View Full Version : DC-10 - Dine minner
Inspirert av 727 tråden og det faktum at det i disse dager skapes lite nye flyopplevelser, la oss ta for oss en annen klassiker: DC-10
Var er dine minner, opplevelser, første eller siste tur eller andre interessante hendelser
Hatt flere turer med DC-10 i barndommen. Heldig som jeg var/er var det mye reising og da også noen chartere i året. Så GEN-PMI og div Hellas er opplevd ombord i Dumbo, Baloo og hva de nå het.
Minnes det som fantastiske tider og veldig moro med stort fly med to midtganger:)
Sent from my iPhone using Tapatalk
raider66
21-03-2021, 13:09
To rundturer for min del. GEN-RHO-GEN i juli 1990. Scanair DC-10-10. Hvis jeg ikke husker feil ble begge flygingene operert med SE-DHY. 05.05.97 GEN-LCA DK843 OY-CNU i siste utgave av Premiair's dekor (basert på dekoren til Airtours etter oppkjøpet). Husker det kom mye snø på Østlandet om natten og det var behov for avising på Gardermoen før vi kom oss avgårde mot Kypros. Retur 19.05.97 med DK844 og OY-CNY i hybrid dekor. Nye titler og ny logo, men ellers helt hvitt fly.
Det ble ingen turer med DC-10-30, jeg hoppet rett over på MD-11 og KLM :-)
Espen
Mange turer i DC-10 for meg .. Den mest kuriøse var nok med PanAm som bare hadde disse i flåten i 3-4 år etter oppkjøpet av National. Kennedy-Miami, tror jeg det var og det må ha vært vinteren 83-84.
Ellers fikk jeg en tur med BA (ex BCal)-tier mellom London og Dallas.
Første flyvning var juni/72 med American Airlines DC10-10 (reg?) LAX – ORD. Efter seat belt sign off, var der mange pax der gik bagud i flyet? jeg fulgte nysgerrig efter, det viste sig at der var en bar med sofa omkring, god ide, ingen mas med drinksvogn op og ned af aisle. Over Arizona, meddelte cockpit, at de havde fået tilladelse til at gå lavt ned ovre Grand Canyon, flyet vippet fra side til side så alle fik set Grand Canyon i fugleperspektiv, imponerende.
Sidste DC10 tur. SAS LAX-CPH november/90 SE-DFF.
/T
Concorde98
21-03-2021, 14:54
Husker godt Moby Dick, Bamse, Baloo, Snoopy og Dumbo fra Scanair. Min første flytur noensinne var med Scanair DC 10 GEN til PMI.
Fine turer med besøk i cockpiten også. :)
Her rakk jeg to turer, begge DC-10-30, på det man vel kan si å være mot slutten av deres karriere.
Først Continental EWR-CDG høsten 1999. Den gang CO var gode venner med AF, da jeg over hadde fløyet AFs 747-400 CDG-JFK. Andre og siste gangen av Northwest MSP-AMS i 2004. Det mest minneverdig var kanskje de relativt store vinduene. Ellers er DC-10 veldig forbundet med Premiair i min hukommelse, selv om jeg aldri var ombord i maskinene selv
hlorange
21-03-2021, 22:34
Mange turer med DC-10. Super maskin, stødig som bare det. I følge gutta foran var den også lett å lande mykt, om man visste hva man gjorde. Og det gjorde de. 99% av gangen kjente vi ikke at hjulene traff bakken.
Panoramavinduet i flight deck var imponerende. Gode observatørseter og masse plass.
Vi hadde en periode innleide F/E (Flight Engineers) fra BA. Dette var røvere i LN-RTP kategorien :-) Masse munterhet. Spesielt én av de var en skrue. På lange turer over Atlanteren med BA kjedet de seg alltid. Han hadde med seg walkies om bord (jepp), og gjemte den ene under et panel på den ene doen utenfor flight deck. Fulgte med i kikkeøyet i døren til en pen dame gikk inn på det aktuelle toalettet, ventet et min, og ropte så i walkie’n “Hey, do you mind, I’m working down here!” og ventet på at damen kom stresset ut av toalettet. Gjorde det aldri i Premiair, og vet ikke helt sannhetsgehalten, men det var jævlig underholdende med slike historier på stopp når man var ute og spiste og drakk.
Dette var maskiner som bl.a. hadde vært hos AA. Midtre kabin hadde vært røykekabin, noe den også hadde vært i Scanair helt til rett før jeg begynte. Fint det. Airconditionsystemet på 10´ern slipper kald luft ned fra kanaler i taket, og 10´ern har god takhøyde. Når man står i 40 fuktige varmegrader med tre dører åpne og full AC, så trekker det bra gjennom flyet, og det kondenserer. En fuckload. Iiik, setet mitt er vått osv. Men det beste kom ved takeoff roll; det rant strømmer av kondensvann ned fra kanalene i taket. Spesielt rad 12-14 var som å sitte førsterad foran spekkhoggerbassenget i Nicotine World. Kan tenke deg fine fruer på tur når den lekre, hvite sommerhabitten blir kledelig sprayet av nikotinfarget vann. Det ble mye free of charge, alt hjelper jo med alkohol. Vi hadde faktisk blokker med renserivouchere vi kunne skrive ut.
Ene 10´ern, CNS tror jeg, hadde det med å støye veldig bakerst i cabin. Teknisk som man er, skjønte man jo fort at dette var resonansstøy, da lyden kom og gikk med endring i thrust. Plinget på F/E, som var glad for å få noe å gjøre mellom kaffedrikkingen, og han var enig. Plinget på skipperen som slakket litt av på toer’n, og jaggu - bråket forsvant likefort som det kom.. Etter litt opp og ned var det tydelig at noe vibrerte når #2 lå i akkurat cruise.
Ble kjent som “plinger’n”. Hver gang jeg fløy på CNS så var det alltid pling fra meg i det øyeblikket vi var på cruise eller vi var ferdige med å endre marsjhøyde. Vi fant aldri ut akkurat hva det var som lagde støyen, sannsynligvis bare en skrue på et panel som satt litt løst. Det var bare på det ene flyet. Selv etter check var problemet der fremdeles.
