ENGML4
20-10-2008, 20:28
Jeg har lest på forumet en stund, men dette er min første post. Jeg synes det er artig å lese tripreports, og tenkte jeg skulle prøve meg med en selv. Kameraet klarte jeg selvfølgelig å glemme igjen hjemme, så det er dessverre ingen bilder.
Årets guttetur/høstferie ble lagt til Marbella-området på Costa del Sol. Vi var en gjeng på fem gutter som skulle reise, og ettersom de andre hadde fått med seg at jeg er en del mer interessert i fly og slikt enn hva de er, fikk jeg i oppdrag å sjekke ut priser og reiseruter.
Ren automatikk førte meg til www.sas.no, men jeg fant fort ut at SAS ikke hadde avgang til Malaga på søndager. Da resten av reisefølget hadde sterke ønsker om å fly direkte, var Sterling neste selskap som ble sjekket ut. Jeg har tidligere hatt to forholdsvis trange opplevelser med Sterling, og ba en stille bønn for meg selv om at det ikke var avganger denne dagen eller at prisen ble for høy i forhold til hva vi hadde tenkt oss, og jeg hadde tydeligvis goodwill hos de høyere makter. Sterling ville ha, tatt fritt fra hukommelsen, rundt 4500,- tur/retur.
Etter å ha konferert med resten av gjengen fikk jeg godkjennelse til å sjekke opp alternativer med mellomlanding. Wideroe.no ble konsultert, og Lufthansa kom nest best ut, kun slått av SK/JK med mellomlanding i København og Barcelona (hvilket var uaktuelt for vårt vedkommende). Litt over 3000,- ville våre tyske venner ha for denne turen, og bestillingen ble gjort like etterpå.
5. oktober 2008 10.35
LH 3131
Oslo – Frankfurt
Boeing 737-500
Jeg hadde store planer om å sjekke inn på Internett dagen før, men til min overraskelse fikk jeg kun opp strekningen FRA – AGP da jeg forsøkte dette. Jeg ringte Lufthansas servicetelefon i Norge, og snakket med Niklas. Han kunne fortelle meg at innsjekk på Internett ikke var mulig på flighter fra Oslo (noen som vet hvorfor?).
Vi ankom OSL i god tid, rundt 08.50. Køer var ikke-eksisterende, og i løpet av et kvarter hadde vi sjekket inn, vært utenfor og tatt en røyk samt passert mine kolleger sikkerhetskontrollen. Bagene ble sjekket inn helt til AGP, men boarding pass for FRA – AGP måtte hentes i FRA. LH 3131 skulle gå fra gate 43, og Pizza Hut/Upper Crust – alt etter hva man har lyst på til frokost – er da et meget passende ventested.
En Boeing 737-500 kom etter hvert til gate, og jeg ble sittende å se på passasjerer gå av, Sodexho gjøre sitt, bagasje bli lastet på og mat levert. Boarding gikk greit, og ikke lenge etter satt jeg i sete 16A med DN og Aftenposten trygt plasser i lommen foran meg. Beinplassen var god nok for mitt vedkommende, men så rager jeg da heller ikke høyere enn 176 centimeter over havet…
Vi taxet mot rullebanen mens flyvertinnene gjorde sin sikkerhetsdemonstrasjon, og uten videre nøling var det klampen i bånn med kurs sydover. Så fort setebelte-lampene slukket var det klart for en liten snack. Baguett med ost eller skinke akkompagnert av en musli-bar stod på menyen. Helt greit, men ikke den store kulinariske opplevelsen.
Skippern kom på høyttaleren omtrent halvveis med informasjon om kurs, hvor høyt vi fløy samt at det kunne bli en ”bumpy ride” på vei mot FRA. Det ble ganske bumpy jo nærmere FRA vi kom, jeg registrerte flere rundt meg som virket ganske så bekymret. Flyvertinnene gikk opp og ned midtgangen helt til de fikk beskjed om å gjøre seg klar for landing, så jeg tok det som et tegn på at det antakeligvis ikke var så fryktelig ille allikevel.
