Flyprat >
TripReports > Pittsburgh og Florida med British Airways, Southwest, HiFly og Norwegian
View Full Version : Pittsburgh og Florida med British Airways, Southwest, HiFly og Norwegian
Midt på den svarteste vinteren begynte jeg å gruble på å ta en USA-tur til sommeren sammen med datteren min. Vi har jo hatt en nesten årlig tradisjon med en Florida-tur, og har tidligere reist med SAS/Continental (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=85125), Virgin Atlantic (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=102247), Icelandair (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=115392), Norwegian (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=124015), KLM/Delta (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=131324) og Lufthansa (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=137427). I fjor brøt vi med rutinen og dro til Las Vegas/Los Angeles med Norwegian (https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=145749). Men nå insisterte min datter på nok et besøk til Florida.
Denne gangen tenkte jeg først på å begynne turen med et lite opphold i New York. Og så kom jeg til å tenke på at det er lenge siden jeg har vært i Pittsburgh, der jeg bodde for mange år siden. Kanskje kunne vi dra fra New York via Pittsburgh til Florida når vi først var i nærheten? Til slutt innså jeg at den planen var for ambisiøs, og droppa New York til fordel for Pittsburgh. En uvanlig beslutning kanskje.
Så da var det bare å planlegge transporten. British Airways skulle starte å fly direkte til Pittsburgh fra Heathrow i april i år og framsto som det mest komfortable alternativet, men de selger enveisbilletter til blodpris. Men på ticket.no fant jeg enveis til enveis pris. Fra Pittsburgh til Orlando var det bare American og Delta som hadde relevante avganger på søkemotorene med flybytte i henholdsvis Charlotte eller Atlanta. Men så undersøkte jeg om ikke Southwest fløy på strekningen, og det gjorde de til og med direkte. Men websidene til Southwest blokkerte trafikk fra bl.a. Norge. Løsningen var, etter tips fra en tråd på dette forumet, å installere en VPN-app på telefonen og dermed fikk jeg bestilt den billetten også. Senere har Southwest visstnok opphevet blokkeringen. Hjem igjen fra Orlando gjorde jeg det enkelt og behagelig med øko+ hos Norwegian via Gatwick.
Dagen før avreise ble det lagt inn ei overnatting for bonuspoeng på Comfort Runway hotell ved Gardermoen for å kunne få en rolig start på selve reisedagen. Etter ei behagelig natt og en OK frokost, tok vi bussen inn til terminalen og kom oss greit gjennom både sikkerhets og passkontroll. Det var faktisk ingen kø i passkontrollen i det hele tatt.
https://i.ibb.co/NK0yMRT/Comfort-Runway.jpg
Enkle forhold hos Comfort Runway vest for Gardermoen, men mer enn godt nok for ei natt. Ingen runway-utsikt fra dette rommet.
https://i.ibb.co/mqXJJxk/OSL1.jpg
BA's A320 neo før avgang til London.
https://i.ibb.co/W0kKc3b/OSL2.jpg
Utbyggingen på non-Schengen er godt i gang.
Fredag 21. juni 11:40: OSL–LHR BA767, Airbus A320neo G-TTNB, sete 20 E og F.
Flyturen til Heathrow gikk glatt som forventet selv med helt full A320, og sikkerhetskontrollen for å slippe inn i terminal 5 var heller ikke noe å klage over. Men vel inne var det som forventet mye folk og stor trengsel, og kø for å slippe inn på restaurantene. Vi hadde tre timer å slå ihjel før Pittsburgh-flyet, og hadde jeg vært smart hadde jeg gamblet på satellitt B og ventet der til utgangen kom opp. Antar det hadde vært greit å dra videre til C hvis flyet hadde blitt satt opp der. Fordi da utgangen endelig kom opp – det ble B39 – tok vi oss dit via toget under bakken, og kunne konstatere at der var forholdene mye roligere. Terminal 5 uten lounge-aksess er ikke særlig behagelig.
https://i.ibb.co/wpF9v9f/LHR1.jpg
Vår skyss til Pittsburgh parkert på satelitt B.
