View Full Version : Min første tur med SAS Inter-continental...
I morgen tidlig reiser jeg vestover, endelig destinasjon er Grand Forks, ND, men veien går om CPH, IAD, DTW og MSP. En ny opplevelse for meg blir å teste SAS på langruter, hittil har Northwest vært alene om å frakte meg langt. Så får vi se om SAS er så bra eller dårlige som folk vil ha det til på langrutene, jeg lover å stille med blanke ark i notatblokka.
FBU4EVER er vel ikke ferdig med A330 ratingen sin, så jeg får neppe gleden av å bli fløyet av ham?
To be continued...
Dag Viking
21-01-2007, 14:18
Jøss for en melkerute. Gjorde du dette med vilje? Tipper du blir bra sliten.:D
Melkerute??? Vi er da ikke inne på et forum for binding av blomsterkranser!!!!
Superhai
22-01-2007, 12:39
Originally posted by EB
Melkerute??? Vi er da ikke inne på et forum for binding av blomsterkranser!!!!
...drikke vin? ;)
Tommy777
22-01-2007, 16:47
Han skal vel tjene seg en del poeng, tenkjer je. Håper han har husket å booke seg i minst V klasse samt holder seg til *A flyselskap. Han skal jo fly en del strekninger UA ikke er særlig store på...
Tommy777
22-01-2007, 16:49
Ser i signaturen at han skal fly med NW innenriks i USA. Så melkeruta er ihvertfall pointless..
Dag Viking
22-01-2007, 17:14
Originally posted by Tommy777
Ser i signaturen at han skal fly med NW innenriks i USA. Så melkeruta er ihvertfall pointless..
'
Om jeg tyder den rett så har han litt pause i hovedstaden begge veier, så han har vel sine grunner.
Ellers hadde jeg satset på NW direkte AMS-MSP, de flyr jo nye og fine fly på den ruta også nå!
Grunnen til "melkeruten" var at jeg benyttet meg av SAS EuroBonus-tilbud før jul som ga en tur til IAD for 20000 poeng. Jeg hoppet på, noe jeg angret på en uke senere da akkurat samme tilbudet dukket opp til SEA, da kunne jeg slått enda flere fluer i en smekk, men pytt-pytt.
Jeg merket fort at GFK på alle måter er en utkant (det visste jeg strengt tatt fra før...) både på routing og bilettprisen. Hvorfor jeg ble routet via DTW og ikke rett til MSP vet jeg ikke, men det gjorde ikke meg så mye, fikk både ny stat og ny flyplass på listen.
Turen startet med OSL-CPH. Til tross for at den ble annonsert som SAS Braathens rute 455 var dette en ekte SAS flight, fløyet med MD-80. Siden flyet gikk 9:25 var det også servering av frokost med varme rundstykker. med andre ord nesten som i gode gamle dager! (men jeg lurer litt på hva som skjedde med miljøprofilen til SAS, de boksene maten kom i så ikke direkte miljøvennlige ut, men hva vet jeg)
Vi landet på rute etter en litt humpete innflyvning, og jeg kunne føre nok en flyplass på listen min, jeg hadde utrolig nok aldri vært på CPH før. I det vi landet startet Christian Valdemar (retromaskinen) på en annen bane. Da jeg kom inn i terminalen og sjekket avgangsskjermen sto det allerede go to gate på SK925 til IAD. PÅ vei ut til gate C40 passerte jeg både en Thai 747-400 og en Singapore 777-200. En SAS A340 sto også der, og i tillegg til vår A330 (OY-KBN) ble Star Alliance A330'en tauet inn for å fly til EWR fra C39. Det viste seg at jeg kunne tatt meg mye bedre tid i terminalen, for jeg satt sikkert en time og ventet på boarding. Men det var greit å slippe den ekstra sikkerhetskontrollen og intervjuet man må igjennom når man flyr NWA fra AMS. Er det bare amerikanske selskaper som har dette intervjuet?
