Sykkelthor
28-07-2024, 20:59
Er det live trip report når man skriver live, men ikke poster før senere? Sikkert ikke, men jeg har fått meg litt å drikke så da får det stå til. Skriver fra OS336 på vei til Wien. Eller skrev, jeg begynte på på nevnte fly for noen uker siden, så en del av teksten er i presens, mens jeg avslutter nå i kveld og følgelig blander inn en del setninger i preteritum. Og hvis noen skal klage på inkonsistens kommer jeg til å flette inn noen leddsetninger i perfektum partisipp som hevn). Endelig destinasjon for reisen er HND med Lufthansa First og fuglene skal vite at jeg trenger ferie etter en laaang vår med jobbgalskap og kjøkkenoppussing.
Ferie trenger sikkert naboen min også. Dere skjønner, han skal vanne plantene mine mens jeg er borte og hadde bommet på hvilken dag jeg skulle reise så da han låste seg inn i går kveld stod jeg med snoppen ute og rumpen bar og lurte på hva mon tro han ville så sent på kvelden? Siden jeg var litt usikker på om synet av mitt nakne legeme var belønning eller straff valgte jeg å kjøpe en ekstra vinflaske til ham som takk.
Uansett, ferie, og vi skal til Japan. "Vi refererer for øvrig til meg og hun fine damen jeg dro med til Boston (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=158250) for en tid tilbake. Vi var litt i beit for hvor vi skulle feriere, men siden kjøkkenoppussing er inn i h dyrt hadde vi greit med bonuspoeng og en CT liggende og en halvveis plan om å sette et solid verdig siste punktum for Star Alliance før SAS går over til the dark side. Etter litt tenking og søking på Awardfares snublet jeg plutselig over billetter til Japan. Japan passet i grunnen fint, for hjemme har jeg en hylle med reisebøker og kriteriet for at reisebøkene får stå i den hyllen er at de har vært med på tur. Det eneste unntaket jeg har måttet gjøre et unntak for japan-boken jeg kjøpte for mer enn 11 år siden og det har irritert meg langt mer enn det som sunt er. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det ble aldri til at jeg kom meg til Japan. Før nå, så endelig skulle boken få sin berettigede plass i hyllen.
Har dere forresten hørt om Falco og hans Vienna Calling? Ikke jeg heller, før jeg måtte ta en tur over til Flyertalk (https://www.flyertalk.com/forum/lufthansa-austrian-swiss-brussels-lot-other-partners-miles-more/2162581-help-me-understand-what-s-special-about-vienna.html) for å høre hva som var greien med married segments hos Lufthansa. Av en eller annen grunn er det flust med bonusbilletter, så lenge man starter i Zurich. En på Flyertalk kommenterte at det var passende å høre på Vienna Calling, men jeg har kun hørt Falcos Rock Me Amadeus da jeg hadde tysk på ungsomdskolen for et halvt liv siden. Men det var for så vidt også passende for jeg følge meg rocket helt inn til beinet av Amadeus (reservation system). På grunn av married segment logikk ut av ville dimensjoner så det tok en stund før damen på CT telefonen fikk ting i orden, men til slutt sa hun faktisk jättefint! i stedet for "Nej, tyvär". De er veldig flinke der og jeg er takknemlige for at de finnes, men de er litt for glade i å si "Nej, tyvär".
Opprinnelig rute ble, takket være Lufthansa’s uransakelige veier:
OSL-MUC
MUC-VIE
VIE-FRA
FRA-HND
KIX-MUC
MUC-VIE
VIE-MUC (jadda!)
MUC-OSL
Business på alle strekker, men er det rart man drikker? Oppsiden med galskapen var at vi landet i VIE kl. 12 eller deromkring og hadde 18 timer til sightseeing før vi skulle videre til FRA. Det var i hvert fall det som var planen...
Jeg vet ikke med dere, men jeg har flydd nok til å vite at det sjelden er bra når man får e-post fra SAS med nye billetter. Spesielt ikke når man ikke har bedt om det selv. Men noen hos SAS eller Lufthansa-gruppen må ha sett litt av galskapen i routingen min så en dag i juni kom det plutselig e-post om at vi var booket om direkte til Wien. Ulempen var at vi kom til å lande 17:20 i stedet for 12:05, så mesteparten av sightseeing-tiden forsvant. Men hva er vel 5 timer i solen i Wien når man kan sitte 5 timer i regnværet hjemme i Oslo i stedet? Jeg tror ikke vi har noen rettigheter og jeg gadd uansett ikke å styre med det, så direkte it is. Heldigvis klarte jeg å lirke til returen også, så jeg fikk bytte ut 22 timer i Wien med 1,5 time i Zurich i stedet. Now come and, now come and rock me, Amadeus
Innsjekk på OSL var en fornøyelse. Sommervikaren i skranken fant først frem pri.tags, men så tenkte han seg om og rotet frem noen blå merket HON i stedet i tillegg til den klassiske Lufthansa First-mappen for boardingpassene. "Er det det her du pleier å få?" spurte han ivrig? Pleier og pleier, sa jeg. Det her er 3.gangen jeg flyr Lufthansa First, men ja, det ser riktig ut, sa jeg. Fyren kunne opplyse om at han aldri hadde sjekket inn noen på First før, så han var opptatt av å få det riktig. Vi kunne velge å få ut bagasjen i VIE eller få den sendt hele veien til HND, og siden jeg hadde pakket alt for mange underbukser i kofferten til å gidde å dra den rundt i Wien ba jeg om å få sendt den helt frem før jeg skrøt uhemmet av at servicen var alle tiders!
