FlightDeck
30-10-2008, 20:00
Reiserute:
21. oktober 2008: LH4857 Manchester (MAN)-Frankfurt (FRA), Airbus A320-200
21. oktober 2008: LH3136 Frankfurt (FRA)-Oslo (OSL), Airbus A319-100
26. oktober 2008: LH3145 Oslo (OSL)-München (MUC), Boeing 737-500
26. oktober 2008: LH4868 München (MUC)-Manchester (MAN), Airbus A319-100
Etter noen rundturer med SAS mellom Norge og Manchester, var det på tide å prøve et annet selskap innen Star Alliance – og det mest nærliggende var Lufthansa. Selskapet har flest valgmuligheter mellom Manchester og Oslo, med et bredt spekter av avganger via Düsseldorf, Hamburg, Frankfurt og München. Jeg ville reise ut tirsdag kveld og tilbake søndag kveld, og de eneste mulighetene var da via Frankfurt på utreisen og München på hjemreisen. Distansemessig er nok Düsseldorf og Hamburg best, da særlig München forlenger reisetiden. Jeg betalte 2200 kr. for denne rundreisen og fikk latterlige 775 EuroBonus-poeng (150+200+225+200) for det.
21. oktober 2008, kl. 18.05:
Lufthansa LH4857 Manchester (MAN)-Frankfurt (FRA),
Airbus A320-200
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/1-6.jpg
Jeg ankom flyplassen med tog litt over en time før avgang og tok fatt på den ti minutter lange gåturen fra stasjonen til Terminal 1. Skylink walkway knytter Terminal 1, Terminal 2, The Station og Radisson SAS-hotellet sammen.
Jeg trodde at SAS’ innsjekkingsområde lå kronglete til, men fant raskt ut at Lufthansas var enda mer bortgjemt. Måtte ta både heis og rulletrapp for å nå det, og da jeg kom frem var det full stopp i innsjekkingen ettersom datasystemet var nede. Noe liknende skjedde sist jeg skulle reise herfra. Etter vel femten minutters venting ble det ordnet og innsjekkingsagenten i Business Class-skranken kunne sende kofferten min og skrive ut ombordstigningskort. Jeg hadde på forhånd sjekket inn på internett, men ingen av innsjekkingsautomatene virket.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/2-6.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/3-6.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/5-6.jpg
Ombordstigningskortleseren ved sikkerhetskontrollen klarte å spise opp kortet mitt og en tekniker måtte tilkalles. Ellers gikk sikkerhetskontrollen effektivt, og i avgangshallen for øvrig blir det nå bare verre og verre for hver gang jeg er der. Manchester er i utgangspunktet en usedvanlig lite sjarmerende flyplass og alle ombyggingsarbeidene gjør det ikke bedre. Våren 2009 skal den nye Terminal 1 stå ferdig – og det ser vi frem til!
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/4-6.jpg
Det var en Airbus A320-200-maskin som skulle fly oss til Frankfurt. Ombordstigningen begynte 20 minutter før avgangstid, først for passasjerer bakerst i flyet og Business Class-passasjerer. Så for passasjerer i midten og til slutt for passasjerer foran. Ettersom flyet ikke engang var halvfullt var dette systemet ganske unødvendig, spør du meg.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/6-6.jpg
Vel om på plass i sete 7A ga kapteinen beskjed om at vi måtte vente 30 minutter før vi kunne ta av, til tross for at vi allerede hadde passert rutetiden. Dette skjer hver gang på Manchester Airport. Etter 20 minutter takset vi mot rullebanen og så ble det noen minutters venting ved rullebanen før vi kunne ta av mot Frankfurt.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/7-7.jpg
Flytiden ble beregnet til en time og 20 minutter for denne 833 kilometer lange distansen. Vårt fly - D-AIQW Laupheim - er en av 36 A320-maskiner i Lufthansa-flåten. Denne maskinen ble bygget og levert til Lufthansa i 1992. Flyet har klassisk Lufthansa-innredning med grå skinnseter, med hvitt plastbelegg bakpå. Veggene i flyet har grå prikker i ulike størrelser og bagasjeoppbevaringsboksene har en lys gråfarge. I enden av kabinen er det grå vegger med Lufthansa-logo. Totalt sett fremstod kabinen veldig bra – til tross for at maskinen er seksten år gammel.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/9-7.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/8-7.jpg
Vel oppe i marsjhøyde ble det servert en brødskive med ost og en sjokolade. Vi fikk også velge fritt fra drikkevognen, og valget falt på en Warsteiner-øl. Ikke ofte man får servert øl på flaske i 35.000 fot! Kabinbesetningen var meget hyggelig og ble nesten overrasket over at jeg ikke ville ha noe mer fra drikkevognen. Ettersom Lufthansa har overbudsjettert flytiden for denne ruten, landet vi på rutetid i Frankfurt. Det var nå blitt mørkt og dermed vanskelig å ta gode bilder.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/10-6.jpg
Som en liten digresjon registrerte jeg at Lufthansa selger traller i ulik design og til ulikt bruk gjennom sin butikk. De var ganske kule, selv om prisen kanskje var litt drøy: 999 Euro.