Fredag 21. juni 16:20: LHR-PIT BA 171, Boeing 787-8 G-ZBJE, sete 39 H og J.
Jeg hadde bladd opp noen hundrelapper ekstra for å kunne sitte på den aller bakerste raden i 787-en. Der har vindusraden bare to seter, resten av økonomiklassen har tre. Dermed hadde vi det ganske komfortabelt baki der begge to. Avgangen skulle vært kl 16:20, men vi var ikke i lufta før klokka 17:00.
https://i.ibb.co/PwdkRJc/LHR-PIT1.jpg
Installert på bakerste benk hos BA.
https://i.ibb.co/7KJcnPQ/LHR-PIT2.jpg
Ikke lenge etter avgang ble det kjørt en drikkerunde. Selvsagt valgte jeg musserende.
https://i.ibb.co/2KKB14G/LHR-PIT3.jpg
Kyllingen til middag smakte bra. Men den ble servert uten noen ytterligere drikkerunde, så det ble vann til denne.
https://i.ibb.co/pvmJvqX/LHR-PIT4.jpg
Over Ohio River like før landing i Pittsburgh.
https://i.ibb.co/SvGtdGc/LHR-PIT5.jpg
G-ZBJE parkert ved gate i Pittsburgh.
Vi landet i Pittsburgh klokka halv åtte om kvelden, og plassert på bakerste rad var vi også en av de siste av flyet. Men immigrasjonen gikk likevel kjapt unna. Vi ble henvist til en av flere automater for scanning av pass, og videre til etterkontroll hos en hyggelig immigrasjonsfyr. Hele greia tok ca 20 minutter. Da vi kom til bagasjebåndet kom koffertene våre akkurat, og dermed kunne vi gå rett ut av terminalen der vi fant en drosje som kjørte oss til Sheraton.
Jeg hadde grublet litt på hvor vi skulle bo i Pittsburgh. Sentrumshotellene var alle forholdsvis dyre. Jeg fant etterhvert ut at den beste utsikten over sentrum kunne man få ved å bo utenfor sentrum. Sheraton ligger rett over elva med utsikt til skyskraperne. Så etter at vi var installert på rommet og tenåringsjenta hadde kommet seg på nett med telefonen sin, gikk jeg med bestemte skritt ned i baren, bestilte en lokal øl og tok den med ut på barens terrasse og nøt ølen og utsikten mot downtown Pittsburgh. Det lokale ølet – Iron City Beer - valgte jeg av rent nostalgiske grunner, for nøytrale ølkjennere fins det bedre alternativer.
https://i.ibb.co/q9XXnQ5/Sheraton.jpg
Partial riverview hos Sheraton Pittsburgh.
https://i.ibb.co/561LYXM/Sheraton2.jpg
Endelig framme i stålbyen og en grei utsikt å nyte en øl til.
https://i.ibb.co/7r6QFhC/Pittsburgh1.jpg
Sightseeing i Pittsburgh. Dette er Cathedral of Learning som er en av bygningene til University of Pittsburgh. En 42-etasjers skyskraper i gotisk stil som ligger for seg selv på universitetsområdet Oakland. Det er adgang for besøkende, og vi tok heisen opp til topps. Bare små vinduer på toppen, så begrenset utsikt.
https://i.ibb.co/GMdBN6j/Pittsburgh2.jpg
Terrenget i Pittsburgh er veldig kupert og derfor ble det i tiden før bilismen overtok bygd flere kabelbaner for å transportere folk og varer til og fra elvebreddene. Dette er Duquesne Incline sett nedenfra, den ene av de to kabelbanene som fortsatt eksisterer og er i drift.
https://i.ibb.co/86B56dM/Pittsburgh3.jpg
På tur opp Duquesne Incline og vi har nettopp passert den andre vogna på tur ned. Over elva sees Heinz Field, hjemmebanen til Pittsburgh Steelers.
