View Full Version : Til Namibia i en pandemi
På nyttårsaften 2019/2020 tikket det inn en mail, t/r Oslo - Bangkok med LHG i biz til ca 10.000,-. Naturligvis heiv jeg meg på, og bestilte billetter med LH på utreise, og LX hjem, med reise tiltenkt månedsskifte oktober/november 2020.
https://i.imgur.com/TvoEYQ1.jpg
"God gang" tenkte vi, "hva kan vel gå galt nå?".
Oh boy.
Rundt sommeren forstod imidlertid min daværende samboer (nå kone) og jeg at vi kunne glemme noe Thailandstur den høsten.
Vi hadde uansett snakket om å dra til Namibia - og nå hadde vi jo to billetter som vi uansett kunne booke om, naive som vi var så tenkte vi jo at hele pandemien sikkert var over til sommeren 2021 uansett. Med den tankegangen i hodet, så ringte jeg Swiss i september og fikk booket om til Windhoek, Namibia.
Noen tusenlapper fattigere, og ny reiserute så slik ut:
https://i.imgur.com/SDcEVT4.jpg
De observante ser kanskje at flyet mellom Windhoek og Johannesburg skulle være med SAA. 2. april så tikket det inn ny mail - ikke bare var flyvningene mellom WDH og JNB kansellert, men flyet fra SVG til CPH fikk ny tid, og skulle nå lande 25 minutter etter at flyet fra CPH til ZRH gikk. Etter noen telefoner til Sveits ble det klart at det eneste de kunne gjøre var å flytte oss over på Eurowings sitt direktefly mellom FRA og WDH. Det var mindre aktuelt for min del, så løsningen ble full refund.
Vi var imidlertid fortsatt innstilt på å reise, så etter å ha sjekket litt rundt, landet vi på OSL-ZRH-JNB-WDH med Swiss til JNB, og Airlink videre til WDH (LX interline), og WDH-FRA-CPH-SVG med Eurowings, Lufthansa, og SAS hjem.
Midt oppi dette så kansellerte Swiss direkteflyet mellom Oslo og Zürich, og Eurowings Discovery skulle ta over FRA-WDH. Resultatet ble da at ny utreise ble (SVG-)OSL-FRA-ZRH-JNB-WDH. Hjemreisen ble WDH-FRA-CPH-SVG med Lufthansa, da EW Discovery (heldigvis) ikke ble klart i tide.
28. Mai (en uke før avreise) så reiseruta sånn ut:
https://i.imgur.com/paU30nI.png
4. Juni - avreisedag
Dagen begynte rolig hjemme i leiligheten, flyet til Oslo skulle ikke gå før 12:55 - så vi kjørte til min mor og parkerte der, så fikk hun kjøre oss ut til flyplassen. Vi hadde bestilt time for express-PCR hos Klinikk Spero på flyplassen på forhånd, og fikk testet oss i god tid. Namibia har ganske turistvennlige regler om at PCR testen må være tatt minimum 7 dager før innreise. Imidlertid skulle vi jo via Sør Afrika og Sveits, som begge hadde krav om minimum 72 timer - så for enkelhets skyld så fikset vi oss en express-PCR heller.
Stavanger - Oslo SK4022
04 Juni
SAS 737-700
Dette var en flyvning vi hadde bestilt separat, tok ingen bilder fra flyturen, men det var en typisk vestlandet-østlandet flytur - flyet var ca 70% fullt i plus, og tok av og landet på tiden. Intressant nok var det ungdomsbillettkontroll ved gate - jeg har aldri opplevd det før.
Etter landing i Oslo, bare det opp i avgangshallen for å sjekke inn på den videre turen. Havnet hos en veldig hyggelig SAS-ansatt som hjalp oss med insjekkingen. Han var slett ikke forberedt på at vi skulle så langt, for han rynket godt på nesen når han leste igjennom alle dokumentene vi måtte fremvise. Rutinert som jeg er, så hadde jeg jo selvfølgelig alle disse klare - og vi brukte (etter forholdene) ikke så ille lang tid i innsjekk som jeg fryktet.
Etter sikkerhetskontrollen var det en kjapp tur oppom innenlandsloungen for en karrifoccacia og en pils eller to - før det bar ned til gate E15 hvor en liten A319 ventet på oss.
Gateområdet var ganske kaotisk, hvor alle transferpassasjerer måtte frem til skranken for dokumentsjekk - alle fikk ikke med seg dette - så det var en god miks av folk som trodde det var boarding, og transferpassasjerer som ikke gikk frem. Det var en ganske god miks av passasjerer - noe øst-europere, tyrkere, norsk forsvarspersonell som skulle til SHAPE, tysk NATO-personell som skulle hjem, samt en og annen amerikaner. Det var forøvrig også mange som ikke hadde fått med seg at tøymasker var no-go.
Oslo - Frankfurt
04 Juni
LH863
Airbus A319 D-AILU
Business 03C
Flytid 02:05
Bizkabinen var 50% full, og intressant nok så var kabinsjefen amerikansk - han snakket tysk med rimelig grei tykk amerikansk aksent
Beinplassen var helt ok.
https://i.imgur.com/rX0tThX.jpg
Ser av notatene mine at det ble servert en kaldrett - noe kylling, Schwarzwaldskinke, varme rundstykker og noe bringebærgreier til dessert. Jeg brukte tiden på flyet til å lese Jake Hanrahans nye bok, Gargoyle, og drikke øl.
https://i.imgur.com/DGTWMml.jpg
Skrått bak oss satt det et voksent, amerikansk, ektepar. De syns tydeligvis at det var litt mye bølger på flyplassen i Frankfurt, for de hadde nokså ustø gange. Kanskje ikke så rart, siden de bælmet i seg to flasker champagne på flyturen. Fyren bak oss satt forøvrig å rapte siste halvdel av flyturen.
Landingen resulterte i go-around, kapteinen meldte om at ble for mye halevind. Ingen problem, vi hadde jo tross alt god tid vi. Vi parkerte til slutt på gate A18.
På det tidspunktet, så var det ikke servering i loungene på Frankfurt, eller bordservering generelt. Vi var innom A13, men stemningen der minnet mer om et bibliotek enn en lounge, så vi gikk til Heberer's og fikk oss noe brötchen, brezel og pils og satt oss ved et bord ved gate A19 og ventet på neste fly.
Litt før klokken 8, så ble jeg imidlertid oppring av Swiss, som kunne fortelle at grunnet forsinkelse, så kom vi ikke til å rekke flyet fra Zürich - agenten sa først at hun skulle booke oss om på LH til JNB, men fant til slutt ut at hun heller kunne plassere oss på direkteflyet til Windhoek - så da ble det å labbe over til B25 heller. Mens vi ventet på boarding, så sendte jeg mail til leiebilfirmaet om at vi kom litt tidligere enn forventet, men jeg regnet egentlig ikke med at noen kom til å se den uansett. Tydelig at dette er en leisure rute, for i gateområdet så ble det hyppig ropt opp at en kunne oppgradere til både premium eco, og business for en god neve euro
Frankfurt - Windhoek
04 juni
LH570
Airbus A340-300 D-AIGS
Business 05H
Flytid 09:30
Business var smekkfull, og det var tydeligvis en del oppgraderinger - for de i midtsetet fikk mat fra premium eco. Ellers var snittalderen like høy som bukseselefaktoren - høy.
Jeg tok ingen bilder av kabinen, men syns produktet til Lufthansa var helt greit, om ikke litt slitt. Det var ingen PDB, men kabinbesetningen gikk rundt og tok matbestilling rett etter take-off. De begynte på 05A, og gikk helt frem, og så rundt og bak til oss - så innen de kom til oss var de tomme for fiskeretten.
https://i.imgur.com/KZYhH3d.jpg
De første fikk middag 2 timer etter takeoff (rundt 24:00), mens bak hos oss tok det minst en time før vi fikk mat. Jeg gikk for poularde og kalv. Forretten var overraskende god. Nå er ikke jeg den største fanen av brokkoli, og kalven var helt ok, men middagen mettet ivertfall. Fikk beskjed om at de hadde glemt å laste ost, så jeg fikk moussen - som ikke var særlig god.
Bildet ble dessverre tatt etter at jeg hadde begynt å spise.
https://i.imgur.com/lToFMrJ.jpg
Etter middagen (nattmat??) var jeg rimelig ferdig, og la meg til å sove.
Våknet over Angola, og da jeg ikke er noe stor på flyfrokost, så hoppet jeg med glede over den. Setet til Lufthansa er relativt komfortabelt, og når en legger til ekstra"madrassen", pute, og dyna (som er ganske bra!), så blir det egentlig en ganske behagelig tur!
5 juni - ankomstdag
Flyplassen i Windhoek har verken jetbroer eller busser, så all av- og påstigning skjer via trapper. Vi ble eskortert av en hyggelig dame fra Menzies, som jeg småsnakket litt med på vei bort til terminalen. Siden flyet ikke skulle hjem til Frankfurt før på kvelden, så ble flyet parkert i sørvestre hjørne av flyplassen. I inngangen til terminalen tok de temperaturen på alle, før vi måtte vise negativ test. Siden vi var først i køen gikk dette rimelig fort, men ved ankomst til passkontrollen fikk vi beskjed om at ankomstskjemaet jeg hadde printet ut på forhånd (og som vi fikk på flyet) ikke var gyldig, det riktige var en A5 versjon av samme skjemaet som vi hadde i A4 - så da måtte jo alle fylle ut nytt skjema. "Typisk afrikansk byråkrati" mumlet han på siden av meg.
Bagasjehallen bestod av en hall stor nok til 50 stykk, og et lite bagasjebelte. Forstod ganske kjapt at bagasjen vår ikke kom til å komme, men vi stod å ventet til siste bag alikevell.
https://i.imgur.com/sgeZvCU.png
Lur som jeg er, så hadde jeg jo ikke tatt med meg genser eller jakke i håndbagasjen, og når det ikke finnes oppvarming i terminalen og utetemperaturen er 4 grader om morgenen, så skulle en jo ønske at bagasjen kom. Det gjorde den jo ikke, så da måtte jeg jo bare hakke tenner bort til Menziesskranken og fylle ut et skjema. Hun kunne forøvrig se i systemet at bagasjen lå i Frankfurt, og ville komme med flyet neste morgen.
Da gjenstod det bare å kjøpe et lokalt simkort, jeg hadde på forhånd lest at MTC var det beste valget, så jeg stilte meg i køen der. For en neve Sør Afrikanske Rand (Rand og Namibisk dollar er sidestilte i Namibia) fikk jeg et simkort med 3GB.
Vi fant oss en drosje, som ikke var særlig vanskelig. Drosjene opererer med fastpris, og er trygge. Det samme kan nok ikke sies om den skranglekassen av en VW Polo han kjørte . men vi kom nå frem i et stykke til Autovermietung Savanna.
De var litt overrasket over at vi var der så tidlig, men hadde bilen klar til oss. En grundig gjennomgang av alt - så var vi klar for å kjøre den drøye kilometeren opp til Hilton Windhoek.
Hva kunne vel gå galt nå?
Med det avslutter jeg del 1. Neste del kommer garantert til å ha (mye) mer bilder.
Fin start på rapporten til tross for alle problemer.
Sent from my iPhone using Tapatalk
Æsj, akkurat denne trip reporten ville jeg ikke se. Håper så at Namibia skal stenge, eventuelt at flyselskapene ikke flyr dit - så gubben ikke må fly dit til neste arbeidstur. Dette lover da ikke godt, at det gikk så smooth for dere (utenom koffert da) :rolleyes::p
Æsj, akkurat denne trip reporten ville jeg ikke se. Håper så at Namibia skal stenge, eventuelt at flyselskapene ikke flyr dit - så gubben ikke må fly dit til neste arbeidstur. Dette lover da ikke godt, at det gikk så smooth for dere (utenom koffert da) :rolleyes::p
Hehe, etter at vi kom hjem så stengte de litt ned. De 7 dagene ble innskrenket til 72t, men turisme var fortsatt åpent. Lokale kunne ikke reise mellom provinser, mens turister fortsatt kunne gjøre hva de ville. Men dette var også en periode der de hadde helt sinnsyke smittetall (som fremkommer videre i reisebrevet) - men har gått ned betraktelig nå. 7 dagers PCR ble faktisk gjeninført for en uke eller to siden.
Takk for starten, for det som ikke halt ble plan A. Ser frem til resten :)
Siden Namibia praktiserer høyrekjøring og jeg ikke fikk så mye søvn på flyet, så tok det litt tid å omstille seg - og de 1.3km vi skulle kjøre ble nok fort til litt over 2. Men vi kom da frem.
Ved ankomst fikk vi beskjed fra parkeringsvakten at bilen vår var for høy til garasjen, men han flyttet på noen kjegler så vi fikk parkere foran inngangen heller. Rommet var ikke klart, men de påstod det var rett rundt hjørnet, så vi tok heisen opp til skybaren heller.
Siden solen hadde stått på i noen timer, så begynte temperaturen å bli levelig, og da passet det jo fint med en pils - i dette tilfellet Hansa Draught.
https://i.imgur.com/YCP8ns3.jpg
Fra skybaren er det grei utsikt over deler av byen, her ser man det nærmeste man kommer en hovedgate i Windhoek, Independence Avenue.
https://i.imgur.com/sx7h9Z5.jpg
Utsikt mot vest.
https://i.imgur.com/Q9kq5Y1.jpg
Bildet er ikke så veldig bra, men til høyre ser man Alte Feste som var hovedkvarteret til Schutztruppe den gang Tyskland koloniserte Namibia, og er i dag en del av nasjonalmuseet. I midten ser man uavhengighetsmonumentet (som også er museum) og hvis man får litt Nord-Korea vibber av det, så er det bygget av et Nord Koreansk firma.
Til slutt ser man toppen av Kristuskirche, og mellom disse to stod tidligere Reiterdenkmal som nå står utstilt på Alte Feste.
https://i.imgur.com/2S5cWfD.jpg
Etter en liten stund fikk vi beskjed om at rommet var klart. Vi hadde en "diplomatic suite", som nok var i overkant for oss to og veska til kona. Men siden det kostet en hundrelapp mer enn et "king deluxe" når jeg bestilte, så ble det nå sånn. Suiten hadde to bad, en rimelig stor stue, og et soverom. Og to inngangsdører?? Merkelig nok var det bare varmt vann på det ene badet. Ellers virket både rommet og hotellet ganske slitt. Det var tydelige tegn i taket under bassenget på at det har vært en lekkasje i bassenget på et tidspunkt.
Vi tok oss en tur ned til Wernhil Mall for å handle litt basics, og på kvelden ble det en tur til Windhoeks største turistfelle: Joe's Beerhouse for å spise. Joe's er dog en turistfelle med positiv benevnelse. God lokal mat, god lokal drikke, god stemning, og mye lokale folk.
