jb1
28-01-2009, 23:30
Jeg benyttet meg av SAS Eurobonus’ gode tilbud om å fly til Tokyo for kun 20 000 poeng. Her følger et sammendrag av turen som også innebærer ett leg med Star Alliances japanske partner ANA. Jeg har ikke bilder fra flyturene, men jeg håper det er verdt å lese uansett.
Leg 1:
Strekning: OSL-CPH
Dato: 17.01.09
Flight: SK 1457
Flytype: 737-400
Flytid: 0:55
Jeg benyttet SAS business check-in siden jeg enn så lenge er sølvmedlem. Jeg spurte pent om det ville være mulig med en oppgradering på flyet til Tokyo, men jeg ble bedt om å spørre på CPH. Flyet til Kastrup var smekkfullt, og passasjerer med to stykk håndbagasje ble bedt om å sjekke inn disse ved gaten på grunn av små hattehyller i -400-flyene. Alle passasjerer kom seg rimelig kjapt om bord og flyet lettet på tid. Jeg satt ved nødutgang og hadde derfor god plass. Resten av turen forløp uten særlig mye å skrive om. Landing skjedde litt før oppsatt tid.
Jeg hadde ca. 2 timer på Kastrup før neste fly og tilbragte disse i Serviseair- loungen som jeg hadde adgang til med mitt Diners-kort. Loungen byr på smørbrød, litt snacks og et stort utvalg av drikke.
Leg 2:
Strekning: CPH-NRT
Dato: 17.01.09
Flight: SK 983
Flytype: A-340
Flytid: 10:30
Jeg forlot loungen med passe tid til å legge turen ned til C-piren bak meg. Det var ikke kø i passkontrollen og det var generelt en rolig lørdag ettermiddag på Kastrup. Jeg spurte ved gaten om økonomi var full, men det var den dessverre ikke. Business og Economy Extra passasjerer gikk om bord først, før vi bakerst i kabinen gikk om bord. Jeg vil tippe at flyet var ca. 80 % fullt bak gardinen og de fleste kom seg raskt på plass. Avgang var på tid og serveringen fra personalet, som bestod av to japanske damer og en blandet skandinavisk gjeng, kom raskt i gang. Måltidet bestod av en salat til forrett, kylling i tomatsaus og en kake til dessert. Kyllingen var mør, men litt smakløs. Etter at kaffen var servert så jeg på to filmer; Vicky Christina Barcelona og Eagle Eye, sånn passe begge to. Jeg mister ofte begynnelsen av filmene på SAS da det ikke er ”video on demand” på economy. Jeg hadde en to-seter for meg selv, slik at jeg fikk god plass til å strekke på bena da jeg ville sove. Jeg har vansker med å sove på fly og tok derfor en sovetablett. Jeg fikk sove en del timer og våknet først da serveringen av det lettere måltidet før landing begynte. Vi fikk servert frokost, med yoghurt med müsli, juice, ost og syltetøy med rundstykker til. Det var et forfriskende måltid å våkne til. Landingen i Tokyo skjedde litt før tiden. Pass- og tollkontroll i Tokyo skjedde kjapt og uten problemer, da det ikke var så mye liv på Narita-flyplassen denne morgenen.
Jeg hadde kjøpt et Japan Rail Pass før avreise. Dette omfatter også Narita Express, og jeg satte meg på toget inn til Tokyo hovedjernbanestasjon like etterpå. Toget går litt sakte til Japan å være men det er svært behagelig å reise med.
Leg 3:
Strekning: HND-HIJ
Dato: 20.01.09
Flight: NH 677
Flytype: 777-200
Flytid: 1:05
Etter noen dager i Tokyo og etter å ha opplevd det store fiskemarkedet om morgenen, drog jeg ut til Tokyos andre flyplass, Haneda, for å fly til Hiroshima med Star partner, ANA. Haneda ligger langt bedre til enn Narita og beste måte å komme seg dit ut er med Tokyo Monorail som går hvert tiende minutt og tar drøye tyve minutter. Denne ble bygget til Sommer - OL i Tokyo i 1964. Haneda var tidligere Tokyos viktigste lufthavn for utenriksflyvninger, men brukes nå nesten kun til innenrikstrafikk. Toget var smekkfullt, men ute på flyplassen viste japansk effektivitet seg fra sin beste side; Det var nesten ikke kø noe sted for check - in til ANAs flyvninger. ANA praktiserer dog et litt merkelig system ved at man må sjekke inn et sted, men levere bagasjen et annet. Dette gikk uansett raskt, det samme gjorde sikkerhetskontrollen. Det finnes også en Diners - lounge på Haneda, som ligger flott til med utsikt over taxe- og rullebaner. Stolene var gode og interiøret pent. Serveringen bestod av croissanter og diverse drikke. Sammenlignet med loungen på Narita, se nedenfor, var denne langt bedre.