21. oktober 2008, kl. 21.50:
Lufthansa LH3136 Frankfurt (FRA)-Oslo (OSL),
Airbus A319-100
Etter passkontroll og et stopp på Starbucks måtte jeg gjennom nok en sikkerhetskontroll. Avgangen til Oslo var satt opp fra utgang A65, i et ikke videre pent område av flyplassen. Da ombordstigningen startet fikk vi beskjed om at det ville bli bussing ut til flyet og videre at det hadde skjedd et flybytte, fra en Airbus A320 til en Airbus A319. Ganske mange fikk endret setenummeret sitt, men jeg beholdt sete 18A.
Frankfurt er ikke den verste flyplassen å kjøre buss på, i alle fall ikke når du er passasjer, og vi hadde gleden av å passere den ene giganten etter den andre. Til slutt parkerte vi ved siden av D-AILY, Schweinfurt, som er en A319-maskin bygget i 1998. Det tok ti minutter før dørene ble åpnet, og gutteklubben grei – som tydeligvis også var på tur – hevdet lenge at vi skulle reise med ’SAS-maskina’ ved siden av. De var ikke fullt så tøffe i trynet når MD-87-flyet plutselig takset av gårde uten oss…
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/11-6.jpg
Lufthansa har 20 A319-maskiner i flåten, og denne 132-seter store maskinen ble cirka 60 prosent full på dagens avgang. Så vidt jeg husker satt det ingen på Business Class. Vi var i luften 30 minutter etter rutetid og med en distanse på 1.141 kilometer ble flytiden ble beregnet til en time og 40 minutter.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/12-5.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/13-5.jpg
Serveringen fra det blide og meget profesjonelle tyske crewet kom raskt i gang – og fortsatte nesten helt frem til Oslo. Denne gangen fikk vi en litt større sandwich og kunne velge mellom skinke eller ost som pålegg. Det ble både to og tre runder med øl på meg – ja, kabinbesetningen hadde hele tre runder med drikkeservering på denne flygningen.
Irriterende nok måtte vi lande på 19R, noe som innebar at vi måtte fly den kjedelige omveien opp til Minnesund-broen og så snu mot Gardermoen. Jeg skjønner ikke hvorfor man nesten alltid må lande her når man kommer sørfra, og da særlig når man ankommer sent på kvelden. Utrolig upraktisk! Bagasjen kom etter ti minutters venting, i mellomtiden fikk jeg kjøpt noen flasker med Brolo di Campofiorin 2005.
21. oktober 2008: LH4857 Manchester (MAN)-Frankfurt (FRA), Airbus A320-200
21. oktober 2008: LH3136 Frankfurt (FRA)-Oslo (OSL), Airbus A319-100
26. oktober 2008: LH3145 Oslo (OSL)-München (MUC), Boeing 737-500
26. oktober 2008: LH4868 München (MUC)-Manchester (MAN), Airbus A319-100
Etter noen rundturer med SAS mellom Norge og Manchester, var det på tide å prøve et annet selskap innen Star Alliance – og det mest nærliggende var Lufthansa. Selskapet har flest valgmuligheter mellom Manchester og Oslo, med et bredt spekter av avganger via Düsseldorf, Hamburg, Frankfurt og München. Jeg ville reise ut tirsdag kveld og tilbake søndag kveld, og de eneste mulighetene var da via Frankfurt på utreisen og München på hjemreisen. Distansemessig er nok Düsseldorf og Hamburg best, da særlig München forlenger reisetiden. Jeg betalte 2200 kr. for denne rundreisen og fikk latterlige 775 EuroBonus-poeng (150+200+225+200) for det.
21. oktober 2008, kl. 18.05:
Lufthansa LH4857 Manchester (MAN)-Frankfurt (FRA),
Airbus A320-200
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/1-6.jpg
Jeg ankom flyplassen med tog litt over en time før avgang og tok fatt på den ti minutter lange gåturen fra stasjonen til Terminal 1. Skylink walkway knytter Terminal 1, Terminal 2, The Station og Radisson SAS-hotellet sammen.
Jeg trodde at SAS’ innsjekkingsområde lå kronglete til, men fant raskt ut at Lufthansas var enda mer bortgjemt. Måtte ta både heis og rulletrapp for å nå det, og da jeg kom frem var det full stopp i innsjekkingen ettersom datasystemet var nede. Noe liknende skjedde sist jeg skulle reise herfra. Etter vel femten minutters venting ble det ordnet og innsjekkingsagenten i Business Class-skranken kunne sende kofferten min og skrive ut ombordstigningskort. Jeg hadde på forhånd sjekket inn på internett, men ingen av innsjekkingsautomatene virket.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/2-6.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/3-6.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/5-6.jpg
Ombordstigningskortleseren ved sikkerhetskontrollen klarte å spise opp kortet mitt og en tekniker måtte tilkalles. Ellers gikk sikkerhetskontrollen effektivt, og i avgangshallen for øvrig blir det nå bare verre og verre for hver gang jeg er der. Manchester er i utgangspunktet en usedvanlig lite sjarmerende flyplass og alle ombyggingsarbeidene gjør det ikke bedre. Våren 2009 skal den nye Terminal 1 stå ferdig – og det ser vi frem til!