https://i.ibb.co/xMdZ0pn/Pittsburgh9.jpg
På toppen av Duquesne Incline ser vi tilbake mot sentrum. Da jeg bodde i Pittsburgh fikk jeg aldri somlet meg til å ta kabelbanen, så det var godt å endelig få tatt turen.
https://i.ibb.co/dWYKM3S/Pittsburgh10.jpg
Ventet til skumringen for å få fotografert dette motivet. De to elvene som møtes ved Pittsburgh heter Allegheny og Monongahela, og etter møtet heter elva Ohio. Den blir senere en del av Mississippi.
https://i.ibb.co/FWrVsS1/Pittsburgh4.jpg
Siste dagen gikk vi brua over Monongahela til sentrum og til parken ved elvemøtet. Varm dag for en gåtur, med like under 30 grader i lufta.
https://i.ibb.co/khH2jM7/Pittsburgh5.jpg
Så gikk vi over neste elv til nordbredden. Her ser vi tilbake mot Duquesne Incline og en merkelig farkost som gikk på elva. Ser ut som en flytende bar.
https://i.ibb.co/D8T0hcQ/Pittsburgh6.jpg
Målet for gåturen var denne ubåten som ligger ved Carnegie Science Center. USS Requin ble bygd i 1945, men rakk ikke fram til Stillehavet før andre verdenskrig var over.
https://i.ibb.co/8NqsNv4/Pittsburgh7.jpg
Kommandorommet på USS Requin.
https://i.ibb.co/GMSpJJv/Pittsburgh8.jpg
Messa med plass til 26 mann. Som betød at måltidene måtte spises i tre skift.
Avreisen fra Sheraton var tidlig om morgenen. Vi tok en drosje fra hotellet klokka 0730 og sjekket inn på automatene og bagdrop hos Southwest. Sikkerhetskontrollen hadde noe kø som forventet en mandag morgen, men vi var gjennom på mindre enn en halvtime.
https://i.ibb.co/7t829Zm/PIT1.jpg
Ved innsjekken hos Southwest befinner denne skulpturen seg som er satt sammen av figurer av flere av de mange broene i Pittsburgh. Det er vel en Transformer det skal forestille.
Vel innenfor fikk vi bedre tid til å studere airside hos Pittsburgh International. Terminalen har egentlig den mest optimale utformingen jeg har sett for noen flyplass. Innsjekk foregår i et eget bygg, så tar man en underjordisk tog til airside som er formet som et kryss der toget stopper i midten. I midten er også de fleste butikker og spisesteder plassert, så er det altså fire pirer ut fra midten.
Terminalen ble åpnet i 1993 som hub for US Air. Men ettersom tiden gikk og selskapene slo seg sammen ble hub-statusen tapt, og trafikken redusert til en tredel av det den var på det meste. Inne i terminalen synes det godt selv om trafikken har tatt seg noe opp de siste årene. Det er behagelig god plass overalt, og i enden av pirene er det usedvanlig stille. Man er faktisk godt i gang med planleggingen av nytt innsjekkingsområde som skal flyttes inntil krysset airside. Dermed reduseres antall gater og man sparer også på vedlikehold av toget mellom land og airside. Og den oppgraderte flyplassen kommer altså til å bli mindre enn den var før!
https://i.ibb.co/swhNgP0/PIT3.jpg
Her er vi ytterst på en av pirene og som vi ser skjer det ikke all verden.
https://i.ibb.co/3CR3DNj/PIT4.jpg
I nærheten av vår gate befant det seg en Cinnabon. Dermed ble det lagt inn et ekstra unødvendig måltid her.
https://i.ibb.co/hcMBKQw/PIT5.jpg
Vår skyss til Orlando – N957WN - parkert ved gate i Pittsburgh.
Mandag 24. juni 10:05 : PIT-MCO WN512, Boeing 737-700 N957WN, sete 20 E og F.
