AirbusTrond
30-04-2008, 12:32
Onsdag 23.04
Da var det klart for å svi av noen få EB-poeng til Kina. Det lave poenguttaket skyldes Valentines-tilbudet fra SAS, som jeg heldigvis fikk benyttet meg av. Onsdag ettermiddag var det pakking og ordning før man satte seg på Flytoget til Gardermoen. Sjekket inn på automat, så passet ble registert ved Bag drop. Synes det er litt ekstra stas å skulle reise såpass langt, og det rare var at fyren som sjekket bordingkortene ved inngangen til utland også kommenterte "oj - helt til Beijing". En litt kjedelig forkjølelse med hoste og tilhørende lett feber gjorde meg litt redusert, men to 0,6 Ringnes ved gate gjorde meg litt lettere til sinns. Da klokken var ganske nøyaktig 30 min til avgang takset omsider 737-800 maskinen inn til gaten vår. Jeg hadde bare 40 minutter connection på Arlanda, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg bestemte selv da jeg booket. Hadde foretrukket noe lengre tid. Var derfor opptatt av at boarding gikk på tiden, og at det ikke ble forsinkelser. Alle var om bord kl 2100. Det var ledig midtsete, og mannen ved 19 A satt og bladde i en Beijing-guide. Og ikke helt ulogisk: Han skulle samme vei. Akkurat i det vi hadde startet på en liten samtale, kom det fra kapteien: Vi har dessverre et lite tekisk problem. Det mangler noen skruer oppe på vingen. Han visste ikke hvor lang tid det ville ta å fikse.... :-(. Det var en helvetes dårlig beskjed å få. Min sidemann sa fra med en gang til flyvertinnen at vi skulle videre til Beijing. Da sa hun noe sånt som "oj, hva gjør vi da...?" Synes dette var et litt merkelig svar - jeg trodde i første omgang det var noe de sjekket med en gang det ble klart at det ble forsinkelser (?). Hun skulle si fra. Litt ettter kom det beskjed om at arbeidet med å feste løse skruer ville ta 10-15 minutter. Det gikk litt mer tid. Deretter kom kapteinen på nok en gang (bra med informasjon) og sa at det nå bare skulle ta 10 min med papirarbeid før vi kunne komme videre. Vi kom avgårde 40 minutter etter oppsatt tid. Ettersom flytiden var noe kortere enn oppsatt, hadde vi 10 minutter på å bytte fly... Den andre mannen som skulle til Kina hadde også vært framme i cockpit for å sjekke nærmere, og hadde fått beskjed om at det var fem stykker om bord som skulle videre til Beijing. Omtrent halvveis kom følgende beskjed: Når det gjelder de som skal til Beijing er det OK! Flyet venter. Stor lettelse på rad 19... Vi var bekymret for bagasjen, men det ble nevnt at de trolig også skulle få med denne. Flyturen ble selvsagt sterkt preget av vemmelige tanker på hva som ville skje dersom vi ikke rakk flyet. Sidemannen hadde bare tre dager i Beijing på sin ferie, og hadde en samboer som ventet der på ham. Og for meg ville det også bli svært kjedelig å får redusert oppholdet med en dag.
Vi landet ved gate 13 og vår 340 stod majestetisk parkert på 17, så det var en veldig kort overgang, heldigvis, for jeg hadde ikke mye lyst å springe over halve Stockholm med min hoste og dårlige dagsform.. Vi kom oss raskt ut og der stod det utplassert hyggelig personell som viste oss veien. En kjapp passkontroll og vi var om bord. Jeg hadde ved booking bestemt meg for sete 35A. Da jeg kom fram til setet satt det allerede en mann der, men med ledig sete ved siden av seg. Men jeg så også til min store glede at AB på 36 var ledige, så jeg satte med like godt på 36B uten videre diskusjon - ettersom jeg uansett var sistemann om bord. Vil tro at flyet var knappe 80 prosent fullt, det fantes et par 4-radere med bare 1 person. Det var behagelig å komme om bord, og artig å for første gang prøve SAS IC. Setet var ganske behagelig, og jeg synes plassen var absolutt grei nok. Vi stod litt ved gate før vi kom oss av gårde, så regner med at det var ca 20 min etter tid. Det var litt tekiske problemer med lys og skjermer, og man måtte gjøre tre forsøk før det hele ble restartet og leselys fungerte. Det aller første som ble delt ut var såvidt jeg husker innreisekort til Kina, og dette fylte jeg ut før alt annet. Enkel og grei sak. Deretter var det klart for servering av kveldens måltid. Det ble tydelig opplyst hvor mye alkohol man kunne regne med å få uten å betale - synes dette er litt "barnepikementalitet". Jeg trodde en drink etter maten var inkludert - men nei.. Menyen var om lag slik: Salat med søtpotet, kyllling med pasta (suprise!) og en ferdigpakket rabarbra "crumble" av hollandsk fabrikat. En enkel fransk rødvin til maten for min del. Salaten var håpløs - antar at de fleste trodde det var gulrot. Bare smakte på den. Kyllingen var