BU767
08-10-2009, 20:57
Flyet som skulle ta oss til BFI, N624US, ble tauet til gaten litt forsinket pga mekaniske problemer i hangaren, men hva er vel en 30 minutters ventetid når en skal fly en 747-200? Jeg var bare glad jeg kunne bli med på denne turen. Boarding begynte med First Class, men når de var ferdige ble det oppropt "now boarging all passengers, all rows". Snakk om kaos.
Selv om turen var utsolgt (350), så var der vel ikke mer enn en 200-250 oppmøtende. Der var heller ingen 'media fanfare', noe vi alle trodde der ville ha vært. Det var tross alt NW avskjeds flight med 747-200 maskinen, selv om ship 6624 skal fly i millitær charter trafikk til slutten av Oktober (men da er det helt slutt). De to siste 742 blir da erstattet med to 747-400 maskiner.
Etter å ha gått gjennom Boarding kontrollen ble det en noen minutters ventetid inne i Jetbridgen. Vi gikk gjennom L1 døra. Siden dette flyet har vart i millitær trafikk den siste tiden var det noen klistermærker på siden av døra av forskjellige bataljoner/tropper som har flydd med dette flyet. Se bildet nedenfor.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/N624USMSPklistermerker.jpg
Ja, dette flyet har flydd tropper til både Irak og Afganistan, samt Kuwait i den første Golf krigen. Ganske interessang historie.
Pa strekningen MSP-BFI fikk jeg sete 51C, nødutgang, like bak den venstre vingen, hvilken bonus. Hipp Hurra, all Den plassen til beina mine.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/51A.jpg
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/MSP-BFI.jpg
Etter at boardingingen var ferdig satt jeg helt alene i nødutgangen, så jeg flyttet til vindu setet, 51A. Vinduet var ikke klart, så 'duggete' ut, så jeg fikk ikke tatt noen gode bilder ut gjennom det vinduet, hverken av take-off eller landingen. Hadde god utsikt over vingen, flaps, ailerons, og spoilere. Det var jo som pokkeren det da, men sånn er vel livet.
Mens vi taxet mot rullebane 4 var kapteinen på høyttalerene, og ga oss litt mer informasjon om flyet. Det ble levert til NW 6. Juni 1979, har litt over 100000 timer i lufta, 19054 cycles, flydd litt over 28 millioner miles og har hatt 66 motor bytter i løpet av sin 30-års karriere med Northwest, og for take-off veide 607000 pund (mer enn 200000 pund mindre enn MTW). Selv om vi ble fortalt at vi skulle bruke rullebane 4, sa brukte vi faktisk rullebane 17 for take-off. Hadde forventet en del kondensasjon over vingene, men det ble det ingeting av selv om det var veldig fuktig i lufta, med litt regn til og med. Det eneste var at der var litt turbulens like etter take-off, ellers en meget god take-off og ascent.
Vi gikk opp til 32000 fots høyde.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/32000fot.jpg
Bilde tatt gjennom vinduet i R2 døra.
45 minutter, eller noe i den guren, ble vi servert en 'bag-lunch'. I den var der en pose med chips, en liten skjokolade, og en liten baguette med turkey, pepper-jack ost (hvet ikke hva den osten heter på norsk), sennep og majones.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/mat1.jpg
Vi fikk også servert noe å drikke, vann, brus (Pepsi produkter), diverse juice, kaffe eller te (men ikke noe med alkohol i). Jeg var faktisk veldig imponert av hvor fersk og god den lille baguetten var. Mens vi satt aa spiste ble det vist noen dokumentar-filmer om NW, men det var noe galt med lyden på IFE-systemet og lyden ble derfor lagt over til PA høyttalerene, dermed ble det ikke veldig lett å følge med i det hele tatt.
Etter vi var ferdige med a spise tok jeg meg en tur rundt i flyet. Traff på noen kjente som jeg ikke hadde sett mens vi ventet i Minneapolis. Her står undertegnede i spiral-trappa på vei opp i Bobbla (First Class).
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/SPIRALTRAPPA.jpg
Ja, der oppe var det god plass ja, det var faktisk en lounge her oppe når flyet ble levert i 1979. Hadde selvsagt håpt pa en liten tur inn i cockpiten, men det fikk vi ikke lov til. Det er jo alltid lov til å spørre og prøve seg. Mens jeg var på min rund-tur i flyet spurte jeg ei flyvertinne om de hadde ett extra 'safety card', hun sa hun skulle skjekke. Da hun kom tilbake sa hun ja, men spurte meg om det kunne vente til turen tilbake til MSP. Helt klart det kunne det sa jeg, med et gedigent :) i fjeset.