Dette er en "Namib Trio", fra venstre kudu, zebra, og springbok. Sistnevnte var utvilsomt best.
https://i.imgur.com/mzOO2gh.jpg
--
I de neste delen vil jeg dekke rundreisen vår gjennom Namibia. Den opprinnelige kjøreplanen dekket ca 4500km over 20 dager, og kjøreplanen så slik ut.
https://i.imgur.com/r55vTcE.png
--
6. juni
Windhoek - Omatozu
203 km
https://i.imgur.com/nYwFGU1.png
Dette var dagen da turen virkelig skulle begynne. Etter frokost kjørte vi ut til flyplassen for å hente bagasjen vår, og etter å ha konstatert at 1/4 av antibacflaska hadde lekket ut så satte vi kursen videre.
Siden vi skulle bo noen dager i takteltet på bilen, måtte vi handle inn en del ting. Snuten ble derfor satt til The Grove Mall i utkanten av Windhoek. Grove Mall er sør for byen, mens vi skulle nord. Men siden Grove Mall har gode butikker, og stor parkeringsplass, så det vurdert som en grei avstikker.
Bilen vi leide var en Toyota Land Cruiser 79 DC, og grunnet størrelsen så ville jeg helst ha en stor parkeringsplass frem til jeg var blitt vant til bilen (mer om bilen senere).
https://i.imgur.com/lkKjJ5B.jpg
Det ble handlet inn matvarer og tonic (alkoholsalget er/var stengt på søndager) på Checkers, puter på Woolworths, og ved på Superspar (Checkers var tomme).
Etterhvert fikk vi lastet alt inn i bilen, og peilet gpsen i retning Omatozu Safari Camp.
https://i.imgur.com/zwTyPxh.png
B1 Nord holder veldig god standard, og er 4 feltsvei til Okahandja.
https://i.imgur.com/hos5Pnf.jpg
I Okahandja valgte vi å fylle på tanken. Vi fikk bilen halvfull, og i Namibia finner man bensinstasjoner omtrent like ofte som man gjør på Hardangervidda. Vi stoppet derfor innom Engen for å helgardere oss.
I Namibia fyller man ikke selv, man sitter istedenfor i bilen og føler seg som en privilegert idiot - og man må selvfølgelig tipse. Det er i og for seg greit nok, jeg ga han 100 Namibiske dollar (ca 60 kroner) og var veldig fornøyd med meg selv. Det hadde jeg jo absolutt grunn for, for senere på dagen snakket jeg med noen Sør-Afrikanere som kunne opplyse meg om at selv en tier var uvanlig mye.
Etter Okahandja fortsatte vi på B1, som nå var blitt tofeltsvei, men fortsatt asfaltert og av generelt grei standard.
https://i.imgur.com/cevVCQy.jpg
Etter en liten stund kom vi til Omatozu. Omatozu er en tidligere farm, som nå drives som turistfarm. På området bor det forskjellige typer dyr, men vi så bare et pinnsvin.
Til tross for at det ikke var lov å selge alkohol på butikkene, så gjaldt dette tydeligvis ikke her, for jeg fikk kjøpt med meg noen iskalde Windhoek Draught. Windhoek Draught skulle vise seg å bli et meget hyggelig bekjentskap de neste par ukene.
Kvelden gikk med på å omorganisere og rigge bilen etter vårt ønske. Til middag gikk vi for braai, med boerewors og sosaties.
Ser at jeg er løk, og ikke har tatt bilde av "campingplassen". Da låner vi et bilde av Omatozu som tilfeldigvis har bilde av nøyaktig den campingplassen vi hadde. (https://omatozu.com/wp/wp-content/uploads/2017/04/OMATOZU-Safaris-Rest-Camp-IMG_7617-Okahandja-Namibia.jpg) Plassen hadde dusj, toalett, oppvaskområde, grillplass, vannslange og strømuttak. For det betalte vi ca 200 kroner for en natt.
7. juni
Omatozu - Cheetah Conservation Fund
201 km
https://i.imgur.com/mryVFrX.png
Denne dagen skulle vil opp til Cheetah Conservation Fund utenfor Otjiwarongo. CCF er en organisasjon som driver med forskning og vern av geparder, og er en flott plass å lære mer om geparder.
Veien opp til Otjiwarongo er kliss lik den vi kjørte dagen før, og er mer eller mindre snorbein. Hittil hadde det vært en del trafikk på veien, men her merket vi at biltrafikken avtok markant, med en god prosentandel av trafikken leiebiler.
Ved avkjøringen til Waterberg var det politikontroll, noe det ofte er rundt byer. Men som turist blir man bare vinket høflig forbi. I Otjiwarongo stoppet vi innom TOPS for å kjøpe litt gin og øl. Gin'en ble en desolate oak rested gin som er laget lokalt i Walvis Bay, og en kasse med Windhoek draught. Otjiwarongo er en koselig liten by med ca 28.000 innbyggere. Interessant nok er det en av byene med flest tysktalende innbyggere, noe ca 35% gjør. Dette reflekteres også igjen i gatenavnene, f.eks Bahnhof Street, Hindenburg Street, Germania Street. At Otjiwarongo fortsatt har en gate oppkalt etter Lothar von Trotha, som utvilsomt stiller seg blant noen av de verste tyskerne i historien, er om ikke annet notisverdig.
Uansett, vi kjørte videre mot CCF, og byttet asfaltvei med sand - og stoppet således for å slippe luft ut av dekkene.
https://i.imgur.com/WghGrBW.jpg
Vi hadde booket en cheetah drive på formiddagen, hvor vi delte bil med to tyske turister. Cheetah drive foregår på et avgrenset området på noen titalls mål, der det bor 3 stk hunner.
https://i.imgur.com/q5Cd2kL.jpg
Dette er geparder som av ulike årsaker har kommet til CCF, og ikke kan slipper ut i det fri. Hvis jeg ikke husker feil så var en skadet og måtte opereres, en av de hadde vokst opp som kjæledyr hos en bonde (god ide..), og hos den tredje hadde moren blitt skutt, så den hadde aldri lært seg å jakte.
https://i.imgur.com/28oODz0.jpg
Vi fikk også en liten omvisning av deres gjeterhunder, som de trener opp til å passe på bufe. Målet her er at bøndene skal bruke gjeterhundene fra CCF til å jage vekk rovdyr, og ikke skyte de.
Etter dette fikk vi sjekke inn på Cheetah View Lodge, som vi hadde bestilt for en natt.
Rommet var romslig og fint, med det meste man kunne trenge. Kanskje litt mye med gepardtemaet som gikk igjen overalt, men, when in Rome.
https://i.imgur.com/RcZwicy.jpg
https://i.imgur.com/HDgUfks.jpg
https://i.imgur.com/MrcVWFR.jpg
Vi hadde fått beskjed om at vi kunne være med på mating litt utpå ettermiddagen, så vi takket naturligvis ja til dette. Alle dyrene som skulle mates var hanner, og som tidligere var dette dyr som ikke kunne slippes ut i det fri igjen, av ulike årsaker. Maten som ble gitt var hestekjøtt, spesifikt utrangerte gamle arbeidshester som ble kjøpt fra lokale bønder.
https://i.imgur.com/fxP5Hlv.jpg
Bortsett fra at de er litt mer voldsomme, så minner de veldig om katter. De nekter f.eks å spise kjøttet hvis det kommer i kontakt med annet enn skåla eller høyet.
https://i.imgur.com/mMcka5J.jpg
Når du bestiller overnatting, så er middag og frokost inkludert. Det viste seg jo at vi var alene som turister, så kokken disket opp kun for oss. Hun visste tydeligvis hva hun dreiv med, for vi fikk servert de deiligste retter. Strømmen gikk et par ganger under middagen, og betjeningen ble veldig stresset over det. Vi fikk roet de ned med at vi var fornøyde med god mat og god drikke, så det var ikke så farlig, men etter en liten stund kom elektrikeren og fikk ordnet med strømmen uansett.
8 juni
CCF - Okonijima
112 km
På morgen skulle vi være med på Cheetah Run, eller gepardtrim om du vil. Siden disse gepardene ikke jakter, så er de avhengige av å bli "tvangs"trimmet. Opplegget er da at de skal springe etter en snor som trekkes rundt i en løype for å simulere å felle et bytte. Når "tar" den så får de en godbit. Husker jeg rett så var det hjerte av et eller annet dyr de fikk.
https://i.imgur.com/2A6EQqz.jpg
https://i.imgur.com/3rJgdDH.jpg
Han her gikk lei av å løpe, så han gikk bort til treet og markerte revir heller..
https://i.imgur.com/1t3aqFn.jpg
Her ser man belønningen de får. I dette tilfellet hadde geparden greid å kutte snoren, så den måtte fikses.
https://i.imgur.com/gmXjrFp.jpg
Han her heter for øvrig Dominic
https://i.imgur.com/TGnCjnM.jpg
Etter et utrolig lærerikt døgn hos CCF var det på tide å sette snuten sørover, til Okonjima Nature Reserve og Africat Foundation.
https://i.imgur.com/Uvl4CqG.png
Okonjima er et privatdrevet reservat, det var tidligere en storfefarm - men da de nåværende eierne arvet det, så valgte de å kjøpe opp noen omkringliggende gårder for å prøve å få tilbake ville dyr, og lage et reservat for de. I Okonjima finner du de fleste dyreartene som er i Namibia, men ikke elefant. Okonjima tar faktisk imot en del rehabiliterte geparder fra CCF. I Okonjima finner du også AfriCat, som på mange måter er som CCF bare for leoparder.
Okonjima har flere forskjellige overnattingssteder, de fleste av de er utenfor hovedgjerdet (i selve parken finner rovdyr, mens der de fleste overnattingsstedene ligger er det for det meste harmløse dyr som springbok, gemsbok, og sjiraff). Vi skulle bo på Omboroko som er campingplassen. Innsjekk var på Plains camp (som er en lodge) der det knapt var noen gjester.
Campingplassen vi fikk utdelt (Kendi) var stor nok til en skoleklasse, og inneholdt 2 toalett, og 2 dusjer. Campingplassene her ligger med noen hundre meters mellomrom, og man føler man er helt alene.
https://i.imgur.com/gQw3o2D.jpg
Etter å ha slått ut bilen, tok vi oss en drink og to i påvente av at vi skulle bli hentet til vår Leopard Drive på ettermiddagen. Etter en stund kom guiden "vår", Felix og hentet oss, og det sveitsiske paret som bodde i nabocampen. Det første vi fant var rett utenfor campingplassene, der vi så en dik-dik. Disse er visstnok de minste antilopene i Namibia, kun 30-40cm høye. Det er ikke lett å se, men denne dik-diken hadde en infeksjon eller noe på venstre øye, så de hentet den inn for å behandle øyet dens.
https://i.imgur.com/OBv3640.jpg
Her leter Felix etter radiosignalet på halsbåndet til Mawenzi.
https://i.imgur.com/RdPx5Ye.jpg
Etter en stund regelrett snublet vi over Mawenzi der han lå og slappet av. Mawenzi er den største leoparden med halsbånd i Okonjima. Han er 12 år gammel, og veier 82kg.
https://i.imgur.com/TSwK4B2.jpg
Rett etter dette bildet var tatt, begynte Mawenzi å bevege seg nærmere bilen. Jeg satt på venstre side, helt bak - rett over hjulet. Mawenzi gikk helt opp til meg, og begynte å tygge på dekket. Definitivt en situasjon der du sitter helt rolig, og heldigvis var han mer interessert i dekket enn oss i bilen.
https://i.imgur.com/DXgeA1y.jpg
Etter litt tygging, så forsvant Mawenzi, så vi kjørte og tok en sundowner på toppen av en liten høyde. Etter litt prating med sveitserne kunne de, til min kones store fortvilelse, fortelle at de hadde en black mamba som nabo.
Nå som sola hadde gått ned, begynte det å bli kaldt, så vi kjørte tilbake igjen. Imidlertid ble det raskt et stopp da vi kom over noen brune hyener.
https://i.imgur.com/CLFlNuM.jpg
Det var del 2. Jeg lover at jeg skal prøve å pumpe ut del 3 litt kjappere enn jeg gjorde med denne!
Millemor
06-10-2021, 01:05
Takk for flott rapport fra sørlige Afrika så langt, du kan trygt si det trigger reisefeberen.
Den ene kompisen (https://africat.org/dr-adrian-tordiffe/) min i Sør-Afrika har vært involvert i Africat gjennom flere år. Han og kona har bl.a. vært med på årlige helsesjekker av de store kattedyrene i reservatet. Har sett mange flotte bilder derfra i årenes løp og det står definitivt på listen over steder jeg håper å besøke.
Veldig veldig kul rapport altså! Gleder meg til fortsettelsen. Husker også Windhoek lager som en super venn når vi backpacket i Sør Afrika way back when.
Men denne turen her er jo next level! Gleder meg til å lese videre.
Takk for hyggelige kommentarer! Jeg ser at jeg definitivt undervurderte hvor lang tid det tar å skrive en TR..
Fnate: Windhoek lager var helt super, men jeg syns draught'en var enda bedre. Med 4% så var den veldig fin å sippe på i varmen også. 440ml glassflaske drar opp det også :p
9 juni
Dagen startet rolig, men tidlig. I Okonjima sov vi i takteltet på bilen, og siden madrassen knapt kan kalles madrass, er det begrenset hvor mye kvalitetssøvn man får. Men når solen først står opp, kan man like så greit åle seg ned på "kjøkkenet" og ordne noe frokost.
Etter frokost kjørte vi opp til Okonjima Luxury Bush Camp for å låne wifien og ta oss en pils. Det var veldig få gjester i bush campen, så vi havnet i prat med guidesjefen - som blant annet kunne fortelle litt om hvordan C-19 hadde truffet de - normalt sett hadde de 14 guider, men under C-19 hadde de måttet nedbemanne til 4-5 stykker som var minimumsbemanningen deres. Interessant nok kunne hun fortelle at reiselivsansatte var i prioritert gruppe for vaksinen, og hun var allerede fullvaksinert.
Etter vi hadde vært der, gikk vi en av de to gåturene Okonjima har i det "sikre området". På kartet under er det sikre området definert som den lyse delen, som er innegjerdet, og inneholder ikke rovdyr som angriper mennesker (foruten om slanger). På turen så vi ikke så mye utenom noen springboks som lå og hvilte.
https://i.imgur.com/gsStlFB.jpg
På ettermiddag kom Felix og hentet oss for en Rhino Drive. Det hadde blitt observert neshorn oppe ved "The Villa", så vi kjørte ut 2000ha Gate for å se om vi ikke kunne finne den. Vi passerte en flokk springboks, noen bat eared fox,
https://i.imgur.com/p1oALuY.jpg
Og en gjeng gemsbok
https://i.imgur.com/446bXeK.jpg
Ved The Villa dukket det opp et neshorn
https://i.imgur.com/XX6qi85.jpg
Neshornet var flankert av nesten hundre Impala
https://i.imgur.com/KBA7Ydp.jpg
Og en gjeng med primater.
https://i.imgur.com/IaWcZLf.jpg
Felix snakket med anti-poaching teamet, som kunne fortelle at det var noen neshorn rett oppi høgget. Så Land Cruiseren ble satt i gir, og Felix tok ut i en fart en F1 sjåfør kunne misunt han, og ble kun stoppet av det autoritære påsynet til noen sebraer.
https://i.imgur.com/4r1TYhj.jpg
Etter noen minutter møtte vi på anti-poaching teamet, som pekte ut hvor de resterende neshornene befant seg. Vi måtte kjøre et stykke rundt for å finne de, men plutselig var de der - til Felix store overraskelse. Det var 4 stykker som sto og koste seg med litt mat. Felix var selv ganske overrasket, for han hadde aldri sett 5 stykker på en dag før. Desverre hadde de gjemt seg litt inni trærne, så det var vanskelig å få noen gode bilder. Men det var stort å få oppleve neshorn på så nært hold. Etter en liten stund forstod vi at vi ikke var velkomne lengre, så vi kjørte tilbake til campingen igjen.
https://i.imgur.com/66TEvV6.jpg
På vei tilbake kom vi over noen fjellsebraer.
https://i.imgur.com/Z73BJyt.jpg
Etter en begivenhetsrik tur, var det tilbake til campingen for middag, og dagen ble avsluttet med litt gin and tonic og bok.
