DCHalvorsen
12-07-2007, 20:49
Dag og dato: Onsdag 11. juli 2007
Flight: MA 664
Flyselskap: MALEV
Ordinær rute: 11:50 – 14:00
Fly: HA-LOG Boeing 737-6Q8
Sete: 03A
Fra hotellet i Budapest kunne vi ha gått et par kvartaler bort til T-banestasjonen Klinika, tatt banen ut til endepunktet Köbánya Kispest og korresponderende buss derfra. Men det ble taxi i stedet, og et stykke før vi var fremme, stoppet taksameteret på 5500 Forinter (ca 180 kr). Sjåføren ville vite hvilket flyselskap vi skulle med slik at han kunne sette oss av ved rett terminal, dvs. 1 eller 2.
Var på flyplassen såpass tidlig at innsjekklukene ennå ikke var betjent. Det strakk seg likevel en lang kø gjennom lokalet. Det var de som skulle med MALEVs flight til New York. Den køen gikk meget sakte. Vi prøvde oss på innsjekkautomatene, men fikk det ikke helt til. Fordypet i skjermbildet og tastatur merket vi ikke at ”halve Tokyo” hadde ankommet terminalen, og at det hadde dannet seg lange køer foran de fire lukene som ekspederte økonomireisende til AMS.
Køene gikk likevel unna, skjønt en stund hang åpenbart datasystemet, og damene i lukene lot da blikkene sine gli alle andre steder i lokalet enn på de reisende. Smerte- og køfri passkontroll og sikkerhetssjekk.
Trafikken på Ferihegy gikk ikke knirkefritt denne formiddagen. Ved gate 26 stod en flight til Madrid som skulle ha gått for lenge siden, og USA-flyet hadde fått utsatt avgangen med en hel time. Amsterdam-flyet fikk opp stadig nye gater, men til slutt bestemte de seg for 27, og der ble det svær kø. 10 minutt før avgangstid begynte de boardingen. Flyet stod ute på selve plassen, og vi ble busset ut i en to-gang. Foran flyet fotograferte japanerne hverandre, mens jeg tok noen snap-shots av omkringstående fly, deriblant HA-LHB (Boeing 767) som skulle til USA. Rundt om på plassen og ved gatene stod nesten utelukkende MALEV-maskiner – i sin vakre design.
Om bord ble det venting, og etter ti minutt fikk vi beskjed om at vi ville bli forsinket grunnet problemer med bagasjen. Og etter litt kom bagasjevognene på to hjul i svingene opp foran flyet. Kanskje de i utgangspunktet hadde lastet den på feil fly? Rundt flyet var det og en stor trafikk av personbiler med bekymrede kvinner og menn som tidvis snakket i walkie talkie.
Vi kom oss av gårde halv ett, og jeg fryktet da for korrespondansen i AMS. På nedturen for 15 dager siden hadde KLM-maskinen fra Bergen vært en halvtime forsinket, og korrespondansen til BUD ble brutt i AMS og vi booket om til en senere flight. Fire timers ekstra venting på AMS førte da til bedret omsetting både for Heineken og Holland Casino. Disse aktivitetene fristet imidlertid ikke så mye nå som vi bare skulle hjem.
Jeg hadde sete 3A, og det var luksus. Seteradene 1-5 er business og brede lærstoler i 2 x 3, men i dag var kun seterad 1 og 2 i bruk for business. Reisefølge satt på 5A og der var beinplassen formidabel.
Jeg bryr meg normalt en pokker om serveringen på disse kortere flightene, men MALEV imponerte. Vi fikk en god, varm og særdeles velsmakende bagett med ost, skinke og paprika. Det var to serveringsrunder med kald drikke og to med varm. Servicen vennlig og effektiv.
Jeg var uheldig og slo halve glasset med iste rett ned i setet mitt. Flyvertinnen var der med en gang og lesset på med papirservietter. Skinnsetet er vannavstøtende, men ikke buksebaken. En liten tur bak i den lange dokøen og tørr luft i kabinen gjorde imidlertid skadevirkningen kortvarig.
Da vi var på høyde med Frankfurt, var det mye flytrafikk å se fra vinduet. Et fly fløy lenge parallelt med oss og under krysset stadig andre fly. Japanerne syntes dette var stor stas, og filmet og fotograferte etter beste evne, men jeg tenker resultatet ble så som så.
Over setene hang det små skjermer som for det meste viste hvor flyet var i forhold til Europa-kartet, samt opplysninger om høyde, fart, temperatur og lignende. For en som inntil for en uke siden hadde opplevd 40 varmegrader øst på Balkan, var det interessant å se at det her i høyden var 40 kuldegrader. Jeg noterte også med stor entusiasme at vi stadig fløy litt inn på forsinkelsen.
Vi tok bakken på AMS klokken 14:11. Da klappet japanerne (de fylte i sum den bakerste tredjedelen av kabinen), og vi kom i land på gate D19 ti minutter senere. Da var det bare å melde seg på AMS-mesterskapet i kappgang for vi som skulle videre til Bergen med KL 1189 avg. 14:50 fra gate C6.
Selvsagt var det lang kø ved passkontrollen. Kynisk søkte vi ut den køen som hadde flest reisende som enten var hvite eller lyserøde i huden. Og – lykke – der gikk det unna, i motsetning til nabokøen hvor de fleste var asiater. Der var det omstendeligheter uten ende, med passgranskning, papirstempling og mistenksomme kontrollører. Vi brukte 16 minutter fra gate D19 til C6 og rakk 1189 som de siste ombordstigende. Turen videre til Bergen var meget rute-, rutine- og KLM-messig.