ETA på Boeing Field var 1840 lokal tid, og rundt 1815 begynte vi nedstigningen. Det var lett overskyet i Seattle området, men vi kunne se Mount Rainier borte i horisonten på innflyvningen til BFI.... det pokkers vinduet. Har vært i Seattle en del ganger, og det føltes litt rart å ikke se de vanlige kjenne merkene på innflyving til BFI (minus Mt. Rainier). Vi kom lavt inn over Renton, og like før touch-down så vi ett hav av fotografer. Under innflyvningen noterte jeg at flaps var kun sett til 20 degrees (flaps 20), og ikke full flaps. Full flaps hadde jo vaert kult å se . Vi landet på 31L klokken 1834, 6 minutter tidlig. Landingen var perfekt, ikke noen hard landing her i huset. Ristet litt når vi traff bakken, men det var så og si alt. Og ikke noe av det der 'stå på bremsen så vi alle får setebelte blå-mærker på hofta' nei.
Vi taxet til den endre enden av rullebanen, med brann-biler bak oss. vi parkerte inne på millitært område, og ble fortalt at vi ikke kunne ta bilder utenfor flyet. Selv om vi hadde parkert ble vi fortalt til å bli sittende, siden vi skulle bli 'pushed-back' til parkerings-plassen vår. Etter en liten stund blir det opplyst at selv om vi er hos Boeing så er ikke bakkepersonalet kjent med hvor en "747 nose-wheel by-pass pin" blir plassert. En makaniker på flyet kravlet gjennom hullet like over hjulene (avionics bay door), for å hjelpe dem. Det tok ca. en time fra vi landet til jeg var ute av flyet, ja det tok riktig sin tid.
Hørte dagen etterpå at det hadde vært et lite innslag på lokal-nyhetene angående vår ankomst og helgens utstilling på Museum of Flight.
Vi taxet forbi en hel haug av 737-700 og -800 maskiner som var nesten klare for leveranse, inkl. LN-DYB i fulle farger (men uten Norsk helt på halen). Skal gi dere bilder av disse i del 3, men her er LN-DYB og en Arik.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/NORWEGIAN.jpg
beklager, men kunne ikke komme meg nærmere.
Del 3 kommer i morgen, jeg skal love dere flere bilder i den delen.
Ha en god dag alle sammen.
Selv om turen var utsolgt (350), så var der vel ikke mer enn en 200-250 oppmøtende. Der var heller ingen 'media fanfare', noe vi alle trodde der ville ha vært. Det var tross alt NW avskjeds flight med 747-200 maskinen, selv om ship 6624 skal fly i millitær charter trafikk til slutten av Oktober (men da er det helt slutt). De to siste 742 blir da erstattet med to 747-400 maskiner.
Etter å ha gått gjennom Boarding kontrollen ble det en noen minutters ventetid inne i Jetbridgen. Vi gikk gjennom L1 døra. Siden dette flyet har vart i millitær trafikk den siste tiden var det noen klistermærker på siden av døra av forskjellige bataljoner/tropper som har flydd med dette flyet. Se bildet nedenfor.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/N624USMSPklistermerker.jpg
Ja, dette flyet har flydd tropper til både Irak og Afganistan, samt Kuwait i den første Golf krigen. Ganske interessang historie.
Pa strekningen MSP-BFI fikk jeg sete 51C, nødutgang, like bak den venstre vingen, hvilken bonus. Hipp Hurra, all Den plassen til beina mine.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/51A.jpg
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/MSP-BFI.jpg
Etter at boardingingen var ferdig satt jeg helt alene i nødutgangen, så jeg flyttet til vindu setet, 51A. Vinduet var ikke klart, så 'duggete' ut, så jeg fikk ikke tatt noen gode bilder ut gjennom det vinduet, hverken av take-off eller landingen. Hadde god utsikt over vingen, flaps, ailerons, og spoilere. Det var jo som pokkeren det da, men sånn er vel livet.
Mens vi taxet mot rullebane 4 var kapteinen på høyttalerene, og ga oss litt mer informasjon om flyet. Det ble levert til NW 6. Juni 1979, har litt over 100000 timer i lufta, 19054 cycles, flydd litt over 28 millioner miles og har hatt 66 motor bytter i løpet av sin 30-års karriere med Northwest, og for take-off veide 607000 pund (mer enn 200000 pund mindre enn MTW). Selv om vi ble fortalt at vi skulle bruke rullebane 4, sa brukte vi faktisk rullebane 17 for take-off. Hadde forventet en del kondensasjon over vingene, men det ble det ingeting av selv om det var veldig fuktig i lufta, med litt regn til og med. Det eneste var at der var litt turbulens like etter take-off, ellers en meget god take-off og ascent.