Gutta syntes bare det var kult at noen hadde interessen, og det ble mange bra samtaler der foran rundt tekniske løsninger om bord. Var en av de få i kabinen som hadde et snev av teknisk innsikt, så gutta delte villig i vei. De satte pris på et våkent øye og at ting ble rapportert inn. Dessuten kunne man jo fikse alt mulig selv. Vi hadde en fancy coat rack som ble heist opp i taket, som hadde en tendens å kjøre seg fast,den fikk man kjapt teken på. Døren til coat rack likeså. Var mye fiffige løsninger på de flyene. Kabindørene som ble heist opp i taket, jævlig elegant. Noe dritt om man måtte ha løftet de opp selv, veide vel 200 kilo (!). Heldigvis pneumatisk operert når de var armed. Overwing exit var like svær som de andre dørene, mener jeg å huske. Håndtaket for å heve og senke dørene var kul. Spak man løftet ut fra veggen, med en liten spak ved siden av man armerte dørene med. Heisene ned i galley var også ganske fete. Og galley var like stort som en toroms leilighet, med vindusutsikt til nesehjulet, og en diger cargo-type dør som man alltid tok en ekstra kikk på når man gikk forbi. Som om det skulle ha hjulpet om den hadde blåst ut under flight…
Underholdningssystemet var slitent, det var store, gammeldagse projektorer, en i hver “kabin”, altså tre stk. Lyduttak i armlenene. MUX-systemet, som det het, var jævlig upålitelig og sensitivt. Én kabelfeil kunne slå ut en rekke seter, og feilen kunne være en bitch å finne. Mekanikerne på bakken fikk et litt anstrengt forhold til meg, jeg var en stickler for at driten skulle virke så drittunge.. eh, de søte små barna kunne se film om bord, og sitte stille og holde kjeft. Ble ofte anmerkninger i loggen på MUX fra meg. Tenk deg en smekkfull DC-10 med 379 voksne pax til Malla, minst 50-60 småunger på fanget som skulle kravle overalt, og 12 i kabinen som skulle forsøke å kjøre møkktunge drinksvogner (hater det uttrykket, forresten) uten å meie ned alt for mange små håpefulle som krøp overalt. Jepp, fungerende lyd til tegnefilmen var et must.
Første turen min med nattstopp var den vintersesongens første stopp, som alle gledet seg til etter en heavy sommer. Vi skulle fly tomme fra TFN til LCA tror jeg det var, der kom det nytt crew på og plukke opp pax og fly hjem. Siden det var sesongens første stopp og vi skulle deadheade hjem, tok et par stykker i kabinen det litt ekstra ut. Ved utsjekk manglet kabinsjefen, han var visstnok kjent for å være seig on natten, og crewbussen kom. Alle andre stod klare utenfor hotellet. Så her sprang yngstemann inn i resepsjonen, fikk vekket kabinsjefen på tredje eller fjerde oppring, som på kav dialekt (skal ikke si hvilken for ikke å blåse vedkommende) svarte “hva faen er det, jeg sover”. Har aldri sett flyvertinner måpe så høyt da han kom stormende ned. Digert hår i tidenes fyllesveis, ubarbert, hoven i ansiktet, med klærne fra dagen før, med uniformfrakken utenpå (som om det hjalp). Klær som stakk ut av kofferten. Solbriller på og røyken i kjeften. Stinket fyll og tapashvitløk. Det var et syn jeg neppe glemmer. Og man skjønte jo fort hvilken vei dette kom til å bære utover vinteren.
Har aldri festet så mye som det året, selv ikke som reiseleder. Hei og hå. Men selv om jobben hadde sine perks, var ikke for meg. Etter halvannet år med festing hadde jeg drukket meg tilbake, og begynt på IT. Angret litt et år eller to etter, men det gav seg kjapt. Hyggelig å kunne se tilbake på en fin tid, og at man gav seg mens leken og leveren enda var god.
Pleier ikke å ha tid til å skrive så mye på forumet, men akkurat DC-10 fra Premiair er jo maskinen sin. Ble kanskje litt mye internpjatt, men regner med at en eller annen tidigere kollega kanskje får glede av dette :)
Mange turer med DC-10. Super maskin, stødig som bare det. I følge gutta foran var den også lett å lande mykt, om man visste hva man gjorde. Og det gjorde de. 99% av gangen kjente vi ikke at hjulene traff bakken.
Panoramavinduet i flight deck var imponerende. Gode observatørseter og masse plass.
Vi hadde en periode innleide F/E (Flight Engineers) fra BA. Dette var røvere i LN-RTP kategorien :-) Masse munterhet. Spesielt én av de var en skrue. På lange turer over Atlanteren med BA kjedet de seg alltid. Han hadde med seg walkies om bord (jepp), og gjemte den ene under et panel på den ene doen utenfor flight deck. Fulgte med i kikkeøyet i døren til en pen dame gikk inn på det aktuelle toalettet, ventet et min, og ropte så i walkie’n “Hey, do you mind, I’m working down here!” og ventet på at damen kom stresset ut av toalettet. Gjorde det aldri i Premiair, og vet ikke helt sannhetsgehalten, men det var jævlig underholdende med slike historier på stopp når man var ute og spiste og drakk.
Dette var maskiner som bl.a. hadde vært hos AA. Midtre kabin hadde vært røykekabin, noe den også hadde vært i Scanair helt til rett før jeg begynte.
Meget artig innsikt, setter stor pris paa aa hoere fra innsiden - kabinen. Jeg tror Scanair sine DC-10-10 kom fra United, det var vel SAS Cockpit i begynnelsen og av de jeg seilte sammen med i SAS Seil Klubb (ja vi drev med litt sosialt foer det ble sosiale media ;-) ) var med aa hente disse og var paa kurs hos UA i Denver Stapleton - noe kursing da disse var anderledes enn SAS sine DC-10-30.
Var ogsaa stor DC-10 fan, og det har blitt masse DC-10 flyvninger opp i gjennom aarene - uten tvil den flytypen jeg har blitt oppgradert mest paa :drink
Foerste tur var ATH-VIE-CPH med SAS - den gikk 04:45 fra Athen - kom i fra Nairobi og Johannesburg. Den ruten ble senere lagt om til JNB-NBO-ZRH-CPH og jeg floey ZRH-CPH mange ganger, den gikk paa kvelden fra ZRH og alltid masse plass for en ID reisende.
