LN-MOW
18-02-2023, 21:36
Inspirert av en gammel kommentar fra EB .... Så i dag går turen til Azerbajan ..
Det hendte i de dager tidlig på nittitallet at Røde Kors chartret en SAS MD83 for å fly en sending nødhjelp til Baku. Og av en eller annen grunn skulle det skje på første juledag, så folk sto ikke akkurat i kø for å ta oppdraget. Men fristet av dobbel overtid - tar'n! :68:
Så jeg stilte tidlig på en totalt øde Fornebu flyplass og satte ut for å finne maskinen. Og langt nede mot fraktterminalen fant jeg en hvitmalt sak med LN-RMF påskrevet. Den var akkurat kommet av utlån til Scanair, men var ikke malt i SAS dekor ennå. Og da jeg kom ombord, fant jeg ut at det var flere ting som ikke stemte. Da jeg laget loadplan, lå maskinen allerede inne med 'ny' konfigurasjon med 141 seter, men ombord var det fortsatt 156. Ikke bra. Så da var rådyra gode.
Fant heldigvis noen gamle balansekart på lageret, og etter en kjapp telefon til support i CPH fikk jeg riktige vekter lagt inn i EDB'en til lastepapirene også. Ikke dårlig på en helligdag.
Setercontainere var allerede installert, så etter en times tid hadde vi fått alt ombord og fordelt lasta i kabinen samt det som skulle nede i lasterommene. MD83'en er kranglete på balansen, men jeg fikk den ihvertfall innen lovlige grenser, til tross for den uvanlige lasta.
Røde Kors-reppen og journalistene hadde interessert fulgt med på lastinga og da crewet kom tok vi alle plass ombord. Det var en 5-6 passasjerer plus mekaniker og meg. Cateringen var allerede lastet og jeg hadde registrert av vi ville spise godt på turen. Det var jo 1. juledag tross alt.
Mener å huske at vi måtte ha en kjapp deising, men vi kom oss avgårde sånn sirka på tid. Det var null trafikk den dagen, så vi dro avgårde uten ventetid.
Husker ikke så mye fra selve turen, annet enn at det var avslappet og hyggelig. Vi disponerte de første 6 radene (seksjon A). Resten (unntatt nødutgangene) var frakt. Cockpitdøren var åpen, og vi var vel alle fremme en tur og pratet med pilotene. De hadde fått nyss om at rullebanen var i dårlig forfatning, men det viste seg ikke helt å stemme. Men humpete var den.
Ikke så mye som skjedde i Baku på en første juledag heller, men et fulltallig bakkemannskap møtte opp for å laste over i Røde Kors' lastebiler som sto klare. Og med rullebånd ved begge cateringdører gikk det fort unna og Røde Kors-folka og journalistene forsvant i lastebilene.
Det dukket også opp en politruk som ville se alle passene våre. Han likte dårlig at jeg vandret rundt nede på asfalten før han hadde fått sett passet mitt, men etter at et et par bokser cola og litt snacks fant veien ned i frakkelommen hans, var vi gode busser.
Husker det sto noen Tu-154'er rundt oss, men siden jeg ikke hadde kamera, ble det ingen bilder. Crewet ville inn i terminalen for å handle, og det ordnet vår eminente groundhandler. De kom tilbake etter en stund i en større vogn, med diverse kasser inneholdende diverse russisk alkoholholdig drikke. Langt mer enn vi lovlig kunne ta med oss inn i Norge. 'Det var jo så billig!' Akkurat. :cool:
Så vi lastet opp byttet, fikk ombord fuel nok til å klare oss hjem og dro avgårde. God stemning og mere god mat på returen, og underveis planla vi hvordan vi skulle få flaskene inn i landet uten at noen merket det.
Da vi landet gikk vi samlet gjennom passkontroll (1 polis) og toll (ubemannet) for å speide. Deretter gikk skipper'n og jeg ut på rampen og fant en varebil. Vi hentet lasten, som mekken hadde losset for oss, og fraktet den ned på parkeringsplassen hvor de andre sto forventningsfulle og ventet.