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/4-6.jpg
Det var en Airbus A320-200-maskin som skulle fly oss til Frankfurt. Ombordstigningen begynte 20 minutter før avgangstid, først for passasjerer bakerst i flyet og Business Class-passasjerer. Så for passasjerer i midten og til slutt for passasjerer foran. Ettersom flyet ikke engang var halvfullt var dette systemet ganske unødvendig, spør du meg.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/6-6.jpg
Vel om på plass i sete 7A ga kapteinen beskjed om at vi måtte vente 30 minutter før vi kunne ta av, til tross for at vi allerede hadde passert rutetiden. Dette skjer hver gang på Manchester Airport. Etter 20 minutter takset vi mot rullebanen og så ble det noen minutters venting ved rullebanen før vi kunne ta av mot Frankfurt.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/7-7.jpg
Flytiden ble beregnet til en time og 20 minutter for denne 833 kilometer lange distansen. Vårt fly - D-AIQW Laupheim - er en av 36 A320-maskiner i Lufthansa-flåten. Denne maskinen ble bygget og levert til Lufthansa i 1992. Flyet har klassisk Lufthansa-innredning med grå skinnseter, med hvitt plastbelegg bakpå. Veggene i flyet har grå prikker i ulike størrelser og bagasjeoppbevaringsboksene har en lys gråfarge. I enden av kabinen er det grå vegger med Lufthansa-logo. Totalt sett fremstod kabinen veldig bra – til tross for at maskinen er seksten år gammel.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/9-7.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/8-7.jpg
Vel oppe i marsjhøyde ble det servert en brødskive med ost og en sjokolade. Vi fikk også velge fritt fra drikkevognen, og valget falt på en Warsteiner-øl. Ikke ofte man får servert øl på flaske i 35.000 fot! Kabinbesetningen var meget hyggelig og ble nesten overrasket over at jeg ikke ville ha noe mer fra drikkevognen. Ettersom Lufthansa har overbudsjettert flytiden for denne ruten, landet vi på rutetid i Frankfurt. Det var nå blitt mørkt og dermed vanskelig å ta gode bilder.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/10-6.jpg
Som en liten digresjon registrerte jeg at Lufthansa selger traller i ulik design og til ulikt bruk gjennom sin butikk. De var ganske kule, selv om prisen kanskje var litt drøy: 999 Euro.
21. oktober 2008, kl. 21.50:
Lufthansa LH3136 Frankfurt (FRA)-Oslo (OSL),
Airbus A319-100
Etter passkontroll og et stopp på Starbucks måtte jeg gjennom nok en sikkerhetskontroll. Avgangen til Oslo var satt opp fra utgang A65, i et ikke videre pent område av flyplassen. Da ombordstigningen startet fikk vi beskjed om at det ville bli bussing ut til flyet og videre at det hadde skjedd et flybytte, fra en Airbus A320 til en Airbus A319. Ganske mange fikk endret setenummeret sitt, men jeg beholdt sete 18A.
Frankfurt er ikke den verste flyplassen å kjøre buss på, i alle fall ikke når du er passasjer, og vi hadde gleden av å passere den ene giganten etter den andre. Til slutt parkerte vi ved siden av D-AILY, Schweinfurt, som er en A319-maskin bygget i 1998. Det tok ti minutter før dørene ble åpnet, og gutteklubben grei – som tydeligvis også var på tur – hevdet lenge at vi skulle reise med ’SAS-maskina’ ved siden av. De var ikke fullt så tøffe i trynet når MD-87-flyet plutselig takset av gårde uten oss…
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/11-6.jpg
Lufthansa har 20 A319-maskiner i flåten, og denne 132-seter store maskinen ble cirka 60 prosent full på dagens avgang. Så vidt jeg husker satt det ingen på Business Class. Vi var i luften 30 minutter etter rutetid og med en distanse på 1.141 kilometer ble flytiden ble beregnet til en time og 40 minutter.
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/12-5.jpg
http://i297.photobucket.com/albums/mm240/FlightDeckNorway/13-5.jpg
Serveringen fra det blide og meget profesjonelle tyske crewet kom raskt i gang – og fortsatte nesten helt frem til Oslo. Denne gangen fikk vi en litt større sandwich og kunne velge mellom skinke eller ost som pålegg. Det ble både to og tre runder med øl på meg – ja, kabinbesetningen hadde hele tre runder med drikkeservering på denne flygningen.
Irriterende nok måtte vi lande på 19R, noe som innebar at vi måtte fly den kjedelige omveien opp til Minnesund-broen og så snu mot Gardermoen. Jeg skjønner ikke hvorfor man nesten alltid må lande her når man kommer sørfra, og da særlig når man ankommer sent på kvelden. Utrolig upraktisk! Bagasjen kom etter ti minutters venting, i mellomtiden fikk jeg kjøpt noen flasker med Brolo di Campofiorin 2005.