Dette var min første tur i en widebody Airbus. Flyet var i den gamle konfigurasjonen. Jeg hadde prøvd å få rad 21 (bak Economy Extra) under innsjekk, men den var enten reservert eller ikke frigitt ennå. Endte opp i 33A, tenkte ikke på å be om 31 (ved dør 3), noe jeg burde ha gjort, for lengt ut i flighten oppdaget jeg at 31G var ledig. Vindussetene på SAS A330er har en boks under seg som innholder elektronikken for underholdningssystemet. Jeg var klar over dette, men ikke at den skulle være så til de grader i veien som den var, skikkelig irriterende faktisk. I tillegg følte jeg at kabinen skrådde mere innover en på andre fly, følte meg nesten litt innestengt der.
Jeg likte underholdningssystemet, selv om det ikke har AVOD slik NWA har nå. Spesielt kameraene var bra, men det er synd at man ikke kan ha dem på og samtidig velge musikkanaler. Det foroverrettede kameraet ble valgt under taxing og take-off, noe som var en morsom opplevelse.
Etter en liten stund delte de ut "snacks" og drinker. Krutonger er noe jeg forbinder med supper og salater, men SAS mener tydeligvis at dette er noe man skal spise til drinken. Jeg vet ikke helt jeg, hadde nok fortrukket nøtter eller minipretzels.
Etter drinkserveringen var det middag. For å begynne med det negative: hos SAS får man ikke velge mellom to retter slik man kan hos NWA. I Economy Extra kan man imidlertid velge en fiskerett istedet. Det vi fikk servert var rekesalat til forrett, til hovedrett var det "Swedish beef casserole", tror det er det som kalles oksesmåstek i Norge, med gulrøtter og minipoteter. Det smakte godt, og var det var befriende å få flymat som verken innholdt kylling eller pasta. Til dessert var det en helt grei appelsinfromage. Det ble også servert varme rundstykker til. Før landing fikk vi en varm, plastpakket "turkey sandwich" som desverre bare smakte sylteagurk.
Crewet var selvsagt en blanding av nordmenn, svensker og dansker. Skipperen var svensk, styrmannen hørte jeg ikke noe til. Purseren tror jeg var en norsk dame som hadde jobbet eller bodd litt for lenge i Danmark, for hun brøt litt på dansk. De to som jobbet i vårt område av kabinen var en sjarmerende blondine fra Skåne (jeg er faktisk litt svak for dialekten så lenge den ikke er for ekstrem) og en ivrig og blid mannlig flyvert, også han fra Sverige, som tydeligvis elsket jobben sin.
Selv om jeg satt ganske nært to av toalettene tok jeg meg alltid en tur til bakre galley og og opp midtgangen på andre siden når jeg skulle på toalettet, bare for å få strukket på bena. Jeg ble litt overrasket da jeg så crewresten bakerst til høyre på 330en; jeg trodde at det bare var gardiner som ble trukket foran noen foran noen seter, emn her var det faktisk hele vegger så det ble et helt innelukket rom. Hva er det der inne? vanlige Y seter eller liggestoler? En litt morsom ting jeg la merke til var at det sto "crew stowage" på et skilt like ved, riktignok var det nok et vanlig skap, men siden det var umiddelbart bak crewresten ble det litt komisk.
I bakre galley sto det vannflasker og glass så passasjerene kunne forsyne seg selv. Hos NWA er det også selvbetjening av andre alkoholfrie drikkevarer. Men det er uansett bare å be om det, så det er ikke noe stort poeng. Hos begge selskapene kommer de også rundt med vann i kabinen.
En ting NWA var flinkere til var utdeling av skjemaer til immigration og toll. Hos NWA kom de rundt med og spurte om noen trengte nye skjemaer når det nærmet seg landing i tilfelle de hadde skrevet noe feil, det er det alltid en del som gjør. Hos SAS måtte hver enkelt be om nye skjemaer, hørte mange rundt meg som gjorde det, inkludert meg selv.
Turen var alt i alt relativt komfortabel, litt turbulens var det selvsagt over atlanteren, men det er vel ikek til å unnga. Tror vi hadde voldsom motvind mellom Grønland og Canada, jeg satt rett bak vingen, og kunne høre at motorene jobbet hardt, samtidig som hastigheten var som vistes på flight info skjermen var lav. Det var også kraftig vind og litt turbulens inn til IAD.
