litt-amatør
01-04-2008, 11:20
Føles nesten flaut å komme med en kort tripreport fra en helt ordinær SK- flyvning til London etter å ha lest IMMs meget eksotiske og spennende rapport fra Sierra Leone. Og eksotisk var ikke akkurat turen til London, så her kommer bare en kort oppsummering:
OSL-LHR
Skulle ha 10.40- avgangen til Heathrow denne torsdagen og var ute i god tid. Entret raskt Schengen- området, som igjen viste seg å ikke ha særlig godt utvalg i kafeen der. Men OK. Fikk med meg boarding på CO til EWR. Mye folk, men vanskelig å si om det ble helt fullt. Det ble etter hvert boarding til LHR og flyet ble ganske fullt. Tror det var fire rader business, tre eco flex og resten economy. Belegget var ca 90 %, noe som vel må sies å være bra.
Godt utvalg av aviser på gate. Selv om jeg misliker sterkt at SAS ikke gir alle passasjerer en gratis matbit var i hvert fall den varme ciabattaen med ost og salami meget god. Hadde også blings som alternativ. Hyggelig kaptein, men litt varierende crew, men ingen mukket da en i reisefølget måtte sende tilbake rødvinen fordi den var helt udrikkelig.
Ikke så mye mer som skjedde, flytiden ble 1.40, noe som betydde at vi tok igjen vår lille forsinkelse og landet før rutetid.
LHR-OSL
Returen beviste flere ting. For det første at Heathrow ikke er verdens hyggeligste flyplass og at SAS har forbedringspotensiale. Det første vi gjør er å gå til check-in hos SAS hvor det nesten ikke er folk. Hadde ikke hatt tilgang på nett så hadde ikke fått sjekket inn på forhånd. Med sølvkort benyttes en av de få fordelene – nemlig innsjekk på business. Det er mildt sagt at hun vi møtte der var sur.:( Det første hun gjorde var å spørre hva vi som reiste på economy gjorde på business-check-in. Deretter bare pekte hun oppgitt på automatene litt lenger borte og lurte på hvorfor vi ikke sjekket inn der (hvilket vi meget vel kunne gjort).
Mens hun sjekker passene våre spør hun kollegaen sin ved siden av om hun vet noe om at innehavere av sølvkort kan sjekke inn på business. Hun hører ikke hva hun sier og det hele munner ut i ingenting. Vi får boardingpass og et surt uttrykk før vi kan begi oss til Heathrows ”elegante” sikkerhetskontroll. Hurra!:o
Her må finnes noen av de sureste og minst smidige på hele øyriket. :cry: Kontrasten er stor til de blide folkene jeg møtte på security i Liverpool for et halvår siden. På vei mot første kontroll begynner folk å ordne flytende ting i gjennomsiktige plastposer osv. Men stopper man opp så mye som et sekund kommer vaktene os sier ”please keep going, don’t stop”. Vel fremme ved køen er det igjen flust av vakter som kommanderer om at vi må stå på rekke, bak den og den streken, og geleider passasjerene til høyre og venstre kø. Det går tregt. Vel fremme får du reprimande om du så mye som antyder at du har tenkt å slippe talet i kurven med dine ting oppi. Rett før vi skal i gjennom kontrollen begynner de plutselig å kommandere den irske jenta rett bak meg og et par andre av med jakkene sine fordi vaktene mener knappene vil slå ut i detektoren. Hun bak meg forsøker febrilsk å fortelle at hun ikke hadde klær under den jakka (noe som ikke helt stemte – men nesten!). Noe som selvsagt ikke nyttet. Og som takk ble hun undersøkt ekstra grundig. :rolleyes:
Så var det neste kø- til passkontroll. Gikk greit. Og så var det skokontroll, hvor alle måtte av seg sitt fottøy og sende det gjennom maskinen. Helt latterlig og med på å gjøre Heathrow enda mer utrivelig enn den allerede er. Det er komisk å se vakter stikke nesa si inn i slitne tøysko (heldigvis ikke mine!):exclaimation. Deretter var det inn i på en smekkfull terminal 3 hvor det var kø de fleste steder. Etter en rask cola og innkjøp av et par aviser bar det til gate 11 og ny lang kø inn til gaten. Der ble vi sittende en halvtimes tid før det var tid for boarding. Passasjerer på biz og eco flex skulle gå på først, men det var jo nytteløst ettersom 50-60 eco-pax hadde stilt seg først i køen. Høyttaleren var ubrukelig her så få hørte hva som ble sagt i forkant, og ingen aviser å se.