Så snipp snapp snute så var dette eventyret over. Og saken er vel for lengst foreldet, så det skader ikke å fortelle den nå. :)
Det hendte i de dager tidlig på nittitallet at Røde Kors chartret en SAS MD83 for å fly en sending nødhjelp til Baku. Og av en eller annen grunn skulle det skje på første juledag, så folk sto ikke akkurat i kø for å ta oppdraget. Men fristet av dobbel overtid - tar'n! :68:
Så jeg stilte tidlig på en totalt øde Fornebu flyplass og satte ut for å finne maskinen. Og langt nede mot fraktterminalen fant jeg en hvitmalt sak med LN-RMF påskrevet. Den var akkurat kommet av utlån til Scanair, men var ikke malt i SAS dekor ennå. Og da jeg kom ombord, fant jeg ut at det var flere ting som ikke stemte. Da jeg laget loadplan, lå maskinen allerede inne med 'ny' konfigurasjon med 141 seter, men ombord var det fortsatt 156. Ikke bra. Så da var rådyra gode.
Fant heldigvis noen gamle balansekart på lageret, og etter en kjapp telefon til support i CPH fikk jeg riktige vekter lagt inn i EDB'en til lastepapirene også. Ikke dårlig på en helligdag.
Setercontainere var allerede installert, så etter en times tid hadde vi fått alt ombord og fordelt lasta i kabinen samt det som skulle nede i lasterommene. MD83'en er kranglete på balansen, men jeg fikk den ihvertfall innen lovlige grenser, til tross for den uvanlige lasta.
Røde Kors-reppen og journalistene hadde interessert fulgt med på lastinga og da crewet kom tok vi alle plass ombord. Det var en 5-6 passasjerer plus mekaniker og meg. Cateringen var allerede lastet og jeg hadde registrert av vi ville spise godt på turen. Det var jo 1. juledag tross alt.
Mener å huske at vi måtte ha en kjapp deising, men vi kom oss avgårde sånn sirka på tid. Det var null trafikk den dagen, så vi dro avgårde uten ventetid.
Husker ikke så mye fra selve turen, annet enn at det var avslappet og hyggelig. Vi disponerte de første 6 radene (seksjon A). Resten (unntatt nødutgangene) var frakt. Cockpitdøren var åpen, og vi var vel alle fremme en tur og pratet med pilotene. De hadde fått nyss om at rullebanen var i dårlig forfatning, men det viste seg ikke helt å stemme. Men humpete var den.
Ikke så mye som skjedde i Baku på en første juledag heller, men et fulltallig bakkemannskap møtte opp for å laste over i Røde Kors' lastebiler som sto klare. Og med rullebånd ved begge cateringdører gikk det fort unna og Røde Kors-folka og journalistene forsvant i lastebilene.
Det dukket også opp en politruk som ville se alle passene våre. Han likte dårlig at jeg vandret rundt nede på asfalten før han hadde fått sett passet mitt, men etter at et et par bokser cola og litt snacks fant veien ned i frakkelommen hans, var vi gode busser.
Husker det sto noen Tu-154'er rundt oss, men siden jeg ikke hadde kamera, ble det ingen bilder. Crewet ville inn i terminalen for å handle, og det ordnet vår eminente groundhandler. De kom tilbake etter en stund i en større vogn, med diverse kasser inneholdende diverse russisk alkoholholdig drikke. Langt mer enn vi lovlig kunne ta med oss inn i Norge. 'Det var jo så billig!' Akkurat. :cool:
Så vi lastet opp byttet, fikk ombord fuel nok til å klare oss hjem og dro avgårde. God stemning og mere god mat på returen, og underveis planla vi hvordan vi skulle få flaskene inn i landet uten at noen merket det.
Da vi landet gikk vi samlet gjennom passkontroll (1 polis) og toll (ubemannet) for å speide. Deretter gikk skipper'n og jeg ut på rampen og fant en varebil. Vi hentet lasten, som mekken hadde losset for oss, og fraktet den ned på parkeringsplassen hvor de andre sto forventningsfulle og ventet.
Så snipp snapp snute så var dette eventyret over. Og saken er vel for lengst foreldet, så det skader ikke å fortelle den nå. :)