Etter en noe vinglete approach, hvis man kan si det, traff vi rullebanen i Frankfurt ganske hardt første gangen, noe mykere neste gang hjulene tok bakken. Vi ble parkert på fjernpark, og busset inn til terminalen. Jeg tittet på store fly på alle kanter rundt meg, dette var jo noe helt annet en hva man er vant til fra OSL.
Jeg er kjent for å være ute i god tid, og var på forhånd noe bekymret for en drøy times connection i Frankfurt, men det var ingen grunner til å bekymre seg. Vi hadde landet litt før rutetid, og det gikk veldig greit å finne frem til neste gate, selv om vi måtte gå ned noen trapper til en forholdsvis lang underjordisk tunnel.
Noe som skulle vise seg å ta mye lengre tid var å skaffe boardingkort til neste flight. Som ”reiseleder” gikk jeg til den første transfer-skranken jeg fant. Der fikk jeg beskjed om å henvende meg i gaten, A19 tror jeg det var, boardingkort ville bli skrevet ut der. Damen i gaten hadde nok ikke sin beste dag på jobb, jeg fikk følelsen av at jeg forstyrret henne noe voldsomt da jeg, etter å ha stått ved skranken i noen minutter uten å oppnå kontakt, spurte om hun kunne være behjelpelig med å skrive ut boardingkort. Hun sukket oppgikk og spurte etter passene våre. Prosessen med å skrive ut disse kortene gikk sakte, jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg anslår at det tok 15 – 20 minutter. Innen jeg hadde fått boardingkort for hele reisefølget hadde det dannet seg en kø på 10-15 personer bak meg.
5. oktober 2008 13.55
LH 4518
Frankfurt – Malaga
Airbus 321
Damen i gaten hadde spredt reisefølget rundt omkring i hele flyet. Om dette var fordi jeg forstyrret henne så voldsomt eller at det rett og slett ikke var ledige plasser samlet, vites ei.
Jeg hadde uansett blitt tildelt 26D, og var i grunnen fornøyd med at jeg slapp midtsete. Jeg havnet ved siden av et tysk ektepar som også skulle oppsøke litt sol og varme. De var ikke videre stødige i engelsk, men litt av tysken fra skolen sitter fortsatt igjen, og vi snakket da litt underveis.
Vi pushet omtrent på tiden, men hadde litt kø foran oss. Etter litt ventetid var vi på vei mot AGP. Ut fra hva jeg klarte å oppfatte gjennom barnegråt og motordur fløy vi over Zurich, Marseille, Barcelona og Valencia, men jeg fikk ikke sett så mye annet enn blå himmel fra mitt midtgangsete.
Også på denne flighten fikk vi mat. Kylling med ris i en eller annen sursøt saus ble servert. Det smakte ganske så godt, synes nå jeg. Selvfølgelig klarte jeg å søle saus på min hvite genser allerede på min første bit. Sursøt sausflekk synes meget godt på hvit bakgrunn, og jeg følte meg i grunnen ganske dum der jeg satt med denne forholdsvis store flekken.
Etter maten strakk jeg beina ut under setet foran, satte i gang iPod-en og lente meg godt tilbake. Våknet av at en flyvertinne ba meg skru av ”ze electronische equipment”, og ikke lenge etter traff vi Malaga. Landingen denne gangen var heller ikke fløyelsmyk. Det er mulig det er jeg som er litt kresen når det kommer til landinger, men jeg er glad jeg satt fastspent i hvert fall.
