View Full Version : Rapport: OSL-SVO-NRT med videre
Heisann alle sammen:)
Jeg er nå på rundreise i Asia. Har vært i Japan i to uker nå, og er virkleig imponert over landet. Her følger en liten rapport om flyturen hit. Det foreligger ingen bilder i skrivende stund, men de er på veg:)
Første etappe på den store rundreisen gikk med nattoget fra Trondheim til Oslo Gardermoen den 17. september 2008. Toget tøffet ut fra Trondheim sentralstasjon klokken 23:05. Jeg hadde vindussete, og en ukjent sidekamerat. Togturen forløp helt uten ekstraordinære hendelser. Dog er det verdt å nevne at jeg endelig har klart å finne en behagelig sovestilling. Ved å lene setet maksimalt bakover, samt å ha en halvt oppblåst NSB-pute i bakhodet. Jeg sov vel en 4 til fem timer vil jeg tro.
Presis klokken 06:06 rullet toget inn på Gardermoen. Siden innsjekkingen til Aeroflot ikke åpnet før klokken 07:00 ble det tid til frokost a la Polarbrød og syltetøy, samt tannpuss og klesskifte.
Strekning: OSL-SVO (Oslo Gardermoen - Moskva Sheremetyevo)
Flyselskap: Aeroflot
Rutenummer: SU 212
Registreringsnummer: VP-BWI, Alexander Glazunov.
Levert: nybygg til SU 04.03.2004
Avgangstid: 09:00, Torsdag 18.09.2008 (lokal tid)
Ankomsttid: 13:35, Torsdag 18.09.2008 (lokal tid).
Som nevnt i første tråd startet innsjekk klokken 07:00. Jeg var den eneste som stod å ventet på at innsjekk skulle åpne. Etter innsjekk måtte jeg av uviss grunn bort på Aeroflot-kontoret for å registrere passet mitt. Jeg aner ikke hvorfor, spesielt siden jeg ikke skulle gjennom passkontroll i Moskva, men bare bytte fly der.
Det var relativ lang kø i sikkerhetskontrollen, men det gikk fort fremover. Tror jeg kanskje brukte et kvarter på å komme meg gjennom. Jeg ble den heldige utvalgte til å bli ekstra befølt med håndholdt detektor. Og da mener jeg befølt Damen som drev på skyldte på dårlig batteri eller noe sånn, så hun gnikket den detektoren opp og ned kroppen min, i tillegg til at hun skulle se på innersiden av bukselinningen.
Da jeg ikke skulle ha noe på Tax-free gikk jeg mer eller mindre rett til ikke-Schengen-området for å slappe av samt lade mobiltelefonen.
Flyet overnatter på Gardermoen, så det stod på gate. Det var VP-BWI, en A320 i Aeroflots flotte farger som var dagens fly på denne ruten.
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/trIMG_5740.jpg
Ombordstigning startet en halv time før avgang. Det var tydelig at flyet ikke kom til å bli fullt allerede nå. Aeroflot deler ut gratis aviser, så jeg tok et eksemplar av Aftenposten med meg(Aftenposten var eneste norske avis).
Flyet var iskaldt, de hadde ikke noe varme på. Jeg satte meg i setet jeg var tildelt (sete 10A) som viste seg å være vindussete ved nødutgang. Vindussete ved nødutgang var en stor skuffelse, det var virkelig ikke noe godt å sitte i. Setet lente mot vinduet slik at jeg følte jeg ble veltet, og det var heller ikke ordentlig armlene mot veggen. Da hjelper det ikke at det er ekstra benplass. Men som nevnt var flyet langt fra fullt så jeg flyttet meg til sete 11F, og fikk hele raden for meg selv.
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/trIMG_5747.jpg
God benplass også på raden etter nødutgang
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/trIMG_5745.jpg
Flyet var ikke særlig rent, en kunne blandt annet finne tyggegummi klistret inn i setelommen. Og selv om flyet er ganske nytt virket interiøret slitt.
Flyet gikk på oppsatt rutetid, og etter langt og lenge ble skiltet med fest setebeltet slukket slik at serveringen kunne starte. Aeroflot har som de fleste andre flyselskap også kvesset sparekniven. Drikkeserveringen kom først, her var vann og juice gratis. Dette ble servert standard små plastbeger (2 dl). Etter en god stund kom maten, samtidig som en ble tilbudt påfyll av vann eller juice. Jeg fikk ikke tatt bilde av maten, men her følger en kjapp beskrivelse: Røkyet laks anlagt på Lollo-rosso-salat med en sitronbåt. Et (meget) lite rundstykke, en pakke smør, en pakke baconost og et lite sjokoladekakestykke. Maten, og spesielt kakestykket, smakte godt. Dessverre var det for lite, slik at jeg fortsatt var sulten etter å ha spist opp. Vi ble tilbudt drikke for tredje gang rett etter at maten var servert, og denne gangen hadde de også kokt opp en OK kaffe.
Resten av den 2 timer og 35 minutter lange flyturen forløp uten sælig mye innhold. Jeg sovnet, og våknet først da flyet landet meget hardt på Moskva Sheremetyevo.
Jeg talte 47 passasjerer i turistklasse. Fikk ikke talt foran gardinen, men det var ikke fullt der heller.
Så da bar det inn i terminal 2 for å vente fem timer og 45 minutter på neste flytur.
Fortsettelse følger:)
Flyet var iskaldt, de hadde ikke noe varme på. Jeg satte meg i setet jeg var tildelt (sete 10A) som viste seg å være vindussete ved nødutgang. Vindussete ved nødutgang var en stor skuffelse, det var virkleig ikke noe godt å sitte i. Setet lente mot vinduet slik at jeg følte jeg ble veltet, og det var heller ikke ordentlig armlene mot veggen. Da hjelper det ikke at det er ekstra benplass. Men som nevnt var flyet langt fra fullt så jeg flyttet meg til sete 1F, og fikk hele raden for meg selv.
Jeg talte 47 passasjerer i turistklasse. Fikk ikke talt foran gardinen, men det var ikke fullt der heller.
Jeg antar du mener 10F, eller hvordan er det? ;)
Eller er Business Class fremme hos pilotene? Ellers morsomt å lese en rapport fra Aeroflot...
Jeg mente 11F:)
Nødutgangene er på rad 9 og 10.
MountainDew
01-10-2008, 14:48
Synes du var modig som tok tog til OSL. Sikkert ikke lett å sove, men du slipper hotellovernatting.
FlightDeck
01-10-2008, 21:08
Spennende lesning, ser frem til fortsettelsen og beskrivelser/bilder av russisk materiell! Det har vi litt underskudd på her.
Etter innsjekk måtte jeg av uviss grunn bort på Aeroflot-kontoret for å registrere passet mitt. Jeg aner ikke hvorfor, spesielt siden jeg ikke skulle bytte fly i Moskva. De registrerte helt sikkert API-en Japan krever. SAS bruker jo ikke SU-systemet som for check-in - og det er vel antagelig ansett som enklere (hvis det ikke gjelder så mange da...) og få gjort APIen på OSL i stedet for ved omborstigning/et ekstra opprop efter deg på SVO.
Gleder meg til bildene!