10. Juni
Okonjima - King Nehale
430 km
Dagen startet som dagen før, eneste forskjell var at vi skulle på en game drive denne morgenen. Game drive er bare en tur der man ser de dyrene man kjører forbi, og egentlig ikke kikker etter noe spesielt. Felix plukket oss som vanlig opp, og etter å ha passert både springbok, gemsbok, impala, zebra, og sjiraff plukket vi opp signalet til Mawenzi igjen. Siden vi var veldig nære, så bestemte vi oss for å ta en tur innom Mawenzi for å se hvordan ting sto til.
Mawenzi hadde kvelden før funnet seg mat, et vortesvin, og lå og slumret og småspiste på dette. Som gepardene, er leopardene relativt renslige, og foretrekker å holde maten på gresset så det ikke skal bli skittent. Fikk ikke så veldig bra bilder da leoparder ofte gjemmer seg litt bort med byttet. Etter en liten stund nærmet det seg også en sjakal, som var interessert i å stjele byttet til Mawenzi. Til tross for gjentatte tilnærmelser fikk Mawenzi sagt klart ifra om hva han syns om oppførselen til sjakalen, og han stakk etter en liten stund.
https://i.imgur.com/SkBs3Z6.jpg
Etter å ha kikket litt på Mawenzi bestemte han seg for å sove litt, så vi kjørte videre.
https://i.imgur.com/WGbQIfv.jpg
https://i.imgur.com/hUnCrPH.jpg
Denne kuduen bedriver noe som på afrikaans heter pronking, som oftest er å observere blant springbok, men kan forekomme på andre typer antiloper.
https://i.imgur.com/AoI6WBT.jpg
Etter turen pakket vi sammen bilen, og satt snuten mot Gondwana Etosha King Nehale.
Vi skulle egentlig til Waterberg, men tyskerne vi traff på CCF fortalte at det var så kaldt og miserabelt der oppe, så vi droppet det til fordel for å komme oss tidligere opp til Etosha.
https://i.imgur.com/Rf8puMz.png
Det ble en drøy kjøretur som startet med å kjøre B1 til Otjiwarongo igjen. Ca halvveis valgte vi å stoppe i Tsumeb for å fylle diesel, handle, og spise litt. Som Otjiwarongo fremsto Tsumeb som en fin liten by og folkene var som vanlig ekstremt hyggelige.
Etter en tids kjøring kom vi til Oshivelo, der vi måtte passere den røde linjen, eller veterinary cordon fence som det vel heter. Offisielt sett er gjerdet tilstede for å forhindre munn- og klovsyke i å spre seg fra nord til sør. Mer om VCF på wikipedia. (https://en.wikipedia.org/wiki/Red_Line_(Namibia).)
For øvrig kan man ikke krysse den røde linjen sørover med noen som helst kjøttprodukter, men man kan ta med kjøttprodukter fra sør til nord.
Nord for den røde linjen var landskapet likt, men forholdene endret seg drastisk. Plutselig så man masse folk i veikanten, det samme med dyr. Murhusene i sør var derimot blitt byttet med hovedsakelig små blikkskur. Infrastrukturen sørpå var for øvrig også mye bedre.
Til slutt kom vi frem til Gondwana Etosha Kind Nehale, som er en ganske ny, stor, og behagelig lodge som bestående av 40 frittliggende rom. Hele anlegget var visstnok designet av en svenske.
https://i.imgur.com/IKsWGpq.jpg
https://i.imgur.com/k8h1VIg.jpg
Dette var før jeg fant ut at iPhonen hadde mulighet for 0.5x..
https://i.imgur.com/D61r2MR.jpg
Deilig nok var det eget basseng på hvert rom. Vannet var riktig nok iskaldt, men er man på tur så er man på tur.
https://i.imgur.com/5Z5CPpO.jpg
Siden det ikke fantes noen ting i nærheten, så ble det middag på hotellet, som også er inkludert i prisen. Har ingen bilder av maten, men til tross for at det var en slags buffet så var maten veldig god. Av andre gjester så var det 4 tyskere som reiste i samme bil, og noen sør afrikanere som besøkte noen namibiere som tydeligvis jobbet på King Nehale. Etter middag satte vi oss i baren og spilte yatzy (vi er for øvrig under 30..) til bartenderens store fornøyelse.
Tok etter hvert kvelden da planen var å være i porten til Etosha så fort de åpnet.
Forts.
Fantastiske bilder, keep it coming. Men fy f*** så forskrekkende det er å se at det man tenker som "virkelig villmark" med neshorn og afrikanske savannedyr egentlig bare er et pittelite område omringet av bebyggelse, gjerder, veinett og på sett og vis bare er det samme som central park i New York. Som blir mindre og mindre... Verden endrer seg... :cry:
Fantastiske bilder, keep it coming.
Takk!
Men fy f*** så forskrekkende det er å se at det man tenker som "virkelig villmark" med neshorn og afrikanske savannedyr egentlig bare er et pittelite område omringet av bebyggelse, gjerder, veinett og på sett og vis bare er det samme som central park i New York. Som blir mindre og mindre... Verden endrer seg... :cry:
Nå er nok akkurat Okonjima noe større enn central park, det samme gjelder CCF.
https://i.imgur.com/V2Mokc5.jpg
Men generelt sett er jeg ikke uenig. For 200 år siden kunne man se en million springbok forflytte seg rundt i sørlige afrika, på grunn av farmer kan man ikke det nå lengre.
Dog har ting forbedret seg noe. Organisasjoner som Okonjima og CCF er opptatt av å prøve å gi dyrene det de kan, men er avhengige av penger for å kunne kjøpe større områder. NamibRand er jo en annen som prøver å drive med det samme, der de i større grad ønsker at dyrene skal kunne bevege seg like fritt som de engang gjorde.
Men ja, det er et problem - dog i Namibia virker det til en viss grad som om problemet sakte men sikkert reverseres, og det faktisk er større fokus på dyrene enn det var før.
Takk!
Nå er nok akkurat Okonjima noe større enn central park, det samme gjelder CCF.
https://i.imgur.com/V2Mokc5.jpg
Men generelt sett er jeg ikke uenig. For 200 år siden kunne man se en million springbok forflytte seg rundt i sørlige afrika, på grunn av farmer kan man ikke det nå lengre.
Dog har ting forbedret seg noe. Organisasjoner som Okonjima og CCF er opptatt av å prøve å gi dyrene det de kan, men er avhengige av penger for å kunne kjøpe større områder. NamibRand er jo en annen som prøver å drive med det samme, der de i større grad ønsker at dyrene skal kunne bevege seg like fritt som de engang gjorde.
Men ja, det er et problem - dog i Namibia virker det til en viss grad som om problemet sakte men sikkert reverseres, og det faktisk er større fokus på dyrene enn det var før.
Hehe, joda jeg mente det ikke så bokstavelig at det var 1:1. Mente det mer som at parkene blir grønne lunger innebygget i en majoritet av bebyggelse - framfor slik man så det for seg når man var små; at byer var omgitt av villmark. Særlig i Afrika så man det vel for seg, iallefall jeg, i mine barndomsår.
Det er mye bra som gjøres - du har kjemegode eksempler (Fnate har også vist fram Cedrik Trust etc), men samtidig tenker jeg at det ikke er nok til å snu endringene. Turister, ideelle organisasjoner og en Leonardo DiCaprio her eller en Jane Goodall der hjelper liksom ikke i det store og hele når kapitalismen skal bygge og ut hente ut ressurser osv osv... Blir veldig pessimistisk, I know. Men uendelige sletter med villmark vil vel aldri kunne bli det samme igjen; Kina bygger ut togskinner og firefelts motorvei - enkle bondegårder blir til moderne masseprodusenter med 10-doblet husdyrhold, mer folk trenger mer mat som betyr mer dyrket jord og mindre uberørt natur. Alt blir borte. Afrikas villmark, Amazonas, regnskogene i sør-øst Asia. Får litt vondt i magen av det :cry: Men tilbake til TR'en din altså, fint å drømme seg bort :) Mannen får nå sin tredje 5G-shot så Namibiareisen hans rykker fram i køen.
Tenkte jeg skulle skrive om bilen og veier som et lite mellomavsnitt.
Overlanderen vi leide var en Toyota Land Cruiser 79 double cab med en 4.5l V8 som produserte 202 daffe dieselhester. Den var bygget opp med et påbygg fra Oryx Canopies i Swakopmund. Vi leide fra Savanna Car hire. Siden jeg ville ha en Land Cruiser 79 så sto valget egentlig mellom Bushlore og Savanna, men siden Savanna hadde et marginalt bedre produkt gikk vi for de. Alternativet til Land Cruiser 79 hadde fort vært Hilux, som nok har noe bedre kjørekomfort, men som jeg syns var noe dårligere utstyrt.
https://i.imgur.com/9dgXvSr.jpg
På høyre side var det dobbel gassbrenner, oppbevaring til bestikk, servise, kjøkkenredskaper, og litt diverse matlagingsting. I den lille luken er ladekabel, forbruksbatteri, controller for solceller, omformer og diverse annet snacks.
https://i.imgur.com/90GPW0e.jpg
Sånn så bilen ut når teltet var oppslått. I den lille luka var det jekk og litt recovery utstyr. I den større luka var gassbrenneren til dusjen (tenk gassdusj type hytte), samt dusjforheng som man skulle henge opp på ramma som henger utpå. Vi brukte derimot bare dette rommet til oppbevaring av ved.
https://i.imgur.com/Scisdrk.jpg
Baki var det en god del hylleplass til oppbevaring. På høyre side var det en låsbar safe med ganske god plass, på venstre side var det 4 store hyller (alle hyller kunnen dekkes over). I midten var det to ekstremt dype hyller, og vanntank som man så vidt skimter bak baggen. Ser man på luka til safen så er det litt sand på den - dette skyldes at en av låsene på bakdøra ble ødelagt, så vi fikk ikke forseglet døra skikkelig. Det kom derimot ikke så mye sand inn, så selv om vi måtte vente noen dager på få det fikset så gjorde det egentlig ikke noe.
https://i.imgur.com/9amQWcI.jpg
Ellers var det to gassflasker på bilen (vi greide ikke å bruke opp en engang), og under gassflaskene i høyre hjørne kan man se vannslangen som gikk fra internvanntanken (vi greide ikke tømme denne heller). På toppen var det også en 270 graders markise fra alu-cab, som vi bare brukte en gang.
https://i.imgur.com/WyHiAaH.jpg
Bilen var utstyr med mud terrain dekk som er et must når man kjører offroad i Namibia (ikke at vi gjorde forferdelig mye av det, men litt ble det jo). Dog var dekkfabrikantene(!) ukjente, og uten tvil kinesiske, med tilsvarende kvalitet. Vi hadde to ekstrahjul, som er minimum hvis du drar på en lang kjøretur i Namibia. Namibiske veier spiser dekk, og det kan være langt mellom plasser du kan få byttet dekk. Vi hadde bare ett dekk som måtte byttes, men til gjengjeld så eksploderte det. Dog visste vi at det kom til å skje, og jeg hadde klaget på dekket før vi hentet ut bilen - men de sa det var helt ok. Whatever. Vi hadde kjøpt full dekkforsikring uansett, så for oss hadde det ingen andre konsekvenser en et uplanlagt stopp i veikanten utenfor Helmeringhausen.
https://i.imgur.com/YnlqDWQ.jpg
Ellers var baksetene fjernet til fordel for en gigant av en kjøleboks/kjøleskap. Den fikk strøm fra bilen når en kjørte, fra 230V når bilen var tilkoblet landstrøm, og solceller/batteri når de to første ikke var tilstede. Rommet all maten pluss en haug med øl og vann - og var alltid kald. Et av rommene kunne også gjøres om til fryser til f.eks isbiter til GT. Mellom kjøleboksen og veggen på bilen var det også en ganske stor luftkompressor, som fungerte som en drøm. I Sossusvlei hadde jeg pumpet opp alle 4 dekkene før han ved siden av var ferdig med det første. Det var også en 230V dobbel stikkontakt, men denne fungerte kun når bilen var på landstrøm.
https://i.imgur.com/CBoZymC.jpg
Førerkupeen var ellers veldig spartansk. ACen var jo designet for en gjennomsnittlig arabisk sommer, så den kjølte godt. Setene var hakket bedre enn en kirkebenk, men ergonomien på rattet var ganske bra. I praksis ingen armlener, og dårlig med oppbevaringsplass. Radioen hadde derimot apple car play, som kom godt med.
https://i.imgur.com/ijxfpPA.jpg
På forhånd hadde jeg lest en del om hvor dårlige grusveiene i Namibia var. Det viste seg derimot å være ganske overdrevent. Nå kan det jo selvfølgelig ha noe å si med bil også. Det ville nok vært annerledes hvis vi hadde leid en VW Polo. Uansett, Namibiske veier er delt opp i B, C, og D veier (vi så også noen F veier, men jeg tipper det var gårdveier). B veier var asfaltert og stort sett i god stand. Ikke i nærheten av hva vi har her, men fortsatt bedre enn enkelte øst europeiske veier. C veier kunne være asfalterte, spesielt inn og ut av "større" byer, eller på særlig trafikkerte strekk, men som regel var dette grusveier med en bredde som tilsvarte 4-felts vei. Kvaliteten var varierende (stort sett veldig god), men det var konstant veihøvler som høvlet overflaten og sørget for at de var i god nok stand til at man kunne kjøre i 80.
D veier var alltid dårligere, og var verken like breie, eller like godt vedlikeholdt, men i grei stand.
https://i.imgur.com/x1NmdM7.jpg
https://i.imgur.com/ML0vuJ9.jpg
Ellers var det såpass lite trafikk utenfor byene at man nesten glemte ut at det var høyrekjøring, i Windhoek var det både lysregulerte kryss, og rundkjøringer. I mindre byer som Swakopmund var det derimot 4 veiskryss uten lys. Lurte lenge og fælt på hvordan de egentlig funka, så jeg googlet det.
