jb1
01-03-2010, 17:02
Tripreport: NYC-CMN-CDG-NYC
En jobbreise tok meg til Nairobi i Kenya. Ettersom det er en lang reise fra New York kunne jeg fly business, og det er jo sjelden feil. Utreisen var fra JFK via AMS til NBO med KLM. Retur var via CDG med Kenya Airways og Air France. For min del ventet ett nytt selskap (Kenya Airways) og en ny flytype (A-380). Me like. Ingen bilder dessverre.
1.flyvning:
Strekning: NYC-AMS
Selskap: KLM
Dato: 19. februar 2010
Flytype: 777-200
Klasse: World Business Class
Flytid: 6:45
Jeg og en kollega tok taxi ut til JFK, hvortil det er fast takst med New Yorks gule taxier, og når man har en del bagasje er det deilig å slippe subway og Air Train, selv om det ikke nødvendigvis går fortere. Det var lite kø i business-skranken og vi gikk raskt til Oasis lounge hvor KLMs businesspassasjerer har adgang. Etter litt vått og tørt ble vårt fly ropt opp og vi var relativt kjapt gjennom sikkerhetskontrollen takket være fast-track.
Omborstigning var lettere kaotisk da personalet ikke klarte å få alle til å forstå at det ble boardet etter seterader. Skyteams vanlige priority boarding for business-passasjerer og folk med status gjaldt heller ikke, her gjaldt sentralisering, d.v.s. én kø for alle. Vi kom oss da til slutt om bord, fant våre seter, gav fra oss yttertøyet og ble gitt noe å drikke. KLMs kabiner er fine med blå og gråhvite seter, men det gir også et ganske kaldt og upersonlig inntrykk.
Knyttnevetest er unødvendig på business, takk og lov. Dørene ble lukket, men straks etter kom kapteinen på høytaleren med dårlige nyheter; Det ble én time å vente på tarmac p.g.a. stor trafikk. Mer drikke ble delt ut og purseren kom rundt og presenterte seg og sa at vi bare måtte si ifra om det var noe vi trengte hjelp til med videreforbindelser eller annet. Flyvertinnene var blide og hadde en god dag på jobben virket det som.
777-200’en lettet til slutt mot Amsterdam. Servering av middag kom raskt i gang. Forrett og hovedrett kom samtidig i motsetning til på neste fly. Jeg antar at dette har med å gjøre at det var et nattfly, så ting skulle gå raskere unna om man ville sove. Det smakte godt, en forrett bestående av skalldyrtimbale og en liten salat. Til hovedrett var det tre valg, en kjøttrett, en kyllingrett og fisk. Jeg valgte fisk, men jeg husker lenger ikke hva slags fisk det var. KLMs meny inneholder anbefalinger av vin og jeg satset på at KLMs vinkjenner var kompetent og fulgte anbefalingene, det gjorde jeg rett i for jeg led ingen nød. Jeg hoppet over desserten for å komme meg fort inn i drømmeland.
KLMs seter lengst frem er behagelige, men det er ikke helt lett å finne en komfortabel stilling, man synker gjerne litt ned i en rar stilling når setet er i liggende posisjon. Uansett, Ole Lukkøye kom forbi og jeg sov til vi fikk beskjed om å rette opp stolryggene etc. Jeg gikk med andre ord glipp av frokosten, men det var deilig å sove såpass lenge når en ny lang flytur ventet litt senere. KLM deler ut små porselenshus med genever i til alle i business på langdistanse, noe de har gjort i mange herrens år. Et nytt hus legges til kolleksjonen hvert år. Mitt ble forseglet ettersom jeg skulle fly videre.
Vi landet på Schiphol ca. 45minutter forsinket, men vi hadde fortsatt greit med tid til neste fly. Frokost ble inntatt i en av KLMs Crown lounger. Crown Lounge 3 er stor og utvalget av mat og drikke var ganske bra, men ikke mer enn må kunne forvente. Det var i tillegg meget fullt av reisende, men sitteplasser var å oppdrive.