Reisefølget mitt lurte ellers om hva jeg bablet om med en eller annen hund og tags? Vi reiser ikke med dyr. Vi har ikke hund heller. Men vi fikk raskt oppklart at vestlandsdialekten min hadde laget litt ekstra krøll i uttalen av HON-tags da jeg fortalte at HON var de ordentlige rockestjernene til Lufthansa. Sånne kommer vi aldri til å bli (og det er sikkert like greit for da må man bo ombord på et fly og gifte seg med en flyvertinne for å kunne se sin kone iblant). Men det var veldig fint at det var HON-tags på bagasjen, for da ble den garantert aldri borte (foreshadowing anyone?).
Austrian var for øvrig et nytt møte for meg, men de gjorde alt de kunne for å være ordentlig østeriske, så det var wienervals ved boarding og topp stemning. Oppe i luften fulgte de opp med å servere wienerschnitzel og sachertorte, så det var egenlig sehr gemütlig alt sammen. Til maten fikk man også en liten klesklype, formodentlig til å feste servietten i skortekragen hvis man har tenkt å gå helt Marve Fleksnes mens man spiser. Ikke bare var det første tur med Austrian, det var også første tur som nyslått Senator, så jeg lurte jo litt på hva det betød hos Austrian. Fasit var det det betød sånn ca. null niks og ingenting, men det er for så vidt greit det. Flyturen til Wien var ellers ganske begivenhetsløs, med unntak av å overhøre samtalen til gutta krutt på fremste raden med økonomi gjennom forhenget. Har hadde lappen røket å grunn av for mange prikker, men det gjorde ikke noe for han hadde bare en liten Leaf som han kjørte ungene til skolen i... Da trallen kom bak til dem brukte de nærmere ti minutter på å bestille bloddy marrys (ja, jeg tok tiden og purser kom og lurte på hva i alle dager som foregikk). Ellers virket det som om planen for deres tur videre var grisefylla et eller annet sted Balkan, så vi kan bare ønske hell og lykke.
Vel fremme i Wien hadde vi ordnet oss rom på Moxy, en liten rusleturs avstad fra terminalen så etter en dusj der bar det avgårde til middag hos Meierei im Stadtpark. Meieriet kan for øvrig anbefales, spesielt når været er fint og man kan sitte utendørs.
I morgen ventet to brede stoler helt fremme i den spisse enden av en 747-800.
Ferie trenger sikkert naboen min også. Dere skjønner, han skal vanne plantene mine mens jeg er borte og hadde bommet på hvilken dag jeg skulle reise så da han låste seg inn i går kveld stod jeg med snoppen ute og rumpen bar og lurte på hva mon tro han ville så sent på kvelden? Siden jeg var litt usikker på om synet av mitt nakne legeme var belønning eller straff valgte jeg å kjøpe en ekstra vinflaske til ham som takk.
Uansett, ferie, og vi skal til Japan. "Vi refererer for øvrig til meg og hun fine damen jeg dro med til Boston (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=158250) for en tid tilbake. Vi var litt i beit for hvor vi skulle feriere, men siden kjøkkenoppussing er inn i h dyrt hadde vi greit med bonuspoeng og en CT liggende og en halvveis plan om å sette et solid verdig siste punktum for Star Alliance før SAS går over til the dark side. Etter litt tenking og søking på Awardfares snublet jeg plutselig over billetter til Japan. Japan passet i grunnen fint, for hjemme har jeg en hylle med reisebøker og kriteriet for at reisebøkene får stå i den hyllen er at de har vært med på tur. Det eneste unntaket jeg har måttet gjøre et unntak for japan-boken jeg kjøpte for mer enn 11 år siden og det har irritert meg langt mer enn det som sunt er. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det ble aldri til at jeg kom meg til Japan. Før nå, så endelig skulle boken få sin berettigede plass i hyllen.
Har dere forresten hørt om Falco og hans Vienna Calling? Ikke jeg heller, før jeg måtte ta en tur over til Flyertalk (https://www.flyertalk.com/forum/lufthansa-austrian-swiss-brussels-lot-other-partners-miles-more/2162581-help-me-understand-what-s-special-about-vienna.html) for å høre hva som var greien med married segments hos Lufthansa. Av en eller annen grunn er det flust med bonusbilletter, så lenge man starter i Zurich. En på Flyertalk kommenterte at det var passende å høre på Vienna Calling, men jeg har kun hørt Falcos Rock Me Amadeus da jeg hadde tysk på ungsomdskolen for et halvt liv siden. Men det var for så vidt også passende for jeg følge meg rocket helt inn til beinet av Amadeus (reservation system). På grunn av married segment logikk ut av ville dimensjoner så det tok en stund før damen på CT telefonen fikk ting i orden, men til slutt sa hun faktisk jättefint! i stedet for "Nej, tyvär". De er veldig flinke der og jeg er takknemlige for at de finnes, men de er litt for glade i å si "Nej, tyvär".