Vi gikk opp til 32000 fots høyde.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/32000fot.jpg
Bilde tatt gjennom vinduet i R2 døra.
45 minutter, eller noe i den guren, ble vi servert en 'bag-lunch'. I den var der en pose med chips, en liten skjokolade, og en liten baguette med turkey, pepper-jack ost (hvet ikke hva den osten heter på norsk), sennep og majones.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/mat1.jpg
Vi fikk også servert noe å drikke, vann, brus (Pepsi produkter), diverse juice, kaffe eller te (men ikke noe med alkohol i). Jeg var faktisk veldig imponert av hvor fersk og god den lille baguetten var. Mens vi satt aa spiste ble det vist noen dokumentar-filmer om NW, men det var noe galt med lyden på IFE-systemet og lyden ble derfor lagt over til PA høyttalerene, dermed ble det ikke veldig lett å følge med i det hele tatt.
Etter vi var ferdige med a spise tok jeg meg en tur rundt i flyet. Traff på noen kjente som jeg ikke hadde sett mens vi ventet i Minneapolis. Her står undertegnede i spiral-trappa på vei opp i Bobbla (First Class).
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/SPIRALTRAPPA.jpg
Ja, der oppe var det god plass ja, det var faktisk en lounge her oppe når flyet ble levert i 1979. Hadde selvsagt håpt pa en liten tur inn i cockpiten, men det fikk vi ikke lov til. Det er jo alltid lov til å spørre og prøve seg. Mens jeg var på min rund-tur i flyet spurte jeg ei flyvertinne om de hadde ett extra 'safety card', hun sa hun skulle skjekke. Da hun kom tilbake sa hun ja, men spurte meg om det kunne vente til turen tilbake til MSP. Helt klart det kunne det sa jeg, med et gedigent :) i fjeset.
ETA på Boeing Field var 1840 lokal tid, og rundt 1815 begynte vi nedstigningen. Det var lett overskyet i Seattle området, men vi kunne se Mount Rainier borte i horisonten på innflyvningen til BFI.... det pokkers vinduet. Har vært i Seattle en del ganger, og det føltes litt rart å ikke se de vanlige kjenne merkene på innflyving til BFI (minus Mt. Rainier). Vi kom lavt inn over Renton, og like før touch-down så vi ett hav av fotografer. Under innflyvningen noterte jeg at flaps var kun sett til 20 degrees (flaps 20), og ikke full flaps. Full flaps hadde jo vaert kult å se . Vi landet på 31L klokken 1834, 6 minutter tidlig. Landingen var perfekt, ikke noen hard landing her i huset. Ristet litt når vi traff bakken, men det var så og si alt. Og ikke noe av det der 'stå på bremsen så vi alle får setebelte blå-mærker på hofta' nei.
Vi taxet til den endre enden av rullebanen, med brann-biler bak oss. vi parkerte inne på millitært område, og ble fortalt at vi ikke kunne ta bilder utenfor flyet. Selv om vi hadde parkert ble vi fortalt til å bli sittende, siden vi skulle bli 'pushed-back' til parkerings-plassen vår. Etter en liten stund blir det opplyst at selv om vi er hos Boeing så er ikke bakkepersonalet kjent med hvor en "747 nose-wheel by-pass pin" blir plassert. En makaniker på flyet kravlet gjennom hullet like over hjulene (avionics bay door), for å hjelpe dem. Det tok ca. en time fra vi landet til jeg var ute av flyet, ja det tok riktig sin tid.
Hørte dagen etterpå at det hadde vært et lite innslag på lokal-nyhetene angående vår ankomst og helgens utstilling på Museum of Flight.
Vi taxet forbi en hel haug av 737-700 og -800 maskiner som var nesten klare for leveranse, inkl. LN-DYB i fulle farger (men uten Norsk helt på halen). Skal gi dere bilder av disse i del 3, men her er LN-DYB og en Arik.
http://i239.photobucket.com/albums/ff167/BU767/NORWEGIAN.jpg
beklager, men kunne ikke komme meg nærmere.
Del 3 kommer i morgen, jeg skal love dere flere bilder i den delen.
Ha en god dag alle sammen.