Jeg begav meg bort til gaten litt før oppsatt avgangstid, og ombordstigning begynte kort tid etter. Det virket som de fleste passasjerene var forretningsfolk som var vant til å fly og alle kom fort på plass og avgang skjedde på slaget etter tidtabell. ANAs 777-200 i innenriksversjon er ganske trang og knyttnevetesten ble ikke bestått. Det er ti seter i bredden og det er tydelig at store passasjervolumer fraktes på korte innenriksruter. Jeg sovnet like etter avgang, sikkert litt jet lag som hang igjen, jeg fikk derfor ikke med meg om det var noe servering om bord. Landing i Hiroshima skjedde på rute, og bagasjen kom som et skudd. 10 minutter etter landing satt jeg på bussen inn til Hiroshima. ANA gav generelt et meget godt inntrykk.
Hiroshima er en by som er ca. dobbelt så stor som Oslo, men ganske stille og fredelig. Minnesmerkene for atombombeangrepet er virkelig verdt å få med seg og en viktig påminnelse om hvilke lidelser slike våpen kan påføre sivile.
Togreiser:
Resten av reisene innad i Japan ble fortatt med de glimrende togene landet har. De lynraske Shinkansen-togene har behagelige seter og myke bevegelser, og forsinkelser og innstilte tog er ukjent. Jeg var innom Himeji, Osaka, Nara og Japans kulturelle hjerte, Kyoto, før det bar tilbake til Tokyo. Siste kveld i Japan ble tilbragt med flere som hadde benyttet seg av SAS’ bonustilbud.
Leg 4.
Strekning: NRT-CPH
Dato: 25.01.09
Flight: SK 984
Flytype: A-340
Flytid: 10:45
Etter en bedre natts søvn og en god frokost på Hilton tok flere av gjengen fra kvelden før bussen fra Hilton ut til Narita. Det var søndag morgen og lite trafikk og turen gikk unna på en drøy time. Det var egentlig ikke særlig kø ved business-skranken vi kunne benytte siden vi var sølvmedlemmer, men en del personer foran oss brukte lang tid slik at det tok litt tid å komme frem. Jeg hadde forhåndsbestilt sete 31G, men spurte om det var mulig å bli oppgradert. Den hyggelige damen i skranken, sa hun skulle legge inn en request i systemet. Som kjent klarte Someone å snike seg til det ene ledige setet i Economy Extra, men siden mitt sete var ved nødutgang med masser av benplass, led jeg ingen nød. Etter check-in drog jeg og Someone til Diners-loungen på Narita, etter å ha kikket litt på flyene på en spotterterrasse. Loungen var ganske skuffende; lite smakfullt interiør og dårlig utvalg av drikke og snacks. Someone hadde ikke spist frokost og drog fra loungen litt før meg for litt fôr.
Boarding var i full gang da jeg kom til gaten og jeg var blant de siste til å gå om bord i airbus’en. Jeg satte meg godt til rette i setet ved siden av en hyggelig skånsk dame jeg pratet mye med under hele turen. Knyttnevetesten ble selvsagt bestått siden jeg satt ved nødutgang. Våre danske venner fra middagen kvelden før kom med et par kommentarer om hvor heldig jeg hadde vært som fikk nødutgangsetet, jeg gliste litt tilbake. Pushback skjedde på tid og vi kom kjapt i luften. Vi fikk vite at vi skulle få servert varm lunch. Drikke ble servert på sedvanlig måte, med noe å drikke før og til maten. Vi bakerst i kabinen fikk et måltid som klart var tilpasset ruten vi fløy; Forretten var noen sushi- og makibiter. Hovedrett var kylling i en litt udefinerbar saus, men det smakte asiatisk. Til dessert fikk vi en saftig sjokoladekake. Alt smakte riktig bra. Det ble som alltid servert rundstykker og knekkebrød til. Jeg takket ja til grønn te etter maten, nok en tilpasning til ruten. Jeg mistet igjen begynnelsen av den filmen jeg ønsket å se etterpå gjorde ikke så mye, da jeg sovnet etter kort tid og fikk sove et par timer. Etter at jeg våknet pratet jeg lenge med min svenske sidepassasjer, før jeg begynte å se på en film jeg ikke hadde hørt om før: ”Bottle Shock”. Det var en dramatisering av en sann historie om amerikansk vins gjennombrudd på det européiske markedet, absolutt verdt å få med seg. Måltidet før landing var også tilpasset japanerne om bord med litt nudler, ellers fikk vi en baguett og noen biter frukt til å avslutte med. Det hele smakte ikke så mye, men jeg var sulten, så jeg spiste alt sammen. Landing på rutetid. Resten av følget reiste videre til Oslo før meg, som hadde bestilt et senere fly for å prøve en flytype jeg ikke har fløyet med i SAS-versjon tidligere. Ventetiden på Kastrup ble brukt til litt handling og avslapning i Servisair-loungen. Loungen har massasjestoler, og det var ikke feil etter elleve timers flytur.