, en palle baconost
Det var da voldsomt :lol:
OSLflyer
02-10-2008, 20:28
For håpe din innsjekket bagasje får være i fred på SVO :angry:
DCHalvorsen
02-10-2008, 21:39
De registrerte helt sikkert API-en Japan krever. SAS bruker jo ikke SU-systemet som for check-in - og det er vel antagelig ansett som enklere (hvis det ikke gjelder så mange da...) og få gjort APIen på OSL i stedet for ved omborstigning/et ekstra opprop efter deg på SVO.
Gleder meg til bildene!
Min egen erfaring med Russland og russiske myndigheter er at de er glade i å kontrollere og å registerere pass i alle sammenhenger, og at å fundere over nytten / meningen ved det er like interessant som om å fundere over meningen med livet eller om månen er en gul ost.
Innbyggere i den russiske føderasjon er utstyrt med nasjonale pass, og de må de bære på seg til enhver tid. Du får for eksempel ikke lov å gå om bord i et russisk langdistansetog uten at konduktøren har sjekket passet i tillegg til billetten. I sommer var jeg med noen russiske venner i en bil inn på et område hvor bl.a. bilvask ble utført, men ingen slapp inn der før alle pass til de som satt i bilen var sjekket.
Strekning: SVO-NRT (Moskva Sheremetyevo terminal 2 - Tokyo Narita terminal 1)
Flyselskap: Aeroflot
Rutenummer: SU 575
Avganstid: 19:20 (lokal tid), 18. september 2008
Ankomsttid: 10:00 (lokal tid), 19. september 2008
Flytid: 9 timer 40 minutter
Regnr: VP-BAV, Lev Tolstoy.
Flytype: B 767-36N ER, levert nytt til SU 20.08.1999
Alle som har vært på Moskva Sheremetyevos terminal to vet at det ikke er så mye å slå i hjel ventetiden med der. I alle fall ikke for oss dødelige som ikke har tilgang til lounge. Jeg hadde hele fem timer og tre kvarter med ventetid før neste avgang.
Det særeste med denne flyplassen er den totale mangelen på sitteplasser i transittområdet. Det er riktignok noen kafeer der, men jeg reiser på lavbudsjett og var uinteressert i å bruke opp reisekassen min på reisens dag to. Så de første timene ble brukt på å vandre rundt i tax-free-butikkene samt sittende/liggende på gulvet i andre etasje.
Halvannen time før avgang gikk jeg gjennom sikkerhetskontrollen og inn til pre-boarding-området. Der inne er det benker, men absolutt ikke noe annet. Tror faktisk ikke det er toaletter der engang.
Ombordstigningen startet omlag 30 minutter før avgang. Også denne gangen
var det lett å se at flyet ikke kom til å bli fullt. På ombordstigningskortene(Aeroflot måtte selvfølgelig printe ut et ekstra kort i tillegg til det som ble printet ut på OSL) stod det at jeg hadde sete 17A. Det så lenge ut som om jeg fikk to-seteren for meg selv, men etter en god stund kom det en koselig gammel russisk bestemor og satte seg på 17B. Hun kunne ikke et fnugg engelsk, og jeg kan ikke et fnugg russisk. Selv om hun var hyggelig kapret jeg en to-seter(23 H og G) for meg selv straks vi var oppe i luften. Jeg talte ikke antall passasjerer, men det var mange ledige seter og rader. Jeg vil anslå at det var et sted mellom 50 og 60 prosents belegg på turistklasse.
Drikkeserveringen startet i det jeg drev og byttet plass. Vann, juice og brus er gratis, all alkohol koster penger. En flaske Tuborg(0,33 liter) koster 2 Euro, et glass Cognac(3 cl) koster 5 til 6 Euro.
Til middag kunne en velge mellom lam, kylling og japanske nudler. Jeg valgte sistnevnte, noe jeg umiddelbart angret på. Det var rett og slett nudler ispedd et par bitte små grønnsaksbiter. Forretten var en slags salat som bestod av et lite salatblad, masse vassen mais og en bit krabbeerstatning. Desserten var to sjokoladebiter. Det ble også servert et minibrød og en halv brødskive. Jeg ble absolutt ikke mett, så måtte spise litt medbrakt Polarbrød for å unngå sulten. Det ble også servert kaffe.
Oversiktsbilde av maten:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr2IMG_5755.jpg
Nærbilde av nudlene:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr2IMG_5757.jpg
Etter maten ble det satt i gang en russisk film. Siden jeg ikke kan russisk bestemte jeg meg heller for å sove. Det tok litt tid å finne en behagelig sovestilling, men det gikk greit.
Jeg våknet etter noen timers søvn. Det var mørkt, og alle vindusskjermene var trukket ned. Jeg fikk ikke sove mer, så det ble boklesing frem til frokosten startet.
Til frokost fikk jeg valget mellom omelett og pannekaker. Jeg valgte pannekakene, men angret også på dette valget. De smakte helt forferdelig, og var mer kokt en stekt. Det ble også servert en rosinbolle og en youghurt.
Som oftest synes jeg flymat er god, eller i det minste spiselig, men dette var absolutt ikke noe for meg.
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr2IMG_5760.jpg
Flyet landet på rute i Tokyo, og den japanske effektiviteten sørget for at passkontroll og tollklarering gikk hurtig unna. Jeg fant den flybussen jeg skulle ta, og det tok ca halvannen time inn til Tokyo.
Tur-retur Oslo-Tokyo med Aeroflott kostet 6500 kroner. Så lenge prisen er såpass gunstig er det OK å fly Aeroflot. Men betaler en noe særlig mer er det ikke å anbefale. I utgangspunktet skulle jeg hjem til Norge etter Japan-turen, men siden jeg mistet jobben kort tid før avreisen fant jeg ut at jeg like godt kunne bli med noen venner på rundtur i Asia. Det medfører at jeg ikke får brukt returbilletten fra Tokyo til Oslo, men det er jo ikke noe å gjøre med det. Så i morgen går turen videre til Hong Kong, denne gangen med et amerikansk flyselskap.
Følg med videre, fortsettelse følger:)
Min egen erfaring med Russland og russiske myndigheter er at de er glade i å kontrollere og å registerere pass i alle sammenhenger, og at å fundere over nytten / meningen ved det er like interessant som om å fundere over meningen med livet eller om månen er en gul ost.
Men SUs ticket desk på OSL har neppe kapasitet til å registere samtlige Russlands-farere....
Nu är det inte ofta jag har SU inchecking på ARN (dock fick jag den i torsdags) men det brukar vara:
1. Destination SVO: se att pass/visum gäller och skicka sen till gate
2. Kina, Indien eller andra visum/apis länder: Skicka till Maria eller Olga i SU disken för registrering in i deras system. Mest är det för att SU vill ha kontroll. Det ligger ett pax message inne i systemet hur vi skall lägga in det också så tekniskt sett hade det inte varit några problem att göra det själv.
Det ligger ett pax message inne i systemet hur vi skall lägga in det också så tekniskt sett hade det inte varit några problem att göra det själv.
Ikke alltid man kan sende APIS via EDIFACT. Aeroflot bruker Sabre, så det ligger muligens en begrensning der.
