Chaos Controller
12-07-2008, 21:17
Da har jeg vaert ute paa tur igjen, denne gangen ble det Qatar Airways som ble den heldige mottaker av billettpengene mine, og Kina som ble det heldige vertskapet:)
Satt en dag i juni og lette etter billige billetter paa nettet, og fant plutselig denne turen med QR via DOH til CAN for bare ca 1300 kroner pluss avgifter, og var derfor noedt til aa slaa til, selv om jeg vet at Kina er vanskelige med visumene for tiden.
Etter at billetten var bestillt, var det bare aa huke fatt i sjefen for aa ordne et par dager ekstra fri, og jeg trengte ogsaa diverse brev til det Kinesiske konsulatet i Dubai for aa soeke om visum.
Etter noen dager bar det av gaarder for aa hente visumet, og jeg var ganske sikker paa at jeg ikke kom til aa faa det, for nesten samtlige forran meg i koen for aa hente visum hadde faatt avslag paa soeknaden, da de for tiden ikke utsteder visum til turister som oensker aa reise paa egenhaand (antakelig pga frykt for demonstrasjoner i forbindelse med OL.) Men da det var min tur aa hente passet, var visumet stemplet, og damen bak disken sa "the Consul wishes you a very pleasant stay in China", noe som fikk andre til storoeyd aa spoerre om hvorfor jeg fikk visum, og ikke de. Svaret var da "but he is from Norway", som om det forklarte alt.... Greitt nok for meg i allefall :)
Paa turen hjem fra Dubai var det varmerekort, og bildet her er tatt kvart over seks paa kvelden, mens termometeret viste 50 grader. I foelge metar'en for Minhad (OMDM) like utenfor Dubai var det da 51.7 grader...
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/varmt.jpg
Saa over til selve tripreporten:
Ved ankomst til Terminal 1 i Dubai var det lang koe ved sikkerhetskontrollen foer innsjekk til omraade 5 hvor Qatar airways har sine skranker, saa jeg snek meg i stedet inn i omraade 4 og brukte passasjen bak for aa komme meg til omraade 5, hvor det var bare 2 personer forran meg i koe for innsjekken, og det hele gikk unnaa paa under 5 minutter. Boardingpass ble utskrevet, og setene var som jeg hadde reservert ved booking paa internet. Qatar airways lar deg faktisk booke setet ditt ved bestilling, noe som passer meg utmerket.
Passkontrollen og ny sikkerthestkontroll gikk ogsaa like greitt, og jeg hadde over 2 timer aa slaa i hjel i terminalen foer avgang, saa da bar det over til Diners loungen. Denne er uten tvil den beste Diners loungen jeg har vaert paa, og ikke saa rart da den deles med diverse flyselskapers 1. klasse lounge. De serverer til en hver tid en buffet med ca 10 forskjellige varmretter, salater, fersk frukt, kaldretter, 7 typer oel, 15 typer roed og hvit vin og en samling med whisky som faar oeyet mitt til aa bli baade stort og vaatt. For min del ble det da litt lesing og en 21 aar gammal Chivas Regal, etterfulgt av en Johnnie Walker Blue Lable.
Klokken 22.25 var det endelig tid for boarding til Flight 1, QR119 DXB-DOH Airbus 320-100/200. Eller det trodde jeg i allefall. Da jeg satt ved gate 1 og ventet paa aa starte boardingen, la jeg merke til at flyet som stod ved gaten slett ikke saa ut som noen puslete 320, og misstanken min ble ytterligere forsterket da boardingen startet og setekonfigurasjonen var 2+4+2. Med andre ord var lillebussen blitt voksen, og skiftet til en 330 i stedet. Ikke meg i mot, da det betydde at jeg fikk 2-seteren for meg selv. Strektningen Dubai-Doha er bare paa ca 220 NM, saa kabinpersonalet hadde en travel jobb med aa servere oss mat og drikke paa turen, som tok 50 minutter. Det vi fikk servert var en lite rundstykke med agurksalat, kjekt, sjokolade og vann.
