DCHalvorsen
03-10-2008, 10:31
Bergen – Piter via CPH med SAS
- Eg har aldri sitt så mange folk på Flesland før! Ordene falt på Flesland ved utenlandsgatene ca klokken 06:00 lørdag 27. september uttalt av en opprømt 17. mai-bergenser. Og det var mulig han hadde rett. Innen klokken syv var det avganger til Split, Nice, Krakow, Praha, Frankfurt aM, tre avganger til København og en til Oslo. Det var første dag i høstferien. Nede ved innsjekk var det lange køer alle steder, bortsett fra i skranken til Sterling og bagasjedrop’en til SAS. KLM hadde overbooket, og en ung gutt som skulle til Madrid, sa at han nå skulle med SAS via CPH isteden – jeg forstod ikke helt hvordan, for både 06:00-avgangen og 06:50-avgangen var helt utsolgt da jeg sjekket på Internett dagen før.
I sikkerhetskontrollen var det de glade amatørenes tid. Det pep rødt på 2/3 av de som gikk gjennom og frem kom belter og lommebøker. Kvisete 20-åringer med gele i håret beslagla tannpasta, kremer og drikkevarer fra foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Inne på utland var det køer, tråkk, trengsel og fullsatt i kafeen. Gamle menn med vaktsomme blikk gikk frem og tilbake og pillet på pass og boardingcard, mens kånemor satt i nærheten og rotet gjennom vesken for å finne bevis for at de hadde glemt noe. Noen vennepar klaget seg i mellom over at de ikke fikk sitte sammen på DY-flyet til Praha – tingenes iboende faenskap. En eldre kar i rullestol med en tag det stod KRK på festet til det ene hjulet, hadde imidlertid funnet den store roen, og det så ut som om han bare gledet seg til reisen – som en av de få.
Jeg skulle med SK 2863 til CPH avgang 06:50. Ombordstigningen startet 20 minutter før. Denne gikk noe tregt og de brukte 20 minutter på å få boarding completed. Jeg hadde sete 3A, economy extra var på rad 2. Avgangen var satt opp med Airbus 321 OY-KBF ”Skapti Viking”, levert i 2002. For meg er det unektelig litt uvant å forlate Flesland i denne flytypen. Cockpiten snakket dansk og kabinen svansk. Vi forlot bakken 07:10 og møtte grålysningen rett over skydekket.
Etter at vi på høytalerne hadde fått høre om all den gode maten de på radene 2 og 1, skulle få helt gratis, kom salgsserveringen rimelig kjapt i gang. Jeg bad om en kaffe og gav en femtilapp. Etter mye styr og myntgraving fikk jeg hele 45 kroner tilbake. Ikke rart de oppfordrer folk til å betale med kort, når vekslingskompetansen er så slett. For riktig å utnytte det gjerrige SAS, sørget jeg for å få påfyll to ganger.
På takskjermene var det for det meste info om flyets fremdrift, høyde og kart, men de viste også en episode av Shaun the Sheep, den hvor muldvarpungen skaper mye bry for saueflokken. Jeg satt godt i sete 3A, god beinplass, men litt trangt ved høyre skulder for sidemannen var åpenbart glad i mye god mat. Ved sørlandskysten klarnet det, og snart kunne jeg følge danmarkskartet sånn noenlunde a la google earth live.
Etter en knapp time i luften landet vi på CPH syv over åtte og kom i land på B-piren. Jeg skulle videre fra C-piren, og siden den er ut av Schengen måtte jeg gjennom passkontroll i en kort kø. Her ble det bordet til et amerikafly og et moskvafly og helt ute ved gate 38 et gryende fremmøte til SK 736 til Sankt Petersburg 09:35. Rossiya hadde en flight til samme by litt før, og over høytalerne ble folk gjort oppmerksom på det.
I tillegg til russere og uspesifiserte som meg, var det et stort oppmøte av enhetlige eldre skandinaviske mennesker ved C-38. Etter hvert kom også en reiseleder, og hun begynte å registrere dem. Det var visst folk som skulle på elvecruise i Russland. En gammel norsk dame klaget fælt over at de selv måtte frakte koffertene sine fra bagasjebåndet og gjennom tollen på Pulkovo, men hun kom ingen vei med det klagemålet.
Ombordstigningen startet i god tid, men gatepersonalet stresset ikke så rent lite med å få folk til å forstå at de også skulle vise den siden i passet med visum til Russland. Flere av de gamle hadde ikke en gang passet sitt fremme, og måtte forfjamset lete det frem fra store reisevesker da de plutselig stod ved damen som ville se. Ved inngangen til flyet var det stor og fri tilgang til dagens aviser.
Om bord i Airbus 321 OY-KBK ”Arne Viking” fra 2001 hadde jeg ved internett-innsjekk valgt sete 8F – et riktig dårlig valg, viste det seg, for der var det ikke vindu. Rad 9 er da ved nødutgangen over vingene. Men, men – mesteparten av turen gikk over skyer.
