Gunnar
06-10-2009, 09:04
1. desember 2008 vil for alltid ha et navn; kaosdagen! Det var dagen da SAS startet sine "evakueringsflyvninger" for å hente hjem passasjerer som var strandet i Bangkok, og med første tur fra U-Tapao. Jeg skal forsøke å gjenngi dagen som best jeg kan, men er redd mange detaljer er glemt. I tillegg har alle turens bilder blitt borte i en ødelagt bærbar harddisk, men det skal ennå være håp om å redde de bildene...
Nuvel, til saken!
Dagen begynte tidlig med en lapp under døra på hotellrommet. Der var det en beskjed om at jeg kunne sjekke inn på første tur ut mellom kl. 07 og 09 lokal tid. Ved frokostbordet var det god stemning blandt mange skandinaviske gjester, og da jeg kom til innsjekk (som for anledningen var et lett møblert konferanserom) en halvtime før kl. 09 opplevde jeg noe meget sjeldent i reisesammenheng; null kø! :up:
... at jeg var sistemann til å sjekke inn taler neppe for min fordel. Men til tross for sommel fikk jeg sete 32H (vindussete), og det var da greit. Så var det å sette kofferten fra seg i lobbyen ("bag-drop") og vente på at vi skulle få gjennomført passkontroll.
Så begynner morroa; passkontroll skal foregå på hotellet (samme rom som insjekk), og vi venter på myndighetenes representanter. Første beskjed var at passkontrollen skulle begynne kl. 10. Deretter kl. 10.30. Og slik fortsatte vi med beskjed om forsinkelser til klokken var godt forbi 11, og "if memory serves" ikke så langt unna 12. Men når vi først kom i gang gikk det kjapt, og det tok ikke lang tid før vi var "alle mann" i bussene. Det var vel 7 eller 8 busser i alt, og vi fikk niste med oss på turen.
Noen gang hørt "størst er først"? Det er mitt intrykk av bussturen. Glem alle historier om forbikjøringer som du har hørt om i Norge, for turen til U-Tapao var en stund bare en serie av forbikjøringer av en slik type du aldri vil få se i Norge. Bussene på sin side var OK, ikke helt samme standard som du finner på nyere busser i Norge, men absolutt kurrant.
På flyplassen var det kaos. Det var kø fra innkjøringen til flyplassen og helt frem til parkeringsplassen. Og stappfullt av folk var det også. Den beste sammenlikningen jeg kan komme på er at Bardufoss skulle håndtert den samme trafikken som det Gardemoen har til daglig. Da var vi alle glade for at innsjekk alt var unnagjort. Dagens store overraskelse var i midlertid sikkerhets-kontroll: den bestod i å legge kofferten på et bord, åpne opp, og la to uniformerte menn rote kjapt gjennom for å sjekke om jeg har gjemt noe skummelt "nedi der" et sted. Deretter ble de hevet inn på et bakrom, og mer så ingen av oss til bagasjen før vi kom til Stokholm.
Så var det bare å vente. Og ventetiden ble benyttet til å se hva som kom og gikk av fly. Desverre var gode spotteplasser mangelvare (milletære flyplasser tar ofte ikke slike hensyn :( ), så noen flybilder ble det desverre ikke. Hvilket er synd, for det hadde blitt mye "snadder".
Mørket falt på før vi fikk gå ombord i SAS sin A340-300 (husker ikke reg, men det klarer sikkert noen å finne ut av). Vel ombord fikk vi beskjed av kapteinen om at vi fremdeles var i manko av 40 tonn drivstoff, men at boarding var gjennomført slik at det bare var å komme seg avgårde øyeblikkelig når drivstoffet var på plass. Det varte og rakk før vi fikk det drivstoffet vi skulle, men vi fikk da det til slutt. Og dermed var vi på vei til Stokholm.
Selve flyturen husker jeg ikke mye av, jeg var sliten og sov mye av veien. Turens 2 spedbarn (som også var å finne på rad 32) hadde ikke like lett for å sove, så litt barnegråt ble det. Men det får tåles.