Leg 5:
Strekning: CPH-OSL
Dato: 25.01.09
Flight: SK 472
Flytype: A-319
Flytid: 1:00
Det var samlet seg mange foran gaten hvor en av SAS’ A-319 stod klar til å frakte oss til Oslo. Jeg hadde håpet på retrojet’en, men det var et fly i vanlige farver som stod der, men jeg skulle uansett få prøve et nytt SAS-fly. Det virket som de fleste ønsket å komme seg raskt hjem, slik at alle var hurtig på plass. Det var nesten fullt, og jeg ble klemt innerst på en rad langt bak i flyet sammen med to polakker. Det var ikke så god benplass der, slik at knyttneven ikke fikk plass mellom kneet og setet. Som på langruter vises sikkerhetsdemonstrasjonen på video på disse maskinene. Jeg sovnet igjen og våknet ikke før vi landet, slik at det ikke er mer å fortelle om denne flyturen. A-319 er uansett et bra fly, også hos SAS. Jeg plukket opp kvoten i ankomst-taxfree’en og bagasjen lå på båndet etterpå, kjappere enn vanlig. Jeg ble stoppet i tollen for aller første gang på Gardermoen, men etter et par spørsmål jeg fikk jeg gå videre uten at noe ble undersøkt
Totalinntrykk:
SAS leverer på langruter, men SAS bør i det minste innføre gratis alkoholholdig drikke før, til og etter måltidet. Video on demand burde også innføres.
Japan anbefales absolutt som reisemål. Det er ikke billig, men heller ikke latterlig dyrt bortsett fra frukt, ett eple koster 500 yen (ca. 40 kroner).
Leg 1:
Strekning: OSL-CPH
Dato: 17.01.09
Flight: SK 1457
Flytype: 737-400
Flytid: 0:55
Jeg benyttet SAS business check-in siden jeg enn så lenge er sølvmedlem. Jeg spurte pent om det ville være mulig med en oppgradering på flyet til Tokyo, men jeg ble bedt om å spørre på CPH. Flyet til Kastrup var smekkfullt, og passasjerer med to stykk håndbagasje ble bedt om å sjekke inn disse ved gaten på grunn av små hattehyller i -400-flyene. Alle passasjerer kom seg rimelig kjapt om bord og flyet lettet på tid. Jeg satt ved nødutgang og hadde derfor god plass. Resten av turen forløp uten særlig mye å skrive om. Landing skjedde litt før oppsatt tid.
Jeg hadde ca. 2 timer på Kastrup før neste fly og tilbragte disse i Serviseair- loungen som jeg hadde adgang til med mitt Diners-kort. Loungen byr på smørbrød, litt snacks og et stort utvalg av drikke.
Leg 2:
Strekning: CPH-NRT
Dato: 17.01.09
Flight: SK 983
Flytype: A-340
Flytid: 10:30
Jeg forlot loungen med passe tid til å legge turen ned til C-piren bak meg. Det var ikke kø i passkontrollen og det var generelt en rolig lørdag ettermiddag på Kastrup. Jeg spurte ved gaten om økonomi var full, men det var den dessverre ikke. Business og Economy Extra passasjerer gikk om bord først, før vi bakerst i kabinen gikk om bord. Jeg vil tippe at flyet var ca. 80 % fullt bak gardinen og de fleste kom seg raskt på plass. Avgang var på tid og serveringen fra personalet, som bestod av to japanske damer og en blandet skandinavisk gjeng, kom raskt i gang. Måltidet bestod av en salat til forrett, kylling i tomatsaus og en kake til dessert. Kyllingen var mør, men litt smakløs. Etter at kaffen var servert så jeg på to filmer; Vicky Christina Barcelona og Eagle Eye, sånn passe begge to. Jeg mister ofte begynnelsen av filmene på SAS da det ikke er ”video on demand” på economy. Jeg hadde en to-seter for meg selv, slik at jeg fikk god plass til å strekke på bena da jeg ville sove. Jeg har vansker med å sove på fly og tok derfor en sovetablett. Jeg fikk sove en del timer og våknet først da serveringen av det lettere måltidet før landing begynte. Vi fikk servert frokost, med yoghurt med müsli, juice, ost og syltetøy med rundstykker til. Det var et forfriskende måltid å våkne til. Landingen i Tokyo skjedde litt før tiden. Pass- og tollkontroll i Tokyo skjedde kjapt og uten problemer, da det ikke var så mye liv på Narita-flyplassen denne morgenen.
