DCHalvorsen
03-12-2007, 21:51
Bergen – Oslo – Frankfurt og tilbake en langhelg
Torsdag 29. nov. 2007: Bergen Oslo, SK 244, ordinær rute 07:25 – 08:20, maskin: LN-RRU
Det første som møtte meg på skjermen til automaten hvor jeg sjekket inn var at flyet hadde fått ny avgangstid 08:20. Det var for så vidt ett fett, hvor jeg tok ut ventetiden til Frankfurt-flyet, på Flesland eller Gardermoen. Hadde kun håndbagasje, og den slapp problemløst gjennom sikkerhetskontrollen sammen med meg. Satte i ventetiden i en av stresslessene ved vinduene ut mot plassen, og fulgte alle forberedelsene til å få sendt DY 603 fra Bergen til Oslo, og det var grei tidtrøyte.
Forsinkelsen til min egen flight ble over høytalerne forklart med at personalet hadde kommet sent inn til Bergen i går. Litt før 08:00 startet ombordstigningen, og jeg mener gatepersonalet sa det var rundt 70 reisende som skulle med. God plass om bord var det uansett. Vi tok av mot syd 08:26 og var lovet en flytid på 40 min.
Frokostserveringen startet med det samme. Vi fikk en ”6-kornbrix m/ Pepperkylling”, et beger Calypso fair trade appelsinjuice, en sjokoladebit og fritt valg kaffe/te med påfyll. Brixen bar nok preg av sine helsebringende seks kornsorter.
Da vi nærmet oss Oslo fikk de som hadde videre forbindelser lest opp hvilke gate flyene gikk fra. Om bord var reisende til Svalbard, København, Malaga, Lisboa, Frankfurt og Evenes. De til Evenes hadde fått ny avgang først klokken 14:00, og måtte henvende seg til billettkontoret på Gardermoen.
Oppe over skydekket var en flott soloppgang i emning, men nede på Gardermoen var det lavt, tungt skydekke og regn. Vi tok bakken klokken 09:07.
Torsdag 29. nov. 2007: Oslo – Frankfurt aM, SK 4751, ordinær rute 09:55 – 12:05, maskin LN-TUL
Da jeg møtte med gate 42 hadde flyet fått ny avgangstid klokken 10:15, og det ble snakket om ”restriksjoner i luftrommet”. Vi slapp om bord litt over klokken 10. Jeg hadde valgt sete 23E, som er så langt bak i kabinen du bare kan komme, en to-seter, hvor F-setet ikke eksisterer. Egentlig en grei og fredfull plass, selv om den er ubehagelig nær toalettet.
Med alle om bord kunne cockpiten fortelle at det hadde vært tåke i Frankfurt, og at alle fly dit i dag var forsinket. Vår nye slot tilsa avgang Oslo klokken 11:30, men vi rykket stadig frem i køen, så det var godt mulig at vi kom oss av gårde før halv tolv. Først var det meningen vi skulle legge fra gate og stå klar ett eller annet sted ute på plassen, men så kom kontrabeskjed om at vi skulle bli værende ved gate. Og enn så lenge kunne folk bruke mobiltelefon av hjertens lyst. Flyet var godt besatt, men ikke helt fullt. Det ble lest mye aviser fremover radene.
Etter hver kom delegasjoner av bekymrede reisende bakover i kabinen for å snakke med kabinpersonalet om utsiktene til å komme seg videre fra Frankfurt. De skulle til Dubai og all verdens steder. Men personalet viste ingenting, trøstet derimot med at i dag var alt forsinket på Frankfurt, helt sikkert avgående flighter også.
Push back fulgte klokken 11:10 og vi tok av 11:23, og rett opp i skyene bar det. Hele flyet fikk vite at på business skulle de få reinsdyrstek å spise, mens vi på økonomi kunne kjøpe. Salgserveringen startet foran, men da de endelig kom bak til seterekkene 22 og 23, var de utsolgt for alle wraps, baguetter og lignende, selv muffins var det ikke mer igjen av. Vi fikk oppriktige og utfyllende beklagelser, men salget i dag hadde vært langt større enn forventet. Som plaster på såret fikk vi det vi ville av knekkebrød, kjeks og sjokolade helt gratis. Kaffe og te hadde SAS spandert på hele økonomi, ventelig som plaster på såret for forsinkelsen.