På IAD fikk jeg stiftet nærmere bekjentskap med fenomenent "mobile lounge", en ganske pussig sak på hjul som kjører passasjerer mellom satelitterminalene og immigration. Det var lang kø i immigration, men selve passeringen gikk overraskende greit. Også tollen var raskt unnagjort, i motsetning til på MSP var det ingen gjennomlysning av bagasjen. Vel ute av terminalen ble det en shuttle til Hyatt Dulles for overnatting.
Dag 2 er det egentlig ikke så mye å si om; alt gikk egentlig greit, med unntak av innsjekk på IAD. NWA har tydeligvis basert all innsjekk på touchscreens byg inn i innsjekkingsskranken. Papirbillettene Wideroe.no hadde utstyrt meg med falt tydeligvis ikke i smak hos innsjekkingspersonalet, ettersom de ikke kunne brukes til å sjekke inn elektronisk, og det betydde at de måtte gjøre noe. Jeg hadde valgt seter under bestillingen på internett, men disse var slettet siden jeg hadde valgt exit-seter, og NWA reserverer disse frem til innsjekk, og muligens bare for premium pax.
Turen til DTW gikk med en knapt halvfull A319 i de gamle fargene, hadde fått tildelt 18C, men flyttet meg til 18A da ingen andre satt på den raden. Mesteparten av turen var det ganske kraftig turbulens, men de fant til slutt litt rolig luft på FL260. DTW er en genial og fin transferflyplass hvis man flyr NWA, i mitt tilfelle gikk maskinen til MSP tre gater fra flyet jeg kom inn med fra IAD. Terminalen er lang, men for de som skal ta fly fra andre deler av terminalen kan man ta et elektrisk tog som går i hele lengden av terminalen.
Turen til MSP gikk med en smekkfull 320 i de nye fargene (men interiøret er det samme gamle) med haugevis av passive NWA og Mesaba personell ombord, kanskje ikke så rart med tanke på at DTW og MSP er de største basene til NWA. Er det forresten noen som vet hva den elektriske "pumpelyden" man hører bak vingene på minibussene ved oppstart og parkering er? Høret en del av flyverne mumle noe om både ice supression og cargodører.
Vel fremme på MSP fikk jeg nesten to timer før flyet gikk videre til GFK. Flyet til GFK var (som vanlig fikk jeg inntrykk av) fullt, i dette tilfellet var det en DC-9, N984US, tror det var en -30, men fant ikke plaketten ved inngangen. Etter de-eiceing tok vi av sørøstover over Eagan, før vi svingte nordvestover. Folk elsker å gjøre narr av DC-9'erne til NWA, men jeg må faktisk si at det var den mest behagelige turen av de tre jeg hade den dagen.
En ting jeg stusset over var forskjellene i servicekonseptet. Alle tre avgangene var på mellom en og to timer, men på de to første var de gratis mineralvann, med mulighet til å kjøpe snacksposer, Pringles og alkolholdig drikke. På turen til GFK var det imidlertid bare servering av vann og appelsinjuice, det var tilfellet sist også. Er det på grunn av manglende konkurranse tro?
Dag Viking
22-01-2007, 22:25
Finfin rapport!!:clap :clap
Jeg er helt enig, DTW er en genial flyplass. Trolig den beste jeg har brukt til transfer noe sted. Rullebanelayouten gjør også sitt til at det er minimalt med forsinkelser både inn og ut av flyplassen, bortsett fra i kraftig snøvær
Tommy777
23-01-2007, 07:49
Meget interessant lesing! Forklaringen på melkeruten var meget god! ^_^
VoiceCom
23-01-2007, 09:49
Kjemperapport! :up:
Jeg vet ikke om det er kun amerikanske selskaper som har skikkelig intervju ved boarding i Europa, men da jeg fløy KLM over i høst så var det ikke noe intervju. Det gikk faktisk veldig raskt gjennom security ved gate.
