Fellowship
24-11-2008, 15:28
Jeg hadde gleden av å være en av kanskje ca 30 pax på LN-WIE som WF 154 sist fredag (21.nov) fra OSL til SDN var planen...
Avgangstid fra OSL var 12:30, gate 4, sjekket inn med god tid til lunsj, og så at avgang var utsatt til ny tid 13:00. Samtidig enkelt å registrere utsettelser og forsinkelser på mange andre fly som skulle vestover, ja 2 (SK til MOL og SK til KSU) ble kansellert før vi gikk ombord. Da vi satt oss inn, ble det fortalt oss med en gang de lukket døra, at flyet kom seint inn fordi de hadde hatt problemer med å lande i SDN tidligere på dagen...
første blomst til WF og WF handling: de snudde "kjerra" svært raskt fra den kom forsinka inn til den gikk ut igjen.
Tror jeg slo av mobilen ca 13:15, og vi startet opp umiddelbart, taxa rett ut til bane 01L og gikk fra svingen og rett opp i avgang. "Brakk av" mot venstre kort tid etter avgang, og la oss for klatring på mest mulig rett kurs nordvestover var mitt inntrykk. Vi passerte sør for Hurdalsjøen, og det var morsomt å se ut der jeg satt på sete 9D.
Hyggelig info både fra flyvertinne og kapteinen, og de ga tidlig et inntrykk av at de hadde som målsetting å lande i SDN uten å love at de skulle gjøre det...
Skyene kom vel omtrent der hvor vi passerer det som heter "dalstrøka innafor", vi satte ned farten og reduserte på høyden. Det blir nok litt turbulens sa kapteinen, og det ble det. Det rista godt og hompet i mellom 5 og 8 minutter. Det fine var at noen barn ombord lo som om de skulle være på en berg-og-dalbane. Ikke så dumt, for det var til tider ganske ubehagelig.
Kapteinen ga en forkalring over PA, og det stemte omtrent det han sa om hvord lenge dette ville vare.
Jeg innrømmer at det sikkert finnes MYE MER turbulens langs kysten enn det vi fikk, men vi følte at vi fløy :)
Snødrevet utenfor vinduet ble mer og mer påtakelig. Vi var i en sky og snøen drev rundt oss, og jeg var glad de foran vet hvor vi er.
Jeg registrerte hjulene ut og full flaps, og alt som jeg forbinder med å ligge på apporach ut fra det man kan registrere bak i kabinen. Lenge lå vi slik uten å se annet en snøfokk, og jeg tenkte jo at snart skjer det noe mer.
Ganske riktig, motorene ga gass og hjulene ble tatt inn og vi var på vei opp igjen.
Etter noen få minutter er kapeinen på PA og forklarer at de avbrøt landingen ca 1km fra plassen (antakelig mot bane 27 på SDN, det glemte jeg å spørre om), og var på vei til venteområdet før et nytt landingsforsøk, mens de ryddet rullebanen for snø.
Fikk nærmest inntrykk av at vi skulle ligge på et hjørne og vente på å få stikke ned i mellom to kraftige snøbyger, slik han uttrykte seg.
I denne situasjonen var flyvertinennen veldig påpasselig med å gå gjennom kabinen flere ganger, og snakke og smile, delte ut sjokolade og snakket med barna, delt ut spyposer og noe å suge på til dem som trengte det, og hun var markert vennlig og rolig slik det gjør godt å se en som kan jobben sin.
Landingsforsøk nr 2 gikk omtrent som forrige gang. Eneste forkjellen på hva vi så utav vinduet, var hvor lys eller mørk skyen var når vi var nær bakken, og når vi var på vei opp igjen.
Etter 2. gangs forsåk kom styrmann på PA og fortalte at de var i kontakt med Bodø for å høre hva de skulle gjøre, og kort tid etterpå kom beskjed om at flyet gikk videre til Førde, hvor det ville bli sørget for bakketransport til Sandane.
Ved innflyging til Førde var jeg spent på om vi kunne gå ned der, men da vi fikk se bakken ganske rett under oss, skjønte jeg at nå blir det landing!