Inn mot Frankfurt måtte vi inn i en kø, og flyet tok seg en stor runde i luften. Vi tok bakken 13:21, og befant oss plutselig mellom svære maskiner som 747, 777, 330 og 340 fra hele den siviliserte verden.
Vi ble parkert på bussgate 115, og så busset inn til terminal 1. Jeg skulle med lokaltoget inn til byen, men der var det problemer. Det viste seg at trafikken fra lokaltogstasjonen var innstilt grunnet ett eller annet, og en tettpakket perrong fikk beskjed om å gå den lange veien til fjerntogstasjonen. Der stod et togsett og ventet, og det ble så fullt, at forholdene minnet mer om lokaltogene i Tokyo. Men vi kom oss av gårde og inn til Frankfurt Hbf.
Søndag 2. des. 2007: Frankfurt aM – Oslo, SK 4752, ordinær rute 13:40 – 15:35, maskin LN-TUD.
Møtte tidlig på flyplassen, for jeg skulle egentlig bare hjem i dag. I sikkerhetskontrollen ble håndbagasjekofferten min tatt til side, og jeg måtte åpne den for manuell kontroll. Den skumle gjenstanden viste seg å være dynax-kameraet mitt, og jeg måtte bli med inn på et bakrom hvor de følte over apparatet med en flat liten plastgreie, som etterpå ble analysert i en svær kopimaskinlignende sak. Dynax’en har fulgt meg på utallige flyreiser, men dette var første gang den utgjorde en fare mot selve flysikkerheten. Heldigvis var utfallet av analysen negativ, slik at dynax’en fremdeles tilhører eieren.
Fremmøtet var ved gate B12. Og da nedstigningen til bussgaten startet, merket jeg meg at ingen ble avkrevd legitimasjon. Det hadde de heller ikke krevd av oss ved inngangen til sikkerhetskontrollen. Der så de kun på boardingkortene.
Vi ble busset til flyet, og det blåste rett så friskt, var sågar meldt orkan i utsatte områder i Tyskland i dag. Flyet gikk i rute og var godt over middels besatt. Nå satt jeg på 7A, talte syv reisende på flex rett foran, og diskré bak forhenget inne på business tror jeg det satt to. De fikk stek til middag. Selv rev jeg i 3 Euro og fikk meg en kaffe. Inn mot Oslo fikk vi beskjed om at det var stor trafikk, og igjen måtte vi ta oss en æresrunde i luften for å komme inn i køen. Vi landet 15:37 og forholdene på Gardermoen var langt fra gode, med svært lavt skydekke. Jeg kom meg problemfritt gjennom tollen.
Søndag 2. des. 2007: Oslo – Bergen, SK 275, ordinær rute 16:25 – 17:15, maskin LN-RRA
Heller ikke på Gardermoen var sikkerhetskontrollen fornøyd med håndkofferten min, selv om innholdet var nøyaktig det samme som da jeg reiste fra Bergen og fra Frankfurt. Denne gangen fikk dynax’en være i fred, men plastposen med noe tannpasta, deodorant og litt linseveske, fikk seg en ekstra tur gjennom scanneren innen det var i orden.
Flyet skulle gå fra gate 31, som vel så mye er gate 32. Der var det stort kaos av reisende. Det viste seg at SK 271 til Bergen 15:15 var forsinket, og de reisende stod her og hang. Det gjorde også de som skulle til Kristiansund fra gate 32 og så kom vi til SK 275 sigende. Etter hvert fikk de til 271 beskjed om å stille seg ved gate 28. Ombordstigningen i flyet til Kristiansund startet, samtidig som det oppstod rykter om at også 275 ville bli forsinket, visstnok en halv time. Det er underlig å se hvordan reisende reagerer på slike rykter. Noen står der med stoisk ro, andre stresser seg nok helt forferdelig opp og ringer rundt til halve slekten og forteller at no e’kje de’ orden på nåkke – vi e’ forsinket!! Kristiansund-flyet gikk, og det varte og rakk før gatepersonalet gav noen opplysninger til oss, noe som ikke akkurat førte til mindre stress for de plagede.