Tommy777
23-01-2007, 22:45
Originally posted by LCH
En ting jeg stusset over var forskjellene i servicekonseptet. Alle tre avgangene var på mellom en og to timer, men på de to første var de gratis mineralvann, med mulighet til å kjøpe snacksposer, Pringles og alkolholdig drikke. På turen til GFK var det imidlertid bare servering av vann og appelsinjuice, det var tilfellet sist også. Er det på grunn av manglende konkurranse tro?
Jeg tror nok det har med at 9er flighten din er ca. 1 time, mens de andre 2 flightene er lengre enn 1t 30 min i følge rutetabellen.
Originally posted by VoiceCom
Kjemperapport! :up:
Jeg vet ikke om det er kun amerikanske selskaper som har skikkelig intervju ved boarding i Europa, men da jeg fløy KLM over i høst så var det ikke noe intervju. Det gikk faktisk veldig raskt gjennom security ved gate.
Det er kun Amerikanske selskaper som Interjuver deg...noe de har gjort siden Lockerbie
Første del av hjemreisen gikk fra GFK til DCA, med flybytte på MSP. Turen fra GFK til MSP gikk med en CRJ fra NWA airlink/Pinnacle Airlines, er noe usikker på om det var en 200 eller 440, de er jo helt like. Maskinen var litt forsinket inn, men de snudde flyet kjapt så vi kom avgårde på rett tid klokken 16:30. Dette var siste avgang til MSP på en lørdag, og maskinen var knapt halvfull, og vi fikk derfor full drikkeservering. Flighten opp hadde vært full og da hadde det bare vært servering av vann.
Take-off med CRJ var en litt spesiell opplevelse, jeg kunne nesten ikke høre motorene, og akselleresjonen var veldig behagelig. Siden vi var lett lastet var vi kjapt i luften, og svingte sørøstover over Grand Forks mot MSP.
Jeg skjønte etterhvert hvorfor flyet var sent inn; vi brukte 45 minutter ned til MSP mot normalt 1:15, på grunn av medvind, så de må ha hatt tilsvarende motvind opp.
Det skal forresten sies at det blåste godt i GFK, windchill på -33 F.
Etter innflyvning over Eagan med landing mot nordvest parkerte vi på A6 ca. 1725.
Flyet videre til DCA skulle gå fra G9 klokken 18.48. Etterhvert som det nærmet seg avgangstid annonserte de at de ventet på to kabinmedlemmer som var kommet sent inn med et annet fly til en annen concourse. Etterhvert ble avgangen utsatt til 17:18, og det ble klart at det var mere enn transfer mellom to concorses som hindret dem. Etterhvert ble det annonsert at vi kanskje måtte få to nye FAs på grunn av tidsbegrensninger, og dette ble senere bekreftet. De nye hadde nettopp landet, men på samme concourse som oss, så når flyet deres var tømt kom de omsider til vår gate.
Alt i alt var vi vel en time sen ut fra MSP og 40 minutter sen inn til DCA, noe jeg ikke synes er så galt, det er noe som skjer. Like fullt var det en del stressa kjerringer i tidsklemma som begynte å gape og skrike og prate høyt med seg selv allerede ved første antydning til forsinkelse. Forsinkelser er vel ikke helt uvanlig i USA heller? Jeg overhørte en av de to ny FA'ene, som egentlig skulle fløyet til Saskatoon, si at hun ikke likte å jobbe DC flightene. Mange kravstore folk på dem kanskje? Det sier jo sitt at hun heller ville til Saskatoon!!! (Hun gikk forøvrig veterandessene til SAS en høy gang, i negativ forstand, minnet meg egentlig litt om gamlemor i "Alle elsker Raymond" både i utseende og humør.)
Flyet var en A320 i de gamle fargene. Flyet var ikke helt fullt, vil kanskje tippe 2/3 fullt. Jeg fikk sete 25A, 25B var tomt. Siste rad, 26, var tom. En passasjer kom bak og spurte om den var ledig, men fikk beskjed av "moren til Raymond" at "Nei", hele raden var reservert for crewet! Jeg kunne ikke se en eneste av dem sitte der i løpet av hele flighten...