Flight: MA 664
Flyselskap: MALEV
Ordinær rute: 11:50 – 14:00
Fly: HA-LOG Boeing 737-6Q8
Sete: 03A
Fra hotellet i Budapest kunne vi ha gått et par kvartaler bort til T-banestasjonen Klinika, tatt banen ut til endepunktet Köbánya Kispest og korresponderende buss derfra. Men det ble taxi i stedet, og et stykke før vi var fremme, stoppet taksameteret på 5500 Forinter (ca 180 kr). Sjåføren ville vite hvilket flyselskap vi skulle med slik at han kunne sette oss av ved rett terminal, dvs. 1 eller 2.
Var på flyplassen såpass tidlig at innsjekklukene ennå ikke var betjent. Det strakk seg likevel en lang kø gjennom lokalet. Det var de som skulle med MALEVs flight til New York. Den køen gikk meget sakte. Vi prøvde oss på innsjekkautomatene, men fikk det ikke helt til. Fordypet i skjermbildet og tastatur merket vi ikke at ”halve Tokyo” hadde ankommet terminalen, og at det hadde dannet seg lange køer foran de fire lukene som ekspederte økonomireisende til AMS.
Køene gikk likevel unna, skjønt en stund hang åpenbart datasystemet, og damene i lukene lot da blikkene sine gli alle andre steder i lokalet enn på de reisende. Smerte- og køfri passkontroll og sikkerhetssjekk.
Trafikken på Ferihegy gikk ikke knirkefritt denne formiddagen. Ved gate 26 stod en flight til Madrid som skulle ha gått for lenge siden, og USA-flyet hadde fått utsatt avgangen med en hel time. Amsterdam-flyet fikk opp stadig nye gater, men til slutt bestemte de seg for 27, og der ble det svær kø. 10 minutt før avgangstid begynte de boardingen. Flyet stod ute på selve plassen, og vi ble busset ut i en to-gang. Foran flyet fotograferte japanerne hverandre, mens jeg tok noen snap-shots av omkringstående fly, deriblant HA-LHB (Boeing 767) som skulle til USA. Rundt om på plassen og ved gatene stod nesten utelukkende MALEV-maskiner – i sin vakre design.
Om bord ble det venting, og etter ti minutt fikk vi beskjed om at vi ville bli forsinket grunnet problemer med bagasjen. Og etter litt kom bagasjevognene på to hjul i svingene opp foran flyet. Kanskje de i utgangspunktet hadde lastet den på feil fly? Rundt flyet var det og en stor trafikk av personbiler med bekymrede kvinner og menn som tidvis snakket i walkie talkie.
Vi kom oss av gårde halv ett, og jeg fryktet da for korrespondansen i AMS. På nedturen for 15 dager siden hadde KLM-maskinen fra Bergen vært en halvtime forsinket, og korrespondansen til BUD ble brutt i AMS og vi booket om til en senere flight. Fire timers ekstra venting på AMS førte da til bedret omsetting både for Heineken og Holland Casino. Disse aktivitetene fristet imidlertid ikke så mye nå som vi bare skulle hjem.
Jeg hadde sete 3A, og det var luksus. Seteradene 1-5 er business og brede lærstoler i 2 x 3, men i dag var kun seterad 1 og 2 i bruk for business. Reisefølge satt på 5A og der var beinplassen formidabel.
Jeg bryr meg normalt en pokker om serveringen på disse kortere flightene, men MALEV imponerte. Vi fikk en god, varm og særdeles velsmakende bagett med ost, skinke og paprika. Det var to serveringsrunder med kald drikke og to med varm. Servicen vennlig og effektiv.
Jeg var uheldig og slo halve glasset med iste rett ned i setet mitt. Flyvertinnen var der med en gang og lesset på med papirservietter. Skinnsetet er vannavstøtende, men ikke buksebaken. En liten tur bak i den lange dokøen og tørr luft i kabinen gjorde imidlertid skadevirkningen kortvarig.
Da vi var på høyde med Frankfurt, var det mye flytrafikk å se fra vinduet. Et fly fløy lenge parallelt med oss og under krysset stadig andre fly. Japanerne syntes dette var stor stas, og filmet og fotograferte etter beste evne, men jeg tenker resultatet ble så som så.
Over setene hang det små skjermer som for det meste viste hvor flyet var i forhold til Europa-kartet, samt opplysninger om høyde, fart, temperatur og lignende. For en som inntil for en uke siden hadde opplevd 40 varmegrader øst på Balkan, var det interessant å se at det her i høyden var 40 kuldegrader. Jeg noterte også med stor entusiasme at vi stadig fløy litt inn på forsinkelsen.
Vi tok bakken på AMS klokken 14:11. Da klappet japanerne (de fylte i sum den bakerste tredjedelen av kabinen), og vi kom i land på gate D19 ti minutter senere. Da var det bare å melde seg på AMS-mesterskapet i kappgang for vi som skulle videre til Bergen med KL 1189 avg. 14:50 fra gate C6.
Selvsagt var det lang kø ved passkontrollen. Kynisk søkte vi ut den køen som hadde flest reisende som enten var hvite eller lyserøde i huden. Og – lykke – der gikk det unna, i motsetning til nabokøen hvor de fleste var asiater. Der var det omstendeligheter uten ende, med passgranskning, papirstempling og mistenksomme kontrollører. Vi brukte 16 minutter fra gate D19 til C6 og rakk 1189 som de siste ombordstigende. Turen videre til Bergen var meget rute-, rutine- og KLM-messig.