DCHalvorsen
30-07-2009, 18:19
Samara – Moskva SHE
Dag og dato Søndag 26. juni 2009
Flight SU 2062
Flyselskap Aeroflot Nord
Ordinær rute 12:45 – 13:25 (CET 09:45 – 11:25)
Fly Boeing 737 5Y0 VP-BRI, bygget 1992
Sete 5A
Pris 483,- Bestilt online hos Aeroflot 20.04.09
Ankom Kurumoch-flyplassen allerede klokken 10:00. Måtte vente tre kvarter innen vi fikk slippe inn til innsjekk. I Russland åpner visst innsjekk to timer før flyavgang. I mellomtiden satt vi i ventesalen og kafeen i kjelleren til terminalen. Det var en god det ventende både oppe og nede.
Temmelig nøyaktig 10:45 ble sikkerhetskontrollen åpnet for oss i det innsjekk for flight 2062 ble annonsert. Pussig nok var det ingen stor sammenstimling av reisende i den forbindelse, så vi tok oss gjennom kontrollen i all mulig ro og mak. Skrankene 9 og 10 var åpne for innsjekk. Pass og e-ticket utskrift ble levert, men det tok år og dag før de fikk ekspedert oss. Det var visst problemer med datamaskinen. To nokså forsagte damer forestod denne operasjonen. Hun ene ville også vite når billettene var kjøpt på Internett, som om det skulle ha noen avgjørende betydning for det hele.
I avgangshallen var det omtrent ingen da vi satte oss ned, bortsett fra en liten gruppe unge selgere som ville prakke på folk Citibank sine produkter. Som bosatte i Norge var vi imidlertid ikke interessant for dem.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U001.jpg
Fra røykeplassen var det fin utsikt til denne lille godbiten
Så veldig stor trafikk var det ikke på flyplassen denne søndag formiddagen. En S7-flight, også til Moskva, var meldt forsinket, og i tillegg var den en Atlant-Soyoz-flight til Dushambe. Vårt eget fly ankom med reisende cirka 11:30.
I ventetiden frem mot boarding som var annonsert til 12:15 ble avgangshallen langsomt fylt av reisende, og i lukene som ekspederte Aeroflot Nord var det lang og saktegående kø. Nøyaktig 12:15 ble det åpnet for ombordstigning – eller for utgang til buss. Straks den første bussen var sånn noenlunde full, kjørte den ut til flyet på oppstillingsplassen gode 150 meter unna.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U002.jpg
Flyet vårt tatt to sekunder før fotoforbudet ble innført
Rett ut av bussen fisket jeg frem kameraet mitt for å ta et bilde av flyet. Det gjorde også en fyr rett bak meg. Som vanlig ved ombordstigninger på russiske fly står det alltid en eller flere militsmenn og henger der. I dag var det bare en, men han henvendte seg til oss og sa surt: ”Eto nelzja fotografirovat” – det er forbudt å fotografere. Jeg hadde imidlertid tatt mitt bilde, og la kamerat i lommen. Han andre forsøkte å diskutere saken med militsmannen, men han var ikke interessert i en slik diskusjon.
Om det virkelig er forbudt å fotografere eller ikke på flyplassen, vet jeg ikke. Jeg har nå tatt bilder der før uten at noen har brydd seg. Kanskje er det helst militsmennenes labilitet som er det avgjørende. Overalt i Russland står de og henger og holder vakt på et eller annet, også på steder hvor lite skjer eller hvor folk oppfører seg, som for eksempel ved ombordstigning i et fly. Lite populære er de i befolkningen også. Så for han her – som i tillegg så direkte sur ut – var det kanskje bare en gylden anledning til å bevise om ikke annet for seg selv, at han hadde en jobb å gjøre, han og, nemlig å forhindre at folk tok bilder av en gammel Boeing-maskin.
