.
Halvveis ut i flygningen ble det delt ut en is, noe som sjelden blir feil. Ca 1,5 før landing ble det servert en snack, nesten som en slags vårrull av noe slag. Den både så og smakte litt kjip.
Vi landet på YVR kl 12.50 lokal tid. Gikk greit å komme seg av flyet, og bega oss mot immigration.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/38ee1c03.jpg
Min venninne hadde et velbrukt pass, og dessverre av den produksjonsserien hvor siden med bilde osv lett løsner fra resten av passet. Da immigration-officer skulle se på passet hennes, brettet han det så hardt ut, at siden nesten løsnet helt. Hang kun igjen ett par cm i enden. Hun fikk en merknad om at passet bør skiftes ut kjapt, siden det ville være ugyldig straks siden løsnet helt. Dette var en bekymring siden vi etter hvert skulle videre fra Vancouver til Seattle med buss. US immigration er jo ikke kjent for å ta lett på sånne ting.
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/7dd4dd05.jpg
YVR er en flott flyplass. Det virket som mye var nytt eller oppusset før OL. Vi bestemte oss for å ta den nye Canada Line til sentrum, og krysset veien for å komme til stasjonen. Det var enkelt å få kjøpt billett på automat til ett par CAD, og turen inn til Waterfront tok knapt 20 min. Veldig OK.
Vi hadde bestilt rom på Renaissance Vancouver Harbourside Hotel en 5-6 kvartaler unna Waterfront. Fikk et rom litt høyt oppe i hotellet, og som bonus ga det en ypperlig utsikt mot sjøflyhavna, hvor trafikken var høy hele dagen. Både single- og twin engine Dehavilland maskiner lettet og landet rett utenfor vinduet. Topp å sitte på terrassen der med en kald øl og nyte aktiviteten. :cool:
http://i899.photobucket.com/albums/ac199/torkjand/5f0e2453.jpg
For øvrig et bra hotell, med hyggelig og hjelpsom betjening. Kan anbefales!
To be continued.....