Har ogsaa en FlyPodish opplevelse med DC-10 - floey SK941 CPH - ORD med Swissair DC-10-30 SAS Crew i Cockpit og Cabin KSSU samarbeidet betød identiske maskiner hos KLM, Swissair, SAS og UTA og det var endel utvekslinger.
Med Europeiske Selskaper har jeg floeyet DC-10 med SAS, Swissair, Lufthansa og som LN-MOW ogsaa med BA (PHX-LGW / LHR husker ikke om vi ankom LHR eller LGW) men aldri KLM DC-10 av en eller annen grunn (kanskje er jeg litt LN-KOGish naar det gjelder KLM ;))
Ellers her i USA har det blitt mye DC-10 med American, Continental, United, Northwest og Hawaiian - i Asia med Thai og Japan Airlines - JAL var en Domestic versjon - satt paa bakerste rad og kunne se helt frem til foerste rad - ikke mye galley og toaletter paa de DC-10-40 ?
Det har ogsaa blitt ganske mye foran i nesa paa DC-10, SAS F-Class CPH-ANC-NRT, CPH-LAX og ORD-CPH. Northwest First SEA-MSP-OSL t/r (den lille italienerinnens triks og fanteri fikset F hele veien paa Standby Turist Klasse billetter (don’t ask don’t tell). Hawaiian First Class PDX-HNL som er en av mine aller beste flyturer. Sist men ikke minst x Antall First Class DEN-LGW med Continental (pris 1/2 kg Geitost)
Concorde98
22-03-2021, 05:08
Takk for fine historier! Veldig artig å lese. Husker jeg hadde ikke røyk sete i ScanairDC10, men røykeavdelingen var setet rett bak...
Tenk på det i dag! ;)
Snakker om røyking. En gang med et charterselskap, ikke tier'n, la jeg opp sekken i bagasjehylla over hodet. Velter et plastkrus med sigarett sneiper og brunt vann. Sekken min trekker det til seg. Fysj! Klaget skriftlig etterpå men hørte ikke en skit...
Snakker om kondens i tier'n. Jeg opplevde kondens i virkelige mengder i Air Canadas 777 en gang. Seter var avsperret til og med...
Jeg har hatt noen turer med DC-10. De første var en eller to T/R med Spantax til Kanariholmene på 80-tallet. Det var stort sett en tur i året, og husker ikke om det var ett eller to år som gikk med Spantax. Det jeg husker best var alle folkene i den trange ankomsthallen i gamle terminalen på BGO. Den var IKKE bygget for fulle charter DC-10!
Deretter har jeg hatt et par rundturer mellom AMS og MSP med Northwest på 2000-tallet. Disse har jeg begrenset minne fra, muligens kan baren ved gaten på MSP ta deler av skylden for det...
hlorange
22-03-2021, 09:21
Meget artig innsikt, setter stor pris paa aa hoere fra innsiden - kabinen. Jeg tror Scanair sine DC-10-10 kom fra United, det var vel SAS Cockpit i begynnelsen og av de jeg seilte sammen med i SAS Seil Klubb (ja vi drev med litt sosialt foer det ble sosiale media ;-) ) var med aa hente disse og var paa kurs hos UA i Denver Stapleton - noe kursing da disse var anderledes enn SAS sine DC-10-30.
Stemmer nok at mange kom fra UA. En fugl var definitivt tidl AA, mulig den hadde vært innom UA også. I lower galley hadde den AA-stickers på alle ovnene fremdeles. Den typen metallstickere som er umulig å få av. Likte ikke at maskinen hadde vært hos AA. Man gjorde jo sine tanker om man hadde gjort engine change med forklift på den fuglen tidligere
Ok, nå har jeg fått blod på tann, eller champis med vodka (som jeg pleide å servere kolleger som reiste med oss på ferie (ahem). Dette var tiden der AbFab rocket og stollybolly var en item) så her er et par historier til, siden dette er en minnetråd og alt;
Husker godt en posisjonsflight: "Cabin crew, fest setebælterne. Hold på hatten Humre humre" (skippern var dansk og en riktig munter dreng)
Så fort vi fikk opp hjulene, var det klampen i bånn og nesa opp. "Yeeee-haw" over PA. Herregud, som den kjerra kunne dra uten payload, kuleste jeg har vært med på. Nådde cruise på rekordtid. Nærmeste jeg kommer til å være passasjer på en av rakettene fra (dengang) McDonnell Douglas.
Toalettene på de flyene var noe for seg selv. Euuugh. Blue water, anyone? Blått vann som sirkulerte. De dassene var velbrukte og gikk lekk for et godt ord. Var ofte litt fuktig på gulvet bak der. Fint når gjester kom i sokkelesten for å gå på do :drunk::cry: Motbydelig
En smekkfull tur sent fra Tenerife, ville ikke en av toalettene flushe skikkelig. I stedet for å stenge det og skape kø, sørget jeg og en kvinnelig kollega på å gå inn med en flaske vann og flushe manuelt etter hver gjest. Disgusting, men hva gjør man ikke for passasjerer. Anyways, vi hadde en vannkran i bakre galley, men den var merket som "not potable". Vi pleide å spøke med at det var overskuddsvannet fra toalettsystemet (noe det selvfølgelig ikke var), og ingen brukte kranen noensinne, bortsett fra til å flushe dassene.
Vi hadde tre-fire toliters flasker med "toalettvann" fra den kranen stående klart på et klappbord ved døra i bakre galley. Det var sent, og vi hadde hatt en jævlig fin tone hele veien og det var god og løs stemning i crewet. Da vi kom tilbake fra en rask tur med wastevogna, stod en eldre herre og drakk fra en av "toalettflaskene". Vi knakk totalt og klarte såvidt å komme inn i galley før vi skrek og rullet (i klappsetene, ikke på det ekle gulvet) av latter.
En kollega fylte 50 på en posisjonsflight. To av de eldre gutta hadde tatt med seg gammeldagse lommelykter (led-stearinlys fantes ikke på den tiden), pakket fleecetepper rundt så de ble dempet, og lagt de ut i nedre galley. Noen tomme carts ble veltet og lagt som bord, og tepper og puter rundt til å sitte på. Papirduker, tallerkner og bursdagskake. Og faktisk et ørlite glass eller tre med bobler til hver, siden vi ikke skulle få pax om bord før morgenen etter. Vi snek oss ned, en og en, til kapteinen bad henne ta heisen ned, og crewet (bortsett fra flight deck) satt der med kake, "lys" og bobler. Good times.
