AirbusTrond
15-03-2008, 22:33
Lørdag 08.03.2008 Oslo-Agadir SK7347 kl 0810
Total pris for reise og opphold: Ca 4500 en uke. I dette inkludert: Charter comfort class kr 315 (dvs plass foran i flyet, bedre mat, gratis drikke og 35 kg bagasje)
----
Da var det klart for nok en Marokko-tur for min del. Det var to år siden sist, og på tide å avlegge et av mine favorittland en visitt igjen. Et lite tilleggsmål med turen rent ut over ferie var dessuten å skaffe et nytt teppe til stua.
Spasertur til Oslo S. Avgang med Flytoget temmelig tidlig. Litt over halfullt tog. Sjekket inn på automat med charterlogoer, bl.a. Apollo. Jeg hadde på forhånd lagt inn en forespørsel om rad 2 eller lengre bak, og helst midtgang. Jeg hadde blitt hørt og fått 2C! Det var forholdsvis få i køen til innsjekkingen (de hadde ikke egen bag-drop, så det var ikke stort vits i å sjekke inn på automat). Kofferten ble veid og funnet lett. Gjennom sikkerhetskontrollen var det noe mer folk, men jeg fikk etter hvert veldig godt tid. Etter innkjøp av litt litteratur gikk jeg rett gjennom passkontrollen. Deretter ble det en espresso og en halvliter.
Det drøyde litt med ombordstigningen i LN-TUK. Jeg var sikker på det var en 737-800 som skulle ta oss nedover, men det var altså en -700. Fant min plass, og skjønte at her var det ikke mye ledig. Faktisk fullt fly. Mannen som skulle sitte ved siden av meg fomlet en del med jakke og håndbasje, så jeg tenkte mitt om at det var en del "bønder" om bord... :-) Avgang ca 20 min etter rute, forsinkelsen ble begrunnet med noe oljefylling.
Vel plassert i setet oppdaget at jeg at det var en uniformert person i 2D. Det viste seg at det var en flymekaniker, som de pleier å ha om bord til Agadir. Han forklarte at dette hadde sammenheng med at det bl.a. var så kort margin hvis det ble forsinkelser etc.
Som "C-klasse"-reisende får man varm mat. Denne gangen var det en skikkelig bra frokost med bacon, to små omletter, grønnsaker, baconost, syltetøy, joghurt og juice.
Jeg pleier ikke å være beskjeden når drikke deles ut. Det var derimot de på setene foran, da de nådigst turte be om hver sin rødvin. Flyvertinna nevnte noe om "det er ferie, vi behøver ikke alltid å være så pietistiske"... Men jeg ble nesten sjokkert da mannen i mitt sete ved siden av (han som hadde fomla med å sette seg ned) bare ba om et glass vann! Til overmål stod han over hele frokosten, med begrunnelsen at han hadde spist på hotellet... Han hadde jo betalt noen hundre kroner ekstra for å ha det litt ekstra godt..
Ikke bare flyet trenger brennstoff underveis. I løpet av turen fortærte jeg 2 hvitvin, 1 Drambuie og 3-4 Gin & Tonic... Relativt mye i løpet vel 4,5 time, men man bør jo høre på oppfordringen om å ikke være så pietistisk.
Flyvertinnene om bord var av den litt eldre garde. Da noen lenger framme ba om mer drikke, henviste hun til drikkevognen som snart kom rundt, og at de ikke hadde tid til å ta imot alle enkeltordrer. La merke til at de hadde en ganske lang pause, ikke det at jeg mener de ikke skal ha det, men opplever jo at dette er forskjellig fra mannskap til mannskap.
Pratet litt med sidemannen som viste seg å være meget bereist. Han hadde ikke vært klar over hva "Charter comfort" betydde, men trodde det innebar bedre beinplass, noe det jo ikke er. Når jeg så nevnte at litt av hensikten (...) er at det er gratis drikke, lyste han litt opp og bestilte to whisky på rappen!