Jeg var jo tydeligvis ikke den eneste som var forvirret over hvordan dette funket, siden vegvesenet måtte ut med en facebookpost. Men greit nok, vi havnet verken i ulykker eller i nestenulykker, så da var det vel greit da.
https://i.imgur.com/eAKXFKz.png
Ellers brukte jeg Tracks4Africa sin Namibia self-drive guide bok til planlegging av ruta. Jeg hadde på forhånd leid gps med T4A fra leiebilfirmaet, så hjemme hadde jeg planlagt hele ruta med garmin basecamp og lastet det bare over på gpsen når vi kom ned.
https://i.imgur.com/CcNcVjK.png
Helt super fortsettelse. Ser ut som en super tur og et av de mest interessante reisebrevene jeg har lest her.
11. Juni
King Nehale - Etosha Onkoshi
Dagen begynte med en tidlig frokost, før det var å pakke seg inn i bilen for å begynne turen inn i Etosha. Etosha er med sine 22,270km2 en av Afrikas største nasjonalparker. Etosha er nok hovedgrunnen for de fleste til å dra til Namibia - der man kan se flere hundre forskjellige dyre og fuglearter. I parken er man fri til å kjøre rundt som man vil (dog må det være på merkede veier), og man kjører fritt i parkens åpningstider. Man har imidlertid ikke lov å åpne dører, eller å gå ut av bilen (rulle ned vinduer går fint) med mindre man er på en designert piknikområde (som ofte, men ikke alltid, er innegjerdet).
King Nehale gate er blant de som får færrest besøkende, da det er den eneste porten med inngang nordfra, og det ble reflektert på den likegyldige holdningen til de ansatte. Personen i skranken var mer opptatt av såpeserien på tv, enn å betjene oss. Det medførte at det tok litt tid, men som en god kollegial statlig ansatt, kunne jeg absolutt relatere meg.
Kart over Etosha øst, som vi oppholdt oss i de to første dagene. Tallene representerer distanse mellom ulike punkter.
https://www.etoshanationalpark.org/media/Map-of-Etosha-East.jpg
Siden vi ikke helt visste hvor vi skulle, så bestemte vi oss for å kjøre ned mot Okevi-vannhullene. Mens det ikke var noe i Groot Okevi (som egentlig var ganske liten), så fant vi 2 sjiraffer som drev med en eller annen merkelig bevegelse i Klein Okevi. De sto og svaiet kroppene mot hverandre sidelengs, og krysset hoder. Hadde jeg vært lur så hadde jeg filmet det, men jeg prioriterte av en eller annen grunn kamera..
https://i.imgur.com/eJLKsB2.jpg
https://i.imgur.com/70n3FKe.jpg
De holdt nok på i en 5 minutters tid før de bare.... gikk en annen plass.
https://i.imgur.com/rFIiG3d.jpg
Etter dette kjørte vi videre til Koinachas - hvor alt vi så var noen fugler. Videre til Chudop hvor vi fant noen springboks, gemsbok, og zebra.
https://i.imgur.com/BCpBS5f.jpg
På vei tilbake til hovedveien kjørte vi forbi 2 kranglete impala. Vi var heldige som stoppet, da vi fikk se at de låste horn. Dette er en manøver som ofte ender opp med at en av dyrene blir dødelig skadet.
https://i.imgur.com/IrImRWW.jpg
https://i.imgur.com/refpKhM.jpg
https://i.imgur.com/CGethpg.jpg
https://i.imgur.com/y82z9ZD.jpg
https://i.imgur.com/28eVsdn.jpg
https://i.imgur.com/Pcx2KuI.jpg
Men her endte det godt for begge, om enn ikke den ene mistet litt respekt.
https://i.imgur.com/EVjrmc3.jpg
Videre kjørte vi innom Kalkheuwel, Okerfontein, Springbokfontein, og Batia - men så ikke så mye annet enn de dyrene vi allerede hadde sett. Siden det nå uansett var midt på dagen, bestemte vi oss for å sette snuten mot Onkoshi, hvor vi skulle bo. Midt på dagen er det såpass varmt at de fleste dyrene finner seg en skygge å ligge i, så det begynte å bli langt mellom dyrene. Vi bestemte oss imidlertid for å stikke innom de vannhullene som var på veien for å se hva vi fant, og fant ikke så mye spennende før vi kom tilbake til Klein Okevi.
Etter å ha kjørt inn og observert at det bare var noen kudu tilstede, snudde vi rundt. Da så vi imidlertid en elefant som kom traskende over veien.
https://i.imgur.com/jjZwLkL.jpg
Elefanten spaserte bevist over til andre siden av vannhullet, uten å bry seg nevneverdig om oss.
https://i.imgur.com/N7DIJoJ.jpg
Litt usikker på om den hadde med seg barnet sitt, eller om det bare var en mindre elefant. Men den kom i følge med en noe mindre elefant.
https://i.imgur.com/zL5z0TV.jpg
Etter å ha observert elefantene drikke en stund, kjørte vi opp til Onkoshi for litt drikke selv.
Onkoshi består av 15 styltehytter, med en stor bar/restaurant/bassenghytte i midten. Hyttene har utsikt mot etoshapannen, som sikkert er veldig fin når det er vann der - men på vinteren er den uttørket, og ganske kjedelig.
Enkle, men funksjonelle fasiliteter. Usikker på vitsen med sideveggene, all den tid man kunne stikke hånden igjennom.
https://i.imgur.com/5ucCnpc.jpg
Badekaret er nok velkomment på sommeren, når man kan ha noe dårligere samvittighet over å bruke masse vann, men på vinteren når det er lite vann blir man oppfordret til å spare vann.
https://i.imgur.com/YbWoHe4.jpg
https://i.imgur.com/UekzfEF.jpg
Vi bodde helt i enden, bygget man ser ytterst er restauranten.
https://i.imgur.com/ibo7i7F.jpg
https://i.imgur.com/TR8Px1v.jpg
Rommene var koblet til restauranten og servicebygget (hvor man sjekket inn) via gangbroer som var ca 2m høye. Dette gjorde at man kunne gå fritt mellom rom og restaurant. På rommene var strøm begrenset, der man hadde strøm fra det ble mørkt til 1-2 på natten, og noen timer på morgenen igjen. Middag ble servert i restauranten, og man måtte velge tid ved innsjekk.
Som alt annet i Etosha, så var Onkoshi statlig eid - og operert av Namibia Wildlife Resorts - NWR. Jeg hadde på forhånd lest at NWR var relativt slepphendte med vedlikehold, og personellet var generelt likegyldige til det meste. Siden forventningene var medium lave, så ble jeg positivt overrasket. Selv om ikke alle kanskje var like entusiastiske, så var bartenderen utrolig hyggelig og serviceinnstilt, og det samme gjaldt servitrisene.
I restauranten fantes det ingen menyer, man fikk derimot valget presentert muntlig. Valget var vilt eller svin, og rettene var identiske bortsett fra kjøttet. Vilt betydde for øvrig som regel gemsbok. Dessert var en eller annen slags pudding. Maten smakte generelt bra, det var på ingen måte noe kulinarisk høydepunkt, men etter forholdene ganske bra.
Kvelden ble avsluttet i baren, hvor vi havnet i snakk med noen av de andre gjestene. Onkoshi var smekkfullt, og de andre gjestene var franske, sør afrikanske, tyske, og namibiere.
Helt super fortsettelse. Ser ut som en super tur og et av de mest interessante reisebrevene jeg har lest her.
Tusen takk! Det var en utrolig super tur. Det frister veldig å reise ned igjen på sommeren (vår vinter) for å oppleve det også. Eventuelt å dra til Botswana med både Chobe, Okavango og Makgadikgadi. Den største hindringen er vel å få overtalt kona til å godkjenne regnskapet..
Herlig lesning, er vel passe velreist i sydlige Afrika, men Namibia står høyt på "to do" listen. Hatt en dagstur til Chobe fra Livingstone, Zambia, halv dag på båt og halv dag i bil, landlig absolutt anbefale
Har fulgt med på turen til James Hendry i Chobe, og det ser veldig bra ut! (https://www.youtube.com/playlist?list=PLpB_CMC422acqbFSAEAmUD8il-mvYG-hT)
12. juni
Onkoshi - Okaukuejo
Dagen startet med egg og bacon (som tydeligvis er det eneste som regnes som frokost i Namibia) på lodgen i Onkoshi. Denne dagen skulle vi kjøre til Okaukuejo, som er den største campen i Etosha, og som tidligere var det vestligste området man kunne kjøre til selv.
Som vanlig var vi oppe før soloppgang, så vi kunne kjøre ved soloppgang. Mens de andre campene opererer med at portene åpnes og stenges til faste tider, så kan du på Onkoshi (og Dolomite) kjøre fra soloppgang til solnedgang.
https://www.etoshanationalpark.org/media/Map-of-Etosha-East.jpg
Vi kom imidlertid ikke langt før vi møtte på de første dyrene. Ikke langt fra Stinkwater stod det 5 sjiraffer midt på veien og kikket nysgjerrig på oss i det vi kom kjørende. Som gode myke trafikanter flyttet de seg derimot kjapt til sides etter vi hadde stoppet for å ta noen bilder.
https://i.imgur.com/3CQyXDH.jpg
3-400 meter nedi veien stod det nok en gruppe sjiraffer og kikket nysgjerrig på oss. Men også disse flyttet seg etter å ha kikket litt på oss.
https://i.imgur.com/Owbdl3w.jpg
Sør for Klein Okevi så vi at det stod parkert 2 svære tyske safarilastebiler langs veien. Det er ofte et tegn på at her er det noe - så vi krøp sakte fremover og skrudde av motoren for å ikke forstyrre hva enn det var tyskerne så. En av de pekte hjelpsomt mot en termittue, der det lå en gepard og hvilte!
https://i.imgur.com/dCWHogd.jpg
Den lå fint og pyntelig helt til det kom en turist som kjørte frem å tilbake for å prøve å få et bilde av den - men dette forstyrret jo geparden, så den bestemte seg for å finne seg en annen plass heller. Overraskende nok så spaserte den rett mellom bilene våre og forsvant!
https://i.imgur.com/TjWpWO7.jpg
Etter dette kjørte vi videre vestover, og stakk innom flere av de vannhullene vi hadde kikket på dagen før. Det var dyr i de fleste vannhullene, og det eneste interessante var en gnu som jagde bort en impala.
https://i.imgur.com/vU88zdx.jpg
Rundt Naumses så vi en elefant som bestemt bevegde seg nordover.
https://i.imgur.com/AUlkAmX.jpg
Litt lenger vestover hadde 2 overlandere stoppet midt på veien. Rett i veikanten stod det en elefant og spiste blader fra et tre. Så da stoppet vi også.
https://i.imgur.com/IFhbEE5.jpg
Videre kom vi til Charitsaub, der det foregikk et sebramøte. Totalt var det nok over 100 sebraer som skulle til møtet, som ble avholdt i en pytt nedenfor Charitsaub. Usikker på hva som stod på agendaen, men det så ut til å være god stemning.
https://i.imgur.com/BvXuwoZ.jpg
Der det er andre dyr, er det som regel også springbok.
https://i.imgur.com/1G704Nm.jpg
Vi kjørte videre, og kom til et vannhull der det var både springbok, gemsbok, og struts.
https://i.imgur.com/1afY8Gi.jpg
https://i.imgur.com/CKM2Uo6.jpg
Siden klokken nå hadde blitt såpass mye at sola var på sitt varmeste så dro vi inn til Okaukuejo for å sjekke inn, med planer om å dra ut igjen litt senere på dagen.
I Okaukuejo var det, noe overraskende, fullbooket. Okaukuejo har også et eget vannhull som er opplyst om natten. Vi hadde således booket en waterhole chalet som hadde terrasse i 2.etg så du kunne sitte å kikke utover vannhullet. Realiteten var imidlertid at det var plantet en haug med trær foran disse rommene, så vi fikk ikke se en dritt av vannhullet.
Etter å ha slappet litt av, begynte det å nærme seg kveld, så vi bestemte oss for å ta en kjapp tur opp mot Okondeka, hvor vi fant noen sjiraffer, springbok, og gemsbok.
https://i.imgur.com/3boEI3W.jpg
Når vi kom tilbake så jeg at bensinstasjonen endelig var bemannet. Selv om vi hadde 200 liters dieseltank, så er det ofte langt mellom bensinstasjoner i Namibia, og man kan ikke ta det for gitt at de faktisk har drivstoff, og man bør derfor fylle ved anledning. Heldigvis hadde de mer enn nok diesel, så jeg fikk fylt opp tanken.
Før solen gikk ned tok vi med oss noen pils og satt oss ved vannhullet for å nyte solnedgangen. Stemningen ble ikke dårligere av at det kom to elefanter og noen sjiraffer i samme ærend.
(Ikke crocs-shame meg, crocs er digg å gå i).
https://i.imgur.com/aKdpm0u.jpg
Etter solnedgang gikk vi bort til restauranten for litt mat. Ikke overraskende var menyalternativene mer eller mindre like som dagen før - eneste forskjellen var en annen dessert. Normalt sett har Okaukuejo buffet, men på grunn av pandemien var denne midlertidig fjernet.
Etter middag kledde tok vi turen nedom vannhullet igjen, og fikk besøk av disse.
https://i.imgur.com/qDqwBa9.jpg
https://i.imgur.com/kIs1x4n.jpg
13. juni.
Okaukuejo - Dolomite
Dagen begynte som vanlig før soloppgang, og målet for denne morgenen var å få sett løve. Vi hadde hørt løvebrøl i løpet av natten, så vi visste at det måtte være noen i nærheten, men løvene pleier ofte å legge seg en plass for å sove store deler av dagen, så det gjaldt å være kjapp.
Heldigvis åpnet frokostsalen ganske tidlig, så vi fikk gulpet ned den sedvanlige eggerøra, baconet og toasten før portene åpnet. Når porten endelig åpnet, var vi tredje bilen i køen.
Kvelden i forveien hadde jeg prøvd å legge en plan for hvor vi mest sannsynlig kom til å se løve, så mens bilene foran oss (hvor av en var en guide-bil som vi nok burde ha fulgt) kjørte østover, så svingte vi nordover mot Okondeka, som vi hadde besøkt dagen før.
https://i.imgur.com/ywUirw8.png
Rett før vi kom til avkjøringen til Wolfsnes bemerket jeg til kona at jeg trodde jeg så en løve som krysset veien foran oss, hun mente det derimot nok bare var springbok.
Det var det derimot ikke.
https://i.imgur.com/Ium4WJi.jpg
Vi fulgte rolig etter den inn mot Wolfsnes, og oppdaget at det kom en bak oss også
https://i.imgur.com/ABZ8d5u.jpg
De enset derimot ikke oss. Faktisk kunne de ikke brydd seg mindre. De lusket videre ned mot Wolfsnes, og la seg nok i en busk der nede.
https://i.imgur.com/5BUl5mp.jpg
fornøyd kjørte vi videre opp mot Okondeka, i et ørlite håp om å få sett mer løve. Det var imidlertid helt tomt, så vi satt nesen mot neste overnattingsplass, Dolomite.