Vi ankom bagasjehallen og gikk til båndet som var oppgitt for vår flight. Etter en stund med venting begynte det å komme bagasje, men ingen av bagene til vårt reisefølge dukket opp. Jeg var på nippet til å etterlyse bagasjen vår da jeg fikk se min koffert gå rundt og rundt på båndet ved siden av sammen med bagasje fra en Madrid-flight. Ikke akkurat hvor jeg hadde forventet å finne min bagasje, men den kom da i hvert fall frem…
Årets guttetur/høstferie ble lagt til Marbella-området på Costa del Sol. Vi var en gjeng på fem gutter som skulle reise, og ettersom de andre hadde fått med seg at jeg er en del mer interessert i fly og slikt enn hva de er, fikk jeg i oppdrag å sjekke ut priser og reiseruter.
Ren automatikk førte meg til www.sas.no, men jeg fant fort ut at SAS ikke hadde avgang til Malaga på søndager. Da resten av reisefølget hadde sterke ønsker om å fly direkte, var Sterling neste selskap som ble sjekket ut. Jeg har tidligere hatt to forholdsvis trange opplevelser med Sterling, og ba en stille bønn for meg selv om at det ikke var avganger denne dagen eller at prisen ble for høy i forhold til hva vi hadde tenkt oss, og jeg hadde tydeligvis goodwill hos de høyere makter. Sterling ville ha, tatt fritt fra hukommelsen, rundt 4500,- tur/retur.
Etter å ha konferert med resten av gjengen fikk jeg godkjennelse til å sjekke opp alternativer med mellomlanding. Wideroe.no ble konsultert, og Lufthansa kom nest best ut, kun slått av SK/JK med mellomlanding i København og Barcelona (hvilket var uaktuelt for vårt vedkommende). Litt over 3000,- ville våre tyske venner ha for denne turen, og bestillingen ble gjort like etterpå.
5. oktober 2008 10.35
LH 3131
Oslo – Frankfurt
Boeing 737-500
Jeg hadde store planer om å sjekke inn på Internett dagen før, men til min overraskelse fikk jeg kun opp strekningen FRA – AGP da jeg forsøkte dette. Jeg ringte Lufthansas servicetelefon i Norge, og snakket med Niklas. Han kunne fortelle meg at innsjekk på Internett ikke var mulig på flighter fra Oslo (noen som vet hvorfor?).
Vi ankom OSL i god tid, rundt 08.50. Køer var ikke-eksisterende, og i løpet av et kvarter hadde vi sjekket inn, vært utenfor og tatt en røyk samt passert mine kolleger sikkerhetskontrollen. Bagene ble sjekket inn helt til AGP, men boarding pass for FRA – AGP måtte hentes i FRA. LH 3131 skulle gå fra gate 43, og Pizza Hut/Upper Crust – alt etter hva man har lyst på til frokost – er da et meget passende ventested.
En Boeing 737-500 kom etter hvert til gate, og jeg ble sittende å se på passasjerer gå av, Sodexho gjøre sitt, bagasje bli lastet på og mat levert. Boarding gikk greit, og ikke lenge etter satt jeg i sete 16A med DN og Aftenposten trygt plasser i lommen foran meg. Beinplassen var god nok for mitt vedkommende, men så rager jeg da heller ikke høyere enn 176 centimeter over havet…
Vi taxet mot rullebanen mens flyvertinnene gjorde sin sikkerhetsdemonstrasjon, og uten videre nøling var det klampen i bånn med kurs sydover. Så fort setebelte-lampene slukket var det klart for en liten snack. Baguett med ost eller skinke akkompagnert av en musli-bar stod på menyen. Helt greit, men ikke den store kulinariske opplevelsen.
Skippern kom på høyttaleren omtrent halvveis med informasjon om kurs, hvor høyt vi fløy samt at det kunne bli en ”bumpy ride” på vei mot FRA. Det ble ganske bumpy jo nærmere FRA vi kom, jeg registrerte flere rundt meg som virket ganske så bekymret. Flyvertinnene gikk opp og ned midtgangen helt til de fikk beskjed om å gjøre seg klar for landing, så jeg tok det som et tegn på at det antakeligvis ikke var så fryktelig ille allikevel.
