jb1
16-06-2009, 00:22
Jeg skulle til Midt-Østen, nærmere bestemt Libanon p.g.a. et bryllup og deretter til Syria. Det er ingen direkteruter til Norge fra noen av landene, så valget falt på Lufthansa til Beirut og Austrian på returen fra Damaskus. Reisen inneholdt også en innenriksreise i Syria med Syrian Arab Airlines. Dessverre har jeg ikke bilder fra Syrian, da det var slutt på batteriet i kameraet.
Flyvning 1:
Strekning: OSL-FRA
Selskap: Lufthansa
Flytype: A-320
Flytid: 1:45
Klasse: Economy
Det føles av og til som straff å stå opp i forkant av en flyavgang kl. 06:45. Kl. 04.20 kom flybussen og en knapp time senere var jeg på fremme, hvor jeg møtte reisefølget på et smekkfullt Gardermoen denne lørdag morgen. Vi hadde separate bookinger, og ønsket å sitte ved siden av hverandre, og sjekket derfor inn i skranken. Jeg hadde sølvkort i Eurobonus som gikk ut dagen etter flyvningen og vi sjekket derfor inn på businesskranken hvor det i motsetningen til overalt ellers ikke var lang kø. Knyttnevetesten ble bestått og vi satt riktig godt i skinnsetene. Avgangen var punktlig, og en nesten full maskin lettet mot Frankfurt. Lufthansa serverte sine vanlige sandwicher, som var knusktørre og ikke særlig spennende, men jeg hadde ikke spist frokost, så de gled ned. Vanlig drikke ble servert. Ankomst Frankfurt skjedde etter planen. Vi ble busset inn til terminalen og det var ikke langt å gå til passkontrollen for Non-Schengen flyvninger.
Flyvning 2:
Strekning: FRA-BEY
Selskap: Lufthansa
Flytype: A-320
Flytid: 3:30
Klasse: Economy
Vi hadde kun én time mellom flyene og kontroll av dokumenter ved gaten var alt i gang da vi kom dit. Det ble nøye sjekket om passene inneholdt israelske stempler, da Libanon ikke godtar dette. Ny buss ut til flyet. Knyttnevetest bestått på nytt. Det var ca. 80% fullt, og det var en overvekt av libanesere på vei hjem eller libanesere bosatt i utlandet som skulle hjem i forbindelse med valget i landet. Avgang litt etter tid, da folk somlet med å sette seg. Flyet begynte faktisk å røre på seg før alle satt i setene og da ble det fortgang i forsamlingen. Det var ganske kraftig turbulens etter avgang og det ble annonsert at maten ville bli servert litt senere p.g.a. dette. Serveringen kom til slutt i gang og vi fikk valget mellom eggerøre og arme riddere. Jeg er ikke spesielt glad i søtt så tidlig på dagen og valgte eggerøre med tilhørende grønnsaker. Brød og kalde og varme drikker ble selvsagt også servert til. Det smakte godt, men porsjonene var små. De fire flyvertinnene som besetningen bestod av var blide og utførte jobben med stil. Vi kom i snakk med noen hyggelige libaneser som satt like ved og de gav oss masse tips m hva man bør gjøre i Libanon. Etter hvert kom salgsvognen frem og Lufthansa angret nok ikke på at varene var med på denne flyvningen. En libaneser ved siden av meg som var bosatt i USA, skulle hjem for å besøke familien, og ville gjerne handle noen gaver i siste liten. Han slog virkelig på stortrommen og handlet, klokker, solbriller og parfyme for ikke mindre enn ca. 20 000 kroner. Flyvertinnen var så fornøyd at hun høflig tok ham i hånden når handelen var gjort. Vi nærmet oss snart Aéroport International de Beyrouth Rafik Hairi, hvor vi landet etter tidtabell. Nordmenn får gratis visum for en måned ved ankomst og immigrasjon skjedde raskt, og bagasjen kom etter kort tid. Like etter satt vi i en taxi inn mot Beirut. Beirut og Libanon har mye å by på. Beirut er ikke spesielt vakker, og sporene fra borgerkrigen er tydelige overalt. På den annen side er det trygt å gå ute til alle døgnets tider og nattelivet er bra. Det farligste er den sinnssyke trafikken. Ellers anbefales besøk til Jeita - grottene, Baalbeck-ruinene i Beka’a-dalen og deilige strender nord for Beirut.