Boardingkortene var blitt sjekket før vi gikk om bord i bussen, og da vi gikk om bord i flyet, ble det kontrollert igjen ved at tallongen ble revet av. Vi hadde bedt om vindusplass ved innsjekk og fått setene 5A og B, men ingen vindu ved seterad 5. Ved å snylte litt på seterad 4 var det imidlertid mulig å se ganske bra ut.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U003.jpg
I fjor fløy jeg med Samara Airlines herfra. De er nå konk og flyene hensatt
Jeg så rett bort på et hangarområde. Utenfor stod det Tupolev 154-maskiner i søkk og kav; alle med ”Samara” malt på. Selskapet var en del av AirUnion som gikk konk høsten 2008. De kommer vel neppe i luften igjen, disse maskinene.
Den forsinkede S7-maskinen til Moskva kom taksende forbi. Det var VQ-BCI, en A320-214. Noen gamle skranglebusser av sovjetisk produksjon kom også kjørende forbi. De brakte reisende til Atlant-Soyos-flighten til Dushambe. Bussene stod i stil med flyet, for det var en Tu 154M.
Om bord i vårt fly var det ganske varmt. En ny buss brakte neste heat av reisende og ganske snart var boarding completed. På økonomi var det ganske fullsatt, men foran veggen på biz – seterad 1 – 3 i konfigurasjon 3+2 – var det heller glissent. En mann på seterad 4 godsnakket litt med en flyvertinne og talte etterpå diskré opp en seddelbunke rubler og gikk inn på biz og satte seg.
Landgangen ble kjørt bort, den sure militsmannen forsvant, og snart etter startet motorene. Selv på denne lille filleflyplassen (i vestlig målestokk) opererer man med follow me-biler. Vi tok av cirka 12:45 lokal tid. Været var delvis skyet, lite vind og mellom 25 og 28 grader, tenker jeg.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U004.jpg
Mat servert av Aeroflot Nord
Oppe i luften varte det ikke så lenge innen serveringen kom i gang. Vi ble tilbudt kaffe / te og vann eller juice, et rundstykke med ost og skinke, der pålegget volummessig utgjorde mer enn bakverket og en liten pose med ganske salte peanøtter; alt sammen helt greit og velsmakende. Kabinpersonalet var litt russiske i kundebehandlingen med stenansikter og mest mulig fravær av øyenkontakt.
Frem til take off hadde det vært til dels ganske hett i kabinen. Oppe i luften gikk friskluftanlegget for fullt, og til slutt ble det så kjølig i kabinen at ikke bare frosne damer klaget, og det ble omtrent et gjengs krav om å skru opp varmen. Det ble gjort, men ikke lenge etter var det så varmt at folk begynte å svette, og temperaturen måtte igjen settes ned. Ellers satt jeg ganske godt i flyet. Knyttenevetesten ble bestått med glans. I kabinen var det for øvrig stille og rolig, og etter at matserveringen var over skjedde det ikke noe særlig.
Vi nærmet oss Moskva, og det var såpass med hull i skydekket at det var lett å få glimt av denne gigantbyen. Men det later til at det er flyforbud over byen. Vi fløy vel nærmes rundt, og når man beveger seg på gateplan i byen er fraværet av passerende fly i luften totalt. Vi tok bakken ca 13:15 lokal tid og hadde da vært halvannen time i luften. Vi takset så mot innenriksterminalen Sheremytovo 1. Så vidt jeg så er det ikke gangbruer der og alle fly har bussforbindelse til og fra terminalen.
Vi stoppet midt mellom parkerte fly fra Aeroflot, Aeroflot Nord og Aeroflot Don. Landgangsbilen stod klar, men ble ikke kjørt inn til flykroppen før det kom noen fine minibusser. Hele tre stykker kom, og ut av hver spratt unge og kledelig vertinner. Så ble det ventet litt innen en dresskledd man gav klarsignal til at landgangen kunne kjøres inntil og døren åpnes. En mann kom ut av flyet fra biz og satte seg i den ene minibussen. De to andre var åpenbart kommet forgjeves. Minibussene forsvant og litt etter kom en vanlig buss. Først da fikk alle vi andre forlate flyet. Bussen var såpass stor at hele økonomi fikk plass i den.