Nok alkoholprat. Det var en behagelig og fin flytur, og selskapet var også interessant, med prat om Marokko og andre reisemål. Vi tok inn en del tid, og såvidt jeg husker landet vi på rute.
--
Tilbaketur en uke etter..
Nøyaktig samme individ skulle ta oss tilbake. Apollos representant kunne på vei til flyplassen fortelle at flyet var ca 20 min forsinket inn, men at det ikke behøvde å bety at vi ble forsinket hjem.
Agadirs flyplass har ikke all verden å tilby, bortsett fra alltid litt rot ved innsjekk. Denne gangen var det ikke måtepå hvor mange ganger de skulle forvirre oss med å flytte på seg, og alle sjekket inn under "Brussel"-skiltet...
Kunne ellers observere et par charterfly ta av, i tillegg kom to 737 fra Royal Air Maroc innom. Ikke all verdens aktivitet på denne flyplassen.
Etter at gaten først ble åpnet foregikk ombordstigningen veldig effektivt, selv om det var et stykke å traske bort til flyet. Denne gangen fant jeg sete 3C. Nok en gang var flyet helt fullt.
En fordel med Comfort Class er at Aftenposten ligger på klart på setet. En enda større fordel er en solid varm lunsj, der de andre må nøye seg med kald rett (såvidt jeg kunne se var det bl.a. pastasalat). Den aller største fordelen er naturligvis gratis drikke. To rødvin, Drambuie og konjakk ble bestilt før maten.
Så kom en av de bedre charterlunsjene jeg har spist: Tomat/grønnsakssalat av marokkansk type, stort og saftig kyllingbryst med poteter og gulrøtter, også med tydelig marokkansk smak. I tillegg kremost. Dessuten en en joghurt med banansmak. Til slutt en nydelig og mektig sjokoladebassert kake/dessert. En time senere rakk jeg 2 stk Blody Mary før vi landet!
De to ved siden av meg fikk ikke mat! Årsaken var at de hadde gjort feil i bestillingen, mente de. Men det kan vanskelig være deres feil, for da jeg booket på nettet (som de også hadde gjort), kom mat opp automatisk, rett og slett fordi man ikke kan velge denne klassen uten mat. De fikk litt snacks som "plaster på såret". Jeg opppfordret dem til å klage.
Forresten hadde de ikke visst hva "Charter comfort" var i det hele tatt da de bestilte. Og etter å ha sett på folka som har reist på denne klassen, tror jeg mindre enn halvparten faktisk vet hva de bestiller..
Turen oppover startet vel 20 min sent, men vi landet nøyaktig på tid 1915. Litt turbulens rett etter avgang, ellers helt stille. Crewet om bord var av en vesentlig bedre klasse enn på vei ned, vil jeg hevde. Sjefen var en gråhåret mann, som hadde med seg blondiner fra 40 og nedover. De stod på hele tiden og såvidt jeg kunne se hadde de ikke lange pauser. Men jeg må si jeg synes litt synd på dem når de skal drive å ta imot betaling for forhåndsbestilte varer, stadig er det folk som kikker på noe, ikke får det de skal, har ombestemt seg etc... I tillegg sperrer jo de midtgangen for en ganske heftig trafikk. På tilbaketuren var det nærmest en konstant dokø foran, og den ene flyvertinna måtte bare beklage for en annen kvinne, hun måtte bare gå foran denne gangen, for hun hadde prøvd så lenge å vente på at køen skulle ta slutt..
Oppsummert: Terningskast FIRE for turen ned til Agadir, terningkast FEM til turen opp. Den bedre karakteren skyldes jo personalet om bord og den overraskende gode maten. Jeg flyr gjerne med Charter Comfort Class en gang til.
Var nr 4 i passkontrollen, og selv om bagasjen kom sent for alle, var jeg blant de første som fikk mine to kolli, så Priority-tagen (Royal Air Maroc) hadde kanskje sin virkning. I alle fall rakk jeg akkurat det Flytoget jeg hadde håpt på.