Flyvning 3:
Strekning: ALP-DAM
Selskap: Syrian Arab Airlines
Flytype: Tu-134
Flytid: 0:50
Klasse: Economy
Etter en uke i Libanon, og reise over land fra Beirut til Damaskus og 5 dagers tur rundt i spennende Syria var turen kommet til å prøve et nytt og eksotisk selskap, nemlig Syrian Arab Airlines på strekningen Aleppo – Damaskus. Syrian Arab er et statseiet selskap av den gamle ineffektive sorten, som ikke trenger å tenke på så mye konkurranse, selv om alternativer finnes. Da jeg hentet billetten skjedde det ikke mye på billettkontoret og jeg fikk raskt billetten til den nette sum av USD 35 i hånden. Flyplassen i Aleppo er liten og jeg ankom ca. halvannen time før avgang. Det var kun flyet til Damaskus som skulle gå på denne tiden og det var derfor ikke så mange passasjerer i avgangshallen. Bagasjen ble gjennomlyst før man sjekket inn, og pass ble sjekket nøye. De syntes det var litt rart at jeg ikke skulle videre fra Damaskus samme dag, men jeg kom greit igjennom alle sjekker. Boarding skjedde i god tid før oppsatt avgangstid og vil ble sittende en stund inne i det ca. halvfulle flyet. Dette var min første tur i en russiskprodusert maskin og det kriblet litt i magen på en flyentusiast. Tupoleven med 70-talls preg var en gammel sliter og bar preg av mange års tjeneste. Tupoleven hadde gardiner ved vinduene, og kabinen får et litt kasseaktig preg med skråstilte paneler opp mot taket. Hattehyllene er åpne, så det er nok best å sitte ved vinduet i tilfelle noe skulle falle ut. Setene var gode, men svært slitte. Seteryggene var helt løse og brettet seg fort ned på settet bare man kom borti dem. Knyttnevetesten ikke helt bestått. Setene var festet i gulvet med skråstilte bjelker som skar over ankelen på passasjeren bak, ikke spesielt behagelig. Sikkerhetsdemonstrasjon er tydeligvis ikke ansett som nødvendig i Syria, men vi ble bedt om å kikke på sikkerhetsbrosjyren i settelommen. Kabinbesetningen bestod av fire personer, to menn og to damer, rikelig for et fly som har plass til 76 passasjerer, serverte oss muffins og drikke til. Resten av flyturen skjedde uten noe spennende å fortelle. Vi fløy en runde over Damaskus – flyplass før vi landet. En artig tur var over. Passet måtte vises i Damaskus også før man kunne hente bagasjen.
Flyvning 4:
Strekning: DAM-VIE
Selskap: Austrian Airlines
Flytype: A-320
Flytid: 3:35
Klasse: Economy
Reisen i Midt-Østen var over kursen ble satt mot Damaskus- flyplass for hjemreisen. Det var lite kø ved check-in og den ble fort unnagjort. Ved utreise fra Syria må det betales 1500 syriske pund (ca. 200 kr) i utreiseskatt. Dette må betales i kontanter etter check-in. Damaskus – flyplass er ikke spesielt stor, men har en stor og svært billig taxfree- butikk. Ombordstigning i Austrians fly gikk raskt, da det kun var halvfullt. Foran skilleveggen var det kun 2-3 stykker i premium-setene. Jeg byttet til et nødutgangsete da det ble sagt ”boarding completed”, og jeg fikk en treseter for meg selv. Det var da selvsagt god plass til bena. Serveringen bestod av en god kyllingrett med grønnsaker til. Brød og vanlig drikke ble servert. Desserten var sjokoladepudding. På flyvninger til Midt-Østen viser Austrian filmer og ”Last Chance Harvey” med Emma Thompson og Dustin Hoffman ble vist. En grei film å korte flytiden med. Landing i Wien skjedde hele 50 minutter før tidtabell og jeg fikk ekstra tid i Diners-loungen på Schwechat.
Flyvning 5:
Strekning: VIE-OSL
Selskap: Austrian Airlines (Arrows)
Flytype: F-70
Flytid: 2:15
Klasse: Economy
Flyvningen til Oslo er det ikke spesielt mye å skrive om. Flyet var ca. 60 % fullt, ikke så verst for en lørdag kveld. De to flyvertinnene serverte raskt og greit maten som var en liten sandwich med tunfisk. Det var en del turbulens på veien, og piloten sa vi fløy saktere enn vanlig. Allikevel landet vi kun 10 minutter etter tidtabell på Gardermoen. Bagasjen kom relativt raskt og snuten ble vendt hjemover med flybussen før det bar rett på bursdagfest. Jeg hadde heldigvis fått vorset litt på flyet.