Plutselig var RRA ved gaten, fremdeles ny og skinnende i lakken, og vi slapp om bord litt før 17:00. Borte ved gate 28 stod de reisende til 271 fremdeles og ventet, mange dels apatiske. Da jeg leverte boardingkortet, unnlot jeg bevisst å legitimere meg, for nå hadde jeg lært at det ikke var nødvendig når man bare hadde håndbagasje. Damen ropte etter meg, men så sa hun åja, ja, og lot meg gå.
Flyet ble nesten helt fullt, og snart fikk vi vite fra cockpiten at det hadde vært mye styr så langt i dag. Dette flyet var kommet sent inn fra Paris, og de hadde sågar måttet bytte fly, for det andre hadde gått i stykker, og i tillegg var forholdene på Gardermoen ganske dårlige, så vi skulle nesten være glade at vi kom oss av gårde med bare en halv times forsinkelse. Og var cockpiten glad for det, ja, så spredde gleden seg også i kabinen. Folk smilte, lo og pratet sammen. Vi la fra gate, og rett bak oss kom for øvrig SK 271, nå nesten to timer forsinket, vi bare en halv.
På internettutskriften til denne flighten stod det ”No Meal Service”, men knapt var vi i luften før de kom rundt spanderte te og kaffe og solgte spisendes.
Vest av Finse klarnet det, og det ble en flott innflygning til Bergen som lå badet i gulaktig neonlys. Selv folk på midtgangsetene satt og strakte hals for å få et glimt av det gjennom vinduene. Vi tok bakken 17:48, og i det vi takset inn mot terminalen kom også SK 271 dumpende ned.
Det ble en fæl trengsel, både å komme seg av flyet og gjennom terminalen. Derfor gikk 18:00-avgangen til flybussen rett foran nesen på meg, men jeg orket ikke å vente en halvtime, hev meg i en taxi og betalte 200 ekstra for det.
Av disse fire flightene var tre forsinket, men jeg synes SAS gjorde en god jobb med med forklare og opplyse om årsaker og konsekvenser.
Torsdag 29. nov. 2007: Bergen Oslo, SK 244, ordinær rute 07:25 – 08:20, maskin: LN-RRU
Det første som møtte meg på skjermen til automaten hvor jeg sjekket inn var at flyet hadde fått ny avgangstid 08:20. Det var for så vidt ett fett, hvor jeg tok ut ventetiden til Frankfurt-flyet, på Flesland eller Gardermoen. Hadde kun håndbagasje, og den slapp problemløst gjennom sikkerhetskontrollen sammen med meg. Satte i ventetiden i en av stresslessene ved vinduene ut mot plassen, og fulgte alle forberedelsene til å få sendt DY 603 fra Bergen til Oslo, og det var grei tidtrøyte.
Forsinkelsen til min egen flight ble over høytalerne forklart med at personalet hadde kommet sent inn til Bergen i går. Litt før 08:00 startet ombordstigningen, og jeg mener gatepersonalet sa det var rundt 70 reisende som skulle med. God plass om bord var det uansett. Vi tok av mot syd 08:26 og var lovet en flytid på 40 min.
Frokostserveringen startet med det samme. Vi fikk en ”6-kornbrix m/ Pepperkylling”, et beger Calypso fair trade appelsinjuice, en sjokoladebit og fritt valg kaffe/te med påfyll. Brixen bar nok preg av sine helsebringende seks kornsorter.
Da vi nærmet oss Oslo fikk de som hadde videre forbindelser lest opp hvilke gate flyene gikk fra. Om bord var reisende til Svalbard, København, Malaga, Lisboa, Frankfurt og Evenes. De til Evenes hadde fått ny avgang først klokken 14:00, og måtte henvende seg til billettkontoret på Gardermoen.
Oppe over skydekket var en flott soloppgang i emning, men nede på Gardermoen var det lavt, tungt skydekke og regn. Vi tok bakken klokken 09:07.