Vi kom raskt inn til terminalen og fant raskt hvilket bånd bagasjen skulle komme på, men så gikk det sakte. Vi ventet cirka 20 minutter før det skjedde noe. Før båndet ble satt i gang, ble det over høytalerne sagt at veldig mye av bagasjen hadde likt utseende, og de oppfordret oss reisende til nøye å kontrollere at vi fikk med oss rett bagasje. Som første stykket på båndet kom reisefølget sin bag, og like etter min koffert.
Så var det å finne terminalen Sheremytovo 2 – utenlandsterminalen. Den ligger ikke vegg i vegg med innenriksterminalen, men på motsatt ende av rullebanen. Utenfor terminal 1 er alt veldig russisk, dvs. et vell av busser, minibusser og taksisjåfører som sier ”taksi”, og ingen skilting eller informasjon om verken det ene eller det andre og i hvert fall ikke på engelsk.
En taksisjåfør ville kjøre oss til toeren for 500 rubler ( ca 100 kroner), men vi fant en minibuss isteden, de såkalte gazellene, en slags linjetaksitjeneste som supplerer bussrutene ved at de kjører samme traseen, men bare mye raskere. Du finner dem overalt i Russland. Det varte litt før gazellen vår kjørte, for sjåføren skulle sjanghaie flest mulig passasjerer. Omsider var han fornøyd og kom rundt og samlet inne penger, 60 rubler fra hver (ca 12 kroner). Billettering er det ikke snakk om, bare sedler som skifter eiere.
Så bar det av gårde i sedvanlig halsbrekkende fart. Jeg fikk et glimt av den utendørs flyutstillingen, og i enden av rullebanen stod det forholdsvis mange flyspottere langs veien. Vi passerte akkurat i det en svær B747 gikk inn for landing i lav høyde. De siste par 100 meterne inn til terminal 2 var preget av absolutt trafikkork, og jeg vet ikke hvor lenge vi stod i den køen.
Det jeg imidlertid vet var at det tok akkurat en time fra vi tok bakken på Sheremytovo til vi fysisk stod inne i terminal 2. Jeg var glad det ennå var tre timer til neste flight som skulle bringe oss via Stockholm til Bergen. Flyreiser uten gjennomgående billetter krydrer spenningen i tilværelsen.
Dag og dato Søndag 26. juni 2009
Flight SU 2062
Flyselskap Aeroflot Nord
Ordinær rute 12:45 – 13:25 (CET 09:45 – 11:25)
Fly Boeing 737 5Y0 VP-BRI, bygget 1992
Sete 5A
Pris 483,- Bestilt online hos Aeroflot 20.04.09
Ankom Kurumoch-flyplassen allerede klokken 10:00. Måtte vente tre kvarter innen vi fikk slippe inn til innsjekk. I Russland åpner visst innsjekk to timer før flyavgang. I mellomtiden satt vi i ventesalen og kafeen i kjelleren til terminalen. Det var en god det ventende både oppe og nede.
Temmelig nøyaktig 10:45 ble sikkerhetskontrollen åpnet for oss i det innsjekk for flight 2062 ble annonsert. Pussig nok var det ingen stor sammenstimling av reisende i den forbindelse, så vi tok oss gjennom kontrollen i all mulig ro og mak. Skrankene 9 og 10 var åpne for innsjekk. Pass og e-ticket utskrift ble levert, men det tok år og dag før de fikk ekspedert oss. Det var visst problemer med datamaskinen. To nokså forsagte damer forestod denne operasjonen. Hun ene ville også vite når billettene var kjøpt på Internett, som om det skulle ha noen avgjørende betydning for det hele.
I avgangshallen var det omtrent ingen da vi satte oss ned, bortsett fra en liten gruppe unge selgere som ville prakke på folk Citibank sine produkter. Som bosatte i Norge var vi imidlertid ikke interessant for dem.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U001.jpg
Fra røykeplassen var det fin utsikt til denne lille godbiten
Så veldig stor trafikk var det ikke på flyplassen denne søndag formiddagen. En S7-flight, også til Moskva, var meldt forsinket, og i tillegg var den en Atlant-Soyoz-flight til Dushambe. Vårt eget fly ankom med reisende cirka 11:30.
