LN-MOW
18-01-2008, 15:44
Triprapport Julebord ’08
Leg 1: DL1115 B767-300 N126DL Atlanta-Seattle
Etter lang tids forberedelse var vi endelig kommet fram til avreise. Som normen er naar jeg skal noe viktig, viste vaeret seg fra sin verste side – vi hadde snestorm hjemme i Alpharetta. SKIKKELIG snestorm, ikke bare noen dansende sneflak. Og varselet boed paa freezing regn oppaa det i loepet av natten…
Saa siden jeg hadde en tidlig morgenavgang, bestemte jeg meg til ikke aa ta noen sjanser og booket meg et billig hotellrom paa et Ecno Roach Motel ved Hartsfield. Etter at Likkegutten hadde lagt seg, koblet jeg inn firehjulstrekker’n og la forsiktig i vei. Heldigvis var det mest sne og lite is, saa jeg kom meg ut av ‘snesonen’ uten stoerre problemer, til tross for mine slitte sommerdekk.
Innen jeg kom meg ned til flyplassen, var det bare regn og vaatt, saa jeg sjekket inn og gikk til sengs.
Heldigvis tok meterolygene feil, saa morgen opprant uten annet enn regn. Selv hjemme var det varmt nok til at det kun var smaaveiene som froeys, saa jeg kunne godt spart meg rommet. Men – bedre foere var og alt det der ….
Paa Hartsfield var alt fred og fordragelighet. Jeg hadde sjekket inn online, saa jeg hadde mitt boardingort med sete 3F og gikk rett til Foersteklasse-koen i sikkerhetskontrollen, som da jeg kom rundt hjoernet, viste seg aa vaere adskillig lengre enn den vanlige. Men men .. jeg har god tid. Var igjennom paa under 10 minutter uansett.
Da jeg kom ut paa A-piren, var det tydelig at det hadde vaert en roeff natt .. ulltepper laa stroedd over alt, sa det var nok en del som hadde maattet overnatte etter onsdagens snevaer. Det var ogsaa mye kanselleringer, men det saa ut som det var mest av den taktiske sorten, for aa komme tilbake paa skjema.
Maskinen min viste 30 minutter delay, og skjermen paa gaten viste at maskinen var omtrent full. Foerste klasse var smekkers og bak var det 12 seter igjen. Boarding startet paa rutetid, og siden jeg var i foerste boarding-gruppe, var jeg blant de foerste ombord.
Maskinen var en gammel 763, med storskjerm paa veggen foran. Setene var de gamle blaa laersetene. Helt OK Domestic First, men noe ‘dated’. Vi ble eterhvert opplyst om at vi ventet paa pilotene, som kom fra en annen flight, og STD +30 kom og gikk uten at noe skjedde. Endelig kom de imidlertid, og vi tuslet avgaarde litt over en time sene.
Kort taksing ut til holding, saa vi var kjapt i luften. Noterte meg at det begynte aa dukke opp endel maskiner i det nye fargeskjemaet, som jeg faktisk synes begynner aa bli OK. Vi tok av parallellt med en Atlas 747-300F, men mistet synet av ham i rundt 2000 fot.
Etter at vi kom opp i cruise, begynte serveringen. Foeste klasse ble betjent av to Fred Olsen-damer (dvs paa hans alder), som tydelig trivdes med aa jobbe sammen. Jeg bestilte kaffe og vann, og til min overraskelse kom damen med et skikkelig kaffekrus. Eneste skaar i gleden var at det ikke var logo paa .. der roeyk en ‘julegaveide’ .. .hehe ..
Etterhvert ble det mat ogsaa … fikk valget mellom Quesedilla med eggeroere og noe helsekostgreier, saa jeg gikk selvsagt for det usunne alternativet. Overaskelse nummer to: Ikkenoe plast. Selv bestikket var av metall. Maten var ogsaa helt kurant, jeg vil faktisk strekke meg til aa si at det var skikkelig digg. Men saa var jeg litt sulten ogsaa …..
Inflight entertainment besto av ‘Jane Austen Book Club’, saa jeg konsentrerte meg heller om medbrakt A-Team paa DVD og annet medbrakt...
Resten av turen gikk ‘som normalt’ .. Jeg er passe imponert av at DL naa synes aa ha biffet opp servicen innenlands. I hvertfall paa F. Bak var det neppe noen forskjell …
Landet i SEA rundt 50 mins sent og ankom Hertz-skranken 35 sekunder foer Tommy777, som hadde ankommet fra Chicago.
Gleder meg til returen hvor jeg etter planen skal fly en ex-TWA 757 med winglets!