Strekning: NRT-HKG (Tokyo Narita terminal 2 - Hong Kong)
Flyselskap: Northwest Airlines
Rutenummer: NW 11
Avganstid: 18:35(lokal tid), 4. oktober 2008
Ankomsttid: 21:55(lokal tid), 4. oktober 2008
Flytid: 4 timer 20 minutter
Regnr: N672US
Flytype: B 747-451
Etter droeye to uker i Japan var tiden naa kommet for aa fortsette reisen. Denne gang var det Hong Kong som var neste stopp paa ruten. Som tidligere nevnt skulle jeg jo egentlig fly tilbake til Norge med Aeroflot. Men siden jeg bestemte meg for rundtur i Asia veldig kort tid foer avreisen fra Norge, maatte jeg sette sammen reisen videre med utgangspunkt fra Tokyo. Da jeg lette etter billett fra Tokyo til Hong Kong var den laveste envegsbilletten jeg fant paa over 7000 NOK. Det morsomme er at ved aa kjoepe tur/retur Tokyo - Hong Kong ble prisen under halvparten, ca 3200 NOK. Saa jeg bestilte selvfoelgelig sistnevnte.
Northwest kom billigst ut. Jeg visste fra foer av at de var store paa Narita, men fikk bakoversveis da jeg saa hvor store de faktisk er paa Asia.
Jeg ankom Narita ca fire timer foer avgang, av ulike grunner. NWA har automatinnsjekk paa alle avganger, men automaten ville ikke lese passet mitt(det er av gammel type), saa det ble manuell insjekk likevel.
Inngangen til terminalen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6263.jpg
Innsjekkingsautomaten:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6266.jpg
Ventetiden ble brukt paa aa se paa fly, og jeg rakk akkurat aa ga rundt hele terminalen. Og her kommer noen fakta om NWA og deres opersajon paa NRT som jeg la merke til i loepet av de knappe fire timene jeg var der:
-Rundt 10 avganger til forskjellige byer i USA var den foerste boelgen. Byer som Detroit, Seattle, Minneappolis osv.
-12 avganger til forskjellige byer i Asia var neste boelge. Av disse var fem med 747, fem med A330 og to med 757. Imponerende!
Noen av flightene var code share med Continental og/eller Delta, men operert av NWA.
Delen av terminalen som NWA bruker er krummet, så det gikk ikke an å fange mange NWA-maskiner på et og samme bilde. Men også United er ganske store på Narita, her er et bilde med fem store UA-fugler:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6277.jpg
NWA-fly i solnedgang:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6280.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6294.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6301.jpg
Ombordstigningen startet 55 minutter foer avgang. Business og gullkunder ble sluppet inn foerst, og vi uvaskede maatte pent og pyntelig vente paa tur. Turistklasse var smekkfull paa dagens avgang, og det var lang koe paa business/gullkort(uten at jeg kan si hvaor fullt det var paa business).
N672US, flyet jeg tok:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6290.jpg
Sist jeg floey longhaul med NWA var i 2000. Siden den gang har de byttet ut alle 747-200 med 747-400, og sluttet med gratis alkohol paa turistklasse. Bortsett fra det var alt som foer: seteryggen er for kort, setetrekkene er like stygge, tv-skjermene like faa og hoeretelefonene like daarlige.
Pushback var paa tiden, men det tok sikkert et kvarter foer vi var i luften. Naar vi foerst var kommet opp i luften gikk det lang, lang tid foer kapteinen skrudde av skiltet med fest setebeltet. Faktisk saa lang tid at baade kabinbesetningen og passasjerer gav faen. og roeyste seg etter behov.
Etter enda en stund startet drikkeserveringen, og filmen " Featherheads" ble startet. Brus, juice og vann er gratis, alkohol kostet 5 USD. Vi fikk ogsaa en liten pose med mini-Pretzels. Etter enda en lang stund kom maten, og en kunne velge mellom biff og kylling samt at en fikk paafyll av drikke. Jeg valgte biff. Maten smakte greit, men alt i alt tok serveringen alt for lang tid, og det var litt for lite mat.
Maten:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr3IMG_6304.jpg
Etter serveringen ble besetningen borte, og gikk kun et par runder med vann foer vi landet.
Hong Kong er en ny og fin flyplass, men det er langt og gaa foer en kommer seg gjennom pass- og tollkontroll. Jeg vil anslaa at det tok rundt en time foer jeg satt paa flybussen til Kowloon og nye eventyr.
Kort oppsummert er NWA greit saa lenge de er billigst. Hvis det ikke er penger aa spare paa aa fly NWA vil jeg anbefale aa la vaere.
Foelg med videre, neste rapport kommer fra Phillipine Airlines!
Hilsen fra Boracay, Filippinene:)
Sorry for at det droeyer saann med bilder, men har bare sporadisk tilgang til PC og internett for tiden. Men jeg kan love rapporter fra en god del flyturer fremover:)
Strekning: MFM-MNL (Macau - Manila)
Flyselskap: Philippne Airlines
Rutenummer: PR 353
Avganstid: 15:40, 09.10.2008 (lokal tid)
Ankomsttid: 17:45, 09.10.208 (lokal tid)
Flytid: 2 timer, 5 minutter
Regnr: RP-C8607
Flytype: A 320-214, levert som nybygg 02.08.2007, leaset fra Gecas.
Etter fem dager i Hong Kong var turen nå kommet for nye eventyr. Neste land på reiseruten er Filippinene. De av dere som er oppmerksomme ser at flighten går fra Macau, og ikke fra Hong Kong. Dette skyldes at da reisekameratene mine skulle bestille billetter fra Hong Kong til Manila, fungerte ikke betalingsprosessen på internettsiden til det flyselskapet som kom billigst ut, Cebu Pacific. Så da ble det billigere å fly ut fra Macau enn å booke hos noen av de andre flyselskapene som flyr fra Hong Kong. Reisekameratene mine fikk billettene for rundt 500 NOK per person, noe som må kunne karakteriseres som billig. Men da jeg skulle bestille billett på samme flyvning en stund senere fungerte ikke betalingssystemet hos Philippine Airlines nettside, så jeg måtte booke gjennom Kilroy. Billetten bestilt direkte på flyselskapets ville ha kostet meg rundt 500 NOK, men jeg måtte ut med rundt 800 NOK hos Kilroy. Men må man så må man:P
Fra Hong Kong til Macau tok vi hurtigbåt. Den brukte halvannen time, og kostet litt over 100 NOK. Grunnet tidspress valgte vi å droppe sightseeing i Macau, så vi tok drosje fra hurtigbåtterminalen til flyplassen. Så var vel stemplet inn i Macau i underkant av én time. Slå den!
Innsjekkingen på flyplassen gikk greit, det var ingen kø. Men grunnet den filippinske ikke-effektivitet og at en er nødt å ha utreisebillett fra landet for å kunne fly inn, tok det rundt 10 minutter å sjekke inn reisefølget på fem.
Macau International er ikke en spesielt stor flyplass, og da vi var der var det ikke mye aktivitet. Terminalen har 8 gater, tror det stod fly ved to av dem på den tiden vi var der. Men terminalen er lys og trivelig, med store vinduer ut mot flyene.