Skjermene i terminalen listet vår flight med en forsinkelse på 45 minutter, så vi hadde god tid til en frokost og litt shopping før innsjekk. Jeg hadde aldri reist med Southwest før, men jeg var klar over at de hadde åpen seating og en spesiell boarding-prosess. Kort fortalt er det ombordstiging etter hvor tidlig man sjekket inn online. Eller man kan kjøpe «early bird», som vi gjorde, og man får automatisk tidlig boarding. På boarding-kortet vårt hadde vi fått boarding nummer A18. Før man begynner å slippe folk inn i flyet annonseres det at alle i A-gruppa kan stille seg opp i køen som er organisert etter nummeret. Så slipper man A-gruppa først ombord i den rekkefølga. Høres kanskje komplisert ut, men det viste seg å være den mest avslappede ombordstigningen jeg har vært med på. Vi kom ombord til nesten tomt fly, de få som var før oss i køen valgte nesten alle de fremste setene, så vi ruslet i ro og mak ned til rad 20 fordi den er gunstig for fotografering.
https://i.ibb.co/hLV4X0q/PIT6.jpg
Boarding hos Southwest. Her er vi køet opp langs disse skiltene som viser rekkefølgen. Alle vi ser på den andre siden av skiltene er bak oss i køen, mens de på høyre siden er foran oss. Viste seg å være enkelt og effektivt. Det var ingen grunn til å køe opp og stresse for å komme seg ombord da rekkefølgen er gitt på forhånd.
https://i.ibb.co/jZtM7cf/Southwest1.jpg
Vel etablert på setene våre på rad 20.
Etter at alle var kommet ombord kunne jeg ikke se noen ledige seter. I løpet av den drøyt to timer lange turen til Orlando, ble det tatt opp bestilling på drikkevarer som ble servert sammen med en pakke pretzels. Alkoholholdige drikker mot ekstra betaling, resten inkludert i prisen. Jeg satt helt OK selv om jeg hadde midtsete, men greit å komme fram likevel. Da vi skulle ut av flyet stusset jeg på at alle rundt meg ventet og ventet, men så skjønte jeg etterhvert at folk uoppfordret lot alle foran seg gå ut av flyet først på en svært ordnet måte. Dermed kunne vi observere kabinbesetningen i gang med å rydde de forreste setene da vi selv var på tur oppover midtgangen. Svært effektivt.
https://i.ibb.co/Xt4HSNk/Southwest4.jpg
Blikk mot airside Pittsburgh i det vi tok av.
https://i.ibb.co/XkXJ6VK/Southwest2.jpg
Kabinen ombord så ryddig og fin ut til tross for kort turnaround-time.
https://i.ibb.co/QvM4myB/Southwest5.jpg
Denne serveringen var inkludert i prisen.
https://i.ibb.co/Rgf319T/Southwest10.jpg
Vi flyr over Orlando forbi MCO.
https://i.ibb.co/P1X5WRS/Southwest11.jpg
Høyresving før final og landing mot nord.
I Orlando var det 35 grader og fuktig luft, så ventingen på bussen til Sixt var en liten prøvelse. Vel framme hos Sixt fikk jeg faktisk valget mellom flere biltyper, og bestemte meg for en BMW X3 til min datters store skuffelse som helst hadde sett at vi tok en Range Rover Evoque som var et av alternativene. Så satte vi kursen mot Daytona Beach og Holiday Inn der jeg hadde bestilt to netter på bonuspoeng.
https://i.ibb.co/sWCBLjq/HIDaytona.jpg
Vi hadde altså først to netter på Holiday Inn Daytona on the Ocean betalt med noen bonuspoeng som ellers ville ha gått ut på tid. Helt OK hotell med fin plassering på stranda. Men en bortimot ubrukelig Wi-Fi trekker ned.
https://i.ibb.co/KVZdTxV/Daytona1.jpg
Jeg fikk gjennomført den etterlengtede morgenturen på stranda mens datteren min sov.
https://i.ibb.co/jRqLtvt/Daytona2.jpg
Fra en kveldstur på piren mot sentralområdet i Daytona Beach.
https://i.ibb.co/1nGsZXR/HILake-Buena-Vista1.jpg
I Orlando hadde jeg tenkt å prøve et nytt hotell for forandringens skyld. Men min datter la bestemt ned veto mot dette. Dermed havnet vi igjen på Holiday Inn Resort i Lake Buena Vista. Som er et bra, veldrevet hotell der vi alltid har trivdes godt.