Dolomite ligger i den vestlige delen av parken, som tidligere var stengt for besøkende. De siste årene har de bygget om Galton gate for generell inngang, samt åpnet både Dolomite (som kun er rom), og Olifantsrus (som kun er camping). Vi kjørte innom Olifantsrus da kartet ikke stemte helt med terrenget, og ble positivt overrasket over hva vi så. Olifantsrus er en veldig fin campingplass, med en interessant historie, og du kan lese mer om Olifantsrus her. (https://www.roxannereid.co.za/blog/olifantsrus-campsite-in-etosha-national-park)
Uansett, vi bestemte oss for å kjøre den nordlige ruten fra Okondeka mot Adamax. Halvveis til Adamax så vi noe som hoppet bort i fra veikanten i det vi kjørte forbi. Så vi rygget tilbake, og det viste seg at vi hadde skremt livsskiten utav en stakkars liten sjakal.
https://i.imgur.com/c9pVIqh.jpg
https://i.imgur.com/tzGcfi4.jpg
Sjakalen var det siste dyret vi kom til å se på en stund, og den neste timen var det stort sett bare åpent slettelandskap.
https://i.imgur.com/VDCp0p6.jpg
En stund senere kom vi til Ozonjuitji m'Bari, hvor en rekke dyr hadde samlet seg for å drikke og slappe av i varmen. To sjakaler stod i nærheten av noen springbok og drakk, kanskje litt overraskende siden springbok står på dietten til sjakal - men sjakalene kunne ikke brydd seg mindre om springbokene.
https://i.imgur.com/dFZnfYG.jpg
I andre enden av vannhullet stod det en elefant og dyppet sugerøret i vannet.
https://i.imgur.com/5HEWy9A.jpg
Og en gemsbok som lekte seg litt i vannet (det hvite i bakgrunnen er elefantknokler, som springbokkene slikket iherdig på).
https://i.imgur.com/sgL8dUB.jpg
Dagen før hadde vi truffet på 2 amerikanere som kunne fortelle oss at det lå en død elefant ved Sonderkop, så vi svingte naturligvis innom for å ta en titt.
https://i.imgur.com/yNlCoxp.jpg
https://i.imgur.com/xkvWmNh.jpg
Ellers var det en del sebraer som lå og sov.
https://i.imgur.com/VduH3xS.jpg
https://i.imgur.com/xLhBowB.jpg
Etter hvert kom vi over en veisperring, heldigvis slapp vi å vise ID, og sebraene vinket oss bare forbi.
https://i.imgur.com/lXeaz8K.jpg
I Nomab kom vi over en flokk red hartebeest.
https://i.imgur.com/uJz5JC8.jpg
Og i Duineveld var det møte i gemsbokforeningen.
https://i.imgur.com/gP2DmC3.jpg
Rett før vi kom til Dolomite så vi at stod en flokk elefanter i buskene. Vi stoppet naturligvis for å kikke litt på de, men siden det også var noen ganske elefanter i flokken, forstod vi raskt at vi ikke var så velkomne - så vi kjørte videre. Han med ørene ute sa for øvrig "piss off".
https://i.imgur.com/uMdr1GF.jpg
Vi hadde fått det beste rommet på Dolomite, rom 13. Dette rommet hadde utsikt over vannhullet Dolomietpunt, og vi kunne se at elefantene fra forrige bilde var på vei dit! Det viste seg å være 2 flokker, og totalt telte jeg over 30 elefanter, noe som i følge de ansatte var uvanlig mange elefanter samlet.
Under er det et panoramabilde fra terrassen. Her hadde den ene flokken med elefanter gått videre, men det var fortsatt mellom 15 og 20 elefanter igjen ved vannhullet.
https://i.imgur.com/4uu20oI.jpg
14 juni
Dolomite
Dolomite var en av få plasser hvor vi hadde 2 netter, og selv om kvelden før sluttet ganske sent i baren, så våknet vi ca rundt soloppgang uansett. Fra terrassen observerte vi aktivitet ved vannhullet, så vi bestemte oss for å først gå ned til frokosten, så kjøre en liten tur for å kikke i nærområdet.
Frokosten var, ikke overraskende, egg og bacon.
Ved Aavoëlbad var det samlet en del sebra.
https://i.imgur.com/5G4IYoh.jpg
Fjellsebra. Forskjellen på vanlig sebra og fjellsebra kan man se på stripene. Fjellsebra har striper nedover beina, men ikke under magen - mens vanlig sebra har striper på magen, men ikke så fremtreden nedover beina. Fjellsebra har også mye tydeligere striper.
https://i.imgur.com/oEmjwIc.jpg
Etter vi kom tilbake fra den lille kjøreturen vår lå vi bare ved bassenget og slappet av i noen timer. Dolomite er ikke avgjerdet, så det forvillet seg en red hartebeest ved bassenget før den løp av gårde.
Etter en stund hadde solen forsvunnet fra bassengområdet, så vi gikk opp til rommet og satt oss på terrassen heller.
https://i.imgur.com/eiktwMK.jpg
https://i.imgur.com/LMoG416.jpg
Dette vannhullet var et kunstig vannhull, så det måtte fylles opp fra tankbil.
https://i.imgur.com/QABeyjv.jpg
https://i.imgur.com/XjXexYV.jpg
I alle steinformasjonene på Dolomite, så bodde det (vi har ikke et ord for det, men svenskene bruker det engelske) hyrax, nærmere bestemt rock hyrax. De kikket nysgjerrig på meg, men ellers var de hyggelige naboer.
Jeg nevnte ikke middagen kvelden før, ikke var den nevneverdig heller. I god NWR stil så var middagen like traust som i Onkoshi og Okaukuejo. Forskjellen var at man kunne velge biff også. Jeg holdt meg til Oryx, som tross alt smakte veldig godt.
Vi satt på bord med et eldre tyskspråklig namibisk ektepar under middagen. Det viste seg å bli en utrolig interessant samtale, der de på sin side var veldig nysgjerrige på Norge, mens vi var veldig nysgjerrige på hvordan det var i Namibia, og særlig hvordan det var for tyskættede hvite å vokse opp i det som den gang var en del av Sør Afrika, hvordan landet endret seg etter borgerkrigen og frigjøringen, til det landet det er i dag.
For øvrig snakket de tysk seg imellom, snakket flytende engelsk, hun var flytende i Oshiwambo, og kunne mye siLozi, mens han var flytende i Otjiherero.
De fortalte også at maten i Etosha, og for øvrig andre NWR resorts, alltid fulgte samme meny - 2-3 typer kjøtt, overkokte grønnsaker, en form for potet, og saus. Til slutt dessert, men her varierte det fra plass til plass. I Dolomite fikk du alltid kake, uansett hva som stod på menyen, og i Onkoshi var det alltid pudding.
Avsluttet kvelden i baren, hvor bartenderen, John, stod for underholdningen (han het ikke John, men ingen av oss greide å uttale navnet, så han foretrakk John). Snakket en del med en franskmann som bodde i Elfenbenskysten, han hadde vært over alt i Afrika, og hadde alle historiene forbundet med dette - som han med glede delte med oss andre. Hans kone kunne for øvrig fortelle at det ikke fantes covid-19 i Elfenbenskysten, da de hadde funnet en kur lokalt - som svar valgte jeg den diplomatiske veien med nikking og "wow"-ing fremfor å påpeke at det muligens kan forekomme noe underrapportering.
Kvelden røynet på, vi skulle stå opp tidlig for å kjøre videre, så vi la inn årene. Siden Dolomite ikke er inngjerdet så må man bli kjørt til rommet med en dieseldrevet golfbil.
Kanskje ikke så dumt, for vi traff på denne krabaten. Det viste seg å være en av to kobraslanger i Namibia som ikke er giftig, men ingen av oss var særlig gira på å bli bitt uansett.
https://i.imgur.com/xcGzSEd.jpg
Dolomite var uten tvil den beste plassen vi overnattet i Namibia. Rommene var store, fine, og velholdte (etter forholdene). Maten var som man kan forvente på en fjellknaus, men servicen var uten sidestykke - absolutt alle var kjempehyggelige og i godt humør. Man ble plassert med andre under middagen, og siden det ikke var noe annet å gjøre enn å gå i baren så ble man nærmest tvunget til å prate med andre (og det sier jeg ikke på en negativ måte). Det gjorde det jo ikke verre at de ansatte til stadighet kom og pjattet med gjestene heller. Og som alle andre NWR-plasser vi var innom, så var alt ekstremt uformelt. Alt i alt kan jeg ikke anbefale Dolomite nok, og skulle jeg noen gang dra tilbake til Namibia så blir det garantert å dra dit. Sørg for å booke et "Deluxe Chalet" da disse har stor terasse. Er man ekstra lur etterspør man rom 13/honeymoon room da dette er det eneste som har uhindret utsikt over vannhullet.
15. Juni
Dolomite - Madisa camp
307 km
Dagen begynte med denne utsikten.
https://i.imgur.com/Dwtj0Ax.jpg
Og løvebrøl. Så da var det jo bare å gå ut på terrassen da!
https://i.imgur.com/S53SDFt.jpg
https://i.imgur.com/OH3Ea1H.jpg
Det var totalt 2 løver, derav den ene paraderte på veien fremfor terrassene våre. Etter en stund var løvene lei alle turistene som stod og glante, så de gikk en annen plass, trolig for å finne seg en plass å sove.
Siden det var dag igjen, så kunne vi gå ned til resepsjonen selv. På vei dit gikk vi innom frokostteltet for en yoghurt, men siden de kun hadde egg og bacon, så ble det jo fort det da.
Turen gikk så ned til Galton Gate hvor vi sjekket ut av parken, og siden vi nå skulle krysse den røde linjen igjen (altså sørover) så måtte myndighetene sjekke at vi ikke hadde med oss kjøttprodukter over gjerdet. Politikvinnen som sjekket bilen opp og ned glemte derimot å sjekke i kjøleskapet, og siden vi hadde glemt ut at vi hadde kjøttpålegg i den, så brøt vi vel teknisk sett loven da. Ups. Vi ble uansett vinket videre, og kunne overraskende nok se frem til 45 minutter med asfalt ned til Kamanjab. Ukjent for meg viste det seg at C35 er asfaltert mellom Kamanjab og grensen til Angola - en fin avlasting fra de humpete grusveien vi hadde kjørt på i noen dager. I Kamanjab fikk vi handlet inn litt mat og fylt på noen liter diesel, og vi satt veien videre ned mot Madisa Camp hvor vi skulle overnatte
Langt utenfor allfarvei stod det en steenbok og kikket nysgjerrig på oss, før den løp av gårde.
https://i.imgur.com/pDvkfMh.jpg
Landskapet kan vel beskrives som tørt.
https://i.imgur.com/BjhviRa.jpg
https://i.imgur.com/TkMVMgT.jpg
Etter en stund kom vi frem til Madisa camp. Plassen var fin nok, men vi fikk et dårlig inntrykk av de som drev det.
https://i.imgur.com/5LjB9Wa.jpg
Madisa inneholdt både telt, rom, og campingplasser. Vi hadde valgt en campingplass - og hadde eget toalett og dusj. For å varme opp vannet måtte man fyre opp i en "donkey boiler", som ofte er en gammel gasstanks som er gjenbrukt som varmtvannsbereder. Man tenner opp bål under, og etter en time så er vannet godt og varmt. De aller fleste campingplassene vi bodde på hadde dette, imens noen få hadde gassoppvarmet vann. En enkel og billig løsning.
https://i.imgur.com/5AeyquX.jpg
16. Juni
Madisa camp - Spitzkoppe
297 km
Planen var egentlig å dra innom Twyfelfontein dagen i forveien, men siden kjøreturen tok lenger tid enn forventet så drøyet vi det til dagen etter. Bilen ble pakket sammen, og vi satt nesen mot Twyfelfontein.
Twyfelfontein er et 2500 år gammelt bergkunstområde, hvor man finner flere tusen helleristninger. Området er drevet av de som bor i området, og man blir utstyrt med en lokal guide som har god kunnskap om bergkunsten.
https://i.imgur.com/lMwqL4d.jpg
Siden Twyfelfontein er en naturlig vannkilde (eller var den gang. Twyfelfontein er afrikaans for "usikker kilde") så fungerte området som en slags oppslagstavle, der de risset inn hvilke dyr de hadde sett, og hvor - så neste gruppe visste hvor de kunne dra for å kunne jakte. Det er ivertfall den korte versjonen.
https://i.imgur.com/LjU1VHM.jpg
Guiden anbefalte også et besøk innom "organ pipes" lå noen kilometer nedi veien. Vi beit på, og kjørte ned. I billettbua fikk vi et "Oh! Long time since we've had any of those" når vi svarte på spørsmålet om hvor vi kom fra. Organ pipes var for oss ekstremt underveldende, og vi visste ikke helt hva vi skulle se på. Men sveitserne som var der samtidig som oss syns det var helt fantastisk, så vi tok heller litt selvkritikk og slo oss til ro med at vi nok ikke setter pris på geologi.
https://i.imgur.com/WmjI7eZ.jpg
https://i.imgur.com/KEE1mwE.jpg
Tilbake på veien så kom vi etter en stund til en bakketopp. Det viste seg å være en edruelig bakke, da vi skulle ned fra det sentrale platå, og nedover mot sjøen. Bildet gir ikke en veldig god representasjon av høyden, men siden jeg glemte målebåndet hjemme så får det holde.
https://i.imgur.com/LDA0rQ1.jpg
På veien passerte vi også veiarbeid flere plasser. Hilste alltid til de som kjørte veihøvel, og de vinket og smilte bredt tilbake hver gang. Det var generelt ganske vanlig at de lokale hilste når man passerte de, ikke at det skjedde så ofte. På denne delen av turen møtte vi kanskje 2-3 biler på veien i løpet av en dag.
https://i.imgur.com/lKvH4ET.jpg
I bakgrunnen ser man Brandberg, som med sine 2573 m ligger ca 1800 meter over alt annet rundt. Brandberg er Namibias høyeste fjell.
https://i.imgur.com/xmoEkJg.jpg
På dette tidspunktet hadde vi begynt å bevege oss inn i Namibørkenen, og nærmet oss Spitzkoppe.
https://i.imgur.com/YQvNmgX.jpg
Vi kom til slutt til dagens mål, Spitzkoppe. Spitzkoppe er en gruppe fjell og steinhauger i Namibørkenen. Store Spitzkoppe (som er avbildet under) er også et yndet mål for fjellklatrere.
Området rundt er inngjerdet, og innenfor gjerdet er det en rekke campingplasser, dog uten andre fasiliteter enn utedo. Campingen blir drevet av lokalsamfunnet, og inntektene bidrar blant annet til å sikre vannforsyningen til de lokale. Ved innsjekk får man utdelt et kart, med beskjed om å velge hvilken som helst campingplass, som er fordelt rundt omkring.
https://i.imgur.com/viqjU4S.png
Spitzkoppe var en veldig rolig og behagelig plass å overnatte. Vi gikk en tur rundt i området og kikket og nøt naturen.
https://i.imgur.com/emV8QcT.jpg
espenlok
27-11-2021, 22:57
14 juni
Dolomite
I alle steinformasjonene på Dolomite, så bodde det (vi har ikke et ord for det, men svenskene bruker det engelske) hyrax, nærmere bestemt rock hyrax. De kikket nysgjerrig på meg, men ellers var de hyggelige naboer.