Flyet ble fylt godt opp, belegget vil jeg anta var på 90 %. Lang kø for å ta av, masse BA-fly foran oss pluss visse andre eksotiske fly. Vel oppe i lufta måtte vi vente lenge og vel på servering og det er i slike situasjoner SAS’ kjøpeopplegg virkelig viser sin svakhet. Det går noen ganger forferdelig tregt, og når man er sulten får man ikke ro på turen før serveringen er kommet. Med en flytid på 1:40 er det begrenset verdi å få maten etter 55-60 min.:( Denne gang var det tilbake til klassiske trekant-sandwicher som for å si det kort og greit ikke smaker særlig godt.
Det var lett å skjønne at crewet var på etterskudd for med ca. 20-25 min til landing begynner taxfree-salget. Det begynner å bli pinlig når kapteinen slår ”fasten seat belt”- skiltet og hele eco sitter med all søpla på bordet mens personalet pusher taxfree og vi er 10 min unna landing. Mange begynner å bli rimelig iltre da hun fra business- kabinen går i gjennom og ser dette. Hun tar tak umiddelbart, og beklager når hun i en feiende fart samler sammen søppelet og får stoppet salget av taxfree.
En nokså hard landing etterfølges av parkering på innlandsterminalen og dermed buss. Det blir utgang bak og business-paxen har dermed både gått inn og ut sist på denne flighten og de med slips og laptop må pent vente neste buss når den første kjører. Deretter er det inn på OSL hvor det i hvert fall blir bevist behovet for utvidelse. Ankomsten virker sprengt. Fire-fem ulike flighter på vårt bagasjebånd og det er så fullt at ny bagasje har problemer med å komme inn på båndet. I tax-free råder nærmest anarki og meget laange køer. Men det går seg til etter hvert og bagasjen kom da frem også.
Konklusjonen må være at Heathrow er en utrivelig flyplass, at Gardermoen er sprengt i rushtiden, at SAS virker å godt belegg på sine flighter til LHR og deres serveringskonsept har åpenbare svakheter.
Som et apropos til andre tråder kan legges til at det var boarding på BA i det vi kom inn fra bussen og det var sørgelig få passasjerer – noe som igjen antyder BA’s problemer i Norge (selv om mange av dem jeg dog så, så vidt jeg kunne se hadde dress og muligens satt på business). KLM som også akkurat kom inn fra AMS virket derimot å ha hatt betraktelig flere passasjerer om bord, så vidt jeg kunne registrere.
OSL-LHR
Skulle ha 10.40- avgangen til Heathrow denne torsdagen og var ute i god tid. Entret raskt Schengen- området, som igjen viste seg å ikke ha særlig godt utvalg i kafeen der. Men OK. Fikk med meg boarding på CO til EWR. Mye folk, men vanskelig å si om det ble helt fullt. Det ble etter hvert boarding til LHR og flyet ble ganske fullt. Tror det var fire rader business, tre eco flex og resten economy. Belegget var ca 90 %, noe som vel må sies å være bra.
Godt utvalg av aviser på gate. Selv om jeg misliker sterkt at SAS ikke gir alle passasjerer en gratis matbit var i hvert fall den varme ciabattaen med ost og salami meget god. Hadde også blings som alternativ. Hyggelig kaptein, men litt varierende crew, men ingen mukket da en i reisefølget måtte sende tilbake rødvinen fordi den var helt udrikkelig.
Ikke så mye mer som skjedde, flytiden ble 1.40, noe som betydde at vi tok igjen vår lille forsinkelse og landet før rutetid.
LHR-OSL
Returen beviste flere ting. For det første at Heathrow ikke er verdens hyggeligste flyplass og at SAS har forbedringspotensiale. Det første vi gjør er å gå til check-in hos SAS hvor det nesten ikke er folk. Hadde ikke hatt tilgang på nett så hadde ikke fått sjekket inn på forhånd. Med sølvkort benyttes en av de få fordelene – nemlig innsjekk på business. Det er mildt sagt at hun vi møtte der var sur.:( Det første hun gjorde var å spørre hva vi som reiste på economy gjorde på business-check-in. Deretter bare pekte hun oppgitt på automatene litt lenger borte og lurte på hvorfor vi ikke sjekket inn der (hvilket vi meget vel kunne gjort).