2. flyvning:
Strekning: AMS-NBO
Selskap: KLM
Dato: 20. februar 2010
Flytype: 747-400
Klasse: World Business Class
Flytid: 7:50
Sikkerhetskontrollen på Schiphol befinner seg ved hver gate, noe som er helt ok, her var det også fast-track for biznissene. Det ble litt venting før man kunne gå ombord, da et lite teknisk problem måtte ordnes først. Her fungerte ombordstigningsprosedyren bedre enn på JFK. Folk respekterte opprop etter seterader. De bakerste radene i økonomi og business fikk gå om bord først. Jeg hadde et høyt setenummer selv om jeg skulle sitte på business, m.a.o mitt sete befant seg på øvre dekk. Jeg har aldri sittet oppe i en jumbo før, så jeg var selvsagt litt spent på det. Jeg fant mitt sete ved nødutgangen. Flyverten og vertinnen som tok seg av øverste dekk var raskt på plass og tok ytterklær og håndbagasje ettersom den var for stor for hattehyllene, som er ganske så små øvre dekk. På den annen side er det et lite rom ved siden av setet om man sitter ved vinduet. Øvre dekk var i det hele tatt ganske så hyggelig og intimt.
Vi kom oss av gårde en drøy halvtime etter tidtabell p.g.a. det tekniske problemet. Kapteinen fortalte at det hadde vært en liten oljelekkasje i en av motorene, men at dette nå var fikset og motoren gikk som den skulle. Menyer ble delt ut, og jeg kunne se frem til to måltider. Jeg var litt småkvalm p.g.a. knasking av malariatabletter men jeg valgte en kyllingrett etter å ha spist en forrett av laks om jeg husker riktig. Vinanbefalingen ble fulgt igjen og det smakte godt. Det var frukt og kake til dessert, jeg tok kun frukten da jeg ikke var så sulten.
Jeg la meg bakover og sov et par timer før jeg så en film. Under filmen kom også måltid nummer to. Til hovedrett valgte jeg en boboti, som er en slags øst-afrikansk stuing, det smakte godt. Til dessert fikk jeg ost og litt frukt med portvin til. KLMs mat var i det hele god på begge flyturer. Landing på Jomo Kenyatta – flyplassen skjedde ca. 30 minutter etter skjema. Grensekontroll gikk lett og bagasjen kom også ganske kjapt, priority-tagene fungerte altså som de skulle.
Konklusjonen må bli at KLM leverte varene bra. Hyggelig mannskap og bra servering. KLMs businesstoler kunne vært noe bedre, men de får klart godkjent for det. Jeg klarer å sove i dem. Det sier sitt, da jeg normalt aldri får sove på fly, men så har jeg jo sittet mest bak gardinen.
3. flyvning:
Strekning: NBO-CDG
Selskap: Kenya Airways
Dato: 27. februar 2010
Flytype: 777-200
Klasse: Premier World (Business)
Flytid: 8:10
En uke med kurs var over, og snuten ble vendt mot New York igjen. Hjemreisens første del skjedde med Kenya Airways fra selskapets nav i Nairobi. I Nairobi kontrolleres bagasjen før man får gå inn i terminalen for å sjekke inn. Det gikk relativt fort og det var kun et par mennesker foran meg og min kollega ved check-in skranken. Damen i skranken sa vi var velkomne til å bruke Kenya Airways’ Simba Lounge før avgang. Det var også lite kø i passkontrollen.
Etter litt leting frem og tilbake fant vi Simba Lounge. Det var en skuffelse, den var altfor liten i forhold til antall passasjerer som skulle fly business, m.a.o. smekkers full og vel så det. Vi fikk til slutt klemt oss ned ved et bord hvor det også satt noen andre. Utvalget av snacks var begrenset, men drikke var det greit med. Kenya Airways kunne med hell utvide denne loungen.
Avgang nærmet seg, og vi gikk mot utgangen. Endelig sikkerhetskontroll skjer ved gate også her, og det var ganske lang kø, ikke noe fast-track for business. Kenya Airways hadde ikke gitt et veldig godt inntrykk så langt, med det skulle endre seg. Vennlige flyverter og vertinner smilte fra øre til øre og tok jakker og hjalp til med å stue vekk håndbagasjen da man hadde funnet sitt sete. Kenya Airways har seter i en behagelig burgunderrød farve. Pre-take off drikke ble servert. Avgangen ble litt forsinket, men ikke mer enn man lett kunne fly inn.