Etter en noe vinglete approach, hvis man kan si det, traff vi rullebanen i Frankfurt ganske hardt første gangen, noe mykere neste gang hjulene tok bakken. Vi ble parkert på fjernpark, og busset inn til terminalen. Jeg tittet på store fly på alle kanter rundt meg, dette var jo noe helt annet en hva man er vant til fra OSL.
Jeg er kjent for å være ute i god tid, og var på forhånd noe bekymret for en drøy times connection i Frankfurt, men det var ingen grunner til å bekymre seg. Vi hadde landet litt før rutetid, og det gikk veldig greit å finne frem til neste gate, selv om vi måtte gå ned noen trapper til en forholdsvis lang underjordisk tunnel.
Noe som skulle vise seg å ta mye lengre tid var å skaffe boardingkort til neste flight. Som ”reiseleder” gikk jeg til den første transfer-skranken jeg fant. Der fikk jeg beskjed om å henvende meg i gaten, A19 tror jeg det var, boardingkort ville bli skrevet ut der. Damen i gaten hadde nok ikke sin beste dag på jobb, jeg fikk følelsen av at jeg forstyrret henne noe voldsomt da jeg, etter å ha stått ved skranken i noen minutter uten å oppnå kontakt, spurte om hun kunne være behjelpelig med å skrive ut boardingkort. Hun sukket oppgikk og spurte etter passene våre. Prosessen med å skrive ut disse kortene gikk sakte, jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg anslår at det tok 15 – 20 minutter. Innen jeg hadde fått boardingkort for hele reisefølget hadde det dannet seg en kø på 10-15 personer bak meg.
5. oktober 2008 13.55
LH 4518
Frankfurt – Malaga
Airbus 321
Damen i gaten hadde spredt reisefølget rundt omkring i hele flyet. Om dette var fordi jeg forstyrret henne så voldsomt eller at det rett og slett ikke var ledige plasser samlet, vites ei.
Jeg hadde uansett blitt tildelt 26D, og var i grunnen fornøyd med at jeg slapp midtsete. Jeg havnet ved siden av et tysk ektepar som også skulle oppsøke litt sol og varme. De var ikke videre stødige i engelsk, men litt av tysken fra skolen sitter fortsatt igjen, og vi snakket da litt underveis.
Vi pushet omtrent på tiden, men hadde litt kø foran oss. Etter litt ventetid var vi på vei mot AGP. Ut fra hva jeg klarte å oppfatte gjennom barnegråt og motordur fløy vi over Zurich, Marseille, Barcelona og Valencia, men jeg fikk ikke sett så mye annet enn blå himmel fra mitt midtgangsete.
Også på denne flighten fikk vi mat. Kylling med ris i en eller annen sursøt saus ble servert. Det smakte ganske så godt, synes nå jeg. Selvfølgelig klarte jeg å søle saus på min hvite genser allerede på min første bit. Sursøt sausflekk synes meget godt på hvit bakgrunn, og jeg følte meg i grunnen ganske dum der jeg satt med denne forholdsvis store flekken.
Etter maten strakk jeg beina ut under setet foran, satte i gang iPod-en og lente meg godt tilbake. Våknet av at en flyvertinne ba meg skru av ”ze electronische equipment”, og ikke lenge etter traff vi Malaga. Landingen denne gangen var heller ikke fløyelsmyk. Det er mulig det er jeg som er litt kresen når det kommer til landinger, men jeg er glad jeg satt fastspent i hvert fall.
Vi ankom bagasjehallen og gikk til båndet som var oppgitt for vår flight. Etter en stund med venting begynte det å komme bagasje, men ingen av bagene til vårt reisefølge dukket opp. Jeg var på nippet til å etterlyse bagasjen vår da jeg fikk se min koffert gå rundt og rundt på båndet ved siden av sammen med bagasje fra en Madrid-flight. Ikke akkurat hvor jeg hadde forventet å finne min bagasje, men den kom da i hvert fall frem…