kyrre
03-02-2008, 18:09
En gnålende lyd trenger inn i hjernen. Irriterende persistent. Kan den ikke bare slutte! Hodet begynner å virke. Det er vekkeklokka. Det er søndag. Det er fremdeles natt. Klokka er 04:30. Vi skal til Roma, samboeren og jeg.
Det var bare å pelle seg ut av senga. Vi hadde 45 minutter på oss til å legge de siste tingene i kofferten før vi måtte gå. Ute hadde det snødd et par centimeter, og så fryst på. Det var panser-is på frontruta og iskaldt i bilen. Overraskende mange biler på veiene så tidlig om morgenen. Vi parkerte bilen på Gardermoen Parkering. Fot i hose. Bussen tok oss til terminalen, og så langt hadde alt gått som planlagt.
På vei inn i terminalbygget hørte vi slutten av en melding om problemer ved sjekkinn. Vi satte kursen mot Norwegians automater for å sjekke inn. For en sinnssyk kø! Den gikk til forbi de røde automatene. Vi måtte albue oss frem til en ledig rød boks. Å sjekke inn gikk så klart lett, men å bli kvitt bagasjen var en helt annen historie. Slik vi forsto det var det bagasjebåndet som var problemet, og køen sto stille. Det hadde visst vært problemer i to timer.
Så plutselig begynte det å skje noe. En mann kom og ropte opp alle som skulle til Krakow. Så gikk det ti minutter, så ropte han opp alle som skulle til Roma. Det var oss, det. Vi ble med hopen mot sjekkinskrankene, men ikke alle er like flinke til å lytte. Masse folk som ikke skulle til Roma stilte seg i køen. Det ble litt kaos, og en god del sniking. Vi kom da til slutt frem og fikk dumpet bagasjen. Sikkerhetssjekken gikk veldig raskt. Jeg måtte som vanlig ta av skoene. Er noen metallgreier i dem, gitt. Glemmer det fra gang til gang. Glemmer alltid skoene og beltet med den store metallspenna.
Da var det bare å traske mot Gate 30. På veien kjøpte vi to salater med ost og skinke og en flaske Bris Mango/Papaya. 164 kroner, takk. Jeez… Vi rakk å spise frokosten vår, og så var det klart for boarding. Rad 13 til 20 først, så all andre. Da vi sto i køen hørte jeg årets så langt beste uttalelse: Vi trenger ikke stå i kø! Vi har allerede fått tildelt seter, vi. Så de to damene i midten av 50-årene gikk rett forbi hele køen – og slapp unna med det. Utrolig. Vi bare lo, vi. Ut på tur – aldri sur.
Hvorfor var vi i så godt humør? Jo, i tillegg til at vi aldri er sure når vi drar på ferie, hadde det seg slik at denne flygningen opprinnelig skulle betjenes av XL Airways. Da jeg var på Gardermoen og tok bilder av det nye flyet til Norwegian på lørdagen, fikk jeg se et XL-fly stå parkert litt utenfor terminalen. Det så altså så slitent ut. Jeg grudde meg hele lørdagen på å fly med det fransk selskap og det eldgamle flyet. Mulig det ikke var så ille, asså – men i mine øyne var det litt skummelt. Gleden var til å ta og føle på da jeg så at Norwegian hadde satt inn UNICEF-flyet i stedet for. Første gang jeg flyr med det tegningkledde flyet. Veldig bra, asså.
Flyet tok av bare noen få minutter etter tidsskjema – vi måtte de-ises først. Veldig bra flyvær, med lite skyer og medvind, som resulterte i 20 minutter kortere flytur – og som vanlig veldig bra personell om bord. Litt slitsomt med et par foreldre bak oss som hadde et sutrete barn med seg. Sutringen klarte vi å leve med – men hysjingen til foreldrene var mer enn irriterende. Heldigvis sovnet ungen. Vi også.
I Roma taxet vi i det uendlige. Det tok veldig lang tid før vi sto på italiensk jord. Vi ble busset inn til terminalbygningen, og så begynte den store venteperioden. Hvis noen syntes det tar lang tid å få bagasjen sin på OSL, da synes jeg de skal ta seg en tur til FCO en lørdag formiddag.
