JoeW
25-10-2008, 04:18
Da tenkte jeg å prøve meg på en uprentsiøs TripReport fra min første tur med det jeg på forhånd trodde kunne omtales som LCC… Bilder er det desverre ikke, da kameraet mitt (forøvrig et Canon compact-camera...) befinner seg i Norge.
LCC-begrepet i seg selv må vel kunne sies å ha blitt temmelig utvannet, og siden det vel er liten tvil om at Easyjet må fitte dette navnet, vil jeg vel strengt tatt si at Norwegian heller ikke er langt unna. Men nok om det – det er vel en annen diskusjon.
Fredag 17 Oktober - EZY/U2 2906
Easyjet tilbyr ikke web-checkin dersom du skal ha med baggasje. Hva som hadde skjedd om jeg sjekket inn på nettet(og dermed kom i Boardinggruppe A) og så gikk til checkin med en bag, det vet jeg ikke. Antagelig ville det vel gått helt fint... Easyjet operer med tre boardinggrupper – SpeadyBoarding om du betaler – Gruppe A for de første som sjekker inn/online check-in og Gruppe B for resten. Innbiller meg at gruppe A og B skal være rimelig like i størrelsen.
Siden jenten ”gikk ut i fra” at jeg hadde lagt inn en ekstra halvtime i forhold til avreise leilighet på Frederiksberg, ankom vi CPH hakket senere enn det jeg liker når man flyr en LCC som ikke tilbyr automatcheckin eller noe. Jeg så for meg at Easyjet kunne hatt en kjempekø, men de hadde to skranker, og det var null kø, selvom begge var opptatt da vi kom. Med andre ord høyst akseptabel køtid på checkin.
Menzies preboardet samtlige, og gjorde sine pålagte opprop om boardingssystemet. Ingen hadde betalt for SpeadyBoarding. Vi kom oss ombord, og fikk kapret 9A og C – og holdt B-setet ledig. Ordet knyttneve er uhørt hos Easyjet, men var ikke like ille som fryktet, antagelig godt hjulpet av ledig B-sete. Uheldigvis var dette raden foran exit – men da var allerede den kvinnelige delen av reisefølget på plass i raden, og det så dårlig ut med andre options. Med tanke på fritt midtsete kunne jeg leve med det. Vi ble sjekket inn som nummer 79 og 80, og tror nok ikke det kom så mange flere ombord i A319-maskinen utstyrt med hakket over 150 seter (og dermed fire cabin attendants). Det er jo likefult godt over halvfult, og det må jo kunne kalles godkjent. Inflight-service er en meny til salgs med diverse sandwiches samt noen hot paninier de varmer i den svæææært kompakte gally’en. Vi prøvde en av disse, og den smakte vel helt greit – det var varm mat, men der stoppet det også. Reisefølget likte den ikke. Det som kan spares inn av plass er virkelig spart inn – det er ikke engang en benkeplate igjen i gallyen. Hva toalettet angår var også det helt minimalt, men det var jo ikke noe nytt, og LCCene er jo ikke alene om dette.
Pushet nesten 10 min før rute(du kan antagelig takke no assigned seating for at folk er tidlige på gate) og gikk på tid. Britisk crew båden foran og i kabinen.
Vel fremme i Milano brukte SEA Handling 40 minutter på å få ut bagen på båndet – det er ikke spesielt mye å hoppe i været over med tanke på at turnaround-tid er 30 min... Det tyder vel på at de ikke har noen som gidder å kjøre inn bagen før flyet er snudd, og vel så det...
Vi hoppet så på shuttelbussen til terminal 1, og rakk akkurat ikke Malpensa Express-toget, som går en gang i halvtimen. Under påskudd av å lete etter minibank, fikk jeg lurt meg en tur opp i avgangshallen i terminal 1, og tatt en liten kikk. Minibank fant vi også, og ble charget den høyeste Eurokursen jeg har opplevd, 9,1 tror jeg det stod på kortinfo.no. Med tanke på at jeg ikke har bil i København håper jeg oljeprisen går opp, så vi får en sterkere NOK! Terminal 1 på Malpensa gjorde forøvrig godt inntrykk, og var relativt spacious og antagelig lys på dagtid. Lite som skjedde der en fredag kveld.
Utelivet i Milano ble behørig testet, og vi var også innom restauranten Tommy anbefalte. Absolutt god risotto, men hvor reasonably priced den var tror jeg kan diskuteres. 25 EUR for en forrett synes jeg er hakket overpriced hvis det ikke er noe spesielt. Tror risotten lå på ca 20. Men et godt måltid, og god service – jeg regnet jo heller ikke med at Tommy ville anbefalt hva som helst! Ellers ble Duomen besett, samt Castello(?) med dertil hørende muséer.
