PDA

View Full Version : Tur/Retur Washington DC


VoiceCom
18-12-2006, 18:17
Prøver meg på en kort (ehh - kanskje ikke sååå kort - beklager :-p ) tripreport på en tur jeg hadde til Washington DC i oktober.

Turen til Washington var booket av reisebyrået til å gå OSL-AMS-EWR-IAD (dvs Oslo-Amsterdam-New York-Washington) på tur ned og IAD-DTW-AMS-OSL (dvs Washington-Detroit-Amsterdam-Oslo) på vei hjem. Hovedårsaken til dette var pris, men med rutingen ned ville jeg komme tidligere frem til Washington enn å vente på KL sin AMS-IAD flight. Nå hadde reisebyrået kun gitt meg 1t15m transit på EWR noe jeg fant ut var litt kort, så jeg fikk endret EWR-IAD til en noe senere avgang. Det er omlag 13 år siden sist jeg var i USA så jeg gledet meg til denne turen.

02OCT KL1140 B737-8K2 PH-BXC ”Korhoen”
OSL-AMS kl. 0635-0830
Gate 39
Sete 14A

Jeg har tatt 0635 avgangen til KL flere ganger tidligere og synes det er et like stort ork hver gang. Ut av senga klokken 0345. Heldigvis sover jeg greit både på flybussen og på flyet, men det er aldri lett for et B-menneske å komme seg opp så tidlig.

Jeg hadde sjekket inn på nett for alle leggene, og dermed sikret med nødutgangsete både til AMS og til EWR. Pussig nok påstod KL sin internet check-in at nødutgang på KL sin A330 er på seterad 31, men jeg hadde sjekket både SeatGuru og KLM sine seteoversikter og visste at rad 30 var korrekt – så det var den jeg sjekket meg inn på. Siden jeg er 198cm lang er jeg litt desperat på å få nødutgangsete på langturer. Hos KLM er disse setene sperret frem til check-in.

KL sin flight til AMS er helt grei. Serveringen er en kald trekant-sandwich og juice/te/kaffe. Jeg måtte en tur på toalettet som er bakerst i flyet rett etter at serveringen startet bakfra. Jeg fikk lov å passere serveringsvognen på vei til toalettet, men fikk da beskjed om at jeg måtte vente bak i galley til de var ferdig med serveringen. De sa de hadde så dårlig tid til å gjennomføre serveringen at de ikke hadde tid til å avbryte serveringen hele tiden for å slippe folk forbi. Siden det var fullt fly måtte de helt bak med vogna hvis noen skulle forbi. De var veldig vennlige, men det var litt rart å måtte vente i galley på crew klappsete i 20 minutter. Jeg fikk imidlertid servert mat og drikke der bak.

Landing på rutetabell klokken 08:30 i Amsterdam og siden jeg kun hadde en time til neste avgang ble det rask gange til neste gate. Jeg liker godt Schiphol. Den er lys og oversiktlig og grei å finne frem i. Når man kommer inn fra Schengen og skal til ikke-Schengen må man gjennom passkontroll. Her var det noe kø, men det gikk heldigvis unna på 10 minutter, så gaten ble nådd i rimlig tid idet boarding startet.

KL657 A330-203 PH-AOB “Potzdamer Platz – Berlin”
AMS-EWR kl. 0930-1145
Gate F5
Sete 30B

Vel plassert i mitt nødutgangsete 30B på denne KLM Airbus 330 oppdaget jeg at jeg satt midt i en nederlandsk familie som skulle på ferietur til New York. Sønnen i sete 30A og mor og far i sete 30D og 30E. Sønnen hadde tydeligvis glede av å sitte ved vindussete så jeg tilbød meg ikke å bytte. Men det ble en del nederlandsk prat over (og gjennom) mitt hode. KLM har 2-4-2 seteplassering i economy.

KLM sine Airbus 330 er forholdsvis nye, og har et ganske bra in-flight entertainment system. Her kan man velge blant en rekke filmer og TV-serier samt en del spill. Man kan starte, stoppe og spoole i filmene som man ønsker. I tillegg kan man når man ønsker få opp kart og flight-info. Skjermen er i seteryggen foran for de fleste setene, men siden jeg satt i nødutgangsete var den montert på stang som kunne hentes opp fra armlenet.