Takk for fin rapport med masse flotte bilder. Rock hyrax (også ofte kalt dassies) heter forresten klippegrevling på norsk, og tro det eller ei; de er en av elefantens nærmeste slektninger! :)
50504
Oi! Jeg søkte rundt, men fant aldri noe norsk navn - takk for den! At de er nært beslektet til elefant og sjøku burde jo være en selvfølge, de er jo kjempelike :p
Veldig bra TR det her, og selvfølgelig enda artigere at den kommer i en tid når det er lite ellers.
Veldig bra TR det her, og selvfølgelig enda artigere at den kommer i en tid når det er lite ellers.
Takk for det. Hadde turen foregått i et normalår så tror jeg nok ikke at jeg hadde skrevet om det. Ser derimot at det begynner å ta seg litt opp igjen med tripreports, og det er jo veldig kjekt.
Ellers vil jeg beklage for at det tar så langt tid å ferdigstille denne reiseskildringen, men jeg regner med det kommer noen deler igjen i kveld.
17. Juni
Spitzkoppe - Swakopmund
183 km
https://i.imgur.com/wzF2IIK.png
Turen var kommet for å besøke kysten, etter å ha fått med oss soloppgangen over Grosse Spitzkoppe spiste vi frokost og pakket sammen bilen.
Siden dagens tur var relativt kort, bare to og en halv time, så tok vi oss god tid til alt sammen. Vi visste på forhånd at kystområdene er ganske kjølige om vinteren, så vi trakk på oss langbukse før vi kjørte. Som vanlig har jeg tydeligvis vært sparsommelig med film i kameraet, men D1918 ned til Henties Bay var en "firefelts" kompakt sandvei hele turen, og vi møtte ikke på så mye som en eneste bil, eller person for den saks skyld.
I Henties Bay, som fremstod som en typisk ferieby, svingte vi over på asfalterte C34 ned mot Swakopmund, og konstanterte at det var deilig å endelig få asfalt under dekkene igjen. Etter en 40 minutters tid kom vi til Swakopmund, hvor vi etter å ha vært mer eller mindre alene på veiene den siste uken konstaterte at trafikk er teit - for det var det mye av i Swakop! Vi fikk etter hvert kronglet oss ned til Strand Hotel hvor vi skulle bo de neste to nettene.
Som nevnt tidligere, så ble en av låsene på bakdøra ødelagt i løpet av turen, så døren ville ikke lukke skikkelig. Leiebilfirmaet lurte på om jeg kunne stikke innom påbyggeren, Oryx, så skulle de fikse det. Jeg presterte å komme rett før lunsj, så jeg fikk fint vente til de var ferdige. Greit nok, jeg hadde på forhånd funnet ut at Namib Dunes Craft Brewery lå rett over gata, så da ble det en tur innom der for å handle med seg noen flasker. Når jeg kom tilbake til Oryx hadde de allerede begynt på bilen, og etter kort tid var jeg på vei ned til hotellet igjen.
På ettermiddagen gikk vi en tur og kikket rundt i Swakopmund. Swakop er den tredje største byen i Namibia etter folketall, kun slått av Walvis Bay og Windhoek. Swakopmund ble i 1892 etablert som havnebyen til det som den gang het Deutsch-Südwestafrika (eller Tysk Sydvest-Afrika på norsk), da dypvannshavnen i Walvis Bay tilhørte britene. Som følge av at Swakop var havnebyen for all import og eksport var det mange departementer som hadde kontorene sine der, og byen ble etter hvert ganske stor. Etter at kolonien kapitulerte i 1915, overtok Sør Afrika hele kolonien, og siden Sør Afrika allerede hadde overtatt Walvis Bay som var en bedre egnet havneby, mistet Swakop sin betydning.
Fra 1923 ble byen mer og mer benyttet som en ferieby for den hvite befolkningen i Sør Afrika, og markerte seg som en feriedestinasjon. Flere gatenavn ble ikke endret fra tysk før Nambia fikk sin uavhengighet, og hovedgata, Kaiser-Wilhelm-Straße, fikk ikke nytt navn før i 2001 - og Swakopmunds tyske arv sees spesielt godt igjen i en del av byggene i sentrum.
House of Telne, bygget i 1907 og fungerte som postkontor og telefonsentral.
https://i.imgur.com/tQpkfjz.jpg
Namib High School
https://i.imgur.com/WFmv3xo.jpg
https://i.imgur.com/JcXtaaC.jpg
https://i.imgur.com/GJYIqBA.jpg
https://i.imgur.com/9ZNeHsK.jpg
Kvelden ble avsluttet med mat på Brewer & Butcher, som er en av hotellets 3 spisesteder. B&B brygger sitt eget øl, og når vi var der så hadde de Märzen, Helles, og Bock.
Tasting tray ble bestilt, og logget på Untappd.
https://untappd.akamaized.net/photos/2021_06_17/2470b7de652af86db146cbc50a05b975_raw.jpg
Märzen og helles fikk begge hver sin 4'er, mens bocken fikk bare en 3'er. Følgelig ble det bestilt mer av de to førstnevnte.
18 Juni
Swakopmund - Walvis Bay - Swakopmund
109 km
https://i.imgur.com/tODCHqK.png
Etter frokosten på hotellet, som for en gangs skyld hadde mer enn bare egg og bacon, så var planen å kjøre ned til Flamingo Lagoon i Walvis Bay i håp om å få se noen flamingoer. Denne morgenen var det veldig tåkete, til det punktet at du ikke engang kunne se sjøen fra veien, og veien er jo praktisk talt på stranden. Turen var uansett ikke så lang, og siden veien var asfaltert 120-sone hele veien ned, så gikk det ganske kjapt også.
https://i.imgur.com/SHQNXF8.jpg
Flamingo Bay er også et område der det utvinnes mye halvsalt, og man kjører på en veihybrid av sand og salt. Hele området lukter veldig funky, og sanden er veldig klissete. Men, det er mye flamingoer der. Flere tusen, om ikke titusener.
https://i.imgur.com/QuAZenj.jpg
https://i.imgur.com/N0C2Pjr.jpg
Salt.
https://i.imgur.com/abaUGev.jpg
Etter å ha kikket på flamingoer en stund, tok vi turen tilbake til Swakopmund, med et stopp innom Spar Tops for å fylle opp baren, da ølsalget var stengt i butikken de neste to dagene.
Vi tok en ny vandrerunde rundt i byen.
https://i.imgur.com/FBFKgp5.jpg
Vi ramlet innom Fachwerk Biergarten for en sen lunsj. Siden temperaturen hadde tatt seg opp, og det var rundt 20 grader, så valgte vi å sitte ute i bakgården.
https://i.imgur.com/2P0ASyY.jpg
Fachwerk blir drevet av en tyskspråklig namibier, det vet jeg fordi på et tidspunkt var hele familien hans i bakgården, og alle snakket tysk. Det gjorde for øvrig alle de andre hvite også. Vi fikk utdelt en meny på tysk, og en schnitzelmeny. Vi valgte å gå for den lokale delikatessen, som på Fachwerk var schnitzel - og den var god! De leverte på linje med det beste Wien kan by på.
Vi tok en tur innom Swakopmund Museum, som kunne by på litt av hvert av byens historie. Museet kunne så vel som fortelle byens historie, også fortelle om alle dens bybarn som mellom 1939 og 1945 dro til Tyskland for å la seg verve. Jeg husker ikke hvor mange det var, men det var overraskende mange som dro. Og på museet var det utstilt både uniformer og utmerkelser fra disse. Kanskje ikke overraskende i et land hvis historie de siste 120 år er fylt med systematisk rasisme (for å si det mildt). Det er heller ikke overraskende at det blant enkelte hvite namibere den dag i dag fortsatt er stor sympati for nazismen. (Les mer: Bistandsaktuelt (https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2018/namibia-nazismens-skygge/) Se mer: Youtube (https://bit.ly/3IkyZl5))
Ellers ble hele byhistorien fortalt frem til nåtid. Middag ble senere inntatt på Farmhouse Deli, som bød på italiensk-ish mat. De kunne blant annet friste med oryx-pastrami!
19. juni
Swakopmund - Namib's valley
205 km
https://i.imgur.com/kvk7XBx.png
Etter to dager blant sivilisasjonen skulle vi endelig ut i ødemarken igjen. Dagens kjøretur var bare på to og en halv time, så vi hadde en land og rolig morgen, før vi kjørte opp til Superspar for å handle inn mat for de neste par dagene.
Vi følget samme vei ned til Walvis Bay som dagen før, og strekket mellom Swakopmund og Walvis Bay lufthavn var siste gangen på noen dager vi kom til å kjøre i noe særlig trafikk. Frem til lufthavnen var det også asfalt, og over på den sedvanlige 4-felts grusveien etterpå.
https://i.imgur.com/467HpMT.jpg
Etter rundt to timers kjøring kom vi inn i Kuiseb passet, som var en god markering på at vi nærmet oss Khomas-regionen, som er en ekstremt fjellrik region.
https://i.imgur.com/Z1vPIHU.jpg
Det var ganske herlig å få et annet landskap enn bare ørken.
https://i.imgur.com/Gj8LsIl.jpg
https://i.imgur.com/XfrOBgg.jpg
Etter en liten stund kom vi frem til plassen vi skulle bo, Namib's valley of a thousand hills. Denne plassen har en lodge, noen campinghytter, samt 3 campingplasser - alle med en utrolig utsikt over Guabdalen. Som mange andre plasser var vi de eneste som overnattet den dagen (dog så vi i gjesteboka at det hadde vært folk dagene før). Som de fleste andre plasser vi campet kom campingplassen med dusj og WC - dog prøver man selvfølgelig å være sparsommelig med vannet. Trykket var også overraskende bra med tanke på at brønnen er 5 km unna, og pumpes opp 250 høydemeter via 4 separate vannpumper som år strøm fra solcellepanel.
Det flate fjellet på venstre side er Mt. Gamsberg.
https://i.imgur.com/BgQLNVR.jpg
20. Juni
Namib's valley - Büllsport
250 km
https://i.imgur.com/9Lxls8O.png
Denne dagen skulle vi til BüllsPort, som er en farm rett ytterkanten av Naukluft Mountain Zebra Park. Vi valgte den lange turen rundt Gamsberg Nature Reserve, forbi Namibgrens og ned Spreetshoogte passet da ryktene ville ha det til at det skulle være fint i det området.
https://i.imgur.com/PaaJVWp.jpg
https://i.imgur.com/04jXOJY.jpg
https://i.imgur.com/ncgcuZL.jpg
Turen var lagt innom Solitaire, hvor man finner McGregors bakeri. I følge samtlige som driver med reisevlogging på youtube og ymse andre SoMe så mååååååå man innom her og spise eplepai. Greit nok. Bakeriet bar preg av at det var lite turister for tiden, da de bare kunne friste med eplepai og noen gamle cookies. Siden jeg ikke er så glad i eplepai gikk jeg for en gammel cookie, som var omtrent like tørr som landskapet rundt. Kona kunne opplyse om at paien var "helt ok", og selv om jeg ikke er en kløpper på fransk, forstod jeg på familien på nabobordet at det ikke var den beste paien de heller hadde spist.
At jeg ikke har noen bilder herifra har jeg vel dekket før - og jeg pleier å komme på at jeg burde tatt bilder i ettertid. Jaja, google man "McGregors bakery" finner man mer enn nok bilder uansett...
Vi satte uansett snuten mot BüllsPort, og kom frem etter 40 minutter. BüllsPort er en gjestefarm som drives av to tysktalende Namibiere, Johanna og Ernst Sauber. Frem til 2021 drev de hovedsakelig med storfe, men har nå gått over til sau og hest. På toppen av dette har de blant annet en del rom de leier ut, i tillegg til to campingplasser.
Vi fikk utdelt "the police station" som er en gammel Schütztruppen politistasjon fra den gang tyskerne styrte Namibia. Fortsatt den dag i dag ligger det her to graver etter to schutztruppler, en drept i 1894, og en i 1915.
Rester av den gamle politistasjonen.
https://i.imgur.com/YTm4NVS.jpg
https://i.imgur.com/wvm7tfU.jpg
Rester av stallen.
https://i.imgur.com/YDicx3i.jpg
BüllsPort har også en del turer som er godt merket, og siden det var lenge siden vi hadde gått en fjelltur bestemte vi oss for å ta deler av Quiver tree gorge trail, som skal være på 7 timer.
https://buellsport-naukluft.com/wp-content/uploads/2019/04/Naukluft-Mountains-Hiking-Riding-Hiking-Map.jpg
Imidlertid var ikke de 7 timene beregnet på turvante nordmenn, så vi rakk å gå hele før solen gikk ned. Vi fikk sett noen klipspringer som dessverre løp bort fra oss før jeg rakk å ta bilde, samt en del fjellsebra et stykke unna. Turstien går innom Naukluft mountain zebra park, som er et beskyttet reservat, og inneholder en del fjellsebra.
https://i.imgur.com/nLi4q6I.jpg
Traff ellers ikke på så mye dyr, men vi tok igjen et tysktalende sørafrikansk ektepar, som hadde sett en black mamba tidligere på dagen. Vi hadde heldigvis ikke sett den, så vi fortsatte turen nedover, med min kone nervøs for å møte på en black mamba.
https://i.imgur.com/u8TRztz.jpg
Vi hadde på forhånd blitt advart om at det var mange bavianer i området - og at vi mest sannsynlig kom til å høre de. Når solen begynte å gå ned på andre siden av åssiden, kom de vandrende over til vår side og kikket nysgjerrig på oss.
https://i.imgur.com/pLi5gbq.jpg
De holdt seg bare oppi åssiden, og kom heldigvis aldri ned til oss. Men for sikkerhets skyld skalket vi alle luker, og låste alt som kunne låses før vi skulle sove.
https://i.imgur.com/708MQOe.jpg
Utrolig flott rapport Egenes og ikke minst masse fine bilder.
Kan vi ikke bare gi denne prisen for årets TR? For en fantastisk reiseskildring! Tusen takk. Har kost meg glugg med å lese denne!!
Sent fra min SM-G998B via Tapatalk
Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger!
21. juni.
BüllsPort - Namibrand
297 km
https://i.imgur.com/PfMYRgx.png
Planen for dagen var å klatre sanddyner rundt Sossusvlei. Sossusvlei er nok en av de mest besøkte og fotograferte plassene i Namibia, og det er lett å forstå all den tid sanddynene er stereotypiske sanddyner, med en fin rødfarge.
Dagen startet uansett på sedvanlig vis, med å pakke sammen bilen, og komme oss på veien. Som vanlig var det grusvei, og sånn fortsatte det til vi kom til Sesriem, hvor vi benyttet muligheten til å fylle opp dieseltanken.