tørr, men det var en bra mengde med pasta der, og sausen var ikke vond. Høydepunktet var desserten - litt rabarbara i bunn, mengder med vaniljekrem og en fin topping. Ellers var det godt med rundstykker å få til maten. Ved kaffetid kom de også fram med vogner med et skilt der det stod opplyst hva de hadde av sprit som kunne nytes til kaffeen. Jeg hadde 30 kr i smått så det ble en whisky denne gangen. Det var ikke mye de solgte av dette, så det ut til. Ellers gikk de i løpet av natten rundt med både vann, Twist (hvor det nå ikke er noen gode biter igjen..) og dessuten en runde med Polarbrød med reinsdyr (som ikke smakte noe godt). I galley stod det vann og Twist. Kunne de ikke unnet oss litt juice også? Frokost ble servert knappe to timer før landing. Det vanlige trøtte med marmelade og en svensk ostebit. Det som utmerket seg var en youghurt av finsk fabrikat som var meget god! Ellers svært varme rundstykker og kaffe i mengder. Vi landet om lag på tid og så var det en lang-lang taksetur før vi kom fram til den nye og smått fantastiske Terminal 3.
Terminal 3 er et fantstisk bygg - og det var virkelig artig å se den splitter nye konstruksjonen. Immigration var over på null og nix. Litt forvirrende var det dog at vi måtte ta tog før vi kom til bagasjeutleveringen. En forvirret svensk familie spurte meg om jeg visste, og jeg sa at vi nok måtte ta toget, ja.. Det var ikke lange turen, men det var ikke spesielt godt opplyst av vi måtte ta dette toget eller hvor vi skulle gå av. Det viste seg å være lett å forstå, ettersom vi fikk bekskjed om at alle måtte gå av ved første stopp. Og en stor glede for meg var det å oppleve at kofferten lå på båndet, slik at jeg slapp noe mer bryderi med dette. Om oppholdet i Beijing tar jeg ikke med annet enn at det var om lag som forventet..
Da var det klart for å svi av noen få EB-poeng til Kina. Det lave poenguttaket skyldes Valentines-tilbudet fra SAS, som jeg heldigvis fikk benyttet meg av. Onsdag ettermiddag var det pakking og ordning før man satte seg på Flytoget til Gardermoen. Sjekket inn på automat, så passet ble registert ved Bag drop. Synes det er litt ekstra stas å skulle reise såpass langt, og det rare var at fyren som sjekket bordingkortene ved inngangen til utland også kommenterte "oj - helt til Beijing". En litt kjedelig forkjølelse med hoste og tilhørende lett feber gjorde meg litt redusert, men to 0,6 Ringnes ved gate gjorde meg litt lettere til sinns. Da klokken var ganske nøyaktig 30 min til avgang takset omsider 737-800 maskinen inn til gaten vår. Jeg hadde bare 40 minutter connection på Arlanda, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg bestemte selv da jeg booket. Hadde foretrukket noe lengre tid. Var derfor opptatt av at boarding gikk på tiden, og at det ikke ble forsinkelser. Alle var om bord kl 2100. Det var ledig midtsete, og mannen ved 19 A satt og bladde i en Beijing-guide. Og ikke helt ulogisk: Han skulle samme vei. Akkurat i det vi hadde startet på en liten samtale, kom det fra kapteien: Vi har dessverre et lite tekisk problem. Det mangler noen skruer oppe på vingen. Han visste ikke hvor lang tid det ville ta å fikse.... :-(. Det var en helvetes dårlig beskjed å få. Min sidemann sa fra med en gang til flyvertinnen at vi skulle videre til Beijing. Da sa hun noe sånt som "oj, hva gjør vi da...?" Synes dette var et litt merkelig svar - jeg trodde i første omgang det var noe de sjekket med en gang det ble klart at det ble forsinkelser (?). Hun skulle si fra. Litt ettter kom det beskjed om at arbeidet med å feste løse skruer ville ta 10-15 minutter. Det gikk litt mer tid. Deretter kom kapteinen på nok en gang (bra med informasjon) og sa at det nå bare skulle ta 10 min med papirarbeid før vi kunne komme videre. Vi kom avgårde 40 minutter etter oppsatt tid. Ettersom flytiden var noe kortere enn oppsatt, hadde vi 10 minutter på å bytte fly... Den andre mannen som skulle til Kina hadde også vært framme i cockpit for å sjekke nærmere, og hadde fått beskjed om at det var fem stykker om bord som skulle videre til Beijing. Omtrent halvveis kom følgende beskjed: Når det gjelder de som skal til Beijing er det OK! Flyet venter. Stor lettelse på rad 19... Vi var bekymret for bagasjen, men det ble nevnt at de trolig også skulle få med denne. Flyturen ble selvsagt sterkt preget av vemmelige tanker på hva som ville skje dersom vi ikke rakk flyet. Sidemannen hadde bare tre dager i Beijing på sin ferie, og hadde en samboer som ventet der på ham. Og for meg ville det også bli svært kjedelig å får redusert oppholdet med en dag.
