View Full Version : SQ Business til Bali, sommeren 2019
Kommer vel ikke som noen bombe at turen også i år går til Bali, men er man frelst, så er man frelst. Dessuten er det alltid kjekt å kunne reise ned og besøke våre venner, samt følge utviklingen på prosjektet vi støtter der nede, Side By Side Organic Farm. Pakker med oss et par ekstra kofferter med klær og masker til beskyttelse mot aske fra vulkanutbruddene som vi har med ned til dem også denne gangen.
Vi var som vanlig svært tidlig ute, og booket billettene allerede 24 juli i fjor. Vi har lenge drømt om å fly SQ Business, og med en gang salget åpnet fikk jeg tilgang til godt rabatterte priser som jeg slo til på. Min bedre halvdel ante ingenting om dette, og trodde vi skulle flotte oss med Premium Economy på turen. Lite ante hun om hva som ventet…..
Kom oss avgårde hjemmefra rundt 0730, minstemann lekte drosje og kjørte oss ut til Sola. Vi hadde sjekket inn på forhånd, og fikk ut bagtags på automatene, men da vi skulle levere koffertene på bagdrop ble vi bedt om å gå til betjent skranke. Leverte bagasjen der, og kom oss rekordraskt gjennom security, og fant oss et lite hjørne hvor vi slo oss ned og ventet på at boarding skulle begynne fra gate 13. Tok oss en liten matbit og et glass med noe kaldt i, samt en kaffikopp mens vi ventet. Det var en del folk på utenlandsterminalen denne morgenen, de fleste var nok på vei til å starte ferien sin, i likhet med oss.
22.06.19
SQ2661
CRJ-900
SVG-CPH
REG NR EI-FPC
Kl 0950
Sete 2C
Boarding ble startet i god tid før oppsatt avgangstid, og vel på plass i setene våre kunne vi konstatere at pushback var eksakt på rutetid, kl 0950. Tok av på RWY 18 mot sør, og etter en rimelig begivenhetsløs flytur nærmet vi oss København. Ingen matservering på denne flighten, kun tilbud om vann med el uten bobler, samt kaffi. Kom som vanlig inn fra øst, og landet på RWY 22L før vi takset bort til gate A26. Vår neste flight skulle gå fra gate C37, bortimot så langt ifra A26 det er mulig å komme. Vi kom oss etter hvert bort til C-piren og passkontrollen og etter 1,5 sek ventetid var det vår tur til å scanne passene og passere. Vi ruslet så bort til gaten og fikk tatt noen bilder av damen vi skulle fly videre med. Hadde god tid før boarding, så det ble litt oppdateringer på Facebook og litt peoplewatching mens vi ventet.
Her er flyet fra SVG parkert ved gate på Kastrup;
https://i.imgur.com/jcoBlpD.jpg
Og her er damen som skal ta oss videre på reisen;
https://i.imgur.com/0PmZrSi.jpg
22.06.19
SQ351
BOEING 777-300ER
CPH-SIN
REG NR 9V-SWG
Kl 1220
Sete 14F
Siden hun jeg deler postkasse med ikke visste noe, måtte jeg vente til boarding for PE ble ropt opp før vi gikk mot flyet. Jeg gikk inn først, og smatt rundt hjørnet for å filme hennes uttrykk da hun så setet hun var tildelt. Et rimelig stort smil bredte seg fort over ansiktet hennes. Vi fikk rigget oss til i setene våre og det gikk ikke mange sekundene før det første glasset med Charles Heidsieck champagne var på plass. Også her takset vi ut på rutetid, og rullet bort mot RWY 04R for takeoff. Kom oss opp i luften, hvor mer champagne ventet.
Her er vi godt plasserte i setene;
https://i.imgur.com/KSJInuQ.jpg
SQ 777-300ER har fire klasser, med 4 seter i First, 48 seter i Business, 28 seter i Premium Economy og 184 seter i Economy. Businessclass er fordelt på to kabiner, en fremre kabin med 12 seter og en bakre med 36 seter. Layouten her er 1-2-1, slik at alle har tilgang til midtgang. Setene gjøres om til helt flate senger ved at man vipper frem seteryggen og dermed får en seng i full lengde. Vi hadde valgt seter i den mindre og litt mer rolige fremre kabinen. Samtlige seter så for øvrig ut til å være opptatt på denne flighten.
Her fra den fremre kabinen med kun 12 seter. Utrolig stille og rolig der fremme.
https://i