Min kollega som fløy samme type fly dagen før meg klaget imidlertid på skjermen som var i stolryggen. Da damen i setet foran la setet bakover ble vinkelen på skjermen så feil at han ikke lenger kunne se bildet. Han måtte be damen om å rette opp setet sitt noe – hun gjorde det meget motvillig...

Jeg har fløyet en del med KLM og synes servicen alltid er grei med hyggelig crew. De kommer først en runde med drikke og litt peanøtter. Etter en stund kommer så matserveringen. På denne turen var det ferdigpakker fra Uncle Bens. Man kunne velge mellom kylling med ris og en pastarett. Jeg valgte kyllingen som var ok til å være ferdigmat.

Jeg pleier alltid å ha med meg min Sony Playstation Portable (PSP) hvor jeg laster ned filmer ellers TV-serier. Så selv om in-flight videosystemet er ganske ok benyttet jeg mitt personlige entertainment system til å se noen episoder av Battlestar Galactica.

Innflyvingen til Newark var fra nord så vi som satt på babord side fikk en fin utsikt over Manhattan. Forrige gang jeg var på Newark var for veldig mange år siden da jeg fløy inn med en SAS 767 fra Fornebu. Den gangen fikk jeg sitte i cockpit under innflyving. En opplevelse!

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/KLM-A330.jpg
KLM Airbus A330

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/Newark.jpg
Utsikt fra AirTrain

Vi var litt før rutetabellen så med mine tre timers transfertid hadde jeg ikke hastverk. Køen i sikkerhetskontrollen var preget av en viss grad av effektivitet. Det stod TSA folk hele veien som ropte kommandoer og ”geleidet” oss videre i riktig retning. Tonen var kanskje i overkant militær. Jeg kom frem til disken etter kun 10 minutter i kø, men siden jeg hadde oversett noen felter på immigrasjonskortet vi fylte ut på flyet måtte jeg tilbake til et bord for å fullføre. Slapp imidlertid ny kø så på neste forsøk slapp jeg inn i landet.

Når man skal videre på en nasjonal flight må man hente ut bagasjen og bære gjennom tollen, selv om denne er merket til endelig bestemmelsessted (akkurat som på OSL). Men det var transit check-in rett etter tollklarering så det var ikke mange metrene jeg trengte å bære kofferten.

Jeg kom inn på terminal B og skulle videre fra terminal A. Det er meget enkelt å komme seg mellom terminalene med AirTrain som går mellom alle terminalene. Turen tok fem minutter så jeg var på plass i god tid før neste avgang. Jeg fikk unna litt arbeid på PCen mens jeg ventet på at Continental skulle frakte meg den siste lille biten fra New York til Washington DC.

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/NewarkAirport.gif


02OCT CO1275 ERJ-145
EWR-IAD kl. 13:00
Sete 3A

Denne flighten opereres for Continental av Expressjet Airlines med en Embraer-145. Det er et morsomt lite jetfly med 1+2 seating i hele flyet. Alt Economy. Jeg hadde plass langt fremme i flyet like bak en ørliten galley for den eneste kabinbesetningen. Dette var en livlig dame som ”eide” flyet. Hun småtrallet og gikk rundt og snakket med alle og fløy tydeligvis frem og tilbake på denne ruten hver dag. Da vi tok av fra Newark fortalte hun om alt vi så, og da vi nærmet oss Washington Dulles tittet hun ut av vinduet og pekte på hvor hun bodde :D .

Flyturen var på kun 1:15 så det var ikke tid til så mye servering. Vi fikk litt å drikke og noen peanøtter. Thats it.

Vel nede på Washington Dulles airport (IAD) parkerte vi ved Concourse B som krever enten en tur med et busslignende monster inn til terminalen, eller en spasertur i tunnel. Jeg valgte bussen.