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/mat1.jpg
Foeroevrig var det en av de eldre 330'ene til QR vi floey med, med individuelle tv-skjermer (anslagsvis 8-tommers skjermer, relativt lyssvake) hvor de viste en gammel episode av Friends, foer vi landet i Doha 10 minutter foer rutetid. Pitchen paa setene i turistklasse er helt ok, da jeg med mine 184 cm og naremere 100 kilo likevel har ca 5-10 centimeter fra kneet mit til stolryggen forran meg. Jeg er ikke noe glad i 330'ene generellt, da inflight entertainment-dvd-spilleren-tingen tar bort mesteparten av beinplassen til de av oss som sitter ved vinduet, men siden jeg som nevnt hadde 2-seteren for meg selv var dette ingen fare.
Belegget paa flygningen anslaar jeg til ca 40%
I Doha er alt remote parking, og vi ble kjapt geleidet over i busser som tok oss til terminalen, hvor ny sikkerthetskontroll ventet paa oss. Fra avstigning til vel gjennom denne tok det bare ca 7 minutter, saa ikke noe aa klage paa der.
Vel inne i terminalen er det dog ingen diners-lounge eller tilsvarende for oss normale, doedelige og uvaskede mennesker, saa jeg var i stedet noedt til aa slaa i hjel 3 timer og 15 minutter paa Costa Coffee foer det var klart for boarding paa min neste flight.
Flight 2, QR 876, DOH-CAN Airbus 330-200
Nesten en time foer avgang startet boardingen for denne flygningen, og etter aa ha gaatt ombord i bussen ble vi kjoert rundt nesten hele flyplassen for vi 10 minutter senere endelig kom fram til der flyet var parkert. Denne gangen var det en av de eldste 330'ene til QR som skulle proeves, og jeg fant meg fort til rette paa sete 34A, sammen med de andre uvaskade menneskene. Ved siden av meg satt det en liten kinamann som skulle hjem til Kina paa ferie, og frekk som jeg er, ba jeg han om aa flytte seg saa snart 'boarding complete'-callen kom over hoeytaleranlegget, da 4-seteren ved siden av oss var helt tom. Dette gjorde han heldigvis, og jeg fikk da 2-seteren for meg selv.
Da dette var som sagt en av de eldste 330'ene var det heller daarlig inflight entertainment system, og ingen individuelle skjermer i stolryggene, men bare 15-tommere som hang ned mellom sete F og G paa hver 8. stolrad, saa det ble ingen filmtitting paa meg. Det positive her var da at det ikke var noen boks under setet forran meg, saa benplassen var veldig god.
Det som derimot var positivt, var at det under uttaksing ble utlevert en liten toalettmappe til alle reisende, som inneholdt tannboerste, tannkrem, sokker, oereplugger, oeye-bind (eller hva man naa kaller disse paa norsk) og oeretelefoner. Er foerste gang jeg har opplevd aa faa dette paa turistklasse.
Avgang skjedde ca paa rutetid, rundt klokken 3 paa morgenen. Rett etter avgang ble det servert 'hot snack', som bestod av fruktsalat, joghurt, rundstykke, smoer, ost, kjekt og valg mellom "stir fried chicken with braised egg noodles" eller "potato and cheese frittata, creamed mushrooms, hash browns and chicked sausage." For min del ble det kylling og en Heineken.
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/mat3.jpg
Maaltidet var meget velsmakende, og paafyll av oel var paakrevd, foer jeg lente setet tilbake og fikk meg noen timer paa oeyet.
I det vi passerte inn over Bangeladesh var det paa tide med middagsservering, og denne bestod av "pasta and smoked salmon salad", "rich beef stroganoff with buttered peas and seasonal vegetables and potato mash" samt "pineapple cheesecake". Den andre hovedretten som jeg valgte aa ikke ta var "chicken in black bean and red pepper sauce, coriander and basil fried rice and stir fried vegetables".