Ingen passkontroll – og plutselig sto vi i ankomsthallen og letter etter toget. €22 for to personer til Termini – Romas hovedjernbanestasjon. Toget var smekkfullt, og vi havnet i en kupé sammen med en gjeng nordmenn og en italiensk innvandrer. Nordmennene skravlet som nordmenn pleier, og innvandreren luktet så j*vlig vondt at jeg i perioder hadde problemer med å puste. Det var ganske ekkelt.
Dere skal slippe å få hele ferierapporten her. Gå til www.kyrre.net om du er interessert i å lese om hva vi gjorde, og hva vi så på.
Så var det hjemturen.
DY1873: FCO - OSL 1. februar 2008
Vi hadde masse tid før avgang 13:50. Vi bodde ca ti minutters gange fra Termini, og vi tok oss god tid med dusj og frokost før vi tuslet til togstasjonen. Turen til Aeroporto Leonardo Da Vinci tok ca 35 minutter, og det var nesten ikke folk på toget. Vi var i ankomsthallen to timer og tretti minutter før avgang. Vi sjekket ut hvor vi skulle sjekke inn, og tok oss en runde for å se på livet. Sjekkinn åpnet to timer før avgang og vi sto som nummer fire i køen da de åpnet. Som med bagasjen på vei inn, var det heller ikke her noe spesiell effektivitet å spore. Det kom og gikk italienske bakkemannskaper uten å gi noen informasjon. De åpnet to luker, men måtte flytte alle på den ene da den ikke virket.
Vi var spente på om setereservasjonen fungerte som den skulle. Visst gjorde den det. 2A og 2B – som bestilt. Bagasjen forsvant inn på samlebåndet og vi gikk for å lete etter Gate B21. Sikkehetskontrollen hadde svært god kapasitet. Det var ikke så mye folk, og de hadde likevel mange sluser åpne. Av med sko og belte.
Shoppingen på FCO er ganske bra. Godt utvalg i butikker, og madammen gikk med lommeboka på vidt gap mot gaten. Vi hadde nok litt for god tid. Vi satt i litt under en time før boardingen begynte. Fra boardingen begynte til vi faktisk gikk gjennom gaten tok noe lenger tid. Nok en gang var det masse folk der, men ikke noe skjedde.
Bussen tok oss ut til en p-plass der flyet ventet. Flyet var helt svart, og jeg tenkte at XL-Airways igjen hadde blitt satt inn. Neida, det var et av Norwegians logojet. Jeg har allerede glemt hvem som var annonsør, men det var i alle fall et pengeplasseringsfirma. Tenker de ikke har så mye kred om dagen :)
Det var ni spedbarn på flyet, og det var ikke lenge mellom hver gang noen gråt, lo eller skråla. Noe søvn fikk jeg ikke. Hvorfor MÅ småbarnsforeldre reise når unga er så små? Jeg bare spør...
Vi ble en del forsinket ut fra FCO på grunn av snøværet på OSL. Vår flight hadde fått en slot som betydde at vi måtte vente i nesten en time før takeoff. Dørene ble holdt åpne for å slippe inn luft mens vi ventet. Ute var det sol og 13-14 grader. Endelig fikk vi lette. Servicen ombord var upåklagelig. Raske og hyggelige flyverter. Veldig fine flyforhold med bittelitt turbulens da vi kom inn i over Sverige.
Som dere vet var det litt kaos på grunn av snøværet. Vi skulle opprinnelig lande 17:10, men på grunn av forsinkelsen landet vi 17:50. 18:30 stengte de flyplassen. Lykken sto oss bi! Det snødde ikke så ille akkurat da vi landet. Vi kunne se bygninger ganske tidlig før hjulene tok bakken. Da vi hoppet av bussen for å hente bilen var situasjonen litt annerledes. Jeg ble søkkvåt i løpet av fem minutter. Det snødde digre våte flak. Bilen hadde snødd helt ned, og kjøreforholdene inn til Oslo var mildt sagt vanskelige.
Oppsummering:
Vi hadde en knalltur – både til Roma, i Roma og hjem igjen fra Roma. Jeg bryr meg ikke så mye om litt forsinkelser så lenge jeg har en iPod med nok musikk på :) Norwegian leverte varene som normalt – og som forventet. Veldig førnøyd med å slippe å fly med XL – selv om det sikkert hadde gått helt fint det også.