Dette ble en flytur med mye turbulens, og det merket man straks etter avgang. Det ristet godt i flykroppen da og under store deler av flyturen. Klokken nærmet seg midnatt og jeg ville gjerne sove, men sulten måtte først bli stilt. Til forett fikk vi en fiskerett med litt salat til. Det var tre valg til hovedrett, to kyllingretter og en thai curry grønnsaksrett med ris. Jeg valgte det siste. Det smakte godt og sterkt. Brød ble også servert til. Til dessert hadde man valget mellom frukt eller eplepai. Jeg gikk for det første, da jeg begynte å bli mett. Jeg drakk bare alkoholfri drikke til, men de var litt trege til å gi påfyll, da man var ferdig med å spise da drikkerunde nr. 2 kom. Men maten smakte riktig godt.
Jeg så en film mens jeg spiste, og da den var ferdig, la jeg setet tilbake. Setet var mer behagelig enn hos KLM og jeg havnet i drømmeland ganske kjapt. Jeg ble vekket et par ganger av kall fra naturen og turbulens, men jeg sov rett igjennom frokostserveringen. Kenya Airways var et svært hyggelig bekjentskap, med smilende folk om bord. I følge deres magasin utvider de stadig sitt rutenett i Afrika og Asia. I Europa betjener de kun tre byer (Amsterdam, London og Paris), det må gjerne bli flere. Vi ankom CDG litt etter tidtabell, og etter litt taxing kom vi frem til terminal 2F. Fransk grensepoliti ventet på oss like utenfor flyet, og sjekket alles pass. Dette gjorde de også da jeg kom fra Marokko for ikke så lenge siden.
CDG har virkelig enorme avstander, men vi hadde over fem timer på oss til neste fly, så vi kunne gå i bedagelig tempo allikevel til terminal 2 E. Det var tidlig på morgenen, selv ikke butikkene hadde åpnet. Vi satte derfor kursen mot Salon Air France i 2E. Vertinnen i loungen sa at vårt fly for øyeblikket var satt opp på tid, men at det p.g.a sterk vind kunne bli forsinkelse. Frokostserveringen var ganske bra, men utvalget kunne vært større. Uansett var jeg storfornøyd med besøket, da jeg i påvente av min første tur med A-380 kunne ta en dusj og slappe av med utsikt mot flyene mens jeg nøt mat og drikke. Det gjør deg til et nytt menneske etter en flytur om natten.
Se neste innlegg for siste flyvning.
En jobbreise tok meg til Nairobi i Kenya. Ettersom det er en lang reise fra New York kunne jeg fly business, og det er jo sjelden feil. Utreisen var fra JFK via AMS til NBO med KLM. Retur var via CDG med Kenya Airways og Air France. For min del ventet ett nytt selskap (Kenya Airways) og en ny flytype (A-380). Me like. Ingen bilder dessverre.
1.flyvning:
Strekning: NYC-AMS
Selskap: KLM
Dato: 19. februar 2010
Flytype: 777-200
Klasse: World Business Class
Flytid: 6:45
Jeg og en kollega tok taxi ut til JFK, hvortil det er fast takst med New Yorks gule taxier, og når man har en del bagasje er det deilig å slippe subway og Air Train, selv om det ikke nødvendigvis går fortere. Det var lite kø i business-skranken og vi gikk raskt til Oasis lounge hvor KLMs businesspassasjerer har adgang. Etter litt vått og tørt ble vårt fly ropt opp og vi var relativt kjapt gjennom sikkerhetskontrollen takket være fast-track.
Omborstigning var lettere kaotisk da personalet ikke klarte å få alle til å forstå at det ble boardet etter seterader. Skyteams vanlige priority boarding for business-passasjerer og folk med status gjaldt heller ikke, her gjaldt sentralisering, d.v.s. én kø for alle. Vi kom oss da til slutt om bord, fant våre seter, gav fra oss yttertøyet og ble gitt noe å drikke. KLMs kabiner er fine med blå og gråhvite seter, men det gir også et ganske kaldt og upersonlig inntrykk.
Knyttnevetest er unødvendig på business, takk og lov. Dørene ble lukket, men straks etter kom kapteinen på høytaleren med dårlige nyheter; Det ble én time å vente på tarmac p.g.a. stor trafikk. Mer drikke ble delt ut og purseren kom rundt og presenterte seg og sa at vi bare måtte si ifra om det var noe vi trengte hjelp til med videreforbindelser eller annet. Flyvertinnene var blide og hadde en god dag på jobben virket det som.