https://i.ibb.co/JvqRZjG/HILake-Buena-Vista2.jpg
Jeg var fremdeles morgenfugl i Orlando mens min datter foretrakk å sove lenge. Men da tok jeg en svømmetur hver morgen mens hun sov og jeg hadde bassenget stort sett for meg selv.
https://i.ibb.co/wrYgW5j/BMWX3.jpg
Leiebilen var altså en BMW X3 sDrive 30i. Det vil si bakhjulsdrift og firesylindret motor med 248 hester.
https://i.ibb.co/30RybpD/BMWX33.jpg
Jeg var godt fornøyd med kjøretøyet, selv om jeg egentlig foretrekker å kjøre lave biler.
https://i.ibb.co/KhPQ6Cy/Applebees.jpg
Mat må man ha. Dette er Fajitas fra Applebees rett ved Holiday Inn i Orlando.
https://i.ibb.co/b3BJvks/IHOP.jpg
Pannekakefrokoster ble det en del av. Denne er fra IHOP.
https://i.ibb.co/BVHJCTm/Universal1.jpg
Det er jo ikke til å unngå at man oppsøker noen parker når man er i Orlando. Den første av to vi besøkte var Universal som hadde mange fine gamle biler utstilt rundt omkring.
https://i.ibb.co/nk8TmxW/Universal2.jpg
Harry Potter er en stor del av Universal. En ukjent verden for meg, men veldig interessant for min datter. Men en treetasjes buss imponerer meg også.
https://i.ibb.co/hD5XNc1/Universal3.jpg
Selvfølgelig prøvde vi Butterbeer også. Det lignet veldig på en «float», dvs brus med iskrem i. Og var så søtt at jeg ikke klarte å drikke alt.
https://i.ibb.co/dc5GyPS/Universal5.jpg
Dette tror jeg er en Chevrolet Impala.
https://i.ibb.co/L0rNLmP/Universal4.jpg
Det var varmt å trave rundt på Universal og ekstra godt å sette seg ned på avkjølte Hard Rock Cafe etterpå. Visstnok den største Hard Rock Cafeen, ifølge kelneren. En rosa Cadillac over baren er jo ikke feil.
https://i.ibb.co/WKmjRx1/Clearwater1.jpg
En av dagene kjørte vi vestover med Clearwater Beach som mål.
https://i.ibb.co/K5q96Q4/Clearwater2.jpg
Utsikten fra parkeringshuset i Clearwater Beach. Dette er kanskje favorittstedet mitt i Florida.
https://i.ibb.co/41xbT5C/Clearwater3.jpg
Den lyse sanda gjorde at sola stekte ekstra mye, og vi måtte bare søke tilflukt under en parasoll for å kunne være der. Vannet var også varmt og ga lite avkjøling.
https://i.ibb.co/LtFMGHd/Clearwater4.jpg
Badevakt i rød bikini passer på. Hun var ganske aktiv og blåste stadig i fløyta til folk som svømte for langt ut.
https://i.ibb.co/7rwRpZ6/Epcot2.jpg
Den andre parken vi besøkte var Epcot. Her er vi på tur til Mission Space som var ganske morsomt for meg også. En simulert oppskyting og romreise. Jeg ble overrasket over G-kreftene ved oppskytingen, men så i ettertid at vi egentlig satt inni en slags sentrifuge.
https://i.ibb.co/SXGmhJY/Epcot1.jpg
Disney-parkene har dette fastpass-systemet som er viktig å utnytte for å minimere ventetiden. Men køene nå var de minste vi noengang hadde sett, så det var tydeligvis ikke høysesong. Det gjorde besøket mye mer behagelig enn for eksempel å være der i påska.
https://i.ibb.co/xjf30f7/Epcot3.jpg
Soarin' er en annen morsom attraksjon som vi kunne ta to ganger takket være de korte køene. Men grunnet varmen ble vi ikke så veldig lenge denne gangen før vi måtte gi oss.