Første gang jeg skulle smugle, var jeg ferdig med prøvetiden og tenkte at det var på tide å benytte taxfreerabatten til noget andet enn solbriller. Gjorde som de erfarne og stakk to halvflasker bak i bukselinningen. Bob's your uncle, tenkte jeg, og tuslet eplekjekt ned trappa (dette var gamle Gardermoen med parkering på tarmac). Halvveis inn mot ankomst (det var litt å gå) kjente jeg den ene flasken begynte å gli. Litt urutinert hadde jeg kjøpt en glassflaske med cognac, og den satt ikke så godt som plast. Prøvde litt diskrét å stoppe den, men til slutt var flasken på vei ned buksebeinet. En CA fra BU gikk forbi akkurat da klunket falt ut av buksebeinet, hun bare himlet med øynene og mumlet "amatør" da hun gikk forbi. Hehe. Det gikk for seg i de tider
Neste gang det gikk galt, holdt det på å gå veldig galt. En plastflaske gin løsnet i det jeg var på til å gå inn i tollen. På gamle GEN var tollen bare en gjennomgang på 3-4 meter med hver sin automatiske dør i hver ende. I det flasken smalt i bakken, åpnet døren seg foran meg. Det var et par på veien ut i andre enden, så unge lovende tuppet ginflasken så den fløy gjennom tollen og ut på andre siden. Ingen tollere oppdaget det. Jeg gikk hurtig igjennom, satte ned bagen, plukket kaldt opp flasken og gikk videre. Noen passasjerer stod der og måpte, de hadde sett hele greia. Jeg bare smilte og hilste "på gjensyn" og kom meg til helvete vekk.
Etter den historien hadde jeg alltid syltestrikk med meg i crewbagen :colgate:
raider66
22-03-2021, 13:59
De 6 aktuelle DC-10-10 flyene som Scanair anskaffet ble opprinnelig levert til Western Airlines. De ble så overtatt av Delta, da Delta kjøpte opp Western. Tre av flyene (SE-DHX, SE-DHY og SE-DHZ) var innom American før de ble levert til Scanair.
Jeg skriver dette siden flyenes forhistorie delvis er tema i flere av innleggene over.
Espen
. Dette var røvere i LN-RTP kategorien :-)
Såpass gærn altså..? :colgate:
gjemte den ene under et panel på den ene doen utenfor flight deck. Fulgte med i kikkeøyet i døren til en pen dame gikk inn på det aktuelle toalettet
Husker noen slike historier på 727: På veggen mellom cockpit og toalettet
var det en liten luke man måtte åpne for å få tilgang til knappene for fuel dumping, men det visste jo ikke ferske flyvertinner.
Når det var ny flyvertinne på besøk i cockpiten for å høre om vi ville ha mere kaffe sier en a flygerne til F/E: Jeg må en tur på toalettet, kan du se om det er noen der? Så F/En åpner luka på gløtt og sier, «ja det er ledig»
mens den ferske flyvertinna står der med store øyer og lover seg selv å aldri bruke det toalettet. :spin
De 6 aktuelle DC-10-10 flyene som Scanair anskaffet ble opprinnelig levert til Western Airlines. De ble så overtatt av Delta, da Delta kjøpte opp Western. Tre av flyene (SE-DHX, SE-DHY og SE-DHZ) var innom American før de ble levert til Scanair.
Jeg skriver dette siden flyenes forhistorie delvis er tema i flere av innleggene over.
Espen
OY-CNO ble nevnt. Det var eneste -30 i flokken og den hadde mildt sagt en brokete fortid. Den var også konstant syk og havnet stadig i media, først i Skandinavia og siden i The Sun og dets like da 'moderselskapet' tok den hjem. Hadde vi hatt Facebook på den tiden, ville nok uttrykket 'Airtour-fast' dukket opp lenge før Kjos-Fast ...
https://www.planespotters.net/airframe/mcdonnell-douglas-dc-10-30-g-byda-finova-capital-corporation-fcc/34j0n5
raider66
22-03-2021, 15:39
Jeg husker godt "Oskar" og alt bråket han førte med seg. -CNO ble anskaffet i Premiar-tiden. Den eneste -30 i Scanair-flåten var SE-DFH, som ble hentet fra Lan Chile. Den var også den enste i flåten som ikke hadde "SunJet"-titler i halen. Kan ikke huske at -DFH skapte slike problemer og overskrifter som -CNO gjorde.
Espen
Jeg husker godt "Oskar" og alt bråket han førte med seg. -CNO ble anskaffet i Premiar-tiden. Den eneste -30 i Scanair-flåten var SE-DFH, som ble hentet fra Lan Chile. Den var også den enste i flåten som ikke hadde "SunJet"-titler i halen. Kan ikke huske at -DFH skapte slike problemer og overskrifter som -CNO gjorde.
Espen
Det var SAS som leaset denne 86-90. Den fløy bare for Scanair vinteren 86-87.
Kom ikke Scanair -10 serien fra Western? Nuvel, samma det.
Edit: Ser nå at raider66 har historien under kontroll, men godt å få bekreftet antagelsen. Takk Espen!
DC-10, ja. En virkelig klassiker som fikk et noe ufortjent dårlig rykte.
Personlig har jeg kun hatt bare gode opplevelser på DC-10, bortsett fra på en tur hvor problemet egentlig ikke hadde noe som helst med flytypen å gjøre, men typen som fløy -og satt i nabosetet. Mer om det etterpå.
Min intro til DC-10 kunne knapt blitt bedre. Jeg skulle fra København til Amsterdam. Javel? sier du. Da ble det vel en SAS eller KLM DC-9? Nix. Flyinteressert som man jo var skulle man til Paris Air Show i 1981 og ruten var i beste Bongo-stil: FBU-CPH med Swissair DC-9, CPH-AMS med Finnair DC-10, AMS-CDG med Garuda B747. Og retur CDG-CPH-FBU med SAS A300 B3,5. Tre nye flytyper og to nye flyselskap. Stor stas. Billetten var av billigste sort og overraskelsen var derfor stor da man fikk beskjed om å gå til venstre i døren. Det viste seg at skuta var full av fulle finner som skulle finne på noe i New York (Ruten gikk HEL-CPH-AMS-JFK) så jeg ble "forvist" til første klasse!