Mens hun sjekker passene våre spør hun kollegaen sin ved siden av om hun vet noe om at innehavere av sølvkort kan sjekke inn på business. Hun hører ikke hva hun sier og det hele munner ut i ingenting. Vi får boardingpass og et surt uttrykk før vi kan begi oss til Heathrows ”elegante” sikkerhetskontroll. Hurra!:o
Her må finnes noen av de sureste og minst smidige på hele øyriket. :cry: Kontrasten er stor til de blide folkene jeg møtte på security i Liverpool for et halvår siden. På vei mot første kontroll begynner folk å ordne flytende ting i gjennomsiktige plastposer osv. Men stopper man opp så mye som et sekund kommer vaktene os sier ”please keep going, don’t stop”. Vel fremme ved køen er det igjen flust av vakter som kommanderer om at vi må stå på rekke, bak den og den streken, og geleider passasjerene til høyre og venstre kø. Det går tregt. Vel fremme får du reprimande om du så mye som antyder at du har tenkt å slippe talet i kurven med dine ting oppi. Rett før vi skal i gjennom kontrollen begynner de plutselig å kommandere den irske jenta rett bak meg og et par andre av med jakkene sine fordi vaktene mener knappene vil slå ut i detektoren. Hun bak meg forsøker febrilsk å fortelle at hun ikke hadde klær under den jakka (noe som ikke helt stemte – men nesten!). Noe som selvsagt ikke nyttet. Og som takk ble hun undersøkt ekstra grundig. :rolleyes:
Så var det neste kø- til passkontroll. Gikk greit. Og så var det skokontroll, hvor alle måtte av seg sitt fottøy og sende det gjennom maskinen. Helt latterlig og med på å gjøre Heathrow enda mer utrivelig enn den allerede er. Det er komisk å se vakter stikke nesa si inn i slitne tøysko (heldigvis ikke mine!):exclaimation. Deretter var det inn i på en smekkfull terminal 3 hvor det var kø de fleste steder. Etter en rask cola og innkjøp av et par aviser bar det til gate 11 og ny lang kø inn til gaten. Der ble vi sittende en halvtimes tid før det var tid for boarding. Passasjerer på biz og eco flex skulle gå på først, men det var jo nytteløst ettersom 50-60 eco-pax hadde stilt seg først i køen. Høyttaleren var ubrukelig her så få hørte hva som ble sagt i forkant, og ingen aviser å se.
Flyet ble fylt godt opp, belegget vil jeg anta var på 90 %. Lang kø for å ta av, masse BA-fly foran oss pluss visse andre eksotiske fly. Vel oppe i lufta måtte vi vente lenge og vel på servering og det er i slike situasjoner SAS’ kjøpeopplegg virkelig viser sin svakhet. Det går noen ganger forferdelig tregt, og når man er sulten får man ikke ro på turen før serveringen er kommet. Med en flytid på 1:40 er det begrenset verdi å få maten etter 55-60 min.:( Denne gang var det tilbake til klassiske trekant-sandwicher som for å si det kort og greit ikke smaker særlig godt.
Det var lett å skjønne at crewet var på etterskudd for med ca. 20-25 min til landing begynner taxfree-salget. Det begynner å bli pinlig når kapteinen slår ”fasten seat belt”- skiltet og hele eco sitter med all søpla på bordet mens personalet pusher taxfree og vi er 10 min unna landing. Mange begynner å bli rimelig iltre da hun fra business- kabinen går i gjennom og ser dette. Hun tar tak umiddelbart, og beklager når hun i en feiende fart samler sammen søppelet og får stoppet salget av taxfree.
En nokså hard landing etterfølges av parkering på innlandsterminalen og dermed buss. Det blir utgang bak og business-paxen har dermed både gått inn og ut sist på denne flighten og de med slips og laptop må pent vente neste buss når den første kjører. Deretter er det inn på OSL hvor det i hvert fall blir bevist behovet for utvidelse. Ankomsten virker sprengt. Fire-fem ulike flighter på vårt bagasjebånd og det er så fullt at ny bagasje har problemer med å komme inn på båndet. I tax-free råder nærmest anarki og meget laange køer. Men det går seg til etter hvert og bagasjen kom da frem også.
Konklusjonen må være at Heathrow er en utrivelig flyplass, at Gardermoen er sprengt i rushtiden, at SAS virker å godt belegg på sine flighter til LHR og deres serveringskonsept har åpenbare svakheter.
Som et apropos til andre tråder kan legges til at det var boarding på BA i det vi kom inn fra bussen og det var sørgelig få passasjerer – noe som igjen antyder BA’s problemer i Norge (selv om mange av dem jeg dog så, så vidt jeg kunne se hadde dress og muligens satt på business). KLM som også akkurat kom inn fra AMS virket derimot å ha hatt betraktelig flere passasjerer om bord, så vidt jeg kunne registrere.