I ventetiden frem mot boarding som var annonsert til 12:15 ble avgangshallen langsomt fylt av reisende, og i lukene som ekspederte Aeroflot Nord var det lang og saktegående kø. Nøyaktig 12:15 ble det åpnet for ombordstigning – eller for utgang til buss. Straks den første bussen var sånn noenlunde full, kjørte den ut til flyet på oppstillingsplassen gode 150 meter unna.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U002.jpg
Flyet vårt tatt to sekunder før fotoforbudet ble innført
Rett ut av bussen fisket jeg frem kameraet mitt for å ta et bilde av flyet. Det gjorde også en fyr rett bak meg. Som vanlig ved ombordstigninger på russiske fly står det alltid en eller flere militsmenn og henger der. I dag var det bare en, men han henvendte seg til oss og sa surt: ”Eto nelzja fotografirovat” – det er forbudt å fotografere. Jeg hadde imidlertid tatt mitt bilde, og la kamerat i lommen. Han andre forsøkte å diskutere saken med militsmannen, men han var ikke interessert i en slik diskusjon.
Om det virkelig er forbudt å fotografere eller ikke på flyplassen, vet jeg ikke. Jeg har nå tatt bilder der før uten at noen har brydd seg. Kanskje er det helst militsmennenes labilitet som er det avgjørende. Overalt i Russland står de og henger og holder vakt på et eller annet, også på steder hvor lite skjer eller hvor folk oppfører seg, som for eksempel ved ombordstigning i et fly. Lite populære er de i befolkningen også. Så for han her – som i tillegg så direkte sur ut – var det kanskje bare en gylden anledning til å bevise om ikke annet for seg selv, at han hadde en jobb å gjøre, han og, nemlig å forhindre at folk tok bilder av en gammel Boeing-maskin.
Boardingkortene var blitt sjekket før vi gikk om bord i bussen, og da vi gikk om bord i flyet, ble det kontrollert igjen ved at tallongen ble revet av. Vi hadde bedt om vindusplass ved innsjekk og fått setene 5A og B, men ingen vindu ved seterad 5. Ved å snylte litt på seterad 4 var det imidlertid mulig å se ganske bra ut.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U003.jpg
I fjor fløy jeg med Samara Airlines herfra. De er nå konk og flyene hensatt
Jeg så rett bort på et hangarområde. Utenfor stod det Tupolev 154-maskiner i søkk og kav; alle med ”Samara” malt på. Selskapet var en del av AirUnion som gikk konk høsten 2008. De kommer vel neppe i luften igjen, disse maskinene.
Den forsinkede S7-maskinen til Moskva kom taksende forbi. Det var VQ-BCI, en A320-214. Noen gamle skranglebusser av sovjetisk produksjon kom også kjørende forbi. De brakte reisende til Atlant-Soyos-flighten til Dushambe. Bussene stod i stil med flyet, for det var en Tu 154M.
Om bord i vårt fly var det ganske varmt. En ny buss brakte neste heat av reisende og ganske snart var boarding completed. På økonomi var det ganske fullsatt, men foran veggen på biz – seterad 1 – 3 i konfigurasjon 3+2 – var det heller glissent. En mann på seterad 4 godsnakket litt med en flyvertinne og talte etterpå diskré opp en seddelbunke rubler og gikk inn på biz og satte seg.
Landgangen ble kjørt bort, den sure militsmannen forsvant, og snart etter startet motorene. Selv på denne lille filleflyplassen (i vestlig målestokk) opererer man med follow me-biler. Vi tok av cirka 12:45 lokal tid. Været var delvis skyet, lite vind og mellom 25 og 28 grader, tenker jeg.
http://i373.photobucket.com/albums/oo173/DCHalvorsen/Samara/U004.jpg
Mat servert av Aeroflot Nord
Oppe i luften varte det ikke så lenge innen serveringen kom i gang. Vi ble tilbudt kaffe / te og vann eller juice, et rundstykke med ost og skinke, der pålegget volummessig utgjorde mer enn bakverket og en liten pose med ganske salte peanøtter; alt sammen helt greit og velsmakende. Kabinpersonalet var litt russiske i kundebehandlingen med stenansikter og mest mulig fravær av øyenkontakt.