Dærscken. Etter det var DC-10 en av mine store favoritter. Jeg fikk også prøvd SAS Førsteklasse på en charterrute til Thule på Grønland, dog uten førsteklasse service.
Totalt har det blitt 20 turer med DC-10, flere av dem på klappsetet i cockpit. Her må jeg si meg hjertens enig med vår mann i kabinen, hlorange, -det er verdens beste klappsete. En av minnene som virkelig har brent seg fast er take-off og utklatring fra JFK i klarvær, med hele New York og Long Island bokstavlig talt for dine føtter. Det vinduet må ha vært omtrent en meter høyt? Utsikten var i alle fall upåklagelig.
En tåkedag på Gardermoen (dette var før stortinget bestemte at det ikke skulle være tåke på Gardermoen) ble det diversion til Fornebu. Flyet kom fra Stockholm og skulle videre til JFK, gode gamle SK901. All unødig last og fjas ble hevet av og vi takset ut for take-off på 06, altså motbakke pluss fritt fall ned i Snarøyveien dersom skiten traff vifta og vi ikke klarte å stoppe. Vått og slapsete var det også. "Hmmmm" sa skipperen da vi rullet nedover mot enden av banen som bare var 2200 meter lang. "Jaaa, jeg ser det står 142 knop på V1 her, men så lenge det ikke brenner tror jeg vi går på 120!" Det fristet lite å prøve å stoppe før Snarøyveien. Line-up på 06, bleed off, full power med bremsen på, vente til alle tre var på 100% og off we go. Som hlorange sier, DC-10 var kjapp når den ville og vi roterte faktisk rett før krysset etter 15-1600 meter. Smått imponerede når vi skulle non-stop til New York.
Da var det stikk motsatt en sommerdag ut fra Los Angeles med Kastrup som mål. Om det var plass -og vekt- til noe særlig mer ombord måtte det ha vært et par tannpirkere. Smokkfullt bak og fulle tanker. Glovarmt var det også på ettermiddagen. I det vi får "Scandinavian nine-thirtytwo hevy, wind calm, jerr'e cleared for take-off twentyfour left" ligger det en United maskin på finalen til 24R som får følgende beskjed: "United three-fortyseven, continue appraach, we've got a DC-10 heavy departing on twentyfour left"
Rolling, rolling, rolling.... Banen på LAX er 3300 meter og jeg tror vi brukte nesten 3000 før nesa løfter og vi sneier sanddynene og bølgetoppene på vei opp. United får "Jerr'ecleared to land twentyfour right, wind calm" og svarer tørt: "United three-fortyseven, clered to land twentyfour right, copy the wind...and....yeah! He sure was heavy!":D
Den eneste store bakdelen på DC-10 var setekonfigurasjonen på økonomiklasse som hadde den noe pussige 2+5+2 varianten. Knallbra på vindusrekka, men midtsetet fra helvete. Ikke bare én, men to(!) medpassasjerer å kravle over. Sågar på begge sider. På en tur fra JFK til GEN som Gardermoen het den gangen satt jeg i dette midtsetet og naboen var en røslig, godt voksen, svært velkledd (hvit skjorte, pendress og slips), kar som enten hadde hatt en usedvanlig tøff dag på jobben, led av flyskrekk eller rett og slett bare var alkoholisert. Eller en kombinasjon av alle tre. De første time gikk rimelig greit, men så fant mannen ut at han trengte sjokolade til kaffen. Dama ved midtgangen hadde utrolig nok klart å sovne så han fant da ut at det greieste var å klatre over oss tre andre, gå rundt hele kabinen, hente en konfekteske ned fra hattehyllen og deretter gjenta hele prosessen i revers. Som tenkt så gjort. Så var det å få åpnet konfektesken da. Det skjedde ved å rive den ene enden av esken og kjøre hele hånden nedi. Hvilket medførter at konfektbitene tøt ut av den andre enden og rett i fanget på meg. "Duh fåhhr bhar...hikk... fåsjynhe dæ me schojokolaææ!" Jo takk. Detr ble en laaang tur over Atlanteren, men han sovnet til slutt.
De 6 aktuelle DC-10-10 flyene som Scanair anskaffet ble opprinnelig levert til Western Airlines. De ble så overtatt av Delta, da Delta kjøpte opp Western. Tre av flyene (SE-DHX, SE-DHY og SE-DHZ) var innom American før de ble levert til Scanair.
Jeg skriver dette siden flyenes forhistorie delvis er tema i flere av innleggene over.
Espen
I stand very corrected ;-) Godt aa ting paa plass, jeg trakk vel en litt kort konklusjon basert paa at Pilotene fra SAS ble sendt paa kursing hos United i Denver - det var sikkert fordi UA hadde DC-10-10 Simulator.
SAS «hentet» vel en god del DC-10-30 etter at 747 ble faset ut. Mine foreldre og broder EB saa en SK avgang paa Auckland NZ - med DC-10-30 ex Air New Zealand. Jeg mener aa huske at SAS kjoepte / hadde opsjon paa 2 DC-10-30 som aldri ble levert til Freddy Laker. Det tok svaert lang tid aa bygge om disse til KSSU Standard 1 aar + .
SAS overtok vel ogsaa en eller flere DC-10 fra KLM ?
SAS «hentet» vel en god del DC-10-30 etter at 747 ble faset ut. Mine foreldre og broder EB saa en SK avgang paa Auckland NZ - med DC-10-30 ex Air New Zealand. Jeg mener aa huske at SAS kjoepte / hadde opsjon paa 2 DC-10-30 som aldri ble levert til Freddy Laker. Det tok svaert lang tid aa bygge om disse til KSSU Standard 1 aar + .
SAS overtok vel ogsaa en eller flere DC-10 fra KLM ?