Dette maaltidet var dog veldig smakloest, og ikke noe som det var verdt aa bli vekket for.
I uvant norsk stil drakk jeg cola til maten i stedet for den vanlige alkoholen (klokken var ca 7 paa morgenen Dubai-tid, saa alkohol hoertes ikke saa fristende ut.)
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/mat2.jpg
Ankomst til Guangzhou skjedde paa rutetid, og etter en rask marsj var jeg blandt de foerste som kom til passkontrollen som foregikk veldig raskt og smertefritt, med unntak av at de ikke var spesielt imponert over at jeg nylig hadde vaert i Nepal, og stilte meg en 7-8 spoersmaal om hvor og hvorfor jeg hadde vaert der.
Til slutt ble jeg dog sluppet inn i landet, og jeg fant meg en taksi som tok meg til Rosendale Hotel hvor jeg hadde klart aa finne meg en suite til 320 kroner pr. natt.
Etter tre dager med sightseeing i Guangzhou (akuratt passe, da det er faa severdigheter her (med unntak av en gammel Mig-17 jeg kom over i Yue Xiu-parken for de flyinteresserte (http://forum.scanair.no/showthread.php?t=33898)) bar det igjen ut til flyplassen for aa returnere til Emiratene, da jeg desverre er noedt til aa jobbe for loenna (moete opp paa jobb i allefall, 'aa jobbe' er vel aa strekke sannheten litt langt egentlig.).
Siden jeg var ukjent med baade flyplassen og avstander, var jeg tidlig ute (og fikk ikke beholdet suiten lenger enn til klokken 1500), og det er jeg glad for. I koen til innsjekkingen stod det ca 200 nugerianere som alle saa ut som om de hadde spleiset paa hele Kina med den mengden baggasje de hadde med seg. Etter en droey halvannen time var jeg dog gjennom innsjekken, og med boardingkort og pass i haanden bar det saa gjennom immigrasjonen og sikkerhetskontroll. Dette tok ca 2 timer, saa da jeg var gjennom her var flyet klart for boarding.
Satt en dag i juni og lette etter billige billetter paa nettet, og fant plutselig denne turen med QR via DOH til CAN for bare ca 1300 kroner pluss avgifter, og var derfor noedt til aa slaa til, selv om jeg vet at Kina er vanskelige med visumene for tiden.
Etter at billetten var bestillt, var det bare aa huke fatt i sjefen for aa ordne et par dager ekstra fri, og jeg trengte ogsaa diverse brev til det Kinesiske konsulatet i Dubai for aa soeke om visum.
Etter noen dager bar det av gaarder for aa hente visumet, og jeg var ganske sikker paa at jeg ikke kom til aa faa det, for nesten samtlige forran meg i koen for aa hente visum hadde faatt avslag paa soeknaden, da de for tiden ikke utsteder visum til turister som oensker aa reise paa egenhaand (antakelig pga frykt for demonstrasjoner i forbindelse med OL.) Men da det var min tur aa hente passet, var visumet stemplet, og damen bak disken sa "the Consul wishes you a very pleasant stay in China", noe som fikk andre til storoeyd aa spoerre om hvorfor jeg fikk visum, og ikke de. Svaret var da "but he is from Norway", som om det forklarte alt.... Greitt nok for meg i allefall :)
Paa turen hjem fra Dubai var det varmerekort, og bildet her er tatt kvart over seks paa kvelden, mens termometeret viste 50 grader. I foelge metar'en for Minhad (OMDM) like utenfor Dubai var det da 51.7 grader...
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/varmt.jpg
Saa over til selve tripreporten:
Ved ankomst til Terminal 1 i Dubai var det lang koe ved sikkerhetskontrollen foer innsjekk til omraade 5 hvor Qatar airways har sine skranker, saa jeg snek meg i stedet inn i omraade 4 og brukte passasjen bak for aa komme meg til omraade 5, hvor det var bare 2 personer forran meg i koe for innsjekken, og det hele gikk unnaa paa under 5 minutter. Boardingpass ble utskrevet, og setene var som jeg hadde reservert ved booking paa internet. Qatar airways lar deg faktisk booke setet ditt ved bestilling, noe som passer meg utmerket.