Torsdag 29. nov. 2007: Oslo – Frankfurt aM, SK 4751, ordinær rute 09:55 – 12:05, maskin LN-TUL
Da jeg møtte med gate 42 hadde flyet fått ny avgangstid klokken 10:15, og det ble snakket om ”restriksjoner i luftrommet”. Vi slapp om bord litt over klokken 10. Jeg hadde valgt sete 23E, som er så langt bak i kabinen du bare kan komme, en to-seter, hvor F-setet ikke eksisterer. Egentlig en grei og fredfull plass, selv om den er ubehagelig nær toalettet.
Med alle om bord kunne cockpiten fortelle at det hadde vært tåke i Frankfurt, og at alle fly dit i dag var forsinket. Vår nye slot tilsa avgang Oslo klokken 11:30, men vi rykket stadig frem i køen, så det var godt mulig at vi kom oss av gårde før halv tolv. Først var det meningen vi skulle legge fra gate og stå klar ett eller annet sted ute på plassen, men så kom kontrabeskjed om at vi skulle bli værende ved gate. Og enn så lenge kunne folk bruke mobiltelefon av hjertens lyst. Flyet var godt besatt, men ikke helt fullt. Det ble lest mye aviser fremover radene.
Etter hver kom delegasjoner av bekymrede reisende bakover i kabinen for å snakke med kabinpersonalet om utsiktene til å komme seg videre fra Frankfurt. De skulle til Dubai og all verdens steder. Men personalet viste ingenting, trøstet derimot med at i dag var alt forsinket på Frankfurt, helt sikkert avgående flighter også.
Push back fulgte klokken 11:10 og vi tok av 11:23, og rett opp i skyene bar det. Hele flyet fikk vite at på business skulle de få reinsdyrstek å spise, mens vi på økonomi kunne kjøpe. Salgserveringen startet foran, men da de endelig kom bak til seterekkene 22 og 23, var de utsolgt for alle wraps, baguetter og lignende, selv muffins var det ikke mer igjen av. Vi fikk oppriktige og utfyllende beklagelser, men salget i dag hadde vært langt større enn forventet. Som plaster på såret fikk vi det vi ville av knekkebrød, kjeks og sjokolade helt gratis. Kaffe og te hadde SAS spandert på hele økonomi, ventelig som plaster på såret for forsinkelsen.
Inn mot Frankfurt måtte vi inn i en kø, og flyet tok seg en stor runde i luften. Vi tok bakken 13:21, og befant oss plutselig mellom svære maskiner som 747, 777, 330 og 340 fra hele den siviliserte verden.
Vi ble parkert på bussgate 115, og så busset inn til terminal 1. Jeg skulle med lokaltoget inn til byen, men der var det problemer. Det viste seg at trafikken fra lokaltogstasjonen var innstilt grunnet ett eller annet, og en tettpakket perrong fikk beskjed om å gå den lange veien til fjerntogstasjonen. Der stod et togsett og ventet, og det ble så fullt, at forholdene minnet mer om lokaltogene i Tokyo. Men vi kom oss av gårde og inn til Frankfurt Hbf.
Søndag 2. des. 2007: Frankfurt aM – Oslo, SK 4752, ordinær rute 13:40 – 15:35, maskin LN-TUD.
Møtte tidlig på flyplassen, for jeg skulle egentlig bare hjem i dag. I sikkerhetskontrollen ble håndbagasjekofferten min tatt til side, og jeg måtte åpne den for manuell kontroll. Den skumle gjenstanden viste seg å være dynax-kameraet mitt, og jeg måtte bli med inn på et bakrom hvor de følte over apparatet med en flat liten plastgreie, som etterpå ble analysert i en svær kopimaskinlignende sak. Dynax’en har fulgt meg på utallige flyreiser, men dette var første gang den utgjorde en fare mot selve flysikkerheten. Heldigvis var utfallet av analysen negativ, slik at dynax’en fremdeles tilhører eieren.
Fremmøtet var ved gate B12. Og da nedstigningen til bussgaten startet, merket jeg meg at ingen ble avkrevd legitimasjon. Det hadde de heller ikke krevd av oss ved inngangen til sikkerhetskontrollen. Der så de kun på boardingkortene.