Ja, ser ut som noen hadde en kort karriere innom SAS på slutten av 80-tallet. Og også kjøpte fra KLM
Basert på Planespotters.net liste er det 12 DC-10-30 som var innom SAS, så kan noen eventuelt legge til eventuelle mangler
MSN - REG - Historie
84 - SE-DFG/LN-ALN - Levert KLM i 1973, men fløy litt for Ghana Airway og Viasa, inkludert en runway overrun i PTY i '83 hvor nesehjulet kollapset. Hos SAS 1985-1989. Til JAT også en broket karriere hos blant annet VASP og Ghana Airways før den ble beslaglagt på FCO i 2003 og hugget opp der noen år senere
159 - OY-KDB - Levert KLM i 1975. Rakk innom Phillipines Airlines og Aloha, før den var hos SAS 1985-1990. Deretter World Airways, Malaysia Airlines, og til slutt Ghana Airways og endte opp på FCO i 2003 etter konkursen der
171 - LN-RKA - Levert SAS i 1974, til Swissair i 1989 og til slutt Northwest 1991-2005
SE-DFG/LN-ALN 1985-1989
171 - SE-DFD- Levert SAs i 1974. Ut i 1990 til AOM/Air Lib
217 - OY-KDA - Levert SAS i 1975. 1989-2001 hos UTA, AOM og Air Lib
227 - SE-DFH - Levert Air New Zealand i 1976. SAS 1986-1990. Så til AOM/Air Lib
233 -SE DFE - Levert SAS i 1976. Til AOM i 1990
234 - OY-KDC - Levert Thai i 1977. Hos SAS 1987-1990. Så til Malaysia og til slutt Ghana Airways. Ryktes å være en restaurant i Accra nå?
236 - LN-RKD - Levert Thai i 1977. SAS 1987-1990. Malaysia Airlines 1990-1995, så Northwest frem til 2006
315 - LN-RKC - Levert Laker i 1980, tatt over av SAS i 1984. Hos AOM og Air Lib fra 1989 til 2001
315 - SE-DFF - Levert Laker i 1980. Hos AOM og Air Lib fra 1989 til 2001
84 - SE-DFG/LN-ALN - Levert KLM i 1973, men fløy litt for Ghana Airway og Viasa, inkludert en runway overrun i PTY i '83 hvor nesehjulet kollapset. Hos SAS 1985-1989. Til JAT også en broket karriere hos blant annet VASP og Ghana Airways før den ble beslaglagt på FCO i 2003 og hugget opp der noen år senere
159 - OY-KDB - Levert KLM i 1975. Rakk innom Phillipines Airlines og Aloha, før den var hos SAS 1985-1990. Deretter World Airways, Malaysia Airlines, og til slutt Ghana Airways og endte opp på FCO i 2003 etter konkursen der
171 - LN-RKA - Levert SAS i 1974, til Swissair i 1989 og til slutt Northwest 1991-2005
SE-DFG/LN-ALN 1985-1989
171 - SE-DFD- Levert SAs i 1974. Ut i 1990 til AOM/Air Lib
217 - OY-KDA - Levert SAS i 1975. 1989-2001 hos UTA, AOM og Air Lib
227 - SE-DFH - Levert Air New Zealand i 1976. SAS 1986-1990. Så til AOM/Air Lib
233 -SE DFE - Levert SAS i 1976. Til AOM i 1990
234 - OY-KDC - Levert Thai i 1977. Hos SAS 1987-1990. Så til Malaysia og til slutt Ghana Airways. Ryktes å være en restaurant i Accra nå?
236 - LN-RKD - Levert Thai i 1977. SAS 1987-1990. Malaysia Airlines 1990-1995, så Northwest frem til 2006
315 - LN-RKC - Levert Laker i 1980, tatt over av SAS i 1984. Hos AOM og Air Lib fra 1989 til 2001
315 - SE-DFF - Levert Laker i 1980. Hos AOM og Air Lib fra 1989 til 2001
LN-RKB. Levert SAS i 1974, havnet i vannet i New York i 1984, konvertert til frakter og flydd for FedEx siden 1985 (Nettopp flydd SEA-MEM i skrivende stund, og skal videre til EWR).
LN-RKB. Levert SAS i 1974, havnet i vannet i New York i 1984, konvertert til frakter og flydd for FedEx siden 1985 (Nettopp flydd SEA-MEM i skrivende stund, og skal videre til EWR).
Med Arve Tellefsen og Stradivarius'en ombord.
Min eneste `vanlig tur med DC-10 var med Scanair og `Baloo fra GEN til Tenerife i 1994. Husker jeg lot meg imponere av den store kabinen med to midtganger, tror jeg ennå har en pute som souvenir. Returen gikk med Scanairs MD-83, i ettertid kjekt å ha i loggboken det og.
Så er det egentlig fast forward til oktober 2011. DC-10 i passasjertrafikk er så og si over, bare Biman Bangladesh holder ut ennå. På denne tiden har jeg truffet likesinnede flyfrikere som tipser om planlagt mission for å fly DC-10 fra Abu Dhabi via Sylhet til Dhaka. Vi ender opp med soloppgangs-take off på klappsete i cocpit, magisk.
http://www.youtube.com/watch?v=v3fnGvSqLgI
(tripreport her):
https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=116047
Halvannet år senere droppet jeg TG´s direkte BKK-OSL til fordel for Bangkok-Dhaka-Chittagong-Abu Dhabi-Oslo for igjen å få 2 leg på DC-10, igjen er det prioritert boarding og vindussete på første rad, topp service!
DC-10´s svanesang som passasjerfly ble markert 20. februar 2014 med en ekstraordinær tur med S2-ACR (msn 48317) fra Dhaka via Kuwait til Birmingham i England. Kevin Stokes i Biman hadde nok håpet på enda større interesse for denne episke flighten, men vi var til slutt kun 50 passasjerer ombord. De omtalte 5-seterene stod mao. tomme og klar for alle som trengte en strekk og en blund underveis, fantastisk tur i godt selskap.
Påfølgende helg gjorde Biman 9(!) så godt som utsolgte entusiast-rundturer fra Birmingham International. Jeg var hjemme igjen og hadde tenkt å droppe disse, men da helga kom ble fristelsen for stor, jeg hev meg rundt, fløy over og fikk med meg de 2 siste av disse.