Etter en lang varm ferie var tiden kommet for returen til Norge. Jeg hadde altså bestilt seter helt foran i kabinen hos Norwegian via Gatwick, men før reisen var jeg blitt klar over at det kom til å bli HiFly og A340 istedet for Norwegians 787. Så vi kjørte BMW-en til Sixt og tok bussen til terminalen der vi hadde god tid før avgang. Vi sjekket inn og fikk boardingkort der vi ble plassert på 1D og 1G. Jeg hadde ikke helt kontroll på hvordan setene hos HiFly var, men det så da vitterlig ut som vi ikke skulle sitte sammen. Jeg trodde layouten foran i kabinen ville være 2-3-2 som hos Norwegian, så det hele irriterte meg litt, særlig ettersom jeg hadde reservert vindusseter på rad 1. Det var det uansett lite å gjøre med, og vi slo i hjel tiden med litt shopping, fly-titting (bare jeg), og kaffedrikking og nettsurfing i det sentrale området ved gatene.
https://i.ibb.co/FDyd9Xj/MCO1.jpg
Norwegians innsjekk på MCO. Vi måtte vente en halv time før denne ble bemannet. Det kunne se ut som de åpner tre timer før avgang. Håndbagasjen ble også veid her.
https://i.ibb.co/vvRHn3c/MCO2.jpg
Sentralområdet ved utenlandsgatene på MCO. Her er det flere spisesteder, men vi rakk ikke å bli sultne etter frokosten.
https://i.ibb.co/4systhG/MCO4.jpg
British Airways var også der med en 777-200.
https://i.ibb.co/HdxHfrS/MCO3.jpg
Og denne hvite Airbusen fra HiFly skulle ta oss til Gatwick. Levert til franske AOM i 2000, men hadde senere vært mest hos Sri Lankan.
Tirsdag 02. juli 17:10: MCO-LGW DI7058, Airbus 340-300 9H-SUN, Sete 1D og G.
Ti minutter før avreisetid observerte jeg mannskapet som gikk om bord. Altså lå det an til forsinkelser her, men vi hadde god tid på Gatwick, så ingen bekymringer. Da det endelig ble tid for ombordstigning slapp de premium-passasjerene inn først. Vi kom inn i flyet og ble henvist til venstre og gikk gjennom den lille business-kabinen. Jeg hadde forventet at setene ville være noe bedre enn hos Norwegians premium, men ble gledelig overrasket over synet som møtte oss. Layouten viste seg å være 2-2-2, og setene var ordentlige business-seter. Og D og G var altså de to setene i midten. Jeg var storfornøyd, men ikke så fornøyd som min datter som jeg med vilje hadde latt være å informere om business-kabinen for å gi henne en positiv overraskelse. Hun hadde det som plommen i egget i sitt aller første transatlantiske business-sete.
https://i.ibb.co/9Z2CKLz/HiFly1.jpg
Godt plassert i setene våre med en eplejuice før avgang.
https://i.ibb.co/y6Yzd0b/HiFly2.jpg
Kontrolleren til setene så slik ut og inkluderte en massasje-funksjon.
https://i.ibb.co/sR3vCGq/HiFly3.jpg
En lykkelig tenåringsjente i sitt første transatlantiske business-sete.
https://i.ibb.co/pW3y6fQ/HiFly4.jpg
Underholdningssystemet hadde et svært begrenset antall filmer og TV-programmer. Og ikke noe kart.
https://i.ibb.co/YpygFg7/HiFly5.jpg
Vel oppe i lufta ble det kjørt en drikkerunde og igjen valgte jeg musserende. Vannflaskene var medbragt, og det anbefaler jeg at man gjør siden det ble kjørt få andre drikkerunder med vann.
https://i.ibb.co/kGf6G9W/HiFly6.jpg
Økonomiklassemat i business-setene. Forventningene var lave etter fjorårets tur med Norwegian, men denne gangen var kyllingen god.
https://i.ibb.co/JyYts3x/HiFly7.jpg
En liten men god frokost servert før landing.
https://i.ibb.co/C1BM0Hj/HiFly8.jpg
Landet på Gatwick og på tur ut av flyet rakk jeg å knipse et bilde av de gode setene.