I slutten av juni skal vi til USA. Da kommer det ny rapport!
Det var bare å pelle seg ut av senga. Vi hadde 45 minutter på oss til å legge de siste tingene i kofferten før vi måtte gå. Ute hadde det snødd et par centimeter, og så fryst på. Det var panser-is på frontruta og iskaldt i bilen. Overraskende mange biler på veiene så tidlig om morgenen. Vi parkerte bilen på Gardermoen Parkering. Fot i hose. Bussen tok oss til terminalen, og så langt hadde alt gått som planlagt.
På vei inn i terminalbygget hørte vi slutten av en melding om problemer ved sjekkinn. Vi satte kursen mot Norwegians automater for å sjekke inn. For en sinnssyk kø! Den gikk til forbi de røde automatene. Vi måtte albue oss frem til en ledig rød boks. Å sjekke inn gikk så klart lett, men å bli kvitt bagasjen var en helt annen historie. Slik vi forsto det var det bagasjebåndet som var problemet, og køen sto stille. Det hadde visst vært problemer i to timer.
Så plutselig begynte det å skje noe. En mann kom og ropte opp alle som skulle til Krakow. Så gikk det ti minutter, så ropte han opp alle som skulle til Roma. Det var oss, det. Vi ble med hopen mot sjekkinskrankene, men ikke alle er like flinke til å lytte. Masse folk som ikke skulle til Roma stilte seg i køen. Det ble litt kaos, og en god del sniking. Vi kom da til slutt frem og fikk dumpet bagasjen. Sikkerhetssjekken gikk veldig raskt. Jeg måtte som vanlig ta av skoene. Er noen metallgreier i dem, gitt. Glemmer det fra gang til gang. Glemmer alltid skoene og beltet med den store metallspenna.
Da var det bare å traske mot Gate 30. På veien kjøpte vi to salater med ost og skinke og en flaske Bris Mango/Papaya. 164 kroner, takk. Jeez… Vi rakk å spise frokosten vår, og så var det klart for boarding. Rad 13 til 20 først, så all andre. Da vi sto i køen hørte jeg årets så langt beste uttalelse: Vi trenger ikke stå i kø! Vi har allerede fått tildelt seter, vi. Så de to damene i midten av 50-årene gikk rett forbi hele køen – og slapp unna med det. Utrolig. Vi bare lo, vi. Ut på tur – aldri sur.
Hvorfor var vi i så godt humør? Jo, i tillegg til at vi aldri er sure når vi drar på ferie, hadde det seg slik at denne flygningen opprinnelig skulle betjenes av XL Airways. Da jeg var på Gardermoen og tok bilder av det nye flyet til Norwegian på lørdagen, fikk jeg se et XL-fly stå parkert litt utenfor terminalen. Det så altså så slitent ut. Jeg grudde meg hele lørdagen på å fly med det fransk selskap og det eldgamle flyet. Mulig det ikke var så ille, asså – men i mine øyne var det litt skummelt. Gleden var til å ta og føle på da jeg så at Norwegian hadde satt inn UNICEF-flyet i stedet for. Første gang jeg flyr med det tegningkledde flyet. Veldig bra, asså.
Flyet tok av bare noen få minutter etter tidsskjema – vi måtte de-ises først. Veldig bra flyvær, med lite skyer og medvind, som resulterte i 20 minutter kortere flytur – og som vanlig veldig bra personell om bord. Litt slitsomt med et par foreldre bak oss som hadde et sutrete barn med seg. Sutringen klarte vi å leve med – men hysjingen til foreldrene var mer enn irriterende. Heldigvis sovnet ungen. Vi også.
I Roma taxet vi i det uendlige. Det tok veldig lang tid før vi sto på italiensk jord. Vi ble busset inn til terminalbygningen, og så begynte den store venteperioden. Hvis noen syntes det tar lang tid å få bagasjen sin på OSL, da synes jeg de skal ta seg en tur til FCO en lørdag formiddag.