Vi annkom Stokholm på nattestid (ca. 02:30 lokal tid? Noen kan sikkert finne en logg), og så var det en ny runde gjennom passkontroll og "tull", men denne gangen i mer ordnede former. Ven SAS sin snkomstskranke var det selvsagt kø, og kudos til de SAS-ansatte for å være på jobb så sent og med så godt humør! :up: Selv fikk jeg beskjed om å gå til bilettkontoret i avgangshallen for å ordne turen videre til Alta. Det innebar selvsagt mer venting, men jeg hadde det i grunnen ikke travelt siden det var lenge til neste fly gikk.
I bilettluken ble det en 5-minutters samtale om hvor jeg kom fra, og hvor jeg skulle (min bilett hadde visstnok blitt slettet fra systemet), så da ble det litt ekstraarbeid for vedkommende i bilettluken for å utstede bilett videre. Resultatet var imidlertid ikke værre enn at jeg kom meg til Oslo med dagens første SAS-flyvning (vi er nå på 2. desember). Det var med en MD82 (OY-KGZ), noe som passet meg aldeles utmerket siden jeg har ønsket å få en siste tur med MD80 før de forsvinner fra SAS. At jeg i tillegg fikk sete 21A (nødutgang) var også hyggelig.
I Oslo var det nok en runde gjennom tollen før bagasjen ble avlevert ved bagdrop og jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Litt kaos ved boarding da SAS "plutselig" bestemte at de skulle sende en annen maskin til Alta, og da hadde en ivrig ansatt alt startet boarding ved den opprinnelige gaten... :spin
Til tross for forvirringen ved boarding ankom dagens første fly Alta litt etter klokken 11, i perfekt rute slik SAS pleier å være. Så etter en kjapp stopp innom arbeidsgiver og lokalradio var det hjem for å få seg en hvil. Dagen derpå (3. desember) var jeg atter på jobb....
------------------
Det er vel omentrent det jeg kommer på av detaljer rundt evakueringen ut fra Bangkok. Om bildene blir berget vil jeg nok legge ut noen av dem også, men dette får holde for øyeblikket. Still gjerne spørsmål, da kan det nemlig hende jeg husker mer! ;)
Nuvel, til saken!
Dagen begynte tidlig med en lapp under døra på hotellrommet. Der var det en beskjed om at jeg kunne sjekke inn på første tur ut mellom kl. 07 og 09 lokal tid. Ved frokostbordet var det god stemning blandt mange skandinaviske gjester, og da jeg kom til innsjekk (som for anledningen var et lett møblert konferanserom) en halvtime før kl. 09 opplevde jeg noe meget sjeldent i reisesammenheng; null kø! :up:
... at jeg var sistemann til å sjekke inn taler neppe for min fordel. Men til tross for sommel fikk jeg sete 32H (vindussete), og det var da greit. Så var det å sette kofferten fra seg i lobbyen ("bag-drop") og vente på at vi skulle få gjennomført passkontroll.
Så begynner morroa; passkontroll skal foregå på hotellet (samme rom som insjekk), og vi venter på myndighetenes representanter. Første beskjed var at passkontrollen skulle begynne kl. 10. Deretter kl. 10.30. Og slik fortsatte vi med beskjed om forsinkelser til klokken var godt forbi 11, og "if memory serves" ikke så langt unna 12. Men når vi først kom i gang gikk det kjapt, og det tok ikke lang tid før vi var "alle mann" i bussene. Det var vel 7 eller 8 busser i alt, og vi fikk niste med oss på turen.
Noen gang hørt "størst er først"? Det er mitt intrykk av bussturen. Glem alle historier om forbikjøringer som du har hørt om i Norge, for turen til U-Tapao var en stund bare en serie av forbikjøringer av en slik type du aldri vil få se i Norge. Bussene på sin side var OK, ikke helt samme standard som du finner på nyere busser i Norge, men absolutt kurrant.