Planen var egentlig at flyet skulle videre til USA og doneres til et flymuseet, men ett eller annet skar seg i siste liten. Så fly og crew returnerte istedenfor til DAC allerede søndag kveld, der det ble stående og etterhvert hugget opp (i ettertid viste det seg at en kompis av meg hadde klart å snikeSnakke seg til en plass ombord, nok en smule urlegimentert).
For min del fikk altså en enslig tur med Scanair følge av 8 legs med Biman sånn helt på tampen, og søndag 24.februar går da vel inn i historien som siste DC-10 flight med passasjerer; BHX til BHX.
Paradoksalt ble 2014 siste år i passasjertrafikk for både DC-10 og etterfølgeren MD-11 (vi havna skikkelig på champisfylla da KLM åpnet kranene i turist` fra Montreal til Amsterdam i slutten av oktober), så et begivenhetsrikt år; kan skryte på meg å ha vært ombord på siste flight på både DC-10 og MD-11. :)
Fin tråd det her om DC-10 minner.
Har ikke mye å byde med, har aldri jobbet på den slags fly, men har delt styrehus med mange flygere som fløy disse, de var alle imponert over autopilot systemet, bedre enn 747 sa alle sammen. Og derfor bedre enn DC-8, B-737 og B-727 auto pilot system., som egentlig var som en vær hane på en seilbåt, i beste fall.
Jeg satt ofte i styrehuset på DC-10, på gratis tur, eller bare for å observere selv om man hadde billett der bak.
En gang på SAS til JFK, kanskje 1979, eller 1980, fra Scandi Land ble jeg invitert dit for jeg sa til en vertinne at jeg var også flyger. (Var jo fersk som en snørrunge, men hadde dilla og 300 timer og B - sertifikat, så jeg fikk sete der oppe med Gud og assistentene hans.
Dem var hyggelige folk og jeg hadde store runde øyner.
På innflyging ville dem visse frem auto landing på denne maskinen, jeg fikk god briefing og satt forventningsfullt å så på at alt gikk på auto. Helt til nesten nede på betongen så plutselig la dyret seg over til høyere og skipperen hev seg på rattet i siste liten og tok over kontroll før det slo en vinge tipp og en motor i Terra Firma.
Jeg var mektig imponert må vite, men holdt kjeften godt lukket. (Imponert av at dem reddet landingen i siste liten. Min erfaring på den tiden med fler motors fly, var Piper Seneca Versjon NR. 1, som er en lat gris selv på tom vekt, men egentlig bra trening for alt blir bare enklere senere.)
Har jo også mange turer med Diesel 10 som pax, kunne skrevet bøker om all reising på hver fly type, samt MD-11 like etterpå.
Yes, Knut W snakket om store vinduer, absolutt og behagelige seter der oppe.
Måtte ha mellom teknikeren for å kjøre klappsete på MD-11.•
DC-10 var vel enklere, men siste turen i det styrehuset var Arrow Air fra en tjuv plass i Syd Amerika til Miami. Veldig ned sarvet, jeg dro bak i laste rommet for å finne mere komfort, men det var null. (Hadde klappsete pga min arbeids giver fløy på kontrakt for Arrow Air, stort sett bånn i bøtta, skjønt jeg jobbet for Tradewinds Airlines, som kanskje var et hakk under)
234 - OY-KDC - Levert Thai i 1977. Hos SAS 1987-1990. Så til Malaysia og til slutt Ghana Airways. Ryktes å være en restaurant i Accra nå?
Etter hva jeg hører, er denne restauranten nå stengt og fjernet ...
Vel flytypen jeg har hatt de beste og «værste» setene… Fra First Class med Continental via First Business Class med SAS, rakk også «Work&Sleep Class med SAS/ANA, World Business Class med Northwest til midten på 5-seteren med både SAS og Continental.
Sommeren -81 var siste året jeg reiste som barn på fly. Min far kjøpte "fly så mye du vil" i 30 dager i USA, billett med NorthWest Orient for hele familien. Vi startet med, jeg antar det var en 747-100 med 2-4-3 setekonfigurasjon GEN-JFK, etter 3 dager i NY bar det videre med 727 til SFO, med flybytte i MSP, vi kom så sent inn at det bare var 4 ledige plasser på flyet videre og det var i First, som fremdeles er min eneste First-opplevelse. Etter 8 dager i SFO skulle vi til LAX, men måtte fly via SEA. Fra SEA hadde vi DC10 til LAX. Jeg husker ikke så mye av det, annet en at jeg synes det var litt rart med et ekstra landingshjul midt under flyet. Jeg husker ikke setekonfigurasjonen, men kan det ha vært 2-4-2? etter som det var 2-4-3 på 747. Så husker jeg vi så ned på Mt St Hellen som hadde eksplodert 13mnd tidligere. Det var grått på bakken i mils omkrets av fjellet. Da vi landet på LAX var det den varmeste 18 juni på 61år og vi stampet i kø nordover mot Passadena. Det sto 2 biler i bredden å kokte i veikanten, og 2 felt gikk i gangfart. Den sommeren ble det 2x741, 1xDC10 og 8x727, både 100 og 200
Litt mer en 5 år senere, 12 desember 86, skulle vi på Juleferie til NZ. Det var DC9 fra FBU til CPH, så DC10 til SIN, med en mellomlanding i BKK på noen timer. Da var setekonfigurasjonen 2-5-2, men vi hadde 2setere. Jeg syntes det var merkelig med 5 seter. Tenk å være så uheldig å havne på midtsetet. Jeg husker vi så ned på Ganges deltaet og den Bengalske bukt. I januar skal jeg endelig få oppleve det området, når vi skal på ferie til Bangladesh.
Det skulle gå helt til 18.06.22 før jeg igjen fikk prøvd 9 abreast, men da var det Norse sin Dreamliner. De resterende 10 flightene gikk med Qantas sine 743, 742, 742M, Cessna Grand Caravan over Cook Strait og SAS DC9 FRA-CPH-FBU
Desk pilot
03-10-2023, 11:20
Fløy Varig DC-10 nattfly mellom Caracas og Rio på begynnelsen av 90-tallet. Husker at hodetelefonene brukte luft i stedet for elektriske ledninger for å overføre lyd. Det så rart ut, men funka som juling. DC10 var en fin maskin å fly med, også når man satt bakerst.