Terminalen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr4IMG_6416.jpg
Boarding startet i god tid før avgang. Flyet så skittent ut på utsiden, men var veldig rent og pent i kabinen, med lyse og trivelige farger. I hvert sete lå det en stor, god pute, og pledd ble utdelt før avgang. Jeg og reisefølget okkuperte rad 9, med meg plassert på 9A. Rad 9 er på dette flyet raden foran nødutgang, noe som betyr at setene ikke kan lenes tilbake. Men det var likevel OK plass, så lenge de som sitter foran ikke lener sine seter bak. Benplassen bestod knyttnevetesten. Kabinbesetningen snakket veldig godt engelsk, og var særdeles hyggelige.
RP-C8607 ved gate i Macau:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr4IMG_6415.jpg
Vel oppe i luften var det tid for servering. Mat og drikke ble servert samtidig, noe jeg ikke skjønner hvorfor flere flyselskaper ikke får til. Det kunne velges mellom en svinegryterett og en fiskegryterett. Jeg valgte førstnevnte. Maten ble servert med salat(syltet salat) og en kakebit. Salaten var god, men annerledes. Svinegryteretten var litt for salt, men over gjennomsnittet god. De av reisefølget som valgte fiskevarianten var også fornøyde. Kaken var derimot melete og rå. Til maten valgte jeg rødvin. Drikke ble servert én gang til, og da valgte jeg rødvin og kaffe.
Svinegryteretten:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr4IMG_6421.jpg
Fiskevarianten:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr4IMG_6422.jpg
Inflight Entertainment bestod av mindre interessante småfilmer vist på nedfellbare skjermer i taket.
Bilde av kabinen inkludert IFE:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr4IMG_6424.jpg
Av en eller annen grunn ble motorene "gasset opp og ned" en del under turen. Noen som aner hvorfor? Kan ikke huske jeg har opplevd det før.
Philippine Airlines har 156 seter i sine A320, 12 i business og 144 i økonomi. I økonomi talte jeg totalt 51 passasjerer. Foran gardinen fikk jeg ikke talt, men det var ikke fullt der heller.
Utsikt fra 9A:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr4IMG_6426.jpg
Vi nærmer oss Manila:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr4IMG_6428.jpg
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne flyturen, og det frister absolutt til gjentakelse hvis sjansen byr seg!
Følg med videre, det gjenstår fortsatt 7 flyturer!
MountainDew
04-12-2008, 20:53
Ser frem til fortsettelsen :)
Asiatiske selskap er som regel klart best !
Spennede rapport så langt, gleder meg til forsettelsen :up::up:
Strekning: MNL-MPH (Manila Terminal 3 - Caticlan)
Flyselskap: PALexpress
Rutenummer: PR 47
Avganstid: 09:45, 11.10.2008 (lokal tid)
Ankomsttid: 10:55, 11.10.2008 (lokal tid)
Flytid: 1 time 10 minutter
Regnr: RP-C3018
Flytype: Dash 8-Q300
PALexpress er en forkortelse for Philippine Airlines Express. PALexpress er Philippine Airlines lavkostnadsselskap, og flyr regionale inneriksflyvninger i Filippinene. Første flyvning under dette navnet skjedde 05.05.2008. De har også noen koblinger mot Air Philippines, og har overtatt noen av deres fly. Akkurat hvordan eierforholdene er mellom Philippine Airlines, PALexpress og Air Philippines har jeg rett og slett ikke greid å finne helt ut av. MEn jeg tror at PALexpress og Air Philippines muligens kan kalles henholdsvis datter- og søsterselskap av Philippine Airlines. Hvis noen har fasiten på dette, vennligst ta kontakt. Har brukt både Google og Wikipedia i mine undersøkelser, som sagt uten å bli helt klok på opplegget.
Uansett, etter et kort opphold i Manila var det på tide å reise videre. Vårt mål var øya Boracay, berømt for sine fine strender, men beryktet for overturisme. PALexpress bruker terminal 3(lavkostterminalen), som ligger et godt stykke unna de andre terminalene. Drosjesjåføren skjønte ikke helt forskjellen på terminal 2 og 3, så han kjørte til feil terminal. Heldigvis gikk det skyttelbuss(gratis!) mellom terminalene.
Så da vi ankom rett terminal, var det klart for innsjekkingskø. Og i Filippinene tar slikt tid, selv om det ikke er all verdens mange passasjerer som kan trykkes inn i en Q300. Én ansatt for å taste på PC, én for å feste bagasjelapper, én som støttehjelp samt én sjef som har kontroll over hele to innsjekkingsskranker samtidig. Med så mange kokker er det klart det tar lang tid å sjekke inn. Samtidig er det kun tillatt med 10 kg innsjekket bagasje per person, så vi måtte bort i overvektskranken å betale noen Peso. Men først stappet vi så mye tungt i håndbagasjen som mulig. Vi endte opp med 13 kg overvekt, som kostet 100 NOK. Billig overvekt med andre ord.
Vel innenfor sikkerhetskontroller og etter å ha betalt flyplassavgift ble det klart at flyet var litt forsinket. Husker ikke helt, men tror det dreide seg om ca en halvtime. Vi benyttet ventetiden til å kjøpe oss kaffe og sandwicher i en av kafeene.
Boarding av RP-C3018:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6429.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6430.jpg
Utsikt fra setet før avgang:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6432.jpg
Utsikt fra setet etter avgang:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6437.jpg
Selve flyturen er det ikke så veldig mye å si om, har et vagt minne om at de kanskje gikk rundt med en salgstralle. Selv om jeg satt på bakerste rad var det rimelig god plass.
Interiøret på RP-C3018:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6436.jpg
På Caticlan flyplass ble vi møtt av grønn, frodig natur, med høyt innslag av palmer. Selve flyplassen er ikke særlig stor, og det er ikke akkurat snakk om noe bagasjebånd i ankomstrommet.
Ankomsthallen på Caticlan flyplass:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6443.jpg
RP-C3018 parkert på Caticlan:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6444.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6445.jpg
Men uansett, da alle andre hadde plukket opp sin bagasje, ble det fort klart at jeg og reisefølget ikke hadde fått vår. Vi ble sendt til flyselskapets kontor, som ligger i samme gate som flyplassen, ca 200 meter lenger ned i gata. Etter hvert ble det klart at bagasjen var sendt til en helt annen flyplass, men at PALexpress skulle ettersende den så fort som mulig. Dermed dro vi med båt over til Boracay, og fant oss husrom til en akseptabel pris. Vi fikk beskjed litt senere på dagen at bagasjen ikke kom før dagen etter, så da måtte vi ut å kjøpe diverse nødvendigheter som tannbørste og undertøy.
Heldigvis kom bagasjen som lovet dagen etter, sent på ettermiddagen.
Boracay viste seg å leve opp til sitt rykte, fine strender og alt for mange resorts og turister.
Undertegnede på stranden:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr5IMG_6451.jpg
Takk for eksotisk rapport !
Herlig rapport med "uvanlige" flyselskap!
Ser fram til fortsettelsen !