På flyplassen var det kaos. Det var kø fra innkjøringen til flyplassen og helt frem til parkeringsplassen. Og stappfullt av folk var det også. Den beste sammenlikningen jeg kan komme på er at Bardufoss skulle håndtert den samme trafikken som det Gardemoen har til daglig. Da var vi alle glade for at innsjekk alt var unnagjort. Dagens store overraskelse var i midlertid sikkerhets-kontroll: den bestod i å legge kofferten på et bord, åpne opp, og la to uniformerte menn rote kjapt gjennom for å sjekke om jeg har gjemt noe skummelt "nedi der" et sted. Deretter ble de hevet inn på et bakrom, og mer så ingen av oss til bagasjen før vi kom til Stokholm.
Så var det bare å vente. Og ventetiden ble benyttet til å se hva som kom og gikk av fly. Desverre var gode spotteplasser mangelvare (milletære flyplasser tar ofte ikke slike hensyn :( ), så noen flybilder ble det desverre ikke. Hvilket er synd, for det hadde blitt mye "snadder".
Mørket falt på før vi fikk gå ombord i SAS sin A340-300 (husker ikke reg, men det klarer sikkert noen å finne ut av). Vel ombord fikk vi beskjed av kapteinen om at vi fremdeles var i manko av 40 tonn drivstoff, men at boarding var gjennomført slik at det bare var å komme seg avgårde øyeblikkelig når drivstoffet var på plass. Det varte og rakk før vi fikk det drivstoffet vi skulle, men vi fikk da det til slutt. Og dermed var vi på vei til Stokholm.
Selve flyturen husker jeg ikke mye av, jeg var sliten og sov mye av veien. Turens 2 spedbarn (som også var å finne på rad 32) hadde ikke like lett for å sove, så litt barnegråt ble det. Men det får tåles.
Vi annkom Stokholm på nattestid (ca. 02:30 lokal tid? Noen kan sikkert finne en logg), og så var det en ny runde gjennom passkontroll og "tull", men denne gangen i mer ordnede former. Ven SAS sin snkomstskranke var det selvsagt kø, og kudos til de SAS-ansatte for å være på jobb så sent og med så godt humør! :up: Selv fikk jeg beskjed om å gå til bilettkontoret i avgangshallen for å ordne turen videre til Alta. Det innebar selvsagt mer venting, men jeg hadde det i grunnen ikke travelt siden det var lenge til neste fly gikk.
I bilettluken ble det en 5-minutters samtale om hvor jeg kom fra, og hvor jeg skulle (min bilett hadde visstnok blitt slettet fra systemet), så da ble det litt ekstraarbeid for vedkommende i bilettluken for å utstede bilett videre. Resultatet var imidlertid ikke værre enn at jeg kom meg til Oslo med dagens første SAS-flyvning (vi er nå på 2. desember). Det var med en MD82 (OY-KGZ), noe som passet meg aldeles utmerket siden jeg har ønsket å få en siste tur med MD80 før de forsvinner fra SAS. At jeg i tillegg fikk sete 21A (nødutgang) var også hyggelig.
I Oslo var det nok en runde gjennom tollen før bagasjen ble avlevert ved bagdrop og jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Litt kaos ved boarding da SAS "plutselig" bestemte at de skulle sende en annen maskin til Alta, og da hadde en ivrig ansatt alt startet boarding ved den opprinnelige gaten... :spin
Til tross for forvirringen ved boarding ankom dagens første fly Alta litt etter klokken 11, i perfekt rute slik SAS pleier å være. Så etter en kjapp stopp innom arbeidsgiver og lokalradio var det hjem for å få seg en hvil. Dagen derpå (3. desember) var jeg atter på jobb....
------------------
Det er vel omentrent det jeg kommer på av detaljer rundt evakueringen ut fra Bangkok. Om bildene blir berget vil jeg nok legge ut noen av dem også, men dette får holde for øyeblikket. Still gjerne spørsmål, da kan det nemlig hende jeg husker mer! ;)