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/DullesAirport.gif

Kofferten hadde kommet seg med samme fly så etter å ha blitt gjenforent med den tok vi en taxi inn til Washington DC. Jeg visste det var billigere muligheter men etter en så lang tur syntes jeg det var greit å komme seg raskt og smertefritt frem til hotellet. Hotel L’Enfant Plaza ligger ganske sentralt i Washington (faktisk like ved siden av NTSB – den amerikanske havarikommisjonen) så det var et greit sted å bo, og også der hvor møtene mine skulle avholdes. Utsikten fra rommet var ikke til å klage på – hadde faktisk utsikt mot Reagan National Airport – se utsikten fra rommet på bildet under.

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/ReaganNational.jpg

I de fire dagene jeg var der fikk jeg også tid til besøk på National Air and Space museum (http://www.nasm.si.edu/), både den delen som ligger på ”The Mall” inne i Washington DC og den delen som ligger like ved Dulles flyplassen. Tok noen bilder, men det får komme i en egen trip report. Inkluderer to eksempler under. Det første er tatt på ”Steven F. Udvar-Hazy Center” (de vet å sette navn på ting i USA) – dvs den delen av museet som ligger ved flyplassen, og det andre bildet er tatt ved museet inne i byen (i bakgrunnen skimtes Charles Lindberg sitt fly).

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/NASM1.jpg

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/NASM2.jpg


07OCT UAL918 B777-222 N781UA
IAD-LHR kl. 18:03
Gate C27
Sete 26A Economy Plus

Problemene startet noen dager før hjemreisen da jeg via en kollega fikk høre at et av flyene vi skulle ha hjemover var kansellert. Vi skulle reise med NW/KLM på ruten IAD-DWT-AMS-OSL (ikke spør meg hvorfor – det var den billigste løsningen fra reisebyrået). Den ruten hadde gitt meg akkurat nok level miles til gullkort på Flying Blue så jeg syntes det var greit. Når jeg tok kontakt med reisebyrået fikk jeg vite at NW hadde booket meg om siden flighten IAD-DWT var kansellert. De hadde da av en eller annen grunn sendt meg over på UAL som er i en annen allianse! Det tok en del ringing til reisebyrå, NW og UA for å få bekreftet at jeg faktisk hadde en booking til Oslo. Da jeg kikket på e-ticket på nettet så var det ingenting der... Reisebyrået i Norge kunne faktisk ikke se de endringene som var gjort siden dette kun var gjort i NW sitt system...

Jeg møtte opp tidlig på Dulles i tilfelle det skulle være noen problemer – og det var det selvsagt! Jeg stilte meg i kø i UA skranken og damen der kunne etter mye trykking si at jeg hadde reservasjon men manglet en billett. Etter at hun hadde mislykket å få tak i noen på NW måtte jeg ta med meg bagasjen og tusle til NW skranken for å ordne overføring av billetten før jeg kunne komme tilbake. Det hadde imens dannet seg en stor kø hos damen, så jeg fikk lov til å snike i køen når jeg kom tilbake. Hos NW måtte jeg igjen innom noen køer for å treffe en som kunne hjelpe meg. Han trykket i vei i et kvarters tid og kom til slutt opp med noe så fint som en papir-billett! Væpnet med denne tok jeg igjen med meg kofferten og kjempet meg tilbake til den andre siden av terminalen hvor UA holder til. Jeg fikk mange stygge blikk etter meg da jeg fløt forbi hele køen og gikk rett til damen jeg hadde en date med. Hun husket meg heldigvis, og jeg fikk nå boarding pass på Economy Plus på UA sin B777, noe som gledet meg, men jeg glemte i farten å spørre om sete med ekstra benplass. Jeg er 198cm høy og pleier vanligvis å bruke alle midler til å skaffe meg et exit sete eller lignende. På grunn av denne ombookingen hadde jeg imidlertid ikke kunnet sjekke inn på nett. Men jeg trengte ikke frykte noe, for Economy Plus har 34-36” pitch i motsetning til vanlig Economy som kun har 31”.

Neste utfordring var i security. Fordi jeg var overflyttet fra et annet selskap var jeg tydeligvis automatisk en sikkerhetsrisiko. Først måtte jeg selv ta med bagasjen til et et spesielt scanningsted og levere kofferten for særbehandling. Deretter ble jeg tatt ut av køen til security og sendt ned en egen kø hvor jeg etter en halvtimes venting ble håndfulgt av en fyr gjennom scanningmaskinen med påfølgende manuell spesialsjekk av håndbagasjen. Endelig kunne jeg ta shuttlebussen ut til C concourse.