777-200’en lettet til slutt mot Amsterdam. Servering av middag kom raskt i gang. Forrett og hovedrett kom samtidig i motsetning til på neste fly. Jeg antar at dette har med å gjøre at det var et nattfly, så ting skulle gå raskere unna om man ville sove. Det smakte godt, en forrett bestående av skalldyrtimbale og en liten salat. Til hovedrett var det tre valg, en kjøttrett, en kyllingrett og fisk. Jeg valgte fisk, men jeg husker lenger ikke hva slags fisk det var. KLMs meny inneholder anbefalinger av vin og jeg satset på at KLMs vinkjenner var kompetent og fulgte anbefalingene, det gjorde jeg rett i for jeg led ingen nød. Jeg hoppet over desserten for å komme meg fort inn i drømmeland.
KLMs seter lengst frem er behagelige, men det er ikke helt lett å finne en komfortabel stilling, man synker gjerne litt ned i en rar stilling når setet er i liggende posisjon. Uansett, Ole Lukkøye kom forbi og jeg sov til vi fikk beskjed om å rette opp stolryggene etc. Jeg gikk med andre ord glipp av frokosten, men det var deilig å sove såpass lenge når en ny lang flytur ventet litt senere. KLM deler ut små porselenshus med genever i til alle i business på langdistanse, noe de har gjort i mange herrens år. Et nytt hus legges til kolleksjonen hvert år. Mitt ble forseglet ettersom jeg skulle fly videre.
Vi landet på Schiphol ca. 45minutter forsinket, men vi hadde fortsatt greit med tid til neste fly. Frokost ble inntatt i en av KLMs Crown lounger. Crown Lounge 3 er stor og utvalget av mat og drikke var ganske bra, men ikke mer enn må kunne forvente. Det var i tillegg meget fullt av reisende, men sitteplasser var å oppdrive.
2. flyvning:
Strekning: AMS-NBO
Selskap: KLM
Dato: 20. februar 2010
Flytype: 747-400
Klasse: World Business Class
Flytid: 7:50
Sikkerhetskontrollen på Schiphol befinner seg ved hver gate, noe som er helt ok, her var det også fast-track for biznissene. Det ble litt venting før man kunne gå ombord, da et lite teknisk problem måtte ordnes først. Her fungerte ombordstigningsprosedyren bedre enn på JFK. Folk respekterte opprop etter seterader. De bakerste radene i økonomi og business fikk gå om bord først. Jeg hadde et høyt setenummer selv om jeg skulle sitte på business, m.a.o mitt sete befant seg på øvre dekk. Jeg har aldri sittet oppe i en jumbo før, så jeg var selvsagt litt spent på det. Jeg fant mitt sete ved nødutgangen. Flyverten og vertinnen som tok seg av øverste dekk var raskt på plass og tok ytterklær og håndbagasje ettersom den var for stor for hattehyllene, som er ganske så små øvre dekk. På den annen side er det et lite rom ved siden av setet om man sitter ved vinduet. Øvre dekk var i det hele tatt ganske så hyggelig og intimt.
Vi kom oss av gårde en drøy halvtime etter tidtabell p.g.a. det tekniske problemet. Kapteinen fortalte at det hadde vært en liten oljelekkasje i en av motorene, men at dette nå var fikset og motoren gikk som den skulle. Menyer ble delt ut, og jeg kunne se frem til to måltider. Jeg var litt småkvalm p.g.a. knasking av malariatabletter men jeg valgte en kyllingrett etter å ha spist en forrett av laks om jeg husker riktig. Vinanbefalingen ble fulgt igjen og det smakte godt. Det var frukt og kake til dessert, jeg tok kun frukten da jeg ikke var så sulten.
Jeg la meg bakover og sov et par timer før jeg så en film. Under filmen kom også måltid nummer to. Til hovedrett valgte jeg en boboti, som er en slags øst-afrikansk stuing, det smakte godt. Til dessert fikk jeg ost og litt frukt med portvin til. KLMs mat var i det hele god på begge flyturer. Landing på Jomo Kenyatta – flyplassen skjedde ca. 30 minutter etter skjema. Grensekontroll gikk lett og bagasjen kom også ganske kjapt, priority-tagene fungerte altså som de skulle.
Konklusjonen må bli at KLM leverte varene bra. Hyggelig mannskap og bra servering. KLMs businesstoler kunne vært noe bedre, men de får klart godkjent for det. Jeg klarer å sove i dem. Det sier sitt, da jeg normalt aldri får sove på fly, men så har jeg jo sittet mest bak gardinen.