Flyvning 1:
Strekning: OSL-FRA
Selskap: Lufthansa
Flytype: A-320
Flytid: 1:45
Klasse: Economy
Det føles av og til som straff å stå opp i forkant av en flyavgang kl. 06:45. Kl. 04.20 kom flybussen og en knapp time senere var jeg på fremme, hvor jeg møtte reisefølget på et smekkfullt Gardermoen denne lørdag morgen. Vi hadde separate bookinger, og ønsket å sitte ved siden av hverandre, og sjekket derfor inn i skranken. Jeg hadde sølvkort i Eurobonus som gikk ut dagen etter flyvningen og vi sjekket derfor inn på businesskranken hvor det i motsetningen til overalt ellers ikke var lang kø. Knyttnevetesten ble bestått og vi satt riktig godt i skinnsetene. Avgangen var punktlig, og en nesten full maskin lettet mot Frankfurt. Lufthansa serverte sine vanlige sandwicher, som var knusktørre og ikke særlig spennende, men jeg hadde ikke spist frokost, så de gled ned. Vanlig drikke ble servert. Ankomst Frankfurt skjedde etter planen. Vi ble busset inn til terminalen og det var ikke langt å gå til passkontrollen for Non-Schengen flyvninger.
Flyvning 2:
Strekning: FRA-BEY
Selskap: Lufthansa
Flytype: A-320
Flytid: 3:30
Klasse: Economy
Vi hadde kun én time mellom flyene og kontroll av dokumenter ved gaten var alt i gang da vi kom dit. Det ble nøye sjekket om passene inneholdt israelske stempler, da Libanon ikke godtar dette. Ny buss ut til flyet. Knyttnevetest bestått på nytt. Det var ca. 80% fullt, og det var en overvekt av libanesere på vei hjem eller libanesere bosatt i utlandet som skulle hjem i forbindelse med valget i landet. Avgang litt etter tid, da folk somlet med å sette seg. Flyet begynte faktisk å røre på seg før alle satt i setene og da ble det fortgang i forsamlingen. Det var ganske kraftig turbulens etter avgang og det ble annonsert at maten ville bli servert litt senere p.g.a. dette. Serveringen kom til slutt i gang og vi fikk valget mellom eggerøre og arme riddere. Jeg er ikke spesielt glad i søtt så tidlig på dagen og valgte eggerøre med tilhørende grønnsaker. Brød og kalde og varme drikker ble selvsagt også servert til. Det smakte godt, men porsjonene var små. De fire flyvertinnene som besetningen bestod av var blide og utførte jobben med stil. Vi kom i snakk med noen hyggelige libaneser som satt like ved og de gav oss masse tips m hva man bør gjøre i Libanon. Etter hvert kom salgsvognen frem og Lufthansa angret nok ikke på at varene var med på denne flyvningen. En libaneser ved siden av meg som var bosatt i USA, skulle hjem for å besøke familien, og ville gjerne handle noen gaver i siste liten. Han slog virkelig på stortrommen og handlet, klokker, solbriller og parfyme for ikke mindre enn ca. 20 000 kroner. Flyvertinnen var så fornøyd at hun høflig tok ham i hånden når handelen var gjort. Vi nærmet oss snart Aéroport International de Beyrouth Rafik Hairi, hvor vi landet etter tidtabell. Nordmenn får gratis visum for en måned ved ankomst og immigrasjon skjedde raskt, og bagasjen kom etter kort tid. Like etter satt vi i en taxi inn mot Beirut. Beirut og Libanon har mye å by på. Beirut er ikke spesielt vakker, og sporene fra borgerkrigen er tydelige overalt. På den annen side er det trygt å gå ute til alle døgnets tider og nattelivet er bra. Det farligste er den sinnssyke trafikken. Ellers anbefales besøk til Jeita - grottene, Baalbeck-ruinene i Beka’a-dalen og deilige strender nord for Beirut.