Strekning: MPH-CEB (Caticlan - Cebu)
Flyselskap: PALexpress
Rutenummer: PR 258
Avganstid: 11:20, 14.10.2008 (lokal tid)
Ankomsttid: 12:20, 11.10.2008 (lokal tid)
Flytid: 1 time
Regnr: RP-C3017
Flytype: Dash 8-Q300
På denne strekningen er det heftig konkurranse mellom PALexpress og Cebu Pacific. Men siden vi bestilte billetten kun to dager før avreise var de billigste kategoriene allerede utsolgt. Så resultatet ble at den kostet ca 400 NOK per person. Kanskje ikke så ille, men med tanke på et stramt reisebudsjett brukte vi veldig mye penger på transport i Filippinene, da vi i all hovedsak måtte bruke fly.
Når det gjelder billetten, ble den kjøpt kontant på flyselskapets kontor i Caticlan, og skrevet ut med Air Philippines-logo. Forstå det den som kan.
Vi kom til flyplassen i god tid. Ute var det overskyet og litt småregn. Inne på flyplassen var det ubehagelig varmt og bråkete. Flyplassen er liten, og absolutt ikke tilpasset passasjervolumet. Høyttaleranlegget er skrudd på maks volum, så hver gang noe blir ropt opp skjærer det i ørene. Men vi kom oss til slutt avgårde. Siden det fortsatt var kun 10 kg bagasje per passasjer inkludert i billetten ble det betalt overvekt.
Bakkeoperasjonene(airside) på Caticlan er effektive, noe de må være grunnet begrensete flyparkeringsplasser og andre fasiliteter. Tok av uviss grunn bare følgende to bilder, som viser ombordstigning på RP-C3017:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr6IMG_6461.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr6IMG_6462.jpg
Selve flyturen forløp uten spesielle hendelser, det er jo bare et kort hopp på 285 kilometer. Flyet var så godt som fullt, så det er tydelig at selv om det er lavsesong er det mange som er ute og reiser. Det var litt turbulens, men ikke noe å bli redd av.
Etter ankomst i Cebu hadde vi bare et kort spisestopp på et kjøpesenter, før vi dro til båtterminalen. Derifra tok vi hurtigbåt til en øy som heter Bohol. Målet var sightseeing, badeliv og snorkling.
Undertegnede på sightseeing til "Chocolate Hills" på Bohol:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr6IMG_6477.jpg
Som en liten kuriositet kan jeg jo nevne at fire av SAS-gruppens Q400-maskiner har havnet hos Palexpress, LN-RDH, LN-RDL, LN-WDB og LN-WDC.
Følg med videre, det er fortsatt seks rapporter som ligger klar i rørlinjen!
FlightDeck
07-12-2008, 15:59
Dette er virkelig morsom lesning! Takk for det, jeg ser frem til fortsettelsen. Om det er noen av stedene som dere besøkte som du spesielt vil anbefale, bring it on!
Dette er virkelig morsom lesning! Takk for det, jeg ser frem til fortsettelsen. Om det er noen av stedene som dere besøkte som du spesielt vil anbefale, bring it on!
Hvis jeg kan anbefale et land alle burde oppleve, så blir det uten tvil Japan. Vi var to uker der, men jeg kunne tenkt meg å vært der minst to uker til!
Kan poste et lite "reisebrev" fra turen når jeg får anledning:)
Strekning: CEB-CRK (Cebu -Clark Field)
Flyselskap: Cebu Pacific
Rutenummer: 5J 588
Oppsatt avgangstid: 18:10, 17.10.2008 (lokal tid)
Opsatt ankomsttid: 20:00, 17.10.2008 (lokal tid)
Beregnet rutetid: 2 timer
Regnr: RP-C7252, levert fabrikknytt 19.09.2008
Flytype: ATR 72-212A
Som tidligere nevnt må en ha utreisebilletten klar før en flyr inn til Filippinene. Vi bestilte utreisebilletten få dager før vi dro til Filippinene, så det var vanskelig å finne billetter billig. Vi trodde vi gjorde et kupp da vi bestillte med Air Asia fra Manila (Clark). Vi gikk rett i "Ryanair-fella", det viste seg at Clark ligger langt fra Manila, og at det ikke er så gode kollektivmuligheter. Av denne grunn valgte vi å ikke dra innom Manila igjen, men å fly direkte til Clark(til tross for lang ventetid der).
Som sagt, så gjort. Vi bestilte tur med Cebu Pacifics ene daglige avgang fra Cebu til Clark. Prisen var 283 Peso(ca 35 NOK) før skatter avgifter og andre tillegg, som ble 2300 Peso (ca 290 NOK) etter.
Vi var som vanlig ute i god tid på flyplassen. Passerte sikkerhetskontroll også før innsjekk, men den var mest for syns skyld tror jeg. Selv om det bare var en skranke for vår avgang gikk det fort fremover etter Filippinsk standard. Kanskje fordi det ikke var for mange ansatte i hver skranke? Cebu Pacific har 15kg bagasjerestriksjoner på denne ATR-flyvninger. Dette passet oss utmerket da vi totalt sjekket inn 74,6 kg tilsammen, altså 0,4 kg under grensen. Det morsomme var at alle måtte veie seg(med håndbagasje). Så da var det bare å ta på seg sekken og hoppe opp på vekten:)
Innsjekk:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr7IMG_6507.jpg
Etter innsjekk og betaling av flyplassavgift på 200 Peso (ca 25 NOK) var det en ny sikkerhetskontroll. Dette var av den ordentlige sorten, inkludert sure sikkerhetsvakter. Jeg hadde på forhånd lagt alt mitt flytende i gjennomsiktig énliterspose. Posen hadde jeg med helt fra Gardermoen, og har ikke hatt problemer med den tidligere. Men som alle vet er disse posene av relativt dårlig kvalitet. Spesielt lukkeordningen blir fort sliten. Jeg skulle være rutinert, så tok denne posen ut av sekken, slik en skal gjøre. Da sikkerhetsvaktene så posen begynnte de umiddelbart å kjefte, og påsto at det var for mye i den siden den var åpen. Da jeg prøvde å vise dem at det gikk an å lukke den, ble de direkte ufine, og skjelte meg ut. Så resultatet var at jeg måtte kaste en av småflaskene i posen. Det hører med til historien at en av reisekameratene mine gikk rett foran meg gjennom kontrollen, med hele toalettmappen i sekken, uten at det var noe problem. Så moralen er: ikke gjør som du skal!
Flyet viste seg å bli et kvarter forsinket. Dette spilte ingen rolle for oss, da vi uansett hadde god tid. Det var ikke så mye spennende på flyplassen, så tiden gikk med til å drikke smoothie og se på Myth busters.
Ombordstigningen var inndelt i sekvenser (A, B og C) ifølge billetten. Men da vi alle skulle i samme buss var det jo totalt irrelevant uansett. Vi ble busset ut til flyet, og gikk ombord. Mitt sete var 15C, midtgang.
Under sikkerhetsannonseringen hørte jeg følgende(oversatt): (...)Hvis trykket i kabinen skulle bli for lavt, trykk på den gule knappen i panelet over deg. Da vil en maske falle ned(...). Dette kan jo ikke være eneste muligheten, maskene skal vel falle ned av seg selv? Eller hørte jeg så feil?