Skikkelig kortbanelanding med kraftig bremsing, jeg tor vi landet på bane 07 på Bringelandsåsen... , og en tarmac som var som speilblank is å gå på!!
Det siste vi opplevde før vi forlot flyet og gikk ut på glattisen, var et spørsmål om vi kunne hjlepe en medpassasjer som var døv og også skulle til SDN. Det var bare en glede, og jeg takket crewet for god info. Styrmannen bedyret at de vikerlig prøvde, og jeg tror ham!
Vi vaklet oss inn i terminalen, og satt så i 2 og en halv time i buss i det samme snøværet, mye snø på veien. Og helt ok å sitte så langt bak i bussen at jeg ikke så veien vi skulle kjøre på :) Men jeg så hvor god klaring vi hadde til møtende lastebilder, og det ga ikke mersmak ;)
Ankom Sandande senter ca 4 timer forsinka, men vil egentlig bare si at jeg gjerne vil gi blomster til de som hadde ansvaret for WF 154 fredag, ("flykaptein Larsen og hans besetning") og måten de fulgte opp oss der bak.
Søndag dro vi tilbake med WF 159, full kabin og "tung" avgang på bane 09 fra SDN. Rett ut over Nordfjorden, som vi fulgte innover før vi hadde høyde nok til å krysse fjellene. En nydelig dag med sol over fjellet, og jeg hadde ønsket litt info over PA over hvilke fjell vi så, men det er jo egentlig bare å studere kartet og hva man ser øst/sør-øst fra Årdal omtrent..
Denne gang kom skyene da vi nådde "dalstøka innafor", og jeg kjente meg igjen da vi kom gjennom skydekket rett ved Harstua og rv4. lett gjenkjennelig. Vi var nok bare noen kilometer fra vårt hjem på Romsås da vi snudde og la oss inn mot bane 01R, og denne gang en lang og myk landing fra WF i LN-WIG. Godt å se det ikke er snøvinter her hjemme enda..
Noen humper og snøbyger "rikere", kan jeg konstatere at jeg fikk 2 nye flyplasser på lista mi, i stedet for den ene planlagte.
Blomster til WF, jeg kommer tilbake!!
Avgangstid fra OSL var 12:30, gate 4, sjekket inn med god tid til lunsj, og så at avgang var utsatt til ny tid 13:00. Samtidig enkelt å registrere utsettelser og forsinkelser på mange andre fly som skulle vestover, ja 2 (SK til MOL og SK til KSU) ble kansellert før vi gikk ombord. Da vi satt oss inn, ble det fortalt oss med en gang de lukket døra, at flyet kom seint inn fordi de hadde hatt problemer med å lande i SDN tidligere på dagen...
første blomst til WF og WF handling: de snudde "kjerra" svært raskt fra den kom forsinka inn til den gikk ut igjen.
Tror jeg slo av mobilen ca 13:15, og vi startet opp umiddelbart, taxa rett ut til bane 01L og gikk fra svingen og rett opp i avgang. "Brakk av" mot venstre kort tid etter avgang, og la oss for klatring på mest mulig rett kurs nordvestover var mitt inntrykk. Vi passerte sør for Hurdalsjøen, og det var morsomt å se ut der jeg satt på sete 9D.
Hyggelig info både fra flyvertinne og kapteinen, og de ga tidlig et inntrykk av at de hadde som målsetting å lande i SDN uten å love at de skulle gjøre det...
Skyene kom vel omtrent der hvor vi passerer det som heter "dalstrøka innafor", vi satte ned farten og reduserte på høyden. Det blir nok litt turbulens sa kapteinen, og det ble det. Det rista godt og hompet i mellom 5 og 8 minutter. Det fine var at noen barn ombord lo som om de skulle være på en berg-og-dalbane. Ikke så dumt, for det var til tider ganske ubehagelig.
Kapteinen ga en forkalring over PA, og det stemte omtrent det han sa om hvord lenge dette ville vare.
Jeg innrømmer at det sikkert finnes MYE MER turbulens langs kysten enn det vi fikk, men vi følte at vi fløy :)
Snødrevet utenfor vinduet ble mer og mer påtakelig. Vi var i en sky og snøen drev rundt oss, og jeg var glad de foran vet hvor vi er.