Vi landet ved gate 13 og vår 340 stod majestetisk parkert på 17, så det var en veldig kort overgang, heldigvis, for jeg hadde ikke mye lyst å springe over halve Stockholm med min hoste og dårlige dagsform.. Vi kom oss raskt ut og der stod det utplassert hyggelig personell som viste oss veien. En kjapp passkontroll og vi var om bord. Jeg hadde ved booking bestemt meg for sete 35A. Da jeg kom fram til setet satt det allerede en mann der, men med ledig sete ved siden av seg. Men jeg så også til min store glede at AB på 36 var ledige, så jeg satte med like godt på 36B uten videre diskusjon - ettersom jeg uansett var sistemann om bord. Vil tro at flyet var knappe 80 prosent fullt, det fantes et par 4-radere med bare 1 person. Det var behagelig å komme om bord, og artig å for første gang prøve SAS IC. Setet var ganske behagelig, og jeg synes plassen var absolutt grei nok. Vi stod litt ved gate før vi kom oss av gårde, så regner med at det var ca 20 min etter tid. Det var litt tekiske problemer med lys og skjermer, og man måtte gjøre tre forsøk før det hele ble restartet og leselys fungerte. Det aller første som ble delt ut var såvidt jeg husker innreisekort til Kina, og dette fylte jeg ut før alt annet. Enkel og grei sak. Deretter var det klart for servering av kveldens måltid. Det ble tydelig opplyst hvor mye alkohol man kunne regne med å få uten å betale - synes dette er litt "barnepikementalitet". Jeg trodde en drink etter maten var inkludert - men nei.. Menyen var om lag slik: Salat med søtpotet, kyllling med pasta (suprise!) og en ferdigpakket rabarbra "crumble" av hollandsk fabrikat. En enkel fransk rødvin til maten for min del. Salaten var håpløs - antar at de fleste trodde det var gulrot. Bare smakte på den. Kyllingen var tørr, men det var en bra mengde med pasta der, og sausen var ikke vond. Høydepunktet var desserten - litt rabarbara i bunn, mengder med vaniljekrem og en fin topping. Ellers var det godt med rundstykker å få til maten. Ved kaffetid kom de også fram med vogner med et skilt der det stod opplyst hva de hadde av sprit som kunne nytes til kaffeen. Jeg hadde 30 kr i smått så det ble en whisky denne gangen. Det var ikke mye de solgte av dette, så det ut til. Ellers gikk de i løpet av natten rundt med både vann, Twist (hvor det nå ikke er noen gode biter igjen..) og dessuten en runde med Polarbrød med reinsdyr (som ikke smakte noe godt). I galley stod det vann og Twist. Kunne de ikke unnet oss litt juice også? Frokost ble servert knappe to timer før landing. Det vanlige trøtte med marmelade og en svensk ostebit. Det som utmerket seg var en youghurt av finsk fabrikat som var meget god! Ellers svært varme rundstykker og kaffe i mengder. Vi landet om lag på tid og så var det en lang-lang taksetur før vi kom fram til den nye og smått fantastiske Terminal 3.
Terminal 3 er et fantstisk bygg - og det var virkelig artig å se den splitter nye konstruksjonen. Immigration var over på null og nix. Litt forvirrende var det dog at vi måtte ta tog før vi kom til bagasjeutleveringen. En forvirret svensk familie spurte meg om jeg visste, og jeg sa at vi nok måtte ta toget, ja.. Det var ikke lange turen, men det var ikke spesielt godt opplyst av vi måtte ta dette toget eller hvor vi skulle gå av. Det viste seg å være lett å forstå, ettersom vi fikk bekskjed om at alle måtte gå av ved første stopp. Og en stor glede for meg var det å oppleve at kofferten lå på båndet, slik at jeg slapp noe mer bryderi med dette. Om oppholdet i Beijing tar jeg ikke med annet enn at det var om lag som forventet..