Vi kom oss av gårde sånn noenlunde etter ruten. Flyet var ganske godt besatt på økonomi, eneste unntaket var rad 8 der kun A- og F-setet var belagt. Igjen kom det på høytalerne en lang utlegging om servering på biz og eco ex. Kanskje SAS tror at hvis de bare maser mye nok om dette, så vil etter hvert også vanlige folk gladelig rive i ekstra tusenlappet bare for å få et stykke varmt kjøtt helt ”gratis”.
Siden jeg hadde snytt SAS så gruelig på kaffen på forrige flight, skeiet jeg helt ut her og tok sandwichmeny med kaffe og øl, og for ikke å rote det til for dem, betalte jeg også med kort. Kyllingsandwichene mettet godt, men var omtrent smakløse. Kaffen var god og ølet nokså kaldt. Og som vanlig på flighter til Russland fulgte en økt med utfylling av immigrasjonskort. Her må man være pinlig nøyaktig og for all del fylle ut begge sidene helt identisk.
Rutemessig tok vi bakken 14:30 lokal tid (+ 2 i forhold til CET). Jeg kjappet meg i land og rakk en køfri pass- og visumkontroll. Bagasjen kom nokså raskt, men typisk nok var min koffert en av de siste. Ved minibanken var det stor ståhei med noen fjasete danske damer. De var hver gang høylig forbauset over at automaten både returnerte kort og nøyaktig pengebeløp.
Inn til byen kan man ta buss / minibuss til nærmeste metrostasjon eller snakke med en uniformert representant for taxinæringen. Han skrev ut en kvittering til meg på 1800 rubler (ca 400 kr), og for det beløpet ble jeg brakt inn til byen. I Russland avtaler man prisen på forhånd med taxien for man har ikke tatt seg bryet med taksameter.
(Så fulgte 5 dager i Piter, denne utrolig vakre byen. Riktignok har den i Russland et frynsete rykte som ”banditskij Peterburg”, men bandittene bryr seg lite med turister. Største stresset er egentlig den totalt kaotiske biltrafikken og i enkelte gater er det kork omtrent hele dagen. Vestlige SUV’er selger ennå godt, og i det nye Russland brukes de mest til aggressiv bykjøring).
[En beretning om hjemreisen kommer snart, den vil sågar inneholde bilder i tillegg til betraktninger over Pulkovo samt hvordan SAS takler driftsavvik.]
- Eg har aldri sitt så mange folk på Flesland før! Ordene falt på Flesland ved utenlandsgatene ca klokken 06:00 lørdag 27. september uttalt av en opprømt 17. mai-bergenser. Og det var mulig han hadde rett. Innen klokken syv var det avganger til Split, Nice, Krakow, Praha, Frankfurt aM, tre avganger til København og en til Oslo. Det var første dag i høstferien. Nede ved innsjekk var det lange køer alle steder, bortsett fra i skranken til Sterling og bagasjedrop’en til SAS. KLM hadde overbooket, og en ung gutt som skulle til Madrid, sa at han nå skulle med SAS via CPH isteden – jeg forstod ikke helt hvordan, for både 06:00-avgangen og 06:50-avgangen var helt utsolgt da jeg sjekket på Internett dagen før.
I sikkerhetskontrollen var det de glade amatørenes tid. Det pep rødt på 2/3 av de som gikk gjennom og frem kom belter og lommebøker. Kvisete 20-åringer med gele i håret beslagla tannpasta, kremer og drikkevarer fra foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Inne på utland var det køer, tråkk, trengsel og fullsatt i kafeen. Gamle menn med vaktsomme blikk gikk frem og tilbake og pillet på pass og boardingcard, mens kånemor satt i nærheten og rotet gjennom vesken for å finne bevis for at de hadde glemt noe. Noen vennepar klaget seg i mellom over at de ikke fikk sitte sammen på DY-flyet til Praha – tingenes iboende faenskap. En eldre kar i rullestol med en tag det stod KRK på festet til det ene hjulet, hadde imidlertid funnet den store roen, og det så ut som om han bare gledet seg til reisen – som en av de få.
Jeg skulle med SK 2863 til CPH avgang 06:50. Ombordstigningen startet 20 minutter før. Denne gikk noe tregt og de brukte 20 minutter på å få boarding completed. Jeg hadde sete 3A, economy extra var på rad 2. Avgangen var satt opp med Airbus 321 OY-KBF ”Skapti Viking”, levert i 2002. For meg er det unektelig litt uvant å forlate Flesland i denne flytypen. Cockpiten snakket dansk og kabinen svansk. Vi forlot bakken 07:10 og møtte grålysningen rett over skydekket.