Den gule knappen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr7IMG_6515.jpg
Vel oppe i luften bestod serveringen av en salgstralle med drikke og snacks. De hadde ikke så mye igjen, for de fyller ikke opp trallene mellom hver flytur. De var også fri for sandwich og vann, så jeg kjøpte meg en brus i stedet. Benplassen var grei, men ikke mer. Flyet var nylig levert fabrikknytt, så interiøret var prikkfritt. Flyet var fullsatt.
Interiøret:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr7IMG_6513.jpg
Så alt i alt var dette en helt grei flytur, men ikke noe mer.
Etter ankomst på Clark fikk vi etter mye om og men lov til å sove på benker rett utenfor utgangen fra ankomsthallen. Det var tak der, men ikke vegger. Så da det utpå kvelden bare ble oss fem og sikkerhetsvaktene igjen, kom kakerlakkene med venner frem. Og da snakker vi om den store feite sorten, på rundt 5 cm. Men det gikk nå bra likevel. Benkene var heller ikke særlig komfortable, men alt i alt var det verdt det:)
Slik sov vi:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr7IMG_6521.jpg
Undertegnede gjemmer seg for kakerlakkmonsteret:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr7IMG_6522.jpg
Strekning: CRK-KUL (Clark Field - Kuala Lumpur LCCT)
Flyselskap: Air Asia (Malaysia)
Rutenummer: AK 33
Oppsatt avgangstid: 11:45, 18.10.2008 (lokal tid)
Opsatt ankomsttid: 15:40, 18.10.2008 (lokal tid)
Beregnet rutetid: 3 timer og 55 minutter
Regnr: 9M-AHA, levert fabrikknytt 03.09.2007
Flytype: Airbus A320-216
Etter en kort natts søvn på relativt ukomfortable benker, våknet jeg ved daggry. Solen kom opp på en skyfri himmel, og det ble raskt varmt. Hadde fortsatt en del timer igjen til vi kunne gå inn i terminalen, noe vi ikke fikk lov til før innsjekk åpnet. Så slo ihjel litt av tiden til å knipse et par bilder av parkerte fly.
På tide å stå opp:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6526.jpg
Parkerte fly:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6523.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6524.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6525.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6527.jpg
To timer før avgang åpnet endelig innsjekk, og vi fikk slippe inn. Det var to åpne skranker, men det gikk fryktelig, fryktelig sakte. Tror vi stod nesten en time i kø før vi nådde frem. Og da stod det fortsatt mange bak oss.
Kø:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6530.jpg
Etter innsjekk var det på tide med ny kø for å bli stemplet ut av landet. Denne prosedyren tok heldigvis kortere tid enn innsjekken:)
Selve venteområdet er ikke så mye å fortelle om. Det var en tax free-butikk og en liten kafeteria. Det var godt med plass, da vårt fly var det eneste som hadde avgang i nærmeste fremtid. Det er tydelig at terminalen er bygd for mer trafikk enn den har i dag.
Boardingen startet i god tid før avgang. Det er ikke luftbroer ut til flyene, men flyene parkerer rett utenfor utgangen. Air Asia har i ekte lavkostnadsselskapsånd en ordning hvor en kan kjøpe muligheten til å gå først ombord, såkalt preboarding. Er ikke sikker på hvor mye det koster ekstra, men vi gadd ikke å kjøpe det. Etter denne preboardingen var det på tide for resten å komme seg ombord. Folk løp ut til flyet for å sikre seg seter, jeg har aldri sett på maken. Man kunne tro det stod liv på spill!
Ombordstigning:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6535.jpg
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6536.jpg
Vel ombord sikret jeg meg sete 20F. Flyet var ikke fullt, men hadde kanskje 70 prosent belegg. Interiøret er lyst og bærer preg av å være nytt. Benplassen er helt grei, og setene relativt behagelige. Vi sov stort sett hele vegen, så gikk glipp av salgstrallene da de ble rullet gjennom kabinen. Jeg våknet i underkant av en time før landing. Kjente jeg var sulten, så bladde i menyen for å se hva som var til salgs. Fikk kjøpe mat og drikke, til en rimelig penge. Besetningen var hyggelige, og det var en slags hjemmekoslig atmosfære ombord.
Interiøret:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr8IMG_6544.jpg
Air Asia benytter seg av Kuala Lumpur LCCT (Low Cost Carrier Terminal). Denne terminalen åpnet i april 2006, og har en kapasitet på 10 millioner passasjerer per år. I 2008 er det forventet at i overkant av 9 millioner passasjerer på LCCT, og av den grunn foregår det nå utvidelse av kapasiteten til 15 millioner passasjerer. Denne utvidelsen er vel snart ferdigstilt, men det foreligger allerede planer om å bygge en helt ny LCCT nærmere de andre terminalene på flyplassen, med kapasitet på 30 millioner per år. Den helt nye LCCT er planlagt ferdigstilt i perioden 2011-2012.
Vi parkerte på fjernparkering, og ble busset inn. Det var stor trengsel både i psskontrollen og ved bagasjebåndene, men vi kom oss gjennom det hele på tre kvarter.
Det går busser kontinuerlig inn til sentrum. Det er flere busselskaper som konkurrerer, og en blir nærmest kastet inn i bussene. Det herlige er at selv om bussturen tar over én time, koster den bare mellom 16 og 20 NOK.
Alt i alt er jeg veldig positiv til Air Asia. Billettene kostet 590 NOK per person, noe som ikke er så verst for en flytur på 2500 kilometer. Selv om de benytter seg av enkle flyplasser er totalinntrykket meget bra, og jeg vil absolutt anbefale selskapet! Air Asia har baser i Malaysia, Indonesia og Thailand, og har store ekspansjonsplaner for fremtiden. Blandt annet langdistanse med Air Asia X. Så jeg håper virkelig at de klarer seg bra gjennom finanskrisen, slike selskap vil vi ha flere av!
Strekning: KUL-REP (Kuala Lumpur LCCT - Siem Reap)
Flyselskap: Air Asia (Malaysia)
Rutenummer: AK 846
Oppsatt avgangstid: 07:00, 27.10.2008 (lokal tid)
Opsatt ankomsttid: 08:00, 27.10.2008 (lokal tid)
Beregnet rutetid: 2 timer
Regnr: 9M-AFH, levert fabrikknytt 06.07.2006
Flytype: Airbus A320-216
Etter ni dager på rundreise i Malaysia var tiden nå kommet for å dra videre. Neste stopp på turen var Siem Reap i Kambodsja, en by som i all hovedsak er kjent for Angkor Wat og templene rundt.
Stranden på øya Perhentian Kecil i Malaysia:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6590.jpg
Utsikt fra tv-tårnet mot Petronas Towers:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6693.jpg
Bussturen fra Kuala Lumpur sentrum tar litt over en time, og siden flyet gikk tidlig ble det veldig tidlig avreise fra herberget.
Terminalen sydet av liv, det var tydeligvis en travel tid på døgnet. Selve avgangshallen er trang og fullstappet av folk som skal ut å fly. Området som brukes til internasjonale avganger er tydeligvis ikke stor nok i forhold til alle avgangene. Når gatene i tillegg ligger få metre fra hverandre, og en må ut på vandring for å finne rett fly, så kan en bare ha en gate åpen om gangen. Og da blir det bølling. Norsk køkultur er behagelig til sammenlikning. Doforholdene var dårlige, men det skyldes at det rett og slett ikke er nok kapasitet. Da jeg kom meg gjennom dokøen fant jeg blod og oppkast i båsen, så jeg holdt meg heller til vi var i luften.