Sesriem er egentlig ikke så mye annet en en bensinstasjons, noen campingplasser og lodger, og inngangen til Namib-Naukluft nasjonalpark (hvor Sossusvlei altså ligger). Fra Sesriem var det asfaltert nesten helt inn til Sossusvlei, men de siste par kilometerne er utelukkende myk sand. For å kompensere for dette kan man parkere der asfalten tar slutt og sitte på med en safaribil. Har man firehjulstrekk og føler seg komfortabel nok til å kjøre inn selv, så er det oppfordret.
Det skal sies at det daglig er turister som kjører seg fast, og må ha hjelp til å komme seg ut. Kjøring i dyp sand er helt annerledes fra det man normalt sett er vant med, men kan til en viss grad sammenlignes med å kjøre i dyp snø.
Deadvlei, leirepanne midt mellom sanddynene. Ekstremt hyppig fotografert. Trærne skal visstnok ha vært døde i 6-700 år. Visstnok er det såpass tørt at trærne ikke råtner heller.
https://i.imgur.com/hTzFhKa.jpg
https://i.imgur.com/5sr5aIz.jpg
https://i.imgur.com/ItqVkm5.jpg
I midten av bildet er parkeringsplassen, og litt lenger bak flankert av trær ser man det som faktisk er Sossusvlei.
https://i.imgur.com/n8utqJm.jpg
Siden det hadde vært rekord mye regn i begynnelsen av året, så skjedde noe som bare skjer hvert 10-15 år - Sossusvlei ble fylt opp med så mye vann at man faktisk kunne svømme der! Vi ble tipset om å sjekke det ut av paret vi traff på Dolomite. Noen uker før vi var der var vannet så dypt at man kunne svømme i det, men det var dessverre ikke mulig da vi var der.
https://i.imgur.com/tXjcRvS.jpg
https://i.imgur.com/AKmWITX.jpg
På tur tilbake traff vi på lit struts.
https://i.imgur.com/ukMswrN.jpg
Og noen gemsbok.
https://i.imgur.com/eJhP7Em.jpg
Overnattingsstedet vårt for natten var NamibRand Family Hideout, hvor vi hadde leid oss en av deres tre fantastiske campingplasser (http://www.nrfhideout.com/camping-2/). Vi hadde campsite Jupiter som er den nyeste, og faktisk rullestoltilpasset. Ikke at noen av oss brukte rullestol, men det var fint å se allikevel. Jupiter har sitt eget vannhull som du kan se fra bålplassen.
https://i.imgur.com/CvYm3Cr.jpg
https://i.imgur.com/8K92jMr.jpg
https://i.imgur.com/fCrz196.jpg
NamibRand er designert som en "Gold tier international dark sky reserve" av International Darks Sky Association, og er rangert som en av de aller beste plassene å se på stjerner - jeg skal være forsiktig med hva jeg skriver, for jeg kan veldig lite om dette, men himmelen var fin den. Jeg gjorde et tappert forsøk på å ta bilde av det jeg så, men jeg konstaterte heller at jeg ikke er noe profesjonell fotograf - det blir fort bedre om man googler :p
21. juni
NamibRand - Lüderitz
390 km
https://i.imgur.com/okVmJBu.png
Tiden var kommet for å dra ut mot kysten igjen, og målet var Lüderitz, oppkalt etter Adolf Lüderitz, byens grunnlegger.
Dagens tur var på 5 timer, ganske drøy kjøretur, men ikke noe man ikke har gjort før.
Kom ikke lenger enn utkjørselen før det var en gemsbok som sullet rundt i veien.
https://i.imgur.com/3ym13hF.jpg
Kjøreturen var ellers monoton og kjedelig, foruten om punkteringen som er beskrevet tidligere her. Vi møtte imidlertid på to sykelister, som tydeligvis var på sykkelferie igjennom Namibia, ikke noe jeg kunne tenkt meg selv - men all heder og ære.
Rundt 4-tiden kom vi frem til plassen hvor vi skulle bo i Lüderitz, Alte Villa - som ikke overraskende ikke var en gammel villa. Stedet ble kjøpt av en fyr fra Hamburg i 2017, og renovert til et gjestehus.
Her skulle jeg jo selvfølgelig tatt en del bilder, for det var virkelig en fin plass. Men siden vi i Lüderitz fikk internett for første gang på noen dager tikket denne mailen inn fra Lufthansa:
https://i.imgur.com/xwMiR8y.png
Kult...
https://i.imgur.com/qUbcMxf.jpg
Så da måtte jeg jo begynne å sjekke alternativer da. Lufthansa videresendte meg til callcenteret i India, som kunne tilby meg å utsette hjemreisen vår til august. Jo takk du..
Gjennomsnittlig ventetid før jeg fikk kontakt med noen på callcenteret var 45 minutter, og de forsvant til stadighet fra linjen, eller bare la på. Noe som resulterte i at jeg måtte ringe de opp totalt 11 ganger denne kvelden.
Jeg var mer eller mindre konstant på telefonen til midnatt, kun avbrutt av at vi gikk ned og spiste på spisestedet Essenzeit, fint navn, dårlig mat.
Planen var egentlig å gå rundt å kikke å Lüderitz, da det er en veldig fin by. Det ble det jo ikke tid til, men vi fikk se en del når vi gikk ned til Essenzeit, og det var definitivt en sjarmerende by.
Jeg kom ingen vei med LH, så litt over midnatt ga jeg opp.
22. Juni
Lüderitz - Kalahari Anib
604 km
https://i.imgur.com/oINeZIj.png
Dagen startet svært likt dagen før sluttet - på vent hos LH. Jeg hadde lest at noen visstnok hadde greid å få byttet om til Ethiopian, men LH påstod de kun kunne flytte meg til LH gruppen, så da utgikk det.
Jeg kom imidlertid plutselig til en dame som hørtes svært tysk ut, og hun kunne se at det var ledig med Swiss via JNB. Imidlertid mente hun at hun ikke fikk booket connection fra Windhoek, greit nok - hvis det virkelig var det som var problemet så skulle vi alltids komme oss til JNB.
Imidlertid var jeg svært usikker på om vi i det hele tatt kom inn i Sør Afrika. Int-int connection var jo en ting, men på separate fly måtte vi jo inn i landet, og utfra det som stod på nettet så det ikke ut som vi skulle ha visumfritak, eller fikk visa on arrival. Den hyggelige damen hos LH foreslo at jeg tok kontakt med ambassaden, så skulle hun lagre endringen slik at det bare skulle være en formalitet neste gang jeg ringte.
Følgelig kontaktet jeg den norske ambassaden i Pretoria, de var jo så behjelpelige som norske offentlig ansatte kan være, og ba meg sende mail. Det gjorde jeg, men etter ti minutter ringte jeg heller den Sør Afrikanske ambassaden i Oslo, som kunne ønske oss hjertelig velkommen til Sør Afrika - så da var det vel bare til å ringe LH igjen da?
Nei, linja var nede - så det gikk ikke.
Drittlei bestemte vi oss for å kjøre videre heller. Planen var egentlig at vi skulle videre sør mot Fish River Canyon, men da LH hadde kastet oss av flyet, og vi ikke visste når vi skulle hjem så tenkte vi at det nok var lurere å kjøre nordover mot Windhoek istedenfor.
Men, først skulle vi stoppe innom Kolmanskop!
Kolmanskop er en forlatt gruveby grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet. Namibia er rikt på diamanter, og det var nettopp det de fant her. Og de fant mengder - takket være diamantforekomstene fikk Kolmanskop den første røntgenmaskinen på den sydlige halvkule, så vel som den første trikken i Afrika.
Byen ligger noen kilometer utenfor Lüderitz, og er innenfor Tsau ǁKhaeb National Park, tidligere kjent som Sperregebiet, eller Diamond Area 1. Fra Lüderitz og ned til grensen til Sør Afrika er hele ørkenen avsperret, og med flere diamantgruver fra Namdeb, eid 50:50 av Namibia og DeBeers (selvfølgelig).
Kolmanskop ble forlatt i 1956, og sakte men sikkert fikk ørkenen ta over de forlatte bygningene. I dag er det en ganske stor turistattraksjon.
Huset til regnskapsføreren i forgrunnen. Det store bygget bak kan beskrives som et slags "folkets hus" som man ofte ser i industribyer her hjemme, med både teater/kinosal, kjøkken og spisesal til arbeiderne, og bowlingbane.
https://i.imgur.com/7qzEQPk.jpg
Huset til gruveforvalteren (direktøren?).
https://i.imgur.com/3UgBRfl.jpg
Sykehuset.
https://i.imgur.com/BLq9apx.jpg
Isfabrikken.
https://i.imgur.com/lzfHPLK.jpg
Bakerovnen.
https://i.imgur.com/ItBWMvJ.jpg
Bowlingbanen.
https://i.imgur.com/K1RgQOJ.jpg
Etter å ha tilbrakt altfor kort tid i Kolmanskop, måtte vi hive oss i bilen for kjøreturen opp til Kalahari Anib. Vi tok en pitstop på Shoprite Keetmanshoop for å fylle på med litt mer sukkerdrikke og snop.
en plass langs B1 veien måtte vi stoppe for veiarbeid, og dirigenten var ikke mer sjenert enn at han spurte om vi hadde noe kaldt å drikke til han, og det hadde vi jo. Så han fikk en flaske vann og en boks sprudlende sukkervann fra Atlanta, noe han virket fornøyd med.
https://i.imgur.com/5I7iKVR.jpg
Etter langt om lenge kom vi endelig frem til Kalahari Anib. Morsomt nok var dette tiltenkt som første stoppested i V1.0 av turplanleggingen. Kalahari Anib er en av de nyere lodgene til Gondwana, og fremsto veldig pen.
Under innsjekken innså vi at vi hadde greid å glemme passene igjen i Lüderitz, så vi prøvde desperat å få tak i Alte Villa for å se om de kunne sende passene med kurer opp til Windhoek eller noe.
Ble passe stressa når de heller ikke svarte, men vi kom frem til at vi hadde jo ikke flybilletter uansett, så hva skulle vi vel med pass? Jeg tok et siste søk i bilen, og fant ut at kona hadde et løk-øyeblikk der hun hadde gjemt de i bakdøra på påbygget.
Det ble god stemning av det, så vi tok oss en drink i baren for å feire at vi fant passene. Anib opererer med faste middagstider, og siden vi var 25% av gjestene ble middagen servert til en fast tid. Siden det fortsatt var noen timer til det, så bestemte jeg meg for å sette meg i baren og ringe til LH igjen mens kona gikk å dusjet.
Som ventet resulterte det ikke i annet enn at jeg fikk en barregning som matchet telefonregningen. Middagen var for øvrig det beste måltidet jeg spiste i Namibia, valget sto mellom 3 typer dyr, og en type ikke-dyr - jeg gikk for springbok, som var helt nydelig. Jeg spiste jo springbok på Joe's beerhouse, men det var overhodet ikke sammenlignbart.
Etter middagen satt jeg meg i baren igjen, fast bestemt på å komme igjennom til LH denne ganger. Det gjorde jeg ikke, men jeg ble godt marinert, så rundt midnatt sa jeg meg heller fornøyd med det. Fasit for dagen var 15 oppringninger.
23. juni
Kalahari Anib - Windhoek
281 km
https://i.imgur.com/zttf6zC.png
Morgenen startet med en god frokost, før jeg igjen satt meg i baren (det var faktisk best dekning der også) for å ringe til LH igjen. Etter 9 forsøk kom jeg igjennom til en som hadde en veldig skurrete linje (det var ikke unormalt, jeg kom ofte i snakk med en person, men linja forsvant ofte, og på grunn av stor pågang hadde de ikke lov å ringe opp igjen), og jeg prøvde å fortelle han greia, og ruta kjapt før linja røk. Det tok jo selvfølgelig sin tid, og han måtte jo sjekke alt - men til min store overraskelse holdt linja hele tiden.
Til slutt ordnet alt seg, og rett før klokka 9 dumpet bekreftelsen ned i mailen, ny reiserute så altså da slik ut, pluss en flyvning fra WDH til JNB med Airlink.
https://i.imgur.com/rWswVTR.png
Avgang ville da altså være en dag senere enn opprinnelig tenkt, men en ekstra dag i Windhoek skulle vi sannelig overleve.
Kjøreturen mot Windhoek gikk relativt raskt, og på veien til hotellet stakk vi innom Heroes' Acre, som er et krigsmonument som hedrer alle som har kjempet for Namibia mot både Tyskland og Sør Afrika.
Virket ikke som at det var en hyppig besøkt attraksjon, da vaktene enten sov, eller spilte kort.
Statuen på toppen er "the Unknown Soldier", at det ligner på Sam Nujoma som tilfeldigvis var president under byggeperioden er nok bare tilfeldig. For øvrig ble monumentet (og presidentpalasset) bygget av det samme nord-koreanske firmaet som bygget uavhengighetsmonumentet, Mansudae Overseas Projects.
https://i.imgur.com/etrAO5f.jpg
Fra toppen av monumentet har man grei utsikt over Windhoek.
https://i.imgur.com/rAaSj1x.jpg
Vi hadde booket oss inn på Am Weinberg, som ligger i bydelen Klein Windhoek, og viste seg å være et av de mer snobbete strøkene i hovedstaden. Kontrastene til folk i dyre dresser og Ferrari var stor når vi kom veltende ut av våre nedstøvete Land Cruiser i halv-skitne safariklær, uten at vi egentlig brydde oss nevneverdig om det.
Fikk sjekket inn, og utvidet oppholdet med en natt av hotellsjefen selv, som var svært hyggelig. Deretter var det å få tømt bilen så den var klar for innlevering dagen etter.
Dagen ble avsluttet på hotellbaren, der vi også spiste middag. Litt utover kvelden kom vi i snakk med de på nabobordet, det viste seg at en av de hadde bodd 10 år i Norge, snakket norsk, og var tidligere gift med en nordmann! Vi ble sittende å snakke med de i noen timer, han som hadde bodd i Norge var homofil, og vi snakket litt om hvordan det var å være homofil i et land som i stor grad ikke aksepterer det. De to andre på bordet var ansatt hos hhvs. den finske og franske ambassaden.
Ser at jeg har greid å skrive feil datoer på de siste par dagene, men det er for sent å endre på det nå. :p
25. juni
Windhoek - Windhoek
11 km
https://i.imgur.com/vJk5oWt.png
Egentlig hadde vi planlagt å ta en PCR-test dagen før, på vei inn til Windhoek (det er teststasjoner langs B1 både nord og sør), og en ny en denne morgenen så vi visste vi til enhver tid hadde gyldig test, imidlertid droppet vi den dagen før siden vi fikk en ekstra dag - så da var planen å kjøre grytidlig ut til Pathcare for en express PCR med turnaround på ca 4 timer.
https://i.imgur.com/TF8NvBm.jpg
Imidlertid fikk vi beskjed når vi kom frem at vi kunne bare glemme å få en på 4 timer. 36 timer take it or leave it. Siden vi hadde planer om å være i et annet land på det tidspunktet så dro vi tilbake til hotellet, hvor vi dagen før hadde blitt tilbudt testing på hotellet. Siden sykepleieren allerede var på hotellet, fikk vi en pinne i nesen ganske kjapt - og til tross for stor pågang lovet han oss at vi kom til å ha testet i god tid til avgang dagen etter.