Og teppet ligger på gulvet. Terningkast SEKS :D
Total pris for reise og opphold: Ca 4500 en uke. I dette inkludert: Charter comfort class kr 315 (dvs plass foran i flyet, bedre mat, gratis drikke og 35 kg bagasje)
----
Da var det klart for nok en Marokko-tur for min del. Det var to år siden sist, og på tide å avlegge et av mine favorittland en visitt igjen. Et lite tilleggsmål med turen rent ut over ferie var dessuten å skaffe et nytt teppe til stua.
Spasertur til Oslo S. Avgang med Flytoget temmelig tidlig. Litt over halfullt tog. Sjekket inn på automat med charterlogoer, bl.a. Apollo. Jeg hadde på forhånd lagt inn en forespørsel om rad 2 eller lengre bak, og helst midtgang. Jeg hadde blitt hørt og fått 2C! Det var forholdsvis få i køen til innsjekkingen (de hadde ikke egen bag-drop, så det var ikke stort vits i å sjekke inn på automat). Kofferten ble veid og funnet lett. Gjennom sikkerhetskontrollen var det noe mer folk, men jeg fikk etter hvert veldig godt tid. Etter innkjøp av litt litteratur gikk jeg rett gjennom passkontrollen. Deretter ble det en espresso og en halvliter.
Det drøyde litt med ombordstigningen i LN-TUK. Jeg var sikker på det var en 737-800 som skulle ta oss nedover, men det var altså en -700. Fant min plass, og skjønte at her var det ikke mye ledig. Faktisk fullt fly. Mannen som skulle sitte ved siden av meg fomlet en del med jakke og håndbasje, så jeg tenkte mitt om at det var en del "bønder" om bord... :-) Avgang ca 20 min etter rute, forsinkelsen ble begrunnet med noe oljefylling.
Vel plassert i setet oppdaget at jeg at det var en uniformert person i 2D. Det viste seg at det var en flymekaniker, som de pleier å ha om bord til Agadir. Han forklarte at dette hadde sammenheng med at det bl.a. var så kort margin hvis det ble forsinkelser etc.
Som "C-klasse"-reisende får man varm mat. Denne gangen var det en skikkelig bra frokost med bacon, to små omletter, grønnsaker, baconost, syltetøy, joghurt og juice.
Jeg pleier ikke å være beskjeden når drikke deles ut. Det var derimot de på setene foran, da de nådigst turte be om hver sin rødvin. Flyvertinna nevnte noe om "det er ferie, vi behøver ikke alltid å være så pietistiske"... Men jeg ble nesten sjokkert da mannen i mitt sete ved siden av (han som hadde fomla med å sette seg ned) bare ba om et glass vann! Til overmål stod han over hele frokosten, med begrunnelsen at han hadde spist på hotellet... Han hadde jo betalt noen hundre kroner ekstra for å ha det litt ekstra godt..
Ikke bare flyet trenger brennstoff underveis. I løpet av turen fortærte jeg 2 hvitvin, 1 Drambuie og 3-4 Gin & Tonic... Relativt mye i løpet vel 4,5 time, men man bør jo høre på oppfordringen om å ikke være så pietistisk.
Flyvertinnene om bord var av den litt eldre garde. Da noen lenger framme ba om mer drikke, henviste hun til drikkevognen som snart kom rundt, og at de ikke hadde tid til å ta imot alle enkeltordrer. La merke til at de hadde en ganske lang pause, ikke det at jeg mener de ikke skal ha det, men opplever jo at dette er forskjellig fra mannskap til mannskap.
Pratet litt med sidemannen som viste seg å være meget bereist. Han hadde ikke vært klar over hva "Charter comfort" betydde, men trodde det innebar bedre beinplass, noe det jo ikke er. Når jeg så nevnte at litt av hensikten (...) er at det er gratis drikke, lyste han litt opp og bestilte to whisky på rappen!