Avgangshallen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6706.jpg
Da det litt etter tidsplanen ble klart for å åpne vår gate ble vi forbibøllet så det grein etter. Men siden flyet ikke var fullt gjorde ikke det noe til slutt. Flyet stod parkert et lite stykke unna, så det ble en liten gåtur blandt de parkerte flyene. Det må jo være mange som går ombord i feil fly i løpet av et år, jeg kan ikke skjønne noe annet.
Vandring mot flyet:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6710.jpg
Andre parkerte fly:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6712.jpg
Air Asia X A330 stod parkert ved siden av:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6716.jpg
Vel ombord fant vi oss to ledige tresetere som vi okkuperte. Stemningen ombord var like hyggelig som på forrige tur med Air Asia. Kabinpersonalet er hyggelige, og forsvinner ikke bak gardinen i like stor utstrekning som hos andre lavkostnadsselskap.
Selve flyturen er det egentlig ikke så mye annet å si om, egentlig. Flyet var som sagt ikke fullt, vil anslå et belegg på 2\3.
Flyturen kostet 690 NOK per person, inkludert baggasjen.
Ved ankomst må en kjøpe visum til 20 USD. Dette fungerte helt greit, ingen lang unødvendig byråkratisk prosess.
Kambodsja var etter min mening et fantastisk interessant land å besøke. Vi ble ikke så mange dagene før vi dro til Vietnam, dessverre. Vi var to netter i Siem Reap og to netter i Phnom Penh. Men jeg kan virkelig tenke meg å se mer av landet!
Undertegnede foran Angkor Wat:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6742.jpg
Killing Fields i Phnom Penh:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6832.jpg
Et av markedene i Phnom Penh:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/trIMG_6861.jpg
Disse så vi mange av på turen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/tr9IMG_6645.jpg
Som en liten notis kan jeg nevne at vi ble hardt angrepet av bed bugs (vegglus/veggdyr) på det første herberget vi bodde på i Kuala Lumpur. Det var en stor prosess å bli kvitt dem, da alle eiendelene måtte varmebehandles eller vaskes. Men vi ble kvitt dem, selv om det kostet mye krefter.
Da har det gått over to år siden jeg postet siste flytur så langt, så det er kanskje på tide å bli ferdig med denne trip reporten! Jeg har nå børstet støv av notatene og bildene, så følg med videre på turen:
Etter Kambodsja dro vi over grensen til Vietnam og Ho-Chi-Min-byen som ligger sør i landet. Her gikk tiden med til byvandring, kortspill og handling.
Gatelangs i Ho Chi Min:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_6879.jpg
Undertegnede handler på markedet i Ho Chi Min:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_6881.jpg
Etter noen dager tok vi nattbuss til Na Thrang, en relativt stor turistby med mengder av hoteller og lange strender. Her endte jeg opp med å bli skikkelig syk, blant annet streiket magen i lengre tid etter dette. Men videre må man til slutt dra, og neste del av turen var med såkalt Easy riders inn i landet. Dette er i bunn og grunn det at man leier motorsykkel med sjåfør som kjører en relativt planlagt rute for å da deg dit du vil. Jeg var som sagt ikke i toppform, og valgte å ta turen noen dager etter resten av reisefølget. Målet for min tur nå var en grenseovergang til Laos.
Landskap utenfor Na Thrang:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_6910.jpg
Typisk restaurant ved vegsiden:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_6923.jpg
Tradisjonelt landskap og arbeid i Vietnam:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_6947.jpg
Vietnamesisk marked langt, langt unna turiststrømmen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_6964.jpg
Vietnam glimter til med naturskjønnhet:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_6974.jpg
Etter at jeg ble satt av og hadde tatt farvell med sjåføren måtte jeg på egenhånd gå en drøy kilometer mellom den vietnamesiske og den laotiske grensekontrollen, gjennom et slags ingenmannsland virket det som. Riktignok ble det opplyst at det gikk buss på denne strekningen, men ingen kunne fortelle når. Grensekontrollen gikk greit på begge sidene, og ingen skulle ha noe ekstra gebyrer eller andre bestikkelser.
Grenseovergangen mellom Vietnam og Laos:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7122.jpg
Etter litt om og men kom jeg meg på en buss(som visstnok kun gikk en gang i døgnet) som tok meg med videre inn i landet. Jeg traff igjen reisefølget helt sør i landet på en liten øy som het Don Det, som ligger mitt i Mekong-elven omtrent på grensen til Thailand.
Sykkeltur på Don Det:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7143.jpg
Etter litt tråkling i Laos ble vi etter hvert ganske lei alt det laotiske, og tok turen til Chiang Mai i nordlige Thailand. Kjempegrei plass for å ta livet som det faller seg. Vi fikk til og med tatt oss en tur med elverafting.
På dette tidspunktet nærmet turen seg slutten, og vi måtte vende snuten mot Bangkok. Det beste minnet fra Bangkok er en tatovering på overarmen, tatt midt på natta. Bangkok er en flott by, og dette var mitt andre besøk der. Mitt første besøk var våren 2005.
Bangkok:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7203.jpg
Så var ti uker på rundreise brått over, og vi trappet opp på flyplassen på kvelden 24.11.2008. Vi tok en drosje som ikke brukte mer enn 45 minutter på turen, og dette til tross for at han bare skiftet gir to ganger(!).
Strekning: Bangkok(BKK) - Wien(VIE)
Flyselskap: Austrian
Rutenummer: OS 026
Oppsatt avgangstid: 23:55(lokal tid)
Oppsatt ankomsttid: 05:25(lokal tid)
Beregnet flytid: 10 timer 30 minutter
Flytype: Boeing 777-200 ER (kundenummer Z9)
Registreringsnummer: OE-LPA
De observante av dere vil se at dette er dagen før flyplassen ble okkupert av t-skjortekledde thailendere i protest mot regjeringen, og følgelig stengt. Men dette kunne jo ikke vi vite noe om, da det ikke hadde skjedd enda. På flyplassen var det rolig og god plass til tross for at dette er rushtid for nattavgangene til Europa. I og med at vi i reisefølget hadde noe forskjellige turer og billetter resulterte det i at vi dro hjem med tre forskjellige routinger. To dro korteste vegen med Finnair, to dro med Cathay via Hong Kong og London, mens jeg fløy via Wien med Austrian. Morsomt nok møttes vi igjen på Gardermoen morgenen etter:)
Jeg var egentlig klar for hjemturen, og hadde ikke noe særlig behov for å løpe rundt på flyplassen. Dessuten var det relativt tomt i reisekassa. Så det holdt til en kopp kaffe og en sjokolade. For den saks skyld er Suvarnabhuni virkelig en opptur i forhold til gamle Don Muang.
