Andrev
26-09-2008, 15:35
Så var det klart for høstferie på Island. Sendte kone og sønn bortover for et par uker siden (hun er i 4 ukers jordmorpraksis), så skulle jeg og familiens ferske skolebarn dra bortover for en drøy ukes høstferien. Plukket opp lille frøken reiseglad på skolen, og dro avgårde til Flesland for å ta SK2873 til CPH. Innsjekk (med setevalg) var gjort unna dagen i forveien, så det var bare å printe bagasjetagger og kvitte seg med bagasjen før vi kunne passere security. Tok max. 10 minutter fra vi stod på fortauet utenfor, ingen køer overhodet.
Hadde god tid, så vi fant oss litt å spise, og spaserte så gjennom taxfree-butikken. Der var det også temmelig stille, og en av de ansatte spurte min datter om hun hadde lyst på noen pyntesaker. Det ville hun selvsagt, så han fant noe Nina Ricci-freebies, og en t-skjorte til far. Vi takket, og spaserte videre, akkurat i tide til boarding. Ikke akkurat noen trengsel her heller :-) Hadde egentlig forventet fullt fly, siden det kun noen få rader som kunne velges i economy, men fullt var det absolutt ikke. På første ca. 20 radene (C-klasse) var det vel rundt 20 passasjerer, så én person i Y (3 rader på han), og ca. 20 passasjerer på de resterende radene. Ikke akkurat noen gullrute dette, skjønner jeg. I alle fall ikke onsdag ettermiddag. Selve turen er det i grunn ikke mye å si om, fint vær, tomt fly, ingen servering. Kjøpte en sjokolademuffin.
Landet i CPH noen minutter før rute, og ble parkert på enden av terminal 3, D-something. Vi hadde veldig god tid til neste fly, så tidlig at gate ikke var angitt, så vi tok oss en liten handlerunde. Ganske så rolig ettermiddag på CPH, mest forretningsreisende fikk jeg inntrykk av. Etterhvert kom FI213 opp med gate B5, og vi satte oss ned der og tittet på fly og sånt i finværet. Ved boarding ble vi alle kommandert ut fra gate (lounge boarding). Deretter tok man ombord C-klasse, så rad 15-35. Vi, som hadde plass på rad 10 ble aldri ropt ombord, men luntet avgårde når det åpenbart ikke var så mange andre igjen ;-) Rad 10 er raden bak 2. dør, og her var det godt med benplass, kanskje litt bedre enn ellers? Dette er også slike seter der midtsetet kan slås sammen, vet ikke om Icelandair gjør det noen gang?
Flyet var bortimot fullt, men vi fikk likevel en treseter for oss selv. Det var heller ikke mer enn 2 passasjerer på rad 9 (exit row) av en eller annen grunn. Flyet var TF-FIP, «Leifur Eriksson», en 752 som ikke er oppgradert ennå. De gamle setene er forsåvidt komfortable nok de, i alle fall med tomt midtsete. Var stort sett bare islendinger ombord (ingen forbindelser videre på denne tiden), og fullt foran gardinen var det faktisk også. CPH-KEF er nok en av de få rutene de har litt forretningstrafikk på.
Service omboard virket litt halvhjertet synes jeg, i alle fall sammenlignet med SAS. Ikke så profesjonelt og ordentlig, liksom. Matserveringen var litt komisk, en mini-mini kald kyllingrett med potetsalat, rundstykker, og skyr (islandsk kesam/kvarg). Barna fikk en annen meny, en liten pizza (mye større enn voksenmaten...), med en liten sjokolade. 6-åringen min syntes jo dette var veldig morsomt, det måtte jo være fordi barna trengte næring for å vokse ;-) De var også kjipe på drikken, her får man ikke beholde cola-boksen... (og alkohol koster penger) Jaja, rolig og grei tur, og fremme på KEF på rutetid. KEF på kvelden er et stille sted - men her har det skjedd mye de siste årene, så mye mer moderne enn europeisk ut enn den gamle teppebelagte terminalen. Vi kom inn på en av de nye gatene, veldig skandinavisk i stilen, parkett osv. I den gamle terminalen er teppene byttet med noe gulvbelegg, og det ser mer moderne ut enn før.
Så var det ned på taxfree for innkjøp av den obligatoriske lakrissjokoladen, her ble det litt kø pga. en charter som kom inn samtidig, så var bagasjen klar og vi spaserte ut for et hyggelig gjensyn med resten av familien.
Konklusjon: det er åpenbart at Icelandair er et nisjeselskap, men jeg aner ikke hvilken nisje de satser på... Til og fra Island er de helt ok, forsåvidt bedre enn alternativet, dessuten liker jeg å fly 757, det føles mer rommelig selv om jeg *vet* røret er like stort som en 737. Til USA kan jeg derimot se få rasjonelle grunner for å velge Icelandair. (pris? unngå bytte på store flyplasser? stopover på island? andre ting?)
Hadde god tid, så vi fant oss litt å spise, og spaserte så gjennom taxfree-butikken. Der var det også temmelig stille, og en av de ansatte spurte min datter om hun hadde lyst på noen pyntesaker. Det ville hun selvsagt, så han fant noe Nina Ricci-freebies, og en t-skjorte til far. Vi takket, og spaserte videre, akkurat i tide til boarding. Ikke akkurat noen trengsel her heller :-) Hadde egentlig forventet fullt fly, siden det kun noen få rader som kunne velges i economy, men fullt var det absolutt ikke. På første ca. 20 radene (C-klasse) var det vel rundt 20 passasjerer, så én person i Y (3 rader på han), og ca. 20 passasjerer på de resterende radene. Ikke akkurat noen gullrute dette, skjønner jeg. I alle fall ikke onsdag ettermiddag. Selve turen er det i grunn ikke mye å si om, fint vær, tomt fly, ingen servering. Kjøpte en sjokolademuffin.
Landet i CPH noen minutter før rute, og ble parkert på enden av terminal 3, D-something. Vi hadde veldig god tid til neste fly, så tidlig at gate ikke var angitt, så vi tok oss en liten handlerunde. Ganske så rolig ettermiddag på CPH, mest forretningsreisende fikk jeg inntrykk av. Etterhvert kom FI213 opp med gate B5, og vi satte oss ned der og tittet på fly og sånt i finværet. Ved boarding ble vi alle kommandert ut fra gate (lounge boarding). Deretter tok man ombord C-klasse, så rad 15-35. Vi, som hadde plass på rad 10 ble aldri ropt ombord, men luntet avgårde når det åpenbart ikke var så mange andre igjen ;-) Rad 10 er raden bak 2. dør, og her var det godt med benplass, kanskje litt bedre enn ellers? Dette er også slike seter der midtsetet kan slås sammen, vet ikke om Icelandair gjør det noen gang?
Flyet var bortimot fullt, men vi fikk likevel en treseter for oss selv. Det var heller ikke mer enn 2 passasjerer på rad 9 (exit row) av en eller annen grunn. Flyet var TF-FIP, «Leifur Eriksson», en 752 som ikke er oppgradert ennå. De gamle setene er forsåvidt komfortable nok de, i alle fall med tomt midtsete. Var stort sett bare islendinger ombord (ingen forbindelser videre på denne tiden), og fullt foran gardinen var det faktisk også. CPH-KEF er nok en av de få rutene de har litt forretningstrafikk på.
Service omboard virket litt halvhjertet synes jeg, i alle fall sammenlignet med SAS. Ikke så profesjonelt og ordentlig, liksom. Matserveringen var litt komisk, en mini-mini kald kyllingrett med potetsalat, rundstykker, og skyr (islandsk kesam/kvarg). Barna fikk en annen meny, en liten pizza (mye større enn voksenmaten...), med en liten sjokolade. 6-åringen min syntes jo dette var veldig morsomt, det måtte jo være fordi barna trengte næring for å vokse ;-) De var også kjipe på drikken, her får man ikke beholde cola-boksen... (og alkohol koster penger) Jaja, rolig og grei tur, og fremme på KEF på rutetid. KEF på kvelden er et stille sted - men her har det skjedd mye de siste årene, så mye mer moderne enn europeisk ut enn den gamle teppebelagte terminalen. Vi kom inn på en av de nye gatene, veldig skandinavisk i stilen, parkett osv. I den gamle terminalen er teppene byttet med noe gulvbelegg, og det ser mer moderne ut enn før.
Så var det ned på taxfree for innkjøp av den obligatoriske lakrissjokoladen, her ble det litt kø pga. en charter som kom inn samtidig, så var bagasjen klar og vi spaserte ut for et hyggelig gjensyn med resten av familien.
Konklusjon: det er åpenbart at Icelandair er et nisjeselskap, men jeg aner ikke hvilken nisje de satser på... Til og fra Island er de helt ok, forsåvidt bedre enn alternativet, dessuten liker jeg å fly 757, det føles mer rommelig selv om jeg *vet* røret er like stort som en 737. Til USA kan jeg derimot se få rasjonelle grunner for å velge Icelandair. (pris? unngå bytte på store flyplasser? stopover på island? andre ting?)