Jeg hadde kjøpt et Japan Rail Pass før avreise. Dette omfatter også Narita Express, og jeg satte meg på toget inn til Tokyo hovedjernbanestasjon like etterpå. Toget går litt sakte til Japan å være men det er svært behagelig å reise med.
Leg 3:
Strekning: HND-HIJ
Dato: 20.01.09
Flight: NH 677
Flytype: 777-200
Flytid: 1:05
Etter noen dager i Tokyo og etter å ha opplevd det store fiskemarkedet om morgenen, drog jeg ut til Tokyos andre flyplass, Haneda, for å fly til Hiroshima med Star partner, ANA. Haneda ligger langt bedre til enn Narita og beste måte å komme seg dit ut er med Tokyo Monorail som går hvert tiende minutt og tar drøye tyve minutter. Denne ble bygget til Sommer - OL i Tokyo i 1964. Haneda var tidligere Tokyos viktigste lufthavn for utenriksflyvninger, men brukes nå nesten kun til innenrikstrafikk. Toget var smekkfullt, men ute på flyplassen viste japansk effektivitet seg fra sin beste side; Det var nesten ikke kø noe sted for check - in til ANAs flyvninger. ANA praktiserer dog et litt merkelig system ved at man må sjekke inn et sted, men levere bagasjen et annet. Dette gikk uansett raskt, det samme gjorde sikkerhetskontrollen. Det finnes også en Diners - lounge på Haneda, som ligger flott til med utsikt over taxe- og rullebaner. Stolene var gode og interiøret pent. Serveringen bestod av croissanter og diverse drikke. Sammenlignet med loungen på Narita, se nedenfor, var denne langt bedre.
Jeg begav meg bort til gaten litt før oppsatt avgangstid, og ombordstigning begynte kort tid etter. Det virket som de fleste passasjerene var forretningsfolk som var vant til å fly og alle kom fort på plass og avgang skjedde på slaget etter tidtabell. ANAs 777-200 i innenriksversjon er ganske trang og knyttnevetesten ble ikke bestått. Det er ti seter i bredden og det er tydelig at store passasjervolumer fraktes på korte innenriksruter. Jeg sovnet like etter avgang, sikkert litt jet lag som hang igjen, jeg fikk derfor ikke med meg om det var noe servering om bord. Landing i Hiroshima skjedde på rute, og bagasjen kom som et skudd. 10 minutter etter landing satt jeg på bussen inn til Hiroshima. ANA gav generelt et meget godt inntrykk.
Hiroshima er en by som er ca. dobbelt så stor som Oslo, men ganske stille og fredelig. Minnesmerkene for atombombeangrepet er virkelig verdt å få med seg og en viktig påminnelse om hvilke lidelser slike våpen kan påføre sivile.
Togreiser:
Resten av reisene innad i Japan ble fortatt med de glimrende togene landet har. De lynraske Shinkansen-togene har behagelige seter og myke bevegelser, og forsinkelser og innstilte tog er ukjent. Jeg var innom Himeji, Osaka, Nara og Japans kulturelle hjerte, Kyoto, før det bar tilbake til Tokyo. Siste kveld i Japan ble tilbragt med flere som hadde benyttet seg av SAS’ bonustilbud.
Leg 4.