Siden flighten var på mer enn to timer ble det servert gratis drikke og muligheter for å kjøpe snackbokser. Snackboksene minnet veldig om de Untied selger ombord, men med litt mere mainstream innhold. NW har fire forskjellige snackbokser (rød, hvit, grå og blå) uten de helt store variasjonene mellom dem. På min flight var bare den røde tilgjengelig, jeg vet ikke om det er vanlig at de bare tilbyr en type, Untied har tre forskjellige, men der mener jeg å huske at alle tre var tilgjengelige. Boksen kostet $5 og inneholdt Slim Jim Summer Sausage, hvetekjeks, goldfish, minicookies, noe ost og en nøtte- og rosinmiks.
Vi kom inn rett over terminalene på Dulles, fløy ned over Potomac (men ikke "River visual appoach"). Vi brøt gjennom skydekket akkurat tidsnok til at jeg fikk sett Washington Monument og Capitol, fløy forbi DCA og gjorde en nærmest 180 graders sving og landet sør(øst)fra. Jeg så blant annet restene av broen Air Florida crashet i i sin tid. (den her blitt byttet ut med en ny, men søylene stikker fortsatt opp fra elva)
På DCA sto to av retromaskinene til US (PSA og America West) parkert ved siden av hverandre på den nye terminalen. NW bruker den gamle terminal A, som sendte meg mange år tilbake i tid. Den var temmelig sliten, mer skal visstnok være under oppussing. Etter en temmelig lang ventetid på bagasjen måtte jeg stille meg i taxikø for å komme meg inn til hotellet. Av en eller annen grunn var det ikke nok taxier, og jeg endte opp med å dele taxi med en lokal mann som bodde i sentrum.
Dagen i dag har blitt brukt til å være turist i DC, i morgen blir det shuttle til IAD og SK926 til CPH.
Har aldri lagt merke til brorestene etter ulykken med Air Florida...må se nærmere på elven neste gang.
Ikke misforstå meg, du ser ikke rester etter ulykken. Hele broen som Air Florida maskinen crashet i er nå erstattet av en ny og bredere bro som ligger klin inntil der den gamle lå. Kjørebanene på den gamle er fjernet, men fundamentene er der fortsatt. Rivingen av den gamle broen var visstnok en stor lokal event fordi folk hatet den gamle broen på grunn av hyppige trafikkorker. Mener til og med å huske at de hadde en konkurranse hvor vinneren skulle få trykke på knappen som sprengte den gamle! :)
EDIT: Det er jeg som husker feil om ulykken! Broen jeg snakker om ligger sør for DCA, Air Florida crashet i 14th St. Bridge (I-395) som ligger nord for flyplassen.
Uansett - bra historie fra DC!!! Man lærer så lenge man lever...
Tommy777
29-01-2007, 19:29
United har 4 forskjellige snack bokser pluss en frokost boks som selges på morran. Har faktisk aldri reist med Northworst
Fin fin rapport. Men hva gjorde du i GFK egentlig? Har selv vært der tre ganger på "ferie" Eks dama studerte til flygeleder der. Lengste oppholdet jeg hadde der borte var 2mnd.
Var i GFK på ferie, studerte der i fjor og var over for å besøke venner denne gangen.
Siste del av reisen gikk fra IAD til CPH og videre til OSL. Super Shuttle hentet meg på hotellet klokken 13:30, og etter å ha fyllt opp vanen gikk turen ut til Dulles. Fem av passasjerene skulle med SAA til Cape Town, og sjettemann med LH til Frankfurt og videre til Israel. Jeg var på Dulles i 15 tiden, da var innsjekken åpen og jeg var sjekket inn i løpet av kort tid. Jeg spurte om hun som sjekket meg inn kunne sjekke om rad 21 eller 31 var ledig, men dette glemte hun tydeligvis, og jeg fikk 41H. Spurte en av de andre etterpå (om rad 31) og fikk beskjed om å spørre i gaten pga av dette var en exitrad. Sikkerhetssjekken gikk også kjapt og greit unna, TSA er bedre enn sitt rykte spør dere meg.