Ingen passkontroll – og plutselig sto vi i ankomsthallen og letter etter toget. €22 for to personer til Termini – Romas hovedjernbanestasjon. Toget var smekkfullt, og vi havnet i en kupé sammen med en gjeng nordmenn og en italiensk innvandrer. Nordmennene skravlet som nordmenn pleier, og innvandreren luktet så j*vlig vondt at jeg i perioder hadde problemer med å puste. Det var ganske ekkelt.
Dere skal slippe å få hele ferierapporten her. Gå til www.kyrre.net om du er interessert i å lese om hva vi gjorde, og hva vi så på.
Så var det hjemturen.
DY1873: FCO - OSL 1. februar 2008
Vi hadde masse tid før avgang 13:50. Vi bodde ca ti minutters gange fra Termini, og vi tok oss god tid med dusj og frokost før vi tuslet til togstasjonen. Turen til Aeroporto Leonardo Da Vinci tok ca 35 minutter, og det var nesten ikke folk på toget. Vi var i ankomsthallen to timer og tretti minutter før avgang. Vi sjekket ut hvor vi skulle sjekke inn, og tok oss en runde for å se på livet. Sjekkinn åpnet to timer før avgang og vi sto som nummer fire i køen da de åpnet. Som med bagasjen på vei inn, var det heller ikke her noe spesiell effektivitet å spore. Det kom og gikk italienske bakkemannskaper uten å gi noen informasjon. De åpnet to luker, men måtte flytte alle på den ene da den ikke virket.
Vi var spente på om setereservasjonen fungerte som den skulle. Visst gjorde den det. 2A og 2B – som bestilt. Bagasjen forsvant inn på samlebåndet og vi gikk for å lete etter Gate B21. Sikkehetskontrollen hadde svært god kapasitet. Det var ikke så mye folk, og de hadde likevel mange sluser åpne. Av med sko og belte.
Shoppingen på FCO er ganske bra. Godt utvalg i butikker, og madammen gikk med lommeboka på vidt gap mot gaten. Vi hadde nok litt for god tid. Vi satt i litt under en time før boardingen begynte. Fra boardingen begynte til vi faktisk gikk gjennom gaten tok noe lenger tid. Nok en gang var det masse folk der, men ikke noe skjedde.
Bussen tok oss ut til en p-plass der flyet ventet. Flyet var helt svart, og jeg tenkte at XL-Airways igjen hadde blitt satt inn. Neida, det var et av Norwegians logojet. Jeg har allerede glemt hvem som var annonsør, men det var i alle fall et pengeplasseringsfirma. Tenker de ikke har så mye kred om dagen :)
Det var ni spedbarn på flyet, og det var ikke lenge mellom hver gang noen gråt, lo eller skråla. Noe søvn fikk jeg ikke. Hvorfor MÅ småbarnsforeldre reise når unga er så små? Jeg bare spør...
Vi ble en del forsinket ut fra FCO på grunn av snøværet på OSL. Vår flight hadde fått en slot som betydde at vi måtte vente i nesten en time før takeoff. Dørene ble holdt åpne for å slippe inn luft mens vi ventet. Ute var det sol og 13-14 grader. Endelig fikk vi lette. Servicen ombord var upåklagelig. Raske og hyggelige flyverter. Veldig fine flyforhold med bittelitt turbulens da vi kom inn i over Sverige.
Som dere vet var det litt kaos på grunn av snøværet. Vi skulle opprinnelig lande 17:10, men på grunn av forsinkelsen landet vi 17:50. 18:30 stengte de flyplassen. Lykken sto oss bi! Det snødde ikke så ille akkurat da vi landet. Vi kunne se bygninger ganske tidlig før hjulene tok bakken. Da vi hoppet av bussen for å hente bilen var situasjonen litt annerledes. Jeg ble søkkvåt i løpet av fem minutter. Det snødde digre våte flak. Bilen hadde snødd helt ned, og kjøreforholdene inn til Oslo var mildt sagt vanskelige.
Oppsummering:
Vi hadde en knalltur – både til Roma, i Roma og hjem igjen fra Roma. Jeg bryr meg ikke så mye om litt forsinkelser så lenge jeg har en iPod med nok musikk på :) Norwegian leverte varene som normalt – og som forventet. Veldig førnøyd med å slippe å fly med XL – selv om det sikkert hadde gått helt fint det også.
I slutten av juni skal vi til USA. Da kommer det ny rapport!