Mandag 20 Oktober - U2 2905
På vei hjem, med koffertene godt pakket med diverse oster, parmaskinker og olivenolje – samt en god trøffelolje, begynte vi og få hakket dårlig tid. Vår lokale venn mente fortsatt at vi burde ta trikken til Cadorna – hovedstasjonen der Malpensa Express går fra. Og ja, MXP Exp går fortsatt kun to ganger i timen. 1127 ankom vi stasjonen, og 1127 gikk toget... Det gikk med andre ord ikke helt etter planen, og med tanke på de 40 minuttene selve togturen tar, pluss skifte av terminaler – og på toppen av det hele en Easyjet-terminal med mulige lange køer foran en common-check-in tok vi ingen sjanser – og det tror jeg var lurt. Rett til en minibank, og vi fikk praiet en taxi. Takstamenteret viste 75 EUR ved ankomst terminal 2, men han loppet oss for 85 EUR... Vi kjørte dog gjennom en slags bom, men har meget vanskelig for å tro den kostet 10 EUR. Han beregnet seg vel tips også, men det var fortsatt billigere enn det andre scenario, lost flight og nye billetter hos SAS, event. NB...
To stykker foran oss i køen for check-in, null overvekt, utrolig nok, dog meget strikt håndbaggasje-policy, hvor trillekoffertene skulle måles i beholderen og beses. Dog opererer EZY med en carry-on policy uten maksimumvekt, og det var nok en god ting for oss. Null kø i security. Boarding fra en gate med bro, dog ikke tilknyttet, så ned på bakken og bruk av trapp både foran og bak. Lang kø, og man kan sikkert omtale boarding som ”preboarding i broen”. Samme individet som tok oss CPH-MXP skulle ta oss tilbake. I dag var flighten faktisk så godt som full, og jeg slet litt med samvittigheten der vi holdt av en treseter(16ABC). Fortsatt turte jeg ikke engang å tenke på knyttnever. Vi var sjekket inn som nummer 142 og 143, så Easyjet må jo gjøre noe riktig, hvis de klarer å fylle opp flyene såpass. Cabin crewet denne gangen bestod av to italienere samt to briter. Det ble gjort behørige opprop om tax-freetilbud, mener det var noe ”irish cream”/Bailey el. de maste mest om, og de kunne tilby deg 50 % av leiebil hos Europcar hvis du handlet nok hos dem... De solgte også en ”limited edition” modell av A319 – hadde jeg vært klar over det ville jeg konferert med min far flysamleren. Har vel dog en mistanke om at ”limited” er ganske oppblåst. Til slutt gikk de rundt med, hold dere fast, skrapelodd. Oh well, kan vel leve med det. Kjøpte igjen en hot panini, smakte som sist, mens reisefølget sov.
Vel tilbake på Kastrup var alle flasker og glass i baggasjen i god behold, dog hadde lokket på et glass tomatpesto tildels ”gått av”, til tross for at glasset var helt/uknust. Skjønte ikke helt greien, men godt pakket inn som det var gikk det jo helt fint, og pestoen ble reddet. Deretter ble metroen behørig tatt hjem til Frederiksberg, og vi irriterte oss igjen over trappen opp til Metro-stasjonen. Her burde noen få satt opp en rulletrapp, to heiser er langt fra optimalt!
Alt i alt en meget hyggelig weekendtur, og et deilig avbrekk fra den harde hverdagen til en student! ;) Synes Easyjet klarte seg meget godt – det er ikke noe verre enn Norwegian. Selv hadde jeg selvsagt foretrukket assigned seating, jeg synes det er fryktelig stressende å skulle kjempe seg til seter. Serveringen var som ventet minimal, men brukbar. Synes dog det er interessant at Easyjet på død og liv stappet inn over 150 – mener det er 156 – seter i A319-enen sin, det må da være sjeldent de seks siste setene selges - men de er jo årsaken til at man på samtlige flighter må ha fire cabin attendants... Det er sikkert beinhard number crunching (i Excel!) bak, så det er sikkert optimalt på en måte jeg ikke forstår. Vi bestilte relativt sent, og til dobbel pris av det jeg så de skulle ha måneden før – men fortsatt til en tur-returpris på 1200 NOK per pers. Det synes jeg kan forsvares, SAS på samme tidspunkt skulle ha ca det dobbelte, og jeg ville antagelig ikke fått en merkbart bedre opplevelse. Nå skal det dog sies at jeg gjerne flyr til Linate neste gang – hvis tidene passer (og det er vel en utfordring i seg selv), jeg synes ikke 40 minutter med express train fra flyplassen er optimalt. Likevel, om vi får tur/retur for 600 NOK per pers, og det er ikke umulig – skal det ikke utelukkes noen ny EZY-tur til Milano for en weekend på vårparten!