Shuttlebussene er morsomme svære ’flybro-busser’ som kjører deg på flyplassområdet ut til riktig terminal. De kjører rett på baksiden av de parkerte flyene så på veien får man med seg alle de internasjonale flyselskapene som flyr på Dulles; KLM, BA, AF, VS osv og selvsagt en del amerikanske.

http://i127.photobucket.com/albums/p123/VoiceCom/UA-B777.jpg

Vel fremme ved gate var det ikke mange minuttene før boarding startet. Sete 26A var siste rad i Economy Plus. SeatGuru har markert rad 26 med gult på A-setet pga dårligere liggevinkel siden det er nødutgang rett bak. Jeg var imidlertid ganske fornøyd med setet – synes ikke det virket som det var spesielt dårligere enn setet foran.

Det jeg synes er moro på UA er audio channel 9 hvor man kan høre ATC frekvensen som flyet er innstillt på. Dette virket under hele turen. Vi hadde pushback kl 18:15 og fikk ’West taxi’ og hadde avgang fra bane 30 kl. 18:30. Etter diverse høydeklareringer og radar headings kom vi oss omsider opp til FL350 hvor jeg skrudde av channel 9.

Matserveringen var grei til å være economy (tror Economy Plus og Economy har samme servering) – husker dessverre ikke detaljene, men det var vel et valg mellom pasta og kjøtt som det ofte er :-). Hos UA må man betale 5 dollar for øl eller vin.

Det var videoskjerm i seteryggen foran med et antall kanaler å velge mellom hvor ulike filmer gikk fast. Man kan ikke starte og stoppe filmene som man ønsker selv. Jeg hadde med min trofaste PSP hvor jeg fikk med meg enda et par episoder av Battlestar Galactica før jeg ”krøllet meg sammen” i setet og fikk noen timers søvn.

Inn mot London neste morgen fikk vi en runde i Ockham holding før vi ble radarledet inn mot en ILS til bane 27R. Vi landet så kl 06:25 og jeg hadde da ikke så veldig god tid til min avgang med SK802 til Oslo kl. 07:20. En rask gange til transit området og jeg fikk boarding pass for siste leg hjem.

08OCT SK802 B737
LHR-OSL kl. 07:20
Sete 17D

På dette tidspunktet var jeg (fremdeles) ganske trøtt så da jeg kom meg ombord på flyet falt øyelokkene rimelig fort ned. Dette er jo en kjent og kjær rute, og på SAS economy må man betale for maten. Det var uaktuelt for meg så mesteparten av turen ble gjennomført i sovende tilstand. Siden jeg har så lange bein selv så er jeg alltid selv forsiktig når jeg skal legge setet bakover – jeg har nok ganger fått setet foran i full fart inn i knærne... Bak meg satt det denne gangen en liten gutt som sov søtt, så jeg kunne fint legge setet helt bakover.

En grei tur hvor vi landet på tidtabellen i Oslo kl. 10:25. Udramatisk landsetting og tur til bagasjehallen, men bagasjen min hadde selvsagt ikke greid transfer i London. Vi var tre passasjerer som hadde hatt kort transfer på Heathrow, som ventet til båndet stoppet og så stilte oss i kø hos bagasjeservice. 20 minutter i kø der er ikke det som er morsomst etter en så lang tur, men når man først kom frem til en kundebehandler så gikk resten raskt. Bagasjen ble levert på døren kl. 1930 samme kveld.

Alt i alt en grei tur. Jeg var litt skuffet over å bli sendt over på UA siden den opprinnelige hjemreisen med NW/KL hadde gitt meg akkurat nok poeng til å få gullkort hos Flying Blue. Nå ble det en tur til Singapore litt senere på året så da ble gullkortet sikret.

Someone
18-12-2006, 20:09
Topp rapport

KLMfan
18-12-2006, 20:11
meget bra rapport!