Nok alkoholprat. Det var en behagelig og fin flytur, og selskapet var også interessant, med prat om Marokko og andre reisemål. Vi tok inn en del tid, og såvidt jeg husker landet vi på rute.
--
Tilbaketur en uke etter..
Nøyaktig samme individ skulle ta oss tilbake. Apollos representant kunne på vei til flyplassen fortelle at flyet var ca 20 min forsinket inn, men at det ikke behøvde å bety at vi ble forsinket hjem.
Agadirs flyplass har ikke all verden å tilby, bortsett fra alltid litt rot ved innsjekk. Denne gangen var det ikke måtepå hvor mange ganger de skulle forvirre oss med å flytte på seg, og alle sjekket inn under "Brussel"-skiltet...
Kunne ellers observere et par charterfly ta av, i tillegg kom to 737 fra Royal Air Maroc innom. Ikke all verdens aktivitet på denne flyplassen.
Etter at gaten først ble åpnet foregikk ombordstigningen veldig effektivt, selv om det var et stykke å traske bort til flyet. Denne gangen fant jeg sete 3C. Nok en gang var flyet helt fullt.
En fordel med Comfort Class er at Aftenposten ligger på klart på setet. En enda større fordel er en solid varm lunsj, der de andre må nøye seg med kald rett (såvidt jeg kunne se var det bl.a. pastasalat). Den aller største fordelen er naturligvis gratis drikke. To rødvin, Drambuie og konjakk ble bestilt før maten.
Så kom en av de bedre charterlunsjene jeg har spist: Tomat/grønnsakssalat av marokkansk type, stort og saftig kyllingbryst med poteter og gulrøtter, også med tydelig marokkansk smak. I tillegg kremost. Dessuten en en joghurt med banansmak. Til slutt en nydelig og mektig sjokoladebassert kake/dessert. En time senere rakk jeg 2 stk Blody Mary før vi landet!
De to ved siden av meg fikk ikke mat! Årsaken var at de hadde gjort feil i bestillingen, mente de. Men det kan vanskelig være deres feil, for da jeg booket på nettet (som de også hadde gjort), kom mat opp automatisk, rett og slett fordi man ikke kan velge denne klassen uten mat. De fikk litt snacks som "plaster på såret". Jeg opppfordret dem til å klage.
Forresten hadde de ikke visst hva "Charter comfort" var i det hele tatt da de bestilte. Og etter å ha sett på folka som har reist på denne klassen, tror jeg mindre enn halvparten faktisk vet hva de bestiller..
Turen oppover startet vel 20 min sent, men vi landet nøyaktig på tid 1915. Litt turbulens rett etter avgang, ellers helt stille. Crewet om bord var av en vesentlig bedre klasse enn på vei ned, vil jeg hevde. Sjefen var en gråhåret mann, som hadde med seg blondiner fra 40 og nedover. De stod på hele tiden og såvidt jeg kunne se hadde de ikke lange pauser. Men jeg må si jeg synes litt synd på dem når de skal drive å ta imot betaling for forhåndsbestilte varer, stadig er det folk som kikker på noe, ikke får det de skal, har ombestemt seg etc... I tillegg sperrer jo de midtgangen for en ganske heftig trafikk. På tilbaketuren var det nærmest en konstant dokø foran, og den ene flyvertinna måtte bare beklage for en annen kvinne, hun måtte bare gå foran denne gangen, for hun hadde prøvd så lenge å vente på at køen skulle ta slutt..
Oppsummert: Terningskast FIRE for turen ned til Agadir, terningkast FEM til turen opp. Den bedre karakteren skyldes jo personalet om bord og den overraskende gode maten. Jeg flyr gjerne med Charter Comfort Class en gang til.
Var nr 4 i passkontrollen, og selv om bagasjen kom sent for alle, var jeg blant de første som fikk mine to kolli, så Priority-tagen (Royal Air Maroc) hadde kanskje sin virkning. I alle fall rakk jeg akkurat det Flytoget jeg hadde håpt på.
Og teppet ligger på gulvet. Terningkast SEKS :D