Opprinnelig rute ble, takket være Lufthansa’s uransakelige veier:
OSL-MUC
MUC-VIE
VIE-FRA
FRA-HND
KIX-MUC
MUC-VIE
VIE-MUC (jadda!)
MUC-OSL
Business på alle strekker, men er det rart man drikker? Oppsiden med galskapen var at vi landet i VIE kl. 12 eller deromkring og hadde 18 timer til sightseeing før vi skulle videre til FRA. Det var i hvert fall det som var planen...
Jeg vet ikke med dere, men jeg har flydd nok til å vite at det sjelden er bra når man får e-post fra SAS med nye billetter. Spesielt ikke når man ikke har bedt om det selv. Men noen hos SAS eller Lufthansa-gruppen må ha sett litt av galskapen i routingen min så en dag i juni kom det plutselig e-post om at vi var booket om direkte til Wien. Ulempen var at vi kom til å lande 17:20 i stedet for 12:05, så mesteparten av sightseeing-tiden forsvant. Men hva er vel 5 timer i solen i Wien når man kan sitte 5 timer i regnværet hjemme i Oslo i stedet? Jeg tror ikke vi har noen rettigheter og jeg gadd uansett ikke å styre med det, så direkte it is. Heldigvis klarte jeg å lirke til returen også, så jeg fikk bytte ut 22 timer i Wien med 1,5 time i Zurich i stedet. Now come and, now come and rock me, Amadeus
Innsjekk på OSL var en fornøyelse. Sommervikaren i skranken fant først frem pri.tags, men så tenkte han seg om og rotet frem noen blå merket HON i stedet i tillegg til den klassiske Lufthansa First-mappen for boardingpassene. "Er det det her du pleier å få?" spurte han ivrig? Pleier og pleier, sa jeg. Det her er 3.gangen jeg flyr Lufthansa First, men ja, det ser riktig ut, sa jeg. Fyren kunne opplyse om at han aldri hadde sjekket inn noen på First før, så han var opptatt av å få det riktig. Vi kunne velge å få ut bagasjen i VIE eller få den sendt hele veien til HND, og siden jeg hadde pakket alt for mange underbukser i kofferten til å gidde å dra den rundt i Wien ba jeg om å få sendt den helt frem før jeg skrøt uhemmet av at servicen var alle tiders!
Reisefølget mitt lurte ellers om hva jeg bablet om med en eller annen hund og tags? Vi reiser ikke med dyr. Vi har ikke hund heller. Men vi fikk raskt oppklart at vestlandsdialekten min hadde laget litt ekstra krøll i uttalen av HON-tags da jeg fortalte at HON var de ordentlige rockestjernene til Lufthansa. Sånne kommer vi aldri til å bli (og det er sikkert like greit for da må man bo ombord på et fly og gifte seg med en flyvertinne for å kunne se sin kone iblant). Men det var veldig fint at det var HON-tags på bagasjen, for da ble den garantert aldri borte (foreshadowing anyone?).
Austrian var for øvrig et nytt møte for meg, men de gjorde alt de kunne for å være ordentlig østeriske, så det var wienervals ved boarding og topp stemning. Oppe i luften fulgte de opp med å servere wienerschnitzel og sachertorte, så det var egenlig sehr gemütlig alt sammen. Til maten fikk man også en liten klesklype, formodentlig til å feste servietten i skortekragen hvis man har tenkt å gå helt Marve Fleksnes mens man spiser. Ikke bare var det første tur med Austrian, det var også første tur som nyslått Senator, så jeg lurte jo litt på hva det betød hos Austrian. Fasit var det det betød sånn ca. null niks og ingenting, men det er for så vidt greit det. Flyturen til Wien var ellers ganske begivenhetsløs, med unntak av å overhøre samtalen til gutta krutt på fremste raden med økonomi gjennom forhenget. Har hadde lappen røket å grunn av for mange prikker, men det gjorde ikke noe for han hadde bare en liten Leaf som han kjørte ungene til skolen i... Da trallen kom bak til dem brukte de nærmere ti minutter på å bestille bloddy marrys (ja, jeg tok tiden og purser kom og lurte på hva i alle dager som foregikk). Ellers virket det som om planen for deres tur videre var grisefylla et eller annet sted Balkan, så vi kan bare ønske hell og lykke.
Vel fremme i Wien hadde vi ordnet oss rom på Moxy, en liten rusleturs avstad fra terminalen så etter en dusj der bar det avgårde til middag hos Meierei im Stadtpark. Meieriet kan for øvrig anbefales, spesielt når været er fint og man kan sitte utendørs.
I morgen ventet to brede stoler helt fremme i den spisse enden av en 747-800.