Etter at vi på høytalerne hadde fått høre om all den gode maten de på radene 2 og 1, skulle få helt gratis, kom salgsserveringen rimelig kjapt i gang. Jeg bad om en kaffe og gav en femtilapp. Etter mye styr og myntgraving fikk jeg hele 45 kroner tilbake. Ikke rart de oppfordrer folk til å betale med kort, når vekslingskompetansen er så slett. For riktig å utnytte det gjerrige SAS, sørget jeg for å få påfyll to ganger.
På takskjermene var det for det meste info om flyets fremdrift, høyde og kart, men de viste også en episode av Shaun the Sheep, den hvor muldvarpungen skaper mye bry for saueflokken. Jeg satt godt i sete 3A, god beinplass, men litt trangt ved høyre skulder for sidemannen var åpenbart glad i mye god mat. Ved sørlandskysten klarnet det, og snart kunne jeg følge danmarkskartet sånn noenlunde a la google earth live.
Etter en knapp time i luften landet vi på CPH syv over åtte og kom i land på B-piren. Jeg skulle videre fra C-piren, og siden den er ut av Schengen måtte jeg gjennom passkontroll i en kort kø. Her ble det bordet til et amerikafly og et moskvafly og helt ute ved gate 38 et gryende fremmøte til SK 736 til Sankt Petersburg 09:35. Rossiya hadde en flight til samme by litt før, og over høytalerne ble folk gjort oppmerksom på det.
I tillegg til russere og uspesifiserte som meg, var det et stort oppmøte av enhetlige eldre skandinaviske mennesker ved C-38. Etter hvert kom også en reiseleder, og hun begynte å registrere dem. Det var visst folk som skulle på elvecruise i Russland. En gammel norsk dame klaget fælt over at de selv måtte frakte koffertene sine fra bagasjebåndet og gjennom tollen på Pulkovo, men hun kom ingen vei med det klagemålet.
Ombordstigningen startet i god tid, men gatepersonalet stresset ikke så rent lite med å få folk til å forstå at de også skulle vise den siden i passet med visum til Russland. Flere av de gamle hadde ikke en gang passet sitt fremme, og måtte forfjamset lete det frem fra store reisevesker da de plutselig stod ved damen som ville se. Ved inngangen til flyet var det stor og fri tilgang til dagens aviser.
Om bord i Airbus 321 OY-KBK ”Arne Viking” fra 2001 hadde jeg ved internett-innsjekk valgt sete 8F – et riktig dårlig valg, viste det seg, for der var det ikke vindu. Rad 9 er da ved nødutgangen over vingene. Men, men – mesteparten av turen gikk over skyer.
Vi kom oss av gårde sånn noenlunde etter ruten. Flyet var ganske godt besatt på økonomi, eneste unntaket var rad 8 der kun A- og F-setet var belagt. Igjen kom det på høytalerne en lang utlegging om servering på biz og eco ex. Kanskje SAS tror at hvis de bare maser mye nok om dette, så vil etter hvert også vanlige folk gladelig rive i ekstra tusenlappet bare for å få et stykke varmt kjøtt helt ”gratis”.
Siden jeg hadde snytt SAS så gruelig på kaffen på forrige flight, skeiet jeg helt ut her og tok sandwichmeny med kaffe og øl, og for ikke å rote det til for dem, betalte jeg også med kort. Kyllingsandwichene mettet godt, men var omtrent smakløse. Kaffen var god og ølet nokså kaldt. Og som vanlig på flighter til Russland fulgte en økt med utfylling av immigrasjonskort. Her må man være pinlig nøyaktig og for all del fylle ut begge sidene helt identisk.
Rutemessig tok vi bakken 14:30 lokal tid (+ 2 i forhold til CET). Jeg kjappet meg i land og rakk en køfri pass- og visumkontroll. Bagasjen kom nokså raskt, men typisk nok var min koffert en av de siste. Ved minibanken var det stor ståhei med noen fjasete danske damer. De var hver gang høylig forbauset over at automaten både returnerte kort og nøyaktig pengebeløp.
Inn til byen kan man ta buss / minibuss til nærmeste metrostasjon eller snakke med en uniformert representant for taxinæringen. Han skrev ut en kvittering til meg på 1800 rubler (ca 400 kr), og for det beløpet ble jeg brakt inn til byen. I Russland avtaler man prisen på forhånd med taxien for man har ikke tatt seg bryet med taksameter.
(Så fulgte 5 dager i Piter, denne utrolig vakre byen. Riktignok har den i Russland et frynsete rykte som ”banditskij Peterburg”, men bandittene bryr seg lite med turister. Største stresset er egentlig den totalt kaotiske biltrafikken og i enkelte gater er det kork omtrent hele dagen. Vestlige SUV’er selger ennå godt, og i det nye Russland brukes de mest til aggressiv bykjøring).
[En beretning om hjemreisen kommer snart, den vil sågar inneholde bilder i tillegg til betraktninger over Pulkovo samt hvordan SAS takler driftsavvik.]