Leg 1: DL1115 B767-300 N126DL Atlanta-Seattle
Etter lang tids forberedelse var vi endelig kommet fram til avreise. Som normen er naar jeg skal noe viktig, viste vaeret seg fra sin verste side – vi hadde snestorm hjemme i Alpharetta. SKIKKELIG snestorm, ikke bare noen dansende sneflak. Og varselet boed paa freezing regn oppaa det i loepet av natten…
Saa siden jeg hadde en tidlig morgenavgang, bestemte jeg meg til ikke aa ta noen sjanser og booket meg et billig hotellrom paa et Ecno Roach Motel ved Hartsfield. Etter at Likkegutten hadde lagt seg, koblet jeg inn firehjulstrekker’n og la forsiktig i vei. Heldigvis var det mest sne og lite is, saa jeg kom meg ut av ‘snesonen’ uten stoerre problemer, til tross for mine slitte sommerdekk.
Innen jeg kom meg ned til flyplassen, var det bare regn og vaatt, saa jeg sjekket inn og gikk til sengs.
Heldigvis tok meterolygene feil, saa morgen opprant uten annet enn regn. Selv hjemme var det varmt nok til at det kun var smaaveiene som froeys, saa jeg kunne godt spart meg rommet. Men – bedre foere var og alt det der ….
Paa Hartsfield var alt fred og fordragelighet. Jeg hadde sjekket inn online, saa jeg hadde mitt boardingort med sete 3F og gikk rett til Foersteklasse-koen i sikkerhetskontrollen, som da jeg kom rundt hjoernet, viste seg aa vaere adskillig lengre enn den vanlige. Men men .. jeg har god tid. Var igjennom paa under 10 minutter uansett.
Da jeg kom ut paa A-piren, var det tydelig at det hadde vaert en roeff natt .. ulltepper laa stroedd over alt, sa det var nok en del som hadde maattet overnatte etter onsdagens snevaer. Det var ogsaa mye kanselleringer, men det saa ut som det var mest av den taktiske sorten, for aa komme tilbake paa skjema.
Maskinen min viste 30 minutter delay, og skjermen paa gaten viste at maskinen var omtrent full. Foerste klasse var smekkers og bak var det 12 seter igjen. Boarding startet paa rutetid, og siden jeg var i foerste boarding-gruppe, var jeg blant de foerste ombord.
Maskinen var en gammel 763, med storskjerm paa veggen foran. Setene var de gamle blaa laersetene. Helt OK Domestic First, men noe ‘dated’. Vi ble eterhvert opplyst om at vi ventet paa pilotene, som kom fra en annen flight, og STD +30 kom og gikk uten at noe skjedde. Endelig kom de imidlertid, og vi tuslet avgaarde litt over en time sene.
Kort taksing ut til holding, saa vi var kjapt i luften. Noterte meg at det begynte aa dukke opp endel maskiner i det nye fargeskjemaet, som jeg faktisk synes begynner aa bli OK. Vi tok av parallellt med en Atlas 747-300F, men mistet synet av ham i rundt 2000 fot.
Etter at vi kom opp i cruise, begynte serveringen. Foeste klasse ble betjent av to Fred Olsen-damer (dvs paa hans alder), som tydelig trivdes med aa jobbe sammen. Jeg bestilte kaffe og vann, og til min overraskelse kom damen med et skikkelig kaffekrus. Eneste skaar i gleden var at det ikke var logo paa .. der roeyk en ‘julegaveide’ .. .hehe ..
Etterhvert ble det mat ogsaa … fikk valget mellom Quesedilla med eggeroere og noe helsekostgreier, saa jeg gikk selvsagt for det usunne alternativet. Overaskelse nummer to: Ikkenoe plast. Selv bestikket var av metall. Maten var ogsaa helt kurant, jeg vil faktisk strekke meg til aa si at det var skikkelig digg. Men saa var jeg litt sulten ogsaa …..
Inflight entertainment besto av ‘Jane Austen Book Club’, saa jeg konsentrerte meg heller om medbrakt A-Team paa DVD og annet medbrakt...
Resten av turen gikk ‘som normalt’ .. Jeg er passe imponert av at DL naa synes aa ha biffet opp servicen innenlands. I hvertfall paa F. Bak var det neppe noen forskjell …
Landet i SEA rundt 50 mins sent og ankom Hertz-skranken 35 sekunder foer Tommy777, som hadde ankommet fra Chicago.
Gleder meg til returen hvor jeg etter planen skal fly en ex-TWA 757 med winglets!