Frem til take off hadde det vært til dels ganske hett i kabinen. Oppe i luften gikk friskluftanlegget for fullt, og til slutt ble det så kjølig i kabinen at ikke bare frosne damer klaget, og det ble omtrent et gjengs krav om å skru opp varmen. Det ble gjort, men ikke lenge etter var det så varmt at folk begynte å svette, og temperaturen måtte igjen settes ned. Ellers satt jeg ganske godt i flyet. Knyttenevetesten ble bestått med glans. I kabinen var det for øvrig stille og rolig, og etter at matserveringen var over skjedde det ikke noe særlig.
Vi nærmet oss Moskva, og det var såpass med hull i skydekket at det var lett å få glimt av denne gigantbyen. Men det later til at det er flyforbud over byen. Vi fløy vel nærmes rundt, og når man beveger seg på gateplan i byen er fraværet av passerende fly i luften totalt. Vi tok bakken ca 13:15 lokal tid og hadde da vært halvannen time i luften. Vi takset så mot innenriksterminalen Sheremytovo 1. Så vidt jeg så er det ikke gangbruer der og alle fly har bussforbindelse til og fra terminalen.
Vi stoppet midt mellom parkerte fly fra Aeroflot, Aeroflot Nord og Aeroflot Don. Landgangsbilen stod klar, men ble ikke kjørt inn til flykroppen før det kom noen fine minibusser. Hele tre stykker kom, og ut av hver spratt unge og kledelig vertinner. Så ble det ventet litt innen en dresskledd man gav klarsignal til at landgangen kunne kjøres inntil og døren åpnes. En mann kom ut av flyet fra biz og satte seg i den ene minibussen. De to andre var åpenbart kommet forgjeves. Minibussene forsvant og litt etter kom en vanlig buss. Først da fikk alle vi andre forlate flyet. Bussen var såpass stor at hele økonomi fikk plass i den.
Vi kom raskt inn til terminalen og fant raskt hvilket bånd bagasjen skulle komme på, men så gikk det sakte. Vi ventet cirka 20 minutter før det skjedde noe. Før båndet ble satt i gang, ble det over høytalerne sagt at veldig mye av bagasjen hadde likt utseende, og de oppfordret oss reisende til nøye å kontrollere at vi fikk med oss rett bagasje. Som første stykket på båndet kom reisefølget sin bag, og like etter min koffert.
Så var det å finne terminalen Sheremytovo 2 – utenlandsterminalen. Den ligger ikke vegg i vegg med innenriksterminalen, men på motsatt ende av rullebanen. Utenfor terminal 1 er alt veldig russisk, dvs. et vell av busser, minibusser og taksisjåfører som sier ”taksi”, og ingen skilting eller informasjon om verken det ene eller det andre og i hvert fall ikke på engelsk.
En taksisjåfør ville kjøre oss til toeren for 500 rubler ( ca 100 kroner), men vi fant en minibuss isteden, de såkalte gazellene, en slags linjetaksitjeneste som supplerer bussrutene ved at de kjører samme traseen, men bare mye raskere. Du finner dem overalt i Russland. Det varte litt før gazellen vår kjørte, for sjåføren skulle sjanghaie flest mulig passasjerer. Omsider var han fornøyd og kom rundt og samlet inne penger, 60 rubler fra hver (ca 12 kroner). Billettering er det ikke snakk om, bare sedler som skifter eiere.
Så bar det av gårde i sedvanlig halsbrekkende fart. Jeg fikk et glimt av den utendørs flyutstillingen, og i enden av rullebanen stod det forholdsvis mange flyspottere langs veien. Vi passerte akkurat i det en svær B747 gikk inn for landing i lav høyde. De siste par 100 meterne inn til terminal 2 var preget av absolutt trafikkork, og jeg vet ikke hvor lenge vi stod i den køen.
Det jeg imidlertid vet var at det tok akkurat en time fra vi tok bakken på Sheremytovo til vi fysisk stod inne i terminal 2. Jeg var glad det ennå var tre timer til neste flight som skulle bringe oss via Stockholm til Bergen. Flyreiser uten gjennomgående billetter krydrer spenningen i tilværelsen.