Strekning: NRT-CPH
Dato: 25.01.09
Flight: SK 984
Flytype: A-340
Flytid: 10:45
Etter en bedre natts søvn og en god frokost på Hilton tok flere av gjengen fra kvelden før bussen fra Hilton ut til Narita. Det var søndag morgen og lite trafikk og turen gikk unna på en drøy time. Det var egentlig ikke særlig kø ved business-skranken vi kunne benytte siden vi var sølvmedlemmer, men en del personer foran oss brukte lang tid slik at det tok litt tid å komme frem. Jeg hadde forhåndsbestilt sete 31G, men spurte om det var mulig å bli oppgradert. Den hyggelige damen i skranken, sa hun skulle legge inn en request i systemet. Som kjent klarte Someone å snike seg til det ene ledige setet i Economy Extra, men siden mitt sete var ved nødutgang med masser av benplass, led jeg ingen nød. Etter check-in drog jeg og Someone til Diners-loungen på Narita, etter å ha kikket litt på flyene på en spotterterrasse. Loungen var ganske skuffende; lite smakfullt interiør og dårlig utvalg av drikke og snacks. Someone hadde ikke spist frokost og drog fra loungen litt før meg for litt fôr.
Boarding var i full gang da jeg kom til gaten og jeg var blant de siste til å gå om bord i airbus’en. Jeg satte meg godt til rette i setet ved siden av en hyggelig skånsk dame jeg pratet mye med under hele turen. Knyttnevetesten ble selvsagt bestått siden jeg satt ved nødutgang. Våre danske venner fra middagen kvelden før kom med et par kommentarer om hvor heldig jeg hadde vært som fikk nødutgangsetet, jeg gliste litt tilbake. Pushback skjedde på tid og vi kom kjapt i luften. Vi fikk vite at vi skulle få servert varm lunch. Drikke ble servert på sedvanlig måte, med noe å drikke før og til maten. Vi bakerst i kabinen fikk et måltid som klart var tilpasset ruten vi fløy; Forretten var noen sushi- og makibiter. Hovedrett var kylling i en litt udefinerbar saus, men det smakte asiatisk. Til dessert fikk vi en saftig sjokoladekake. Alt smakte riktig bra. Det ble som alltid servert rundstykker og knekkebrød til. Jeg takket ja til grønn te etter maten, nok en tilpasning til ruten. Jeg mistet igjen begynnelsen av den filmen jeg ønsket å se etterpå gjorde ikke så mye, da jeg sovnet etter kort tid og fikk sove et par timer. Etter at jeg våknet pratet jeg lenge med min svenske sidepassasjer, før jeg begynte å se på en film jeg ikke hadde hørt om før: ”Bottle Shock”. Det var en dramatisering av en sann historie om amerikansk vins gjennombrudd på det européiske markedet, absolutt verdt å få med seg. Måltidet før landing var også tilpasset japanerne om bord med litt nudler, ellers fikk vi en baguett og noen biter frukt til å avslutte med. Det hele smakte ikke så mye, men jeg var sulten, så jeg spiste alt sammen. Landing på rutetid. Resten av følget reiste videre til Oslo før meg, som hadde bestilt et senere fly for å prøve en flytype jeg ikke har fløyet med i SAS-versjon tidligere. Ventetiden på Kastrup ble brukt til litt handling og avslapning i Servisair-loungen. Loungen har massasjestoler, og det var ikke feil etter elleve timers flytur.
Leg 5:
Strekning: CPH-OSL
Dato: 25.01.09
Flight: SK 472
Flytype: A-319
Flytid: 1:00
Det var samlet seg mange foran gaten hvor en av SAS’ A-319 stod klar til å frakte oss til Oslo. Jeg hadde håpet på retrojet’en, men det var et fly i vanlige farver som stod der, men jeg skulle uansett få prøve et nytt SAS-fly. Det virket som de fleste ønsket å komme seg raskt hjem, slik at alle var hurtig på plass. Det var nesten fullt, og jeg ble klemt innerst på en rad langt bak i flyet sammen med to polakker. Det var ikke så god benplass der, slik at knyttneven ikke fikk plass mellom kneet og setet. Som på langruter vises sikkerhetsdemonstrasjonen på video på disse maskinene. Jeg sovnet igjen og våknet ikke før vi landet, slik at det ikke er mer å fortelle om denne flyturen. A-319 er uansett et bra fly, også hos SAS. Jeg plukket opp kvoten i ankomst-taxfree’en og bagasjen lå på båndet etterpå, kjappere enn vanlig. Jeg ble stoppet i tollen for aller første gang på Gardermoen, men etter et par spørsmål jeg fikk jeg gå videre uten at noe ble undersøkt
Totalinntrykk:
SAS leverer på langruter, men SAS bør i det minste innføre gratis alkoholholdig drikke før, til og etter måltidet. Video on demand burde også innføres.
Japan anbefales absolutt som reisemål. Det er ikke billig, men heller ikke latterlig dyrt bortsett fra frukt, ett eple koster 500 yen (ca. 40 kroner).