Passkontrollen og ny sikkerthestkontroll gikk ogsaa like greitt, og jeg hadde over 2 timer aa slaa i hjel i terminalen foer avgang, saa da bar det over til Diners loungen. Denne er uten tvil den beste Diners loungen jeg har vaert paa, og ikke saa rart da den deles med diverse flyselskapers 1. klasse lounge. De serverer til en hver tid en buffet med ca 10 forskjellige varmretter, salater, fersk frukt, kaldretter, 7 typer oel, 15 typer roed og hvit vin og en samling med whisky som faar oeyet mitt til aa bli baade stort og vaatt. For min del ble det da litt lesing og en 21 aar gammal Chivas Regal, etterfulgt av en Johnnie Walker Blue Lable.
Klokken 22.25 var det endelig tid for boarding til Flight 1, QR119 DXB-DOH Airbus 320-100/200. Eller det trodde jeg i allefall. Da jeg satt ved gate 1 og ventet paa aa starte boardingen, la jeg merke til at flyet som stod ved gaten slett ikke saa ut som noen puslete 320, og misstanken min ble ytterligere forsterket da boardingen startet og setekonfigurasjonen var 2+4+2. Med andre ord var lillebussen blitt voksen, og skiftet til en 330 i stedet. Ikke meg i mot, da det betydde at jeg fikk 2-seteren for meg selv. Strektningen Dubai-Doha er bare paa ca 220 NM, saa kabinpersonalet hadde en travel jobb med aa servere oss mat og drikke paa turen, som tok 50 minutter. Det vi fikk servert var en lite rundstykke med agurksalat, kjekt, sjokolade og vann.
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/mat1.jpg
Foeroevrig var det en av de eldre 330'ene til QR vi floey med, med individuelle tv-skjermer (anslagsvis 8-tommers skjermer, relativt lyssvake) hvor de viste en gammel episode av Friends, foer vi landet i Doha 10 minutter foer rutetid. Pitchen paa setene i turistklasse er helt ok, da jeg med mine 184 cm og naremere 100 kilo likevel har ca 5-10 centimeter fra kneet mit til stolryggen forran meg. Jeg er ikke noe glad i 330'ene generellt, da inflight entertainment-dvd-spilleren-tingen tar bort mesteparten av beinplassen til de av oss som sitter ved vinduet, men siden jeg som nevnt hadde 2-seteren for meg selv var dette ingen fare.
Belegget paa flygningen anslaar jeg til ca 40%
I Doha er alt remote parking, og vi ble kjapt geleidet over i busser som tok oss til terminalen, hvor ny sikkerthetskontroll ventet paa oss. Fra avstigning til vel gjennom denne tok det bare ca 7 minutter, saa ikke noe aa klage paa der.
Vel inne i terminalen er det dog ingen diners-lounge eller tilsvarende for oss normale, doedelige og uvaskede mennesker, saa jeg var i stedet noedt til aa slaa i hjel 3 timer og 15 minutter paa Costa Coffee foer det var klart for boarding paa min neste flight.
Flight 2, QR 876, DOH-CAN Airbus 330-200
Nesten en time foer avgang startet boardingen for denne flygningen, og etter aa ha gaatt ombord i bussen ble vi kjoert rundt nesten hele flyplassen for vi 10 minutter senere endelig kom fram til der flyet var parkert. Denne gangen var det en av de eldste 330'ene til QR som skulle proeves, og jeg fant meg fort til rette paa sete 34A, sammen med de andre uvaskade menneskene. Ved siden av meg satt det en liten kinamann som skulle hjem til Kina paa ferie, og frekk som jeg er, ba jeg han om aa flytte seg saa snart 'boarding complete'-callen kom over hoeytaleranlegget, da 4-seteren ved siden av oss var helt tom. Dette gjorde han heldigvis, og jeg fikk da 2-seteren for meg selv.