Flyvning 3:
Strekning: ALP-DAM
Selskap: Syrian Arab Airlines
Flytype: Tu-134
Flytid: 0:50
Klasse: Economy
Etter en uke i Libanon, og reise over land fra Beirut til Damaskus og 5 dagers tur rundt i spennende Syria var turen kommet til å prøve et nytt og eksotisk selskap, nemlig Syrian Arab Airlines på strekningen Aleppo – Damaskus. Syrian Arab er et statseiet selskap av den gamle ineffektive sorten, som ikke trenger å tenke på så mye konkurranse, selv om alternativer finnes. Da jeg hentet billetten skjedde det ikke mye på billettkontoret og jeg fikk raskt billetten til den nette sum av USD 35 i hånden. Flyplassen i Aleppo er liten og jeg ankom ca. halvannen time før avgang. Det var kun flyet til Damaskus som skulle gå på denne tiden og det var derfor ikke så mange passasjerer i avgangshallen. Bagasjen ble gjennomlyst før man sjekket inn, og pass ble sjekket nøye. De syntes det var litt rart at jeg ikke skulle videre fra Damaskus samme dag, men jeg kom greit igjennom alle sjekker. Boarding skjedde i god tid før oppsatt avgangstid og vil ble sittende en stund inne i det ca. halvfulle flyet. Dette var min første tur i en russiskprodusert maskin og det kriblet litt i magen på en flyentusiast. Tupoleven med 70-talls preg var en gammel sliter og bar preg av mange års tjeneste. Tupoleven hadde gardiner ved vinduene, og kabinen får et litt kasseaktig preg med skråstilte paneler opp mot taket. Hattehyllene er åpne, så det er nok best å sitte ved vinduet i tilfelle noe skulle falle ut. Setene var gode, men svært slitte. Seteryggene var helt løse og brettet seg fort ned på settet bare man kom borti dem. Knyttnevetesten ikke helt bestått. Setene var festet i gulvet med skråstilte bjelker som skar over ankelen på passasjeren bak, ikke spesielt behagelig. Sikkerhetsdemonstrasjon er tydeligvis ikke ansett som nødvendig i Syria, men vi ble bedt om å kikke på sikkerhetsbrosjyren i settelommen. Kabinbesetningen bestod av fire personer, to menn og to damer, rikelig for et fly som har plass til 76 passasjerer, serverte oss muffins og drikke til. Resten av flyturen skjedde uten noe spennende å fortelle. Vi fløy en runde over Damaskus – flyplass før vi landet. En artig tur var over. Passet måtte vises i Damaskus også før man kunne hente bagasjen.
Flyvning 4:
Strekning: DAM-VIE
Selskap: Austrian Airlines
Flytype: A-320
Flytid: 3:35
Klasse: Economy
Reisen i Midt-Østen var over kursen ble satt mot Damaskus- flyplass for hjemreisen. Det var lite kø ved check-in og den ble fort unnagjort. Ved utreise fra Syria må det betales 1500 syriske pund (ca. 200 kr) i utreiseskatt. Dette må betales i kontanter etter check-in. Damaskus – flyplass er ikke spesielt stor, men har en stor og svært billig taxfree- butikk. Ombordstigning i Austrians fly gikk raskt, da det kun var halvfullt. Foran skilleveggen var det kun 2-3 stykker i premium-setene. Jeg byttet til et nødutgangsete da det ble sagt ”boarding completed”, og jeg fikk en treseter for meg selv. Det var da selvsagt god plass til bena. Serveringen bestod av en god kyllingrett med grønnsaker til. Brød og vanlig drikke ble servert. Desserten var sjokoladepudding. På flyvninger til Midt-Østen viser Austrian filmer og ”Last Chance Harvey” med Emma Thompson og Dustin Hoffman ble vist. En grei film å korte flytiden med. Landing i Wien skjedde hele 50 minutter før tidtabell og jeg fikk ekstra tid i Diners-loungen på Schwechat.
Flyvning 5:
Strekning: VIE-OSL
Selskap: Austrian Airlines (Arrows)
Flytype: F-70
Flytid: 2:15
Klasse: Economy
Flyvningen til Oslo er det ikke spesielt mye å skrive om. Flyet var ca. 60 % fullt, ikke så verst for en lørdag kveld. De to flyvertinnene serverte raskt og greit maten som var en liten sandwich med tunfisk. Det var en del turbulens på veien, og piloten sa vi fløy saktere enn vanlig. Allikevel landet vi kun 10 minutter etter tidtabell på Gardermoen. Bagasjen kom relativt raskt og snuten ble vendt hjemover med flybussen før det bar rett på bursdagfest. Jeg hadde heldigvis fått vorset litt på flyet.