LCC-begrepet i seg selv må vel kunne sies å ha blitt temmelig utvannet, og siden det vel er liten tvil om at Easyjet må fitte dette navnet, vil jeg vel strengt tatt si at Norwegian heller ikke er langt unna. Men nok om det – det er vel en annen diskusjon.
Fredag 17 Oktober - EZY/U2 2906
Easyjet tilbyr ikke web-checkin dersom du skal ha med baggasje. Hva som hadde skjedd om jeg sjekket inn på nettet(og dermed kom i Boardinggruppe A) og så gikk til checkin med en bag, det vet jeg ikke. Antagelig ville det vel gått helt fint... Easyjet operer med tre boardinggrupper – SpeadyBoarding om du betaler – Gruppe A for de første som sjekker inn/online check-in og Gruppe B for resten. Innbiller meg at gruppe A og B skal være rimelig like i størrelsen.
Siden jenten ”gikk ut i fra” at jeg hadde lagt inn en ekstra halvtime i forhold til avreise leilighet på Frederiksberg, ankom vi CPH hakket senere enn det jeg liker når man flyr en LCC som ikke tilbyr automatcheckin eller noe. Jeg så for meg at Easyjet kunne hatt en kjempekø, men de hadde to skranker, og det var null kø, selvom begge var opptatt da vi kom. Med andre ord høyst akseptabel køtid på checkin.
Menzies preboardet samtlige, og gjorde sine pålagte opprop om boardingssystemet. Ingen hadde betalt for SpeadyBoarding. Vi kom oss ombord, og fikk kapret 9A og C – og holdt B-setet ledig. Ordet knyttneve er uhørt hos Easyjet, men var ikke like ille som fryktet, antagelig godt hjulpet av ledig B-sete. Uheldigvis var dette raden foran exit – men da var allerede den kvinnelige delen av reisefølget på plass i raden, og det så dårlig ut med andre options. Med tanke på fritt midtsete kunne jeg leve med det. Vi ble sjekket inn som nummer 79 og 80, og tror nok ikke det kom så mange flere ombord i A319-maskinen utstyrt med hakket over 150 seter (og dermed fire cabin attendants). Det er jo likefult godt over halvfult, og det må jo kunne kalles godkjent. Inflight-service er en meny til salgs med diverse sandwiches samt noen hot paninier de varmer i den svæææært kompakte gally’en. Vi prøvde en av disse, og den smakte vel helt greit – det var varm mat, men der stoppet det også. Reisefølget likte den ikke. Det som kan spares inn av plass er virkelig spart inn – det er ikke engang en benkeplate igjen i gallyen. Hva toalettet angår var også det helt minimalt, men det var jo ikke noe nytt, og LCCene er jo ikke alene om dette.
Pushet nesten 10 min før rute(du kan antagelig takke no assigned seating for at folk er tidlige på gate) og gikk på tid. Britisk crew båden foran og i kabinen.
Vel fremme i Milano brukte SEA Handling 40 minutter på å få ut bagen på båndet – det er ikke spesielt mye å hoppe i været over med tanke på at turnaround-tid er 30 min... Det tyder vel på at de ikke har noen som gidder å kjøre inn bagen før flyet er snudd, og vel så det...
Vi hoppet så på shuttelbussen til terminal 1, og rakk akkurat ikke Malpensa Express-toget, som går en gang i halvtimen. Under påskudd av å lete etter minibank, fikk jeg lurt meg en tur opp i avgangshallen i terminal 1, og tatt en liten kikk. Minibank fant vi også, og ble charget den høyeste Eurokursen jeg har opplevd, 9,1 tror jeg det stod på kortinfo.no. Med tanke på at jeg ikke har bil i København håper jeg oljeprisen går opp, så vi får en sterkere NOK! Terminal 1 på Malpensa gjorde forøvrig godt inntrykk, og var relativt spacious og antagelig lys på dagtid. Lite som skjedde der en fredag kveld.
Utelivet i Milano ble behørig testet, og vi var også innom restauranten Tommy anbefalte. Absolutt god risotto, men hvor reasonably priced den var tror jeg kan diskuteres. 25 EUR for en forrett synes jeg er hakket overpriced hvis det ikke er noe spesielt. Tror risotten lå på ca 20. Men et godt måltid, og god service – jeg regnet jo heller ikke med at Tommy ville anbefalt hva som helst! Ellers ble Duomen besett, samt Castello(?) med dertil hørende muséer.