Etter en runde over Sør-England landet vi forsinket på Gatwick der vi likevel hadde bra med tid før vi skulle videre til Oslo. Som på Heathrow var det store mengder folk i terminalen, men vi fikk kjøpt et par sandwicher og fant et sted å sitte i sentralområdet. Med boarding-tid kl 0900 viste skjermene at gaten skulle bli bestemt klokka 0850. Det hørtes knapt ut, men det skulle vise seg å bli en liten forsinkelse på denne avgangen også.
https://i.ibb.co/m5CPfFw/LGW1.jpg
Etappen til Oslo skulle flys av Norwegian selv.
Onsdag 03. juli 09:30: LGW-OSL DY1303 Boeing 737-800 EI-FHK, Sete 25 A og C.
Vi gikk om bord i siste gruppe, men fant vår seterad helt ledig, slik at vi kunne la midtsete forbli tomt under hele turen. Jeg var ganske trøtt, men ikke i stand til å sove på overfarten. Etter landing kom vi oss av flyet på trappa bak, og gikk mot passkontrollen med freidig mot. Men der ble vi møtt av den største køen på denne turen. Hele rommet der kontrollen er var fylt opp og køen sto langt ned i gangen. Men etter hvert kom det noen og geiledet EU/EØS-passholderne framover, og totalt brukte vi nok bare 10-15 minutter på å komme gjennom. Da gikk vi med lettelse videre til bagasjebåndene der vi i kjent Gardermoen-stil ventet en halv time til før koffertene våre kom.
https://i.ibb.co/0c2YnTy/LGW-OSL1.jpg
Avgang fra Gatwick.
https://i.ibb.co/LSmnF6S/LGW-OSL2.jpg
Trangere her enn foran hos HiFly, men ikke helt fullt fly.
https://i.ibb.co/VvxHg0m/LGW-OSL3.jpg
Vi forlater England over Great Yarmouth.
https://i.ibb.co/sjkM3dk/Flybussen.jpg
Buss for tog denne sommeren gjorde at vi droppa NSB/Vy og kjørte flybussen til Oslo med overgang til Nettbuss hjem istedet.
https://i.ibb.co/z5LPTnK/Pittsburgh11.jpg
Da kan vi konkludere med nok en vellykket USA-reise. Det startet med en nostalgi-tur til Pittsburgh, et reisemål som jeg tipper kan være av interesse for andre som ellers ikke har noen tilknytning til byen. Det er mye spennende å se og den gode og lett tilgjengelige utsikten til skyskraperne er det ikke mange andre byer som har. Om det var varmt i Pittsburgh var det enda varmere i Florida med godt over 30 grader hver eneste dag. Jeg har ikke vært der på sommeren før og var spent på været, men det viste seg å være solskinn og fint det aller meste av tiden. Et par regnbyger fikk vi oppleve og noen kraftigere tordenskyll var i området et par av dagene, men selv unngikk vi dem. Men varmen gjorde at utendørsaktiviteter jeg hadde planlagt som sykling og paddleboard måtte utgå. Det var også litt for varmt til å være lenge i parkene, man blir for sliten etter hvert. Men i USA er det jo alltid greit å få pauser fra varmen i avkjølte bygninger eller i bilen. Jeg drar i hvert fall gjerne igjen på samme årstid skulle sjansen by seg selv om mars/april nok er behageligere.
Når det gjelder transporten var jo dette en sammensatt reise som skulle vært med tre forskjellige selskaper, men som endte opp med fire. British Airways har nok den mest effektive måten å reise til Pittsburgh og mange andre amerikanske byer av noenlunde samme størrelse. Og transporten fungerte som forventet svært godt. Terminal 5 på Heathrow er det eneste som trekker ned.