Vel ute i ved gate B37 ca. 15:30 var det fortsatt ikke kommet noe fly, men det sto noen SAS representanter der, så jeg spurte om jeg kunne få byttet sete. Damen sjekket og fant ut at både 21 og 31 var opptatt (NÅR kan disse egentlig fåes???), men jeg fikk hele fireseteren på rad 23 for meg selv istedet, ettersom flyet ikke på langt nær var fullt. Like etterpå landet flyet fra CPH. Selv om vi var få pax drøyet det litt før vi fikk gå ombord, overhørte en samtale mellom en av de i gaten og kapteinen, og det var tydelig at de hadde hatt enkelte problemer, uten at jeg vet hva de gikk ut på.
Etterhvert annonserte de pre-boarding for de som trengte assistense og elitepax. Siden jeg ikke tilhørte noen av gruppene ble jeg sittende. Det ble imidlertid snart klart at de hadde fortsatt å boarde resten også, uten å annonsere det. Dette skjer HVER BIDIGE GANG SAS prøver seg på noen form for pre-boarding, enten det er etter setenummer eller klasse, de annonserer nesten aldri når de fortsetter boardingen, og jeg begynner å bli temmelig lei av det. Neste gang gir jeg blanke blaffen i hva de annonserer og stiller meg opp ved første annonsering. Det er rett og slett frekt overfor de av oss som faktisk hører etter å ikke annonsere på nytt når vi kan gå ombord.
Visse irritasjonsmomenter til tross, boardingen gikk fort, og 23 CDE var ganske riktig tomme. Det viste seg imidlertid at 24GH også var tomme, så da boardingen var fullført flyttet jeg meg over dit for å få sett siste rett av USA, og holdt meg i de setene hele turen.
Vel oppe i lufte var tid for drink- og matservering. Krutongene hadde rømme- og løksmak dene gangen, og smakte bedre enn oreganovarianten på turen over.
Etter å ha lest DC-8-63s skrekkhistorier om laksepateer fryktet jeg det værste, men ble behagelig overrasket. Middagen besto av en veldig enkel salat, bestående av issalat, ost og creamy peppercorn dressing, kyllingfilet med ris i en sterk soyaaktig saus, tror det var teriyaki, men skal ikke si det sikkert. I tillegg var det noen ihjelkokte grønne bønner og brokkoli som smakte OK, men ikke akkurat gjorde noe for å live opp en heller brun og kjedelig hovedrett. Til dessert var det en liten eplekake med ostetopping (av den type man finner på gulrotkaker)
Etter middag gikk kabinpersonalet en runde gjennom kabinen med flightshop vogner, før kabinlysene ble dimmet og crewet gikk rundt og lukket gardinene. Det var ingen annonseringer over PA mellom dette og ca. halvannen time før landing i CPH, sikkert fordi at folk skulle få sove. Jeg kunne sikkert flyttet meg tilbake til fireseteren, men klarte å finne en ganske komfortabel stilling i toseteren, så jeg holdt meg der. Jeg får aldri sove i fly, og denne gangen var ikke noe unntak, men jeg fikk ihvertfall slappet av i en komfortabel stilling, i motsetning til turen over hvor jeg måtte sitte rett opp og ned i et ekstremt ukomfortabelt sete.
Vi fløy et langt sydligere track på returen enn på utreisen. Etter avgang fra IAD gikk turen nordvestover mot NY, vi hadde Manhattan nede på venstre side mens vi fløy over Long Island. Deretter gikk turen over Nova Scotia, sør for både Grønland og Island, rett over Færøyene, like nord for Shetland, krysset inn over Norge ved Jæren, fløy over bibelbeltet og ut over Skagerak litt vest for KRS.
Frokosten ble servert ca. 5.30. På bekreftelsen sto det "Continental Breakfast". For å si det sånn: det eneste flyselskapet som muligens kunne slippe unna med å kalle det som ble servert for "Continental Breakfast" uten å lyve må vel være Continental...