SQ 777
18-12-2006, 20:40
Topp rapport. ;)

Pussig det du opplevde ved internet check-in. Opplevet nøyaktig det samme på deres 777 i 30. oktober. Nødutgangen var plutselig på "feil rad". Men samme som deg, jeg visste hvor den var og det gikk greit. Kanskje mange gikk i fella ?

dc-8-63
18-12-2006, 23:46
Glimrende rapport, jeg kan "oppklare" hvorfor du endte opp som "TSA 4 stjerners gris" - boardingpass med 4 stjerner: Det som skjedde var at en liten bit av informasjon ikke ble med over i fra NW til UA, at du reise tur/retur ! ...alle envies billetter blir "flagget" med 4 stjerner !! og dermed strafferunder hos TSA. NW skulle ha inkludert informasjon om utreisen din, slik at TSA hadde faatt en korrekt profil av reisen din fra UA's sjekkinn....

VoiceCom
19-12-2006, 01:10
Originally posted by dc-8-63

Glimrende rapport, jeg kan "oppklare" hvorfor du endte opp som "TSA 4 stjerners gris" - boardingpass med 4 stjerner: Det som skjedde var at en liten bit av informasjon ikke ble med over i fra NW til UA, at du reise tur/retur ! ...alle envies billetter blir "flagget" med 4 stjerner !! og dermed strafferunder hos TSA. NW skulle ha inkludert informasjon om utreisen din, slik at TSA hadde faatt en korrekt profil av reisen din fra UA's sjekkinn....

Ach so. Jeg så de fire stjernene ja, og antok det hadde noe med saken å gjøre.

LN-MOW
19-12-2006, 02:27
Ikke stjerner. S'er. De fire S'ene er paa fagspraaket kjent som 'Quad S'.

Det at han ble SSSS, skyldes trolig enten at reroutingen ikke er gjort 'riktig' i systemet (siden han ikke var billetert, er dette sannsynlig) eller at han ganske enkelt var en var en av de som ble plukket ut paa 'random'. Det er alltid et antall tilfeldige pax som plukkes ut etter en noeye definert tallrytme. Rerouting er ikke noe kriterium, selv om det var vanlig foer at det foerte til SSSS. Imidlertid paaklaget flyselskapene dette for noen aar siden, og flyselskapenes systemer ble justert mot TSA's soekekriterier for aa unngaa nettopp dette.

Enveisbilletter blir av flere aarsaker ikke lenger automatisk flagget som mistenkelige. Imidlertid er det en del av flere faktorer som kan spille inn.

Tommy777
19-12-2006, 18:51
Genial rapport!

EB
20-12-2006, 08:03
Kjempemorsomt å lese... Kom med flere rapporter og gjerne laaange!

VoiceCom
20-12-2006, 17:34
Originally posted by Tommy777

Genial rapport!

*blush* Thanks.


Jeg gravde frem en kopi av boarding-kortet så de som er interessert kan se hvordan 'Quad S' ser ut.

MountainDew
21-12-2006, 02:37
Dette var en meget fin rapport, lettlest og en smule humor. Artig at du måtte sitte på klapp bak i flyet for å spise maten din :D

Jeg har også opplevd litt merkelige ting i USA. Fløy KLM til Atlanta og skulle videre med USAirways til Myrtle Beach via Charlotte. Flyet til Charlotte ble kansellert så jeg ble overført til Delta nonstop MYR. Av en eller annen grunn ble jeg stoppet av gate kordinatoren som ikke ville slippe meg inn på flyet før jeg kunne bevise at tidligere på dagen hadde hatt en transatlantisk flight.
Som vanlig ar det litt rot i papirene mine når er på reise, men klarte å finne en del av boardingpasset fra AMS. Da var det ok og jeg kunne gå ombord. Tenkte ikke noe særlig på det, men syntes det var litt rart å stoppe folk på den måten...

LCH
25-12-2006, 03:31
Originally posted by LN-MOW
Det er alltid et antall tilfeldige pax som plukkes ut etter en noeye definert tallrytme.

Er vel ikke helllt tilfeldig heller, har opplevd at hele reisefølget mitt på fem nordmenn fikk "quad S" fra MSP til ORD, har vel litt med navn og nasjonalitet og gjøre også? Var ihvertfall ikke mye random over det, vi sjekket inn samtidig. ;)