Vi ble busset til flyet, og det blåste rett så friskt, var sågar meldt orkan i utsatte områder i Tyskland i dag. Flyet gikk i rute og var godt over middels besatt. Nå satt jeg på 7A, talte syv reisende på flex rett foran, og diskré bak forhenget inne på business tror jeg det satt to. De fikk stek til middag. Selv rev jeg i 3 Euro og fikk meg en kaffe. Inn mot Oslo fikk vi beskjed om at det var stor trafikk, og igjen måtte vi ta oss en æresrunde i luften for å komme inn i køen. Vi landet 15:37 og forholdene på Gardermoen var langt fra gode, med svært lavt skydekke. Jeg kom meg problemfritt gjennom tollen.
Søndag 2. des. 2007: Oslo – Bergen, SK 275, ordinær rute 16:25 – 17:15, maskin LN-RRA
Heller ikke på Gardermoen var sikkerhetskontrollen fornøyd med håndkofferten min, selv om innholdet var nøyaktig det samme som da jeg reiste fra Bergen og fra Frankfurt. Denne gangen fikk dynax’en være i fred, men plastposen med noe tannpasta, deodorant og litt linseveske, fikk seg en ekstra tur gjennom scanneren innen det var i orden.
Flyet skulle gå fra gate 31, som vel så mye er gate 32. Der var det stort kaos av reisende. Det viste seg at SK 271 til Bergen 15:15 var forsinket, og de reisende stod her og hang. Det gjorde også de som skulle til Kristiansund fra gate 32 og så kom vi til SK 275 sigende. Etter hvert fikk de til 271 beskjed om å stille seg ved gate 28. Ombordstigningen i flyet til Kristiansund startet, samtidig som det oppstod rykter om at også 275 ville bli forsinket, visstnok en halv time. Det er underlig å se hvordan reisende reagerer på slike rykter. Noen står der med stoisk ro, andre stresser seg nok helt forferdelig opp og ringer rundt til halve slekten og forteller at no e’kje de’ orden på nåkke – vi e’ forsinket!! Kristiansund-flyet gikk, og det varte og rakk før gatepersonalet gav noen opplysninger til oss, noe som ikke akkurat førte til mindre stress for de plagede.
Plutselig var RRA ved gaten, fremdeles ny og skinnende i lakken, og vi slapp om bord litt før 17:00. Borte ved gate 28 stod de reisende til 271 fremdeles og ventet, mange dels apatiske. Da jeg leverte boardingkortet, unnlot jeg bevisst å legitimere meg, for nå hadde jeg lært at det ikke var nødvendig når man bare hadde håndbagasje. Damen ropte etter meg, men så sa hun åja, ja, og lot meg gå.
Flyet ble nesten helt fullt, og snart fikk vi vite fra cockpiten at det hadde vært mye styr så langt i dag. Dette flyet var kommet sent inn fra Paris, og de hadde sågar måttet bytte fly, for det andre hadde gått i stykker, og i tillegg var forholdene på Gardermoen ganske dårlige, så vi skulle nesten være glade at vi kom oss av gårde med bare en halv times forsinkelse. Og var cockpiten glad for det, ja, så spredde gleden seg også i kabinen. Folk smilte, lo og pratet sammen. Vi la fra gate, og rett bak oss kom for øvrig SK 271, nå nesten to timer forsinket, vi bare en halv.
På internettutskriften til denne flighten stod det ”No Meal Service”, men knapt var vi i luften før de kom rundt spanderte te og kaffe og solgte spisendes.
Vest av Finse klarnet det, og det ble en flott innflygning til Bergen som lå badet i gulaktig neonlys. Selv folk på midtgangsetene satt og strakte hals for å få et glimt av det gjennom vinduene. Vi tok bakken 17:48, og i det vi takset inn mot terminalen kom også SK 271 dumpende ned.
Det ble en fæl trengsel, både å komme seg av flyet og gjennom terminalen. Derfor gikk 18:00-avgangen til flybussen rett foran nesen på meg, men jeg orket ikke å vente en halvtime, hev meg i en taxi og betalte 200 ekstra for det.
Av disse fire flightene var tre forsinket, men jeg synes SAS gjorde en god jobb med med forklare og opplyse om årsaker og konsekvenser.