Mandag 20 Oktober - U2 2905
På vei hjem, med koffertene godt pakket med diverse oster, parmaskinker og olivenolje – samt en god trøffelolje, begynte vi og få hakket dårlig tid. Vår lokale venn mente fortsatt at vi burde ta trikken til Cadorna – hovedstasjonen der Malpensa Express går fra. Og ja, MXP Exp går fortsatt kun to ganger i timen. 1127 ankom vi stasjonen, og 1127 gikk toget... Det gikk med andre ord ikke helt etter planen, og med tanke på de 40 minuttene selve togturen tar, pluss skifte av terminaler – og på toppen av det hele en Easyjet-terminal med mulige lange køer foran en common-check-in tok vi ingen sjanser – og det tror jeg var lurt. Rett til en minibank, og vi fikk praiet en taxi. Takstamenteret viste 75 EUR ved ankomst terminal 2, men han loppet oss for 85 EUR... Vi kjørte dog gjennom en slags bom, men har meget vanskelig for å tro den kostet 10 EUR. Han beregnet seg vel tips også, men det var fortsatt billigere enn det andre scenario, lost flight og nye billetter hos SAS, event. NB...
To stykker foran oss i køen for check-in, null overvekt, utrolig nok, dog meget strikt håndbaggasje-policy, hvor trillekoffertene skulle måles i beholderen og beses. Dog opererer EZY med en carry-on policy uten maksimumvekt, og det var nok en god ting for oss. Null kø i security. Boarding fra en gate med bro, dog ikke tilknyttet, så ned på bakken og bruk av trapp både foran og bak. Lang kø, og man kan sikkert omtale boarding som ”preboarding i broen”. Samme individet som tok oss CPH-MXP skulle ta oss tilbake. I dag var flighten faktisk så godt som full, og jeg slet litt med samvittigheten der vi holdt av en treseter(16ABC). Fortsatt turte jeg ikke engang å tenke på knyttnever. Vi var sjekket inn som nummer 142 og 143, så Easyjet må jo gjøre noe riktig, hvis de klarer å fylle opp flyene såpass. Cabin crewet denne gangen bestod av to italienere samt to briter. Det ble gjort behørige opprop om tax-freetilbud, mener det var noe ”irish cream”/Bailey el. de maste mest om, og de kunne tilby deg 50 % av leiebil hos Europcar hvis du handlet nok hos dem... De solgte også en ”limited edition” modell av A319 – hadde jeg vært klar over det ville jeg konferert med min far flysamleren. Har vel dog en mistanke om at ”limited” er ganske oppblåst. Til slutt gikk de rundt med, hold dere fast, skrapelodd. Oh well, kan vel leve med det. Kjøpte igjen en hot panini, smakte som sist, mens reisefølget sov.
Vel tilbake på Kastrup var alle flasker og glass i baggasjen i god behold, dog hadde lokket på et glass tomatpesto tildels ”gått av”, til tross for at glasset var helt/uknust. Skjønte ikke helt greien, men godt pakket inn som det var gikk det jo helt fint, og pestoen ble reddet. Deretter ble metroen behørig tatt hjem til Frederiksberg, og vi irriterte oss igjen over trappen opp til Metro-stasjonen. Her burde noen få satt opp en rulletrapp, to heiser er langt fra optimalt!
Alt i alt en meget hyggelig weekendtur, og et deilig avbrekk fra den harde hverdagen til en student! ;) Synes Easyjet klarte seg meget godt – det er ikke noe verre enn Norwegian. Selv hadde jeg selvsagt foretrukket assigned seating, jeg synes det er fryktelig stressende å skulle kjempe seg til seter. Serveringen var som ventet minimal, men brukbar. Synes dog det er interessant at Easyjet på død og liv stappet inn over 150 – mener det er 156 – seter i A319-enen sin, det må da være sjeldent de seks siste setene selges - men de er jo årsaken til at man på samtlige flighter må ha fire cabin attendants... Det er sikkert beinhard number crunching (i Excel!) bak, så det er sikkert optimalt på en måte jeg ikke forstår. Vi bestilte relativt sent, og til dobbel pris av det jeg så de skulle ha måneden før – men fortsatt til en tur-returpris på 1200 NOK per pers. Det synes jeg kan forsvares, SAS på samme tidspunkt skulle ha ca det dobbelte, og jeg ville antagelig ikke fått en merkbart bedre opplevelse. Nå skal det dog sies at jeg gjerne flyr til Linate neste gang – hvis tidene passer (og det er vel en utfordring i seg selv), jeg synes ikke 40 minutter med express train fra flyplassen er optimalt. Likevel, om vi får tur/retur for 600 NOK per pers, og det er ikke umulig – skal det ikke utelukkes noen ny EZY-tur til Milano for en weekend på vårparten!