Frokosten (servert i samme type bokser som i skandinavia) besto av en kopp Minute Maid, en youghurt og varme rundstykker, kaffe og te. Det eneste som kom av pålegg var en liten, tykk skive mild cheddar og et fingerbøl med druegele. Etter litt kreativ kirurgi med osten fikk jeg delt den opp slik at den dekket et halvt rundstykke, og druegeleen dekket den andre halvdelen. Jeg fikk mere mat mellom OSL og CPH enn på denne frokosten, men det var ihvertfall bedre enn den sylteagurksandwichen vi fikk før landing i IAD.
Vi landet i CPH klokken 06:57, ca en halvtime før rutetid. Jeg hadde ikke billett videre før 09:45, men så at det gikk en maskin 08:30. Jeg fant derfor ut at jeg skulle høre i transfersenteret om jeg kunne få komme med neste maskin hjem. Transfersenteret før passkontrollen var imidlertid stengt, og jeg fant ikke transfersenteret innenfor.
Jeg tuslet ned mot B7 hvor det første Osloflyet skulle å fra for å sjekke matriellet. Hvis dat var en A321 ville jeg prøve å få bytte, men det var en MD-80, samme type som min avgang var satt opp med. Etterhvert begynte jeg å tenke på at det ville bli servert frokost på 8:30 avgangen, og ikke på den 9:45, så jeg fant ut at jeg skulle gjøre ett nytt forsøk på å finne transfersentert. Jeg fant masse skilter som pekte mot det, men fant aldri selve transfersenteret, så etter et litt halvhjertet forsøk gav jeg opp og fant meg noen liggestoler. Der ble jeg sittende til 8:30 når jeg tuslet tilbake mot gate B9 der min maskin skulle gå fra. 8:30 maskine holdt da på med boarding. Mens jeg satt ved B9 kikket jeg over mot pir C. Der sto en SU319, SQ777, TG744, BY763, SK343, DK333, CO752, GL752 og SK333 (den jeg kom med). I tillegg landet en 767-300 fra Martinair like etter at Britanniaen hadde taxet ut.
Det skulle vise seg at latskap/tålmodighet (stryk det som ikke passer) lønnte seg, for gjett hva som ble tauet inn til gaten vår, jo en A321! :) Det ga enda en ny maskin i boka mi. Byttet må ha skjedd ganske sent for jeg fikk tildelt et annet setenummer ved ombordstigning enn jeg hadde på boarding passet fra IAD. Turen opp til OSL var hendelsesløs, ingen servering og jeg kjøpte heller ingenting. Landing etter ca. en time i luften.
Alt i alt ble returen en ganske behagelig affære, ikke fordi SAS seter har blitt noe bedre over natten, men fordi det var så få pax ombord. Servicen var omtrent som man vil regne med fra et skandinavisk selskap, crewet gjorde jobben sin med ett smil, men heller ikke mer. Middagene var tradisjonelle, noen vil kanskje si kjedelige, men gode. Når jeg bare får et måltid på fem timer foretrekker jeg noe som jeg klarer å spise opp fremfor noen uspiselige kulinariske eksperimenter. Alt i alt vil jeg si at SK nok trekker det lengste strået i konkurranse med NWA og Icelandair, som er de jeg har å sammenligne med, men det er absolutt rom for forbedringer.
Har fløyet mye Airbus den siste uka, og må si at selv om de små bussene er litt luftigere enn 737, så synes jeg generellt det er mye lyder i Airbusene, store som små. Det knirker og knaker og pumper og smeller. Er ikke noen nervøs passasjer så dette er ikke noe som bekymrer meg, men jeg synes vel at "kvalitetsfølelsen" er et par hakk høyere på Boeingene.
Takker forresten for alle tilbakemeldingene! :)
Knallbra slutt på rapporten også...:D Men var det en 757-300 som CO hadde i CPH???
Nei, en liten leif det der!
Norwegian med A330-300? :angry:
Har du ikke hørt det Per Christian? DY lanserer Norwegian Intercontinental!
Ugh, skulle selvsagt være DK333 (MyTravel)