Jeg registrerte hjulene ut og full flaps, og alt som jeg forbinder med å ligge på apporach ut fra det man kan registrere bak i kabinen. Lenge lå vi slik uten å se annet en snøfokk, og jeg tenkte jo at snart skjer det noe mer.
Ganske riktig, motorene ga gass og hjulene ble tatt inn og vi var på vei opp igjen.
Etter noen få minutter er kapeinen på PA og forklarer at de avbrøt landingen ca 1km fra plassen (antakelig mot bane 27 på SDN, det glemte jeg å spørre om), og var på vei til venteområdet før et nytt landingsforsøk, mens de ryddet rullebanen for snø.
Fikk nærmest inntrykk av at vi skulle ligge på et hjørne og vente på å få stikke ned i mellom to kraftige snøbyger, slik han uttrykte seg.
I denne situasjonen var flyvertinennen veldig påpasselig med å gå gjennom kabinen flere ganger, og snakke og smile, delte ut sjokolade og snakket med barna, delt ut spyposer og noe å suge på til dem som trengte det, og hun var markert vennlig og rolig slik det gjør godt å se en som kan jobben sin.
Landingsforsøk nr 2 gikk omtrent som forrige gang. Eneste forkjellen på hva vi så utav vinduet, var hvor lys eller mørk skyen var når vi var nær bakken, og når vi var på vei opp igjen.
Etter 2. gangs forsåk kom styrmann på PA og fortalte at de var i kontakt med Bodø for å høre hva de skulle gjøre, og kort tid etterpå kom beskjed om at flyet gikk videre til Førde, hvor det ville bli sørget for bakketransport til Sandane.
Ved innflyging til Førde var jeg spent på om vi kunne gå ned der, men da vi fikk se bakken ganske rett under oss, skjønte jeg at nå blir det landing!
Skikkelig kortbanelanding med kraftig bremsing, jeg tor vi landet på bane 07 på Bringelandsåsen... , og en tarmac som var som speilblank is å gå på!!
Det siste vi opplevde før vi forlot flyet og gikk ut på glattisen, var et spørsmål om vi kunne hjlepe en medpassasjer som var døv og også skulle til SDN. Det var bare en glede, og jeg takket crewet for god info. Styrmannen bedyret at de vikerlig prøvde, og jeg tror ham!
Vi vaklet oss inn i terminalen, og satt så i 2 og en halv time i buss i det samme snøværet, mye snø på veien. Og helt ok å sitte så langt bak i bussen at jeg ikke så veien vi skulle kjøre på :) Men jeg så hvor god klaring vi hadde til møtende lastebilder, og det ga ikke mersmak ;)
Ankom Sandande senter ca 4 timer forsinka, men vil egentlig bare si at jeg gjerne vil gi blomster til de som hadde ansvaret for WF 154 fredag, ("flykaptein Larsen og hans besetning") og måten de fulgte opp oss der bak.
Søndag dro vi tilbake med WF 159, full kabin og "tung" avgang på bane 09 fra SDN. Rett ut over Nordfjorden, som vi fulgte innover før vi hadde høyde nok til å krysse fjellene. En nydelig dag med sol over fjellet, og jeg hadde ønsket litt info over PA over hvilke fjell vi så, men det er jo egentlig bare å studere kartet og hva man ser øst/sør-øst fra Årdal omtrent..
Denne gang kom skyene da vi nådde "dalstøka innafor", og jeg kjente meg igjen da vi kom gjennom skydekket rett ved Harstua og rv4. lett gjenkjennelig. Vi var nok bare noen kilometer fra vårt hjem på Romsås da vi snudde og la oss inn mot bane 01R, og denne gang en lang og myk landing fra WF i LN-WIG. Godt å se det ikke er snøvinter her hjemme enda..
Noen humper og snøbyger "rikere", kan jeg konstatere at jeg fikk 2 nye flyplasser på lista mi, i stedet for den ene planlagte.
Blomster til WF, jeg kommer tilbake!!