Southwest Airlines hadde jeg aldri reist med før, og jeg var spent på hvordan et amerikansk lavkostselskap ville være å reise med. Det viste seg å fungere utmerket. Boardingen var den minst stressfulle jeg noen gang har vært med på, og serveringen om bord var også effektiv og enkel. I tillegg var bestillingen enkel og oversiktlig, bagasjen inkludert, og prisen gunstig. Jeg reiser svært gjerne igjen med Southwest skulle jeg få sjansen, og vil si det så sterkt som at dette er heretter mitt foretrukne selskap for amerikansk innenriks.
Så ble det enda ett nytt selskap på turen hjem. HiFly visste jeg lite om, men det var en skikkelig opptur å få sitte i business-seter på veien hjem, selv om Norwegians premiumkabin også er god. Men nå satt vi som konger og nøt hele turen, mens et særdeles hyggelig portugisisk crew serverte oss det vi trengte. Norwegian måtte nøye seg med siste etappe hjem fra Gatwick, som ble utført som forventet på en effektiv måte.
Storfornøyd er altså konklusjonen, og etter å ha vært hjemme noen dager begynner man igjen å gruble på neste tur. Jeg har på følelsen at dette var siste gangen jeg reiste på langtur med datteren min. Hun begynner å bli såpass stor at hun nok kanskje om ikke så lenge kommer til å ønske å reise med venner eller kjæreste eller noe sånt. Så da blir det nok en annen type reise med mindre Disney og mer naturopplevelser på meg. Kanskje man får tatt den kjøreturen tvers over USA man har drømt om så lenge? Ser fram til det også.
Fin rapport, en sjelden rapport for det er ikke 1st eller butikk klasse hvor fin mat og store seter fotograferes.
Du bommet dog litt på denne:
Byssa med plass til 26 mann. Som betød at måltidene måtte spises i tre skift.
__________________
Dette er messa, ikke byssa.
Spennende med ubåter, som klaustrofob kan jeg aldri seile på en slik båt, spesielt ikke i krig, men jeg leser mange bøker om de og ser filmene.
Anbefaler «Blind Man’s Bluff».
Fin rapport, en sjelden rapport for det er ikke 1st eller butikk klasse hvor fin mat og store seter fotograferes.
Du bommet dog litt på denne:
Dette er messa, ikke byssa.
Takk for tipset, retter den. Og tilgi en enkel sjel som bor langt fra havet. Dessuten ble det jo fotografert noen store seter på slutten av rapporten.
Takk for tipset, retter den. Og tilgi en enkel sjel som bor langt fra havet. Dessuten ble det jo fotografert noen store seter på slutten av rapporten.
Joda, det ble store seter til slutt, som seg hør og bør:colgate:
Som gammel sjømann vet man forskjell på bysse og messe: Begynte selv som byssegutt på hurtigruta som 14 åring, skrelte potet opp og ned kysten.
Fine forhold med øl og unge damer for en fjortis, må vel lage tidsmaskin for å ta den perioden om igjen..:old
Takk for rapporten. Pittsburgh er vel knapt dekket her tidligere?
Takker for flott rapport. Nei... NYDELIG reisebrev
Har lurt litt på den 2-seteren bakerst på BA 787. Var det recline der og fikk dere mat helt sist eller først?
Fett!
Har lurt litt på Pittsburgh. Det gjør jeg ikke nå lenger.
Tusen takk :)
Takk for et superdupert reisebrev :)
Takk for rapporten. Pittsburgh er vel knapt dekket her tidligere?
Jeg har ikke sett noen Pittsburgh-rapporter her nei. HiFly er det også tynt med, mens Southwest er dekket før, men det begynner å bli noen år siden.
Har lurt litt på den 2-seteren bakerst på BA 787. Var det recline der og fikk dere mat helt sist eller først?
Den hadde recline, men jeg er usikker på om den hadde like mye som de andre setene. Satt uansett greit der for en dag-flight.
Har lurt litt på den 2-seteren bakerst på BA 787. Var det recline der og fikk dere mat helt sist eller først?
Og vi ble servert sist.
Og vi ble servert sist.
Takk skal du ha.
FlightDeck
22-07-2019, 16:59
Takk for herlig og innholdsrik rapport!