BKK er rolig og luftig:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7218.jpg
Dette var min første tur med Austrian, min første tur med Boeing 777 og min første tur med IFE(in flight entertainment) i form av PTV(personal tv). Riktignok var det ikke on demand, men da dette var en nattflyvning, og jeg var sliten, hadde det egentlig ikke all verdens å si for min del. Skjermene var ikke spesielt imponerende, og min hadde striper på tvers.
IFE/PTV:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7222.jpg
Jeg var tildelt sete 19 H, som er et midtgangsete i fremre økonomikabin. Det jeg merket meg var at i denne fremre økonomikabinen hadde 3+3+3 seter i bredden, mens det i den bakre var 3+4+3. Heldig for meg at jeg satt der jeg satt altså.
Jeg ble imponert av Austrians førsteinntrykk. Alt gikk på skinner, og ingen kø ved innsjekk eller ombordstigning. Personalet, både på bakken og ombord, var hyggelig og hjelpsomme.
Kabinen i flyet var fargerik, det gikk i grønt og rødt:
Kabinen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7225.jpg
Det var to serveringer på turen, en middagsvariant straks vi var oppe i marsjhøyde, og en frokostvariant før vi landet i Wien.
Middagen(servering 1) bestod av en forrett med røyket laks, hovedrett med svinefilet og røstipoteter samt en dessert som var cappucino-mousse. Alt ble som seg hør og bør på Reidarklasse servert samtidig. Maten smakte godt, og det gjorde også rødvinen.
Servering 1:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7220.jpg
Frokosten var skinke, ost og et rundstykke, samt en bananmuffins:
Servering 2:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7224.jpg
Drikke ble servert hele tiden. Resten av turen sov jeg stort sett, men prøvde å følge med på en eller annen film inni mellom.
Alt i alt var jeg fornøyd med Austrian på langdistanse, som var valgt på grunnlag av laveste pris.
Følg med, fortsettelse følger!
Strekning: Wien(VIE) - Oslo Gardermoen(OSL)
Flyselskap: Austrian arrows opereated by Tyrolean
Rutenummer: OS 335
Oppsatt avgangstid: 25.11.2008 klokken 10:25 lokal tid
Oppsatt ankomsttid: 25.11.2008 klokken 12:50
Beregnet flytid: 2 timer 25 minutter
Faktisk flytid: 2 timer 10 minutter
Flytype: Fokker 100
Registreringsnummer: OE-LVA "Riga"
Det ble en del timer venting på VIE, som for det meste ble brukt på Starbucks. Fant meg et fint lite bord der som hadde vindu ut mot flyene og noen utganger. Det virket stille og rolig denne morgenen, noe som ikke var meg imot etter nattens flyreise fra Bangkok.
Flyet stod på fjernparkering, noe som medførte bussgate og påfølgende busstur ut til flyet. Jeg er en av de få som faktisk blir glad hver gang det viser seg at det må benyttes buss for å komme til flyet, da dette på en måte gjør at jeg kommer mye nærmere flyene og flyplassens puls.
Slik ser det ut på fjernpark i VIE:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7227.jpg
Fokker 100 i tåke:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7228.jpg
Nærbilde:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7230.jpg
Det var bikkjekaldt ute, men godt og varmt ombord i flyet. Jeg var tildelt sete 14D, men satte meg på 13E(nødutgang) da det var meget god plass. Jeg fikk hele treraderen for meg selv. De hadde både engelskae og tyske aviser som en kunne velge blant etter eget ønske. Tysken min er noe rusten, så jeg valgte noen engelskspråklige.
Sikkerhetsdemonstrasjonen ble foretatt både på engelsk og tysk samt at de gjennomgikk de viktigste momentene på norsk til slutt. Jeg husker ikke helt men tror dette var tatt opp på forhånd og spilt av over pa-anlegget.
Jeg har ikke notert ned hva vi ble servert, bare at det var godt. På bildet kan det se ut som at det var en slags omelettvariant.
God mat hos Austrian arrows:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7231.jpg
Benplassen var som den ofte er på nødutgangsraden meget bra:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7232.jpg
Kabinbilde:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7233.jpg
Flyturen forløp ellers som smurt. Det var tre stykker i kabinbesetningen, og disse var svært hyggelige og gav meg veldig god service. Det inntrykket jeg sitter igjen med av Austrian og Austrian arrows er nettopp den gode servicen og det hyggelige personalet.
Etter 10 uker på tur var det ubeskrivelig godt å lande i gamlelandet!
Følg med, fortsettelse følger!
Denne hadde jeg ikke lest. Interessant rapport, bra skrevet og flotte bilder. En tur til Asia frister. :)
Strekning: Oslo Gardermoen(OSL) - Trondheim(TRD)
Flyselskap: Norwegian (betjent av Hamburg International)
Rutenummer: DY 724
Oppsatt avgangstid: 29.11.2008 klokken 11:15 lokal tid
Oppsatt ankomsttid: 29.11.2008 klokken 12:15 lokal tid
Beregnet flytid: 1 time
Flytype: Boeing 737-700 (kundenummer BK)
Registreringsnummer: D-AHIC
Etter noen få dager på det sentrale østlandet var det på tide å dra hjem til Trondheim igjen. Dette var absolutt siste del av reisen som hadde tatt meg til åtte asiatiske land på 10 uker ved hjelp av blant annet 11 flyreiser. Selv om det er godt å komme hjem igjen ble det et slags antiklimaks.
Det er mye opplevelser og som skal fordøyes etter en slik tur. Så det tok et par uker å komme skikkelig i gang igjen. Men det å reise rundt i sørøst-asia er noe jeg vil anbefale på sterkeste til alle og enhver. Spesielt var Japan et fantastisk land å besøke!
Denne siste flyturen har jeg ikke notert noe om, så det kan vel antas at den gikk som normalt, altså at det ikke skjedde noe utenom det vanlige.
Selve flyet var innleid med kabinbesetning fra Hamburg International. Flyet var lyst og fint, og virket relativt nytt/fresht. Selv om kabinbesetningen var tysk mener jeg å huske at det var med en norsk reresentant fra DY også. Morsomt å kunne følge med på kartet som vistes på skjermene, noe som ikke er vanlig på norsk innenriks.
Når det gjelder personlig loggføring av flyturer som er betjent av andre selskap enn selskapet som driver ruten(slik som i dette tilfellet hvor Hamburg International flyr for DY) blir jeg alltid i tvil om hvordan jeg skal loggføre dette. Har jeg flydd med Hamburg eller med Norwegian?
Nå skal jeg la de siste bildene tale for seg selv:
D-AHIC ved gate på Gardermoen:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7235.jpg
Ombordstigning ved bakre inngang:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7239.jpg
D-AHIC ved gate:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7240.jpg
Kabinbilde:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7244.jpg
Liten seteavstand, sett fra 17F:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7249.jpg
Tilbake i Trondheim etter 10 uker på tur:
http://i363.photobucket.com/albums/oo75/sajblue/Trip%20report%20Asia%202008/IMG_7246.jpg
Takk for følget, selv om det tok over to år for å legge ut siste del. Bedre sent enn alt for sent:)
Der kom resten, ja. Takk for påskelektyren!
Kjempefin "historisk" rapport! Herlig med mer eksotiske innslag og fine bilder av fly og mat :-)
Enig i at Japan må oppleves!