Jeg har hatt en så travel yrkestilværelse at det ikke har blitt mye tid til reiseberetninger og refleksjoner. 10ern var lenge min favoritt maskin på langrutene sammen med 11ern.
De første flygingene jeg hadde midt på syttitallet var først med KLM på "melkeruta" til Syd-Amerika når jeg skulle på jobb oppdrag i Venezuela eller Colombia. Ruten gikk AMS - MAD - CCS når jeg skulle til Venezuela og samme flight dersom jeg skulle til Bogota. Det var fine flighter med som regel halvfulle fly og god service. Disse flightene gikk alltid om natten og ikke som i dag på dagtid. Man hadde god tid og i MAD ble vi som regel busset inn til den gamle terminalen som da ofte var folketom. Disse rutene ble etter hvert erstattet med 11ern som gikk direkte til CCS eller BOG. Fine flyturer.
Ellers mange 10er flighter med SAS til JFK eller SEA. Det var trivelige flyturer og var vel topp årene for SAS på langrutene på sytti og inn på åttitallet.
På slutten av åttitallet og inn på nittitallet ble det mange mange 10er flighter med BCAL/ BA fra LGW til både IAH og DFW. Det var bra service i C klasse og antagelig hakket bedre enn både KLM og SAS i denne perioden. Det ble også noen 10er flighter med Continental LGW - IAH på slutten på åttitallet i og med at vi hadde interline avtale med CO og AE når jeg jobbet i Norway Airlines. Siste 10er flight ble med BA LGW til IAH i -94 mener jeg å huske.
SudCaravelle
25-10-2023, 10:43
Deilig tråd med fine historier gitt.. Hadde mange turer med SAS sine DC10ere på 80 tallet og da som "reiser alene" og foran i snuten da firmaet til senior betalte. Husker jeg riktig med at det var tre klasser på SAS? Jeg innbiller meg at jeg stort sett reiste nest først og noen ganger på First Business?
Et annet godt minne var Scanair DC10 til Miami i 88 eller 89 h or vi mellomlandet i Bangor var det vel for å tanke. Av en eller annen grunn spiste vi middag kvelden vi landet med pilotene på Coconuts Fort Lauderdale.
Kjipeste minne var DC10 fra BKK til ARN med kraftig matforgiftning fra Bali. Ganske slitsom tur for en som er meget lite glad i offentlige toaletter.
Gladminner var Premiar fra Tenerife hvor makkeren og jag fikk drikke så mye Bloody Mary vi ønsket da vi byttet plass på grunn av et medisinsk tilfelle.
Deilig tråd med fine historier gitt.. Hadde mange turer med SAS sine DC10ere på 80 tallet og da som "reiser alene" og foran i snuten da firmaet til senior betalte. Husker jeg riktig med at det var tre klasser på SAS? Jeg innbiller meg at jeg stort sett reiste nest først og noen ganger på First Business?
Du husker bra, DC-10 var siste SAS Langdistanse maskin med 3 klasser: First, First Business Class (som var navnet inntil SAS ble dømt til ta bort First i navnet) og Economy. Business var i 2 kabiner, en liten kabin rett bak First, som ble brukt som «Sleep» i konseptet Work - Sleep et noe kortvarig konsept.
Husker jeg riktig med at det var tre klasser på SAS? Jeg innbiller meg at jeg stort sett reiste nest først og noen ganger på First Business?
DC-10 var vel det siste flyet i SAS-flåten som hadde førsteklasse? Jeg hadde en tur på førsteklasse i SE-DFF i august 1989, det må ha vært helt på slutten av førsteklasse i SAS generelt, 767’ene ble vel ikke levert med førsteklasse?
DC-10 var vel det siste flyet i SAS-flåten som hadde førsteklasse? Jeg hadde en tur på førsteklasse i SE-DFF i august 1989, det må ha vært helt på slutten av førsteklasse i SAS generelt, 767’ene ble vel ikke levert med førsteklasse?
Ja, det stemmer. Tierne gikk igjennom alle 'fasene' i den perioden. Husker ikke om First var borte da de ble pensjonert, men 767 ble levert uten.
Du husker bra, DC-10 var siste SAS Langdistanse maskin med 3 klasser: First, First Business Class (som var navnet inntil SAS ble dømt til ta bort First i navnet) og Economy. Business var i 2 kabiner, en liten kabin rett bak First, som ble brukt som «Sleep» i konseptet Work - Sleep et noe kortvarig konsept.
Hvem krevde at SAS skulle fjerne First navnet?
Kan kan ikke har vært noen i USA for der har de First Class enda.
Hvem krevde at SAS skulle fjerne First navnet?
Kan kan ikke har vært noen i USA for der har de First Class enda.
Og First kan man bruke om first flass. SAS brukte navnet på sin business class.
Gravde litt på sidene til Nasjonalbiblioteket, og fant ut VG skrev om det i mars 1988. En vesttysk domstol nektet SAS å bruke ordet First i sin First Business Class fordi man kunne misforstå og tro det var en first class (når det bare var business class).
I pdf filen SAS del 2 finnes noen bilder fra First business class. Er usikker på om det er fra DC10 eller 747, men klassen fantes på begge maskiner og var vel noenlunde lik. Setene tilsvarer vel omtrent premium økonomi i dag. Maten derimot er nok mange hakk over premimium økonomi og antagelig også business
https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=100035&highlight=sas+anno+1983
Og First kan man bruke om first class. SAS brukte navnet på sin business class.
Gravde litt på sidene til Nasjonalbiblioteket, og fant ut VG skrev om det i mars 1988. En vesttysk domstol nektet SAS å bruke ordet First i sin First Business Class fordi man kunne misforstå og tro det var en first class (når det bare var business class).
Tusen takk for forklaringen Martin.
Men det er helt utrolig at de kan kalle Premium økonomi seter i USA for First Class.
Maten er helt ok, og setene er det samme som SAS pluss til USA.
Men det er helt utrolig at de kan kalle Premium økonomi seter i USA for First Class.
Maten er helt ok, og setene er det samme som SAS pluss til USA.
De gjorde jo ikke det, First Business var bare et ordspill på at det var den 'beste' eller 'første' Business-class'en. Continental gjorde det samme, men med motsatt rekkefølge, de kalte sin Business First.
Maten den gang var generelt av langt høyere klasse enn i dag, i alle klasser.