Etter frokost satt vi oss i bilen for siste gang, og kjørte den korte turen ned til Savanna for å levere den tilbake. Damen som tok i mot oss syns vi var litt tidlige ute, da vi egentlig skulle levere den 6 timer senere og bli skysset ut til flyplassen, så da måtte jeg jo forklare at Tyskland nektet oss hjemreise. Bilen ble sett over, og til min fornøyelse ble bilen funnet i skjønneste orden. De tilbydde oss skyss til hotellet, men vi hadde planer om å gå og kikke litt i sentrum mens vi allikevel var i nærheten.
Etter noen timer i sentrum tok vi en taxi tilbake til Am Weinberg for å pakke ferdig.
https://i.imgur.com/15EZY3X.jpg
https://i.imgur.com/L1hpbsU.jpg
Dagen ble avsluttet med et besøk på Butcher Block som ligger på området til Am Weinberg, som kunne friste med en utrolig god burger, toppet med biltong.
Rundt 6-7 tiden dumpet det to negative PCR tester inn i mailboksen fra Diagnolab, fornøyd med at alt var på plass gikk vi opp i baren og tok oss et par drinker før vi tok kvelden.
26. juni
Windhoek - Hjem
I overkant av 9000 km.
Tiden var kommet for å reise hjem. Flyet til JNB gikk ikke før i 12-tiden, så vi hadde god tid. Hotellet var påståelige på at burde være på flyplassen til 10, så halv 10 stuet vi oss ut i taxien på tur ur mot Hosea Kutako flyplass. Innsjekkingen åpnet derimot ikke før 11, så vi kunne velge mellom å stå i en av to køer inne (ingen visste hvilken kø som var hva), eller spille kort og drikke pils i sola. Det siste ble valgt, og rett før 11 stilte vi oss i den lengste køen (køen jeg stiller meg i går treigest uansett).
Etter en stund kom det noen ansatte og ropte ut at vår kø var Airlink til JNB og CPT, mens den andre var Ethiopian til ADD. Køen viste seg å være til noen funksjonærer som sjekket PCR og målte temperatur, og man fikk ikke slippe til innsjekkingsskranken før man var forbi denne. Overraskende nok hadde Airlink 6 åpne skranker på en E190 og en ERJ-135, mens ET bare hadde to på deres 738. Resultatet var at de raste igjennom køen, og vi stod nok ikke mer enn en 20 minutter i kø totalt, og vi var ikke akkurat fremst.
Vel inne i avgangshallen gjorde vi det eneste det var å gjøre på i det lille rommet, tok en siste Windhoek Draught mens en kikket på alle de andre. Det var bare duty free og en liten cafe i hjørnet som var åpen, mens det pågikk noe oppussingsarbeid i en av butikkene. Grei liten terminal når man flyr E190, men den blir nok litt i minste laget når Qatar kommer med 787, eller LH/Eurowings med A330-300.
https://i.imgur.com/eKg9GfF.jpg
Windhoek - Johannesburg
26 juni
4Z125
Embraer ERJ-190 ZS-YAB
Økonomi 05C
Flytid 02:55
Jeg har alltid vært fan av både ERJ og CRJ, og syns de er komfortable å fly når man er 2 stykker som reiser sammen. Airlink var intet unntak, og stilte opp med hyggelig besetning, og en ren kabin. Benplassen var som forventet helt grei. Airlink har 6 dedikerte business seter i en 1-2 konfigurasjon, men denne var dessverre fullbooket når vi bestilte.
https://i.imgur.com/nN63iBT.jpg
Til min store overraskelse fikk vi servert et (kaldt) måltid om bord. Maten var en pastasalat med kylling og en cherrytomat, noen kjeks, og en liten eske med sjokolade. I tillegg serverte de gratis vann, brus, juice, øl, og vin. De hadde ikke brennevin, men de gikk flere runder med drikketralla. Maten var også veldig god, trolig noe av det best smakende jeg har fått på en så kort tur.
https://i.imgur.com/mIK4wKF.jpg
Rundt 3 timer etter at vi tok av landet vi på bane 03R, og takset til den nyeste delen av terminalen. Vi så at den nettopp hadde parkert en Qatar Airways 787 på gaten ved siden av, og siden vi måtte via passkontroll og hente bagasje for å sjekke inn på ny, valgte vi å bevege oss så hurtig som mulig for å slippe å havne bakerst i køen.
Det viste seg å være ubegrunnet, når vi kom til passkontrollen ble vi geleidet inn i en egen kø med en håndfull mennesker i, alle med EU-pass, og etter 2-3 minutter var vi først i køen. Jeg var fortsatt litt smånervøs for om vi egentlig skulle ha hatt med oss noen papirer for å komme inn i Sør Afrika, men passkontrolløren lurte bare på hvor lenge vi skulle være i RSA og ønsket meg hjertelig velkommen, og velkommen tilbake en annen gang når jeg svarte med ca 2 timer. Han vinket begge to igjennom uten å sjekke passet til kona, og lo av forglemmelsen når hun sa hun i det minste ville ha stempel i passet.
Vel inne i terminalen ble bagasjen hentet, og avlevert i innsjekkingen til Swiss. Der startet imidlertid kryssavhøret, og siden vi skulle fra til Schengen var det full gjennomgang av krav, og visning av QR-koder og skjemaer. Hele prosessen med å få sjekket bagasjen hjem tok 15-20 minutter, men vi var de eneste i innsjekkingen så tidlig. Gate agenten var heldigvis veldig hyggelig, så det var god stemning.
Videre kom vi til en tom sikkerhetskontroll, så den slapp vi gjennom relativt hurtig. Jeg og en kompis er store fans av South Africa national rugby union team, eller bare Springboks, så jeg hadde hørt rykter om at det skulle finnes en butikk som solgte rugbydrakter i den internasjonale terminalen - ryktene viste seg å stemme, rett innenfor passkontrollen lå "National Pride" som solgte det meste av rugbymerch. Noen Rand fattigere gikk vi videre for å finne en plass å sitte, og siden Swiss ikke hadde kontrakt med en lounge, falt valget på det eneste stedet man kunne få en matbit og en kjølig drikke - Jacksons.
Det var COVID-stemning på Jacksons, og det eneste man kunne få av mat var toast eller kyllingnuggets med pommes frites. Overveldet av valgene greide vi til slutt å lande på et av de. Men til tross for dårlig utvalg av mat, og for mye folk i forhold til servitører, hadde de i det minste både grei utsikt og kald øl.
https://i.imgur.com/zh7fwGP.jpg
Etter en stund ruslet vi bort til gaten.
Johannesburg - Zürich
26 juni
LX289
Airbus A340-300 HB-JMH
Business 06A
Flytid 10:45
Jeg hadde dagen før snakket med Swiss på telefon, siden vi hadde blitt booket om så sent, og Swiss blokker setevalg 48 timer før avreise, så fikk vi ikke velge sete. Siden det ikke var noen ledige 2-ere, så synes sikkert fyren hos Swiss synd på oss, for han ordnet tronesete 06A og 08A gratis til oss.
Ulikt Lufthansa, fikk vi PDB hos Swiss, og siden jeg hadde kjørt et jevnt inntak av alkohol siden 10-tiden så jeg ingen grunn til å stoppe nå - så jeg gikk for bobler, i dette tilfellet Duval-Leroy Brut som er langt fra min favoritt.
https://i.imgur.com/8UPulaR.jpg
Kort tid etter avgang fikk jeg spørsmål om hva jeg ville ha å spise, med beskjed om at de var tomme for fisk.
https://i.imgur.com/5yqSvLL.jpg
https://i.imgur.com/m6qhI3X.jpg
https://i.imgur.com/9OcdJcX.jpg
Forrett kom på brett sammen med en liten salat, lite ostefat, og tilbehør.
https://i.imgur.com/SnguT0J.jpg
Mens hovedretten kom separat litt senere. Biffen var ganske daff og overstekt, men smakte helt greit. Sausen og tilbehøret var derimot veldig godt.
https://i.imgur.com/OXq8XIR.jpg
En strategi i disse munnbind-dager er å alltid be om mer å drikke for å kunne ha munnbind av, uten at jeg hadde noen planer om det, så valgte imidlertid besetningen det for meg. Frem mot landing var det ikke et eneste tidspunkt der jeg ikke hadde noe å drikke eller å spise stående på siden av meg (men jeg brukte munnbind for det om..).
Den unge flyvertinnen som hadde ansvaret for det området jeg satt i, var veldig stolt over å kunne fortelle at hun var fra samme sted som standardølet de serverte, Appenzell, og var veldig ivrig på at jeg måtte prøve begge ølene de hadde. Greit nok.
https://i.imgur.com/BDy0uUd.jpg
https://i.imgur.com/ukScHg4.jpg
Jeg syns at Quöllfrischen var best, men på generelt plan var begge en skuffelse i forhold til hva jeg nettopp hadde reist fra.
Etter en stund kom desserten, som var beskrevet som en melketerte. Den var spiselig, men ikke særlig god.
https://i.imgur.com/g6IfLAn.jpg
Etter middagen ble det film og noen øl (og flyvertinnen kom jevnlig innom med snacks), før jeg prøvde å få meg noen timer i horisontal stilling.
Noen timer senere våknet jeg, og jeg fikk raskt tilbud om noe å drikke. Jeg sa ja til en kopp te, men det resulterte dessverre i totalt 3 kopper den neste timen - så mye te har jeg ikke drukket på så kort tid siden jeg var på utveksling i St. Petersburg.
Frokosten var en slik sak der man krysset av for hva man ville ha. Jeg angret nok litt på avkrysningen når jeg fikk servert maten, som var et trist skue.
https://i.imgur.com/fvKSnoO.jpg
Alt i alt leverte LX et mye bedre produkt enn LH. Det eneste punktet jeg var skuffet over var hvor få justeringsmuligheter det var på setet til LX. Det kan selvfølgelig være det var snag på setet mitt, men jeg kunne ikke selv velge hvor tilbakelent jeg satt, som jeg syns var irriterende.
Ved ankomst ZRH parkerte vi på terminal E, som åpnet noen dager i forveien. I passkontrollen ville de bare se pass, og vi var igjennom på få sekunder. Klokken var nå ca 0600, og flyet til København gikk ikke før 12 timer senere, så løsningen ble noen timer på transithotellet. Vi håpte vi kunne stikke inn til sentrum og spankulere rundt der, men da måtte vi først ha sittet noen dager i karantene, som hadde vært upraktisk.
Lunsj ble inntatt på terrassen til Sports Bar & Terrace (eneste muligheten for å få noe frisk luft), hvor de serverte verdens mest skuffende burger - til og med en bensinstasjonsburger holdt bedre kvalitet, og siden loungen var den eneste plassen vi fikk gratis wifi, så holdt vi oss der. Min kone drakk bobler, og siden jeg skulle kjøre fra flyplassen, spiste jeg snop.
Zürich - København
27. juni
LX1272
Airbus A320neo HB-JDA
Business 01D
Flytid 01:40
Har verken bilder eller notater fra flyvningen, men syns å huske vi fikk servert en lett salatrett. Utover det forløp flyvningen seg uten hendelse.
Vi hadde drøyt 3 timer på Kastrup, og siden alt var stengt så spankulerte vi opp til loungen, som var tom utover et par skotter som skulle med samme flyet som oss, og mest sannsynlig videre til nordsjøen. Klokken 22:00 stengte loungen, så da gikk vi ned til enden av b-gates der sigaren vi skulle videre med stod parkert.
København - Stavanger
27. juni
SK1878
Bombardier CRJ-900
Business 06B
Flytid 01:10
Som tidligere sagt så liker jeg godt å fly CRJ, spesielt liker jeg godt hvor stille det er fremme. På denne turen gikk de en runde med tralla, og jeg gikk for cola, sjokkis, og chips - som de fleste andre også tydeligvis gikk for. Ellers satt jeg og leste, mens min kone sov. Landing på Sola litt før rutetid, og vi måtte over på buss - men overraskende nok tok de bare 10 rader på bussen før den kjørte, som jeg syntes var godt tenkt av Avinor.
Grunnen til at vi ble satt på buss var at vi skulle inn på non-schengen og gå igjennom passkontrollen, der innreisedokumentene ble sjekket. Siden de busset bare noen få rader om ganger ble det aldri den helt store køen, og de hadde 4 passluker åpent for oss.
Jeg hadde fått stikk 1, og slapp hotellkarantene (politimannen prøvde først å sende meg på karantenehotell, men jeg minnet han på regelverket), men min kone hadde enda ikke fått tilbudet, så hun måtte ta noen dager på Scandic Stavanger Forus. Etter passkontrollen ble vi vist ned til bussgatene, der Sola kommune hadde satt opp sin teststasjon. Da mange av passasjerene var fullvaksinerte, var det ingen kø på teststasjonen (det var også 8 ansatte på jobb når vi var eneste ankomst, 23:55!) så jeg fikk en bomullspinne trødd ned halsen, og fikk beskjed om å blomstre i 15 minutter.
https://i.ibb.co/vH0wtjZ/IMG-1850.jpg
Etter 15 minutter fikk vi begge en lapp vi kunne vise til vekteren oppe i terminalen igjen, og vi kunne hente ut varene vi hadde bestilt i taxfreen, hente bagasjen, og jeg kunne kjøre min kone til karantenehotellet, så hjem.
--
For å oppsummere, så var Namibia en utrolig kul plass å reise til. Både min kone og jeg er fast bestemt på å reise tilbake en gang, for å få oppleve alt det vi ikke fikk med oss på denne turen. Vi var begge positivt overrasket over Namibia, som inneholder noen av de hyggeligste menneskene vi noen sinne har møtt, og ikke minst hjelpsomme.
Sist vil jeg si takk til alle som tålmodig har fulgt reisebrevet mitt, og ikke minst takk til alle de som har lagt igjen en kommentar. Nå er det snart 3 måneder siden jeg begynte på det, men jeg kom endelig i mål! I ettertid skulle jeg ønske jeg var flinkere til å ta bilder av både flyplasser og flyvninger, men jeg kommer sjeldent på å gjøre det. Jeg skal heller love å være flinkere neste gang jeg skal ut på noe kult :p
Takk igjen for en fantastisk rapport.
NordicLane
19-12-2021, 14:15
Takk for en fantastisk reise og flott reisebrev!
Mulig jeg er litt sær, men ikke sååå viktig medlem bilder av fly og flyplasser for min del, spesielt ikke når resten er såpass spennende og unikt som dette!
Artig å lese! Definitivt eit ukjent område på kartet for meg, som kanskje det kan bli litt meir aktuelt å få lyst å reise til.
Takk for tilbakemeldingene!
Turen vekket en nye interesse for meg, og jeg har veldig lyst til å besøke andre deler av regionen på et senere tidspunkt. Men hvis noen har planer om å ta en lignende tur - ikke planlegg like hektisk kjøring som oss - det ble nok litt mye kjøring i forhold til stopp.