3. flyvning:
Strekning: NBO-CDG
Selskap: Kenya Airways
Dato: 27. februar 2010
Flytype: 777-200
Klasse: Premier World (Business)
Flytid: 8:10
En uke med kurs var over, og snuten ble vendt mot New York igjen. Hjemreisens første del skjedde med Kenya Airways fra selskapets nav i Nairobi. I Nairobi kontrolleres bagasjen før man får gå inn i terminalen for å sjekke inn. Det gikk relativt fort og det var kun et par mennesker foran meg og min kollega ved check-in skranken. Damen i skranken sa vi var velkomne til å bruke Kenya Airways’ Simba Lounge før avgang. Det var også lite kø i passkontrollen.
Etter litt leting frem og tilbake fant vi Simba Lounge. Det var en skuffelse, den var altfor liten i forhold til antall passasjerer som skulle fly business, m.a.o. smekkers full og vel så det. Vi fikk til slutt klemt oss ned ved et bord hvor det også satt noen andre. Utvalget av snacks var begrenset, men drikke var det greit med. Kenya Airways kunne med hell utvide denne loungen.
Avgang nærmet seg, og vi gikk mot utgangen. Endelig sikkerhetskontroll skjer ved gate også her, og det var ganske lang kø, ikke noe fast-track for business. Kenya Airways hadde ikke gitt et veldig godt inntrykk så langt, med det skulle endre seg. Vennlige flyverter og vertinner smilte fra øre til øre og tok jakker og hjalp til med å stue vekk håndbagasjen da man hadde funnet sitt sete. Kenya Airways har seter i en behagelig burgunderrød farve. Pre-take off drikke ble servert. Avgangen ble litt forsinket, men ikke mer enn man lett kunne fly inn.
Dette ble en flytur med mye turbulens, og det merket man straks etter avgang. Det ristet godt i flykroppen da og under store deler av flyturen. Klokken nærmet seg midnatt og jeg ville gjerne sove, men sulten måtte først bli stilt. Til forett fikk vi en fiskerett med litt salat til. Det var tre valg til hovedrett, to kyllingretter og en thai curry grønnsaksrett med ris. Jeg valgte det siste. Det smakte godt og sterkt. Brød ble også servert til. Til dessert hadde man valget mellom frukt eller eplepai. Jeg gikk for det første, da jeg begynte å bli mett. Jeg drakk bare alkoholfri drikke til, men de var litt trege til å gi påfyll, da man var ferdig med å spise da drikkerunde nr. 2 kom. Men maten smakte riktig godt.
Jeg så en film mens jeg spiste, og da den var ferdig, la jeg setet tilbake. Setet var mer behagelig enn hos KLM og jeg havnet i drømmeland ganske kjapt. Jeg ble vekket et par ganger av kall fra naturen og turbulens, men jeg sov rett igjennom frokostserveringen. Kenya Airways var et svært hyggelig bekjentskap, med smilende folk om bord. I følge deres magasin utvider de stadig sitt rutenett i Afrika og Asia. I Europa betjener de kun tre byer (Amsterdam, London og Paris), det må gjerne bli flere. Vi ankom CDG litt etter tidtabell, og etter litt taxing kom vi frem til terminal 2F. Fransk grensepoliti ventet på oss like utenfor flyet, og sjekket alles pass. Dette gjorde de også da jeg kom fra Marokko for ikke så lenge siden.
CDG har virkelig enorme avstander, men vi hadde over fem timer på oss til neste fly, så vi kunne gå i bedagelig tempo allikevel til terminal 2 E. Det var tidlig på morgenen, selv ikke butikkene hadde åpnet. Vi satte derfor kursen mot Salon Air France i 2E. Vertinnen i loungen sa at vårt fly for øyeblikket var satt opp på tid, men at det p.g.a sterk vind kunne bli forsinkelse. Frokostserveringen var ganske bra, men utvalget kunne vært større. Uansett var jeg storfornøyd med besøket, da jeg i påvente av min første tur med A-380 kunne ta en dusj og slappe av med utsikt mot flyene mens jeg nøt mat og drikke. Det gjør deg til et nytt menneske etter en flytur om natten.
Se neste innlegg for siste flyvning.