Da dette var som sagt en av de eldste 330'ene var det heller daarlig inflight entertainment system, og ingen individuelle skjermer i stolryggene, men bare 15-tommere som hang ned mellom sete F og G paa hver 8. stolrad, saa det ble ingen filmtitting paa meg. Det positive her var da at det ikke var noen boks under setet forran meg, saa benplassen var veldig god.
Det som derimot var positivt, var at det under uttaksing ble utlevert en liten toalettmappe til alle reisende, som inneholdt tannboerste, tannkrem, sokker, oereplugger, oeye-bind (eller hva man naa kaller disse paa norsk) og oeretelefoner. Er foerste gang jeg har opplevd aa faa dette paa turistklasse.
Avgang skjedde ca paa rutetid, rundt klokken 3 paa morgenen. Rett etter avgang ble det servert 'hot snack', som bestod av fruktsalat, joghurt, rundstykke, smoer, ost, kjekt og valg mellom "stir fried chicken with braised egg noodles" eller "potato and cheese frittata, creamed mushrooms, hash browns and chicked sausage." For min del ble det kylling og en Heineken.
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/mat3.jpg
Maaltidet var meget velsmakende, og paafyll av oel var paakrevd, foer jeg lente setet tilbake og fikk meg noen timer paa oeyet.
I det vi passerte inn over Bangeladesh var det paa tide med middagsservering, og denne bestod av "pasta and smoked salmon salad", "rich beef stroganoff with buttered peas and seasonal vegetables and potato mash" samt "pineapple cheesecake". Den andre hovedretten som jeg valgte aa ikke ta var "chicken in black bean and red pepper sauce, coriander and basil fried rice and stir fried vegetables".
Dette maaltidet var dog veldig smakloest, og ikke noe som det var verdt aa bli vekket for.
I uvant norsk stil drakk jeg cola til maten i stedet for den vanlige alkoholen (klokken var ca 7 paa morgenen Dubai-tid, saa alkohol hoertes ikke saa fristende ut.)
http://i276.photobucket.com/albums/kk33/pettersa/CAN/mat2.jpg
Ankomst til Guangzhou skjedde paa rutetid, og etter en rask marsj var jeg blandt de foerste som kom til passkontrollen som foregikk veldig raskt og smertefritt, med unntak av at de ikke var spesielt imponert over at jeg nylig hadde vaert i Nepal, og stilte meg en 7-8 spoersmaal om hvor og hvorfor jeg hadde vaert der.
Til slutt ble jeg dog sluppet inn i landet, og jeg fant meg en taksi som tok meg til Rosendale Hotel hvor jeg hadde klart aa finne meg en suite til 320 kroner pr. natt.
Etter tre dager med sightseeing i Guangzhou (akuratt passe, da det er faa severdigheter her (med unntak av en gammel Mig-17 jeg kom over i Yue Xiu-parken for de flyinteresserte (http://forum.scanair.no/showthread.php?t=33898)) bar det igjen ut til flyplassen for aa returnere til Emiratene, da jeg desverre er noedt til aa jobbe for loenna (moete opp paa jobb i allefall, 'aa jobbe' er vel aa strekke sannheten litt langt egentlig.).
Siden jeg var ukjent med baade flyplassen og avstander, var jeg tidlig ute (og fikk ikke beholdet suiten lenger enn til klokken 1500), og det er jeg glad for. I koen til innsjekkingen stod det ca 200 nugerianere som alle saa ut som om de hadde spleiset paa hele Kina med den mengden baggasje de hadde med seg. Etter en droey halvannen time var jeg dog gjennom innsjekken, og med boardingkort og pass i haanden bar det saa gjennom immigrasjonen og sikkerhetskontroll. Dette tok ca 2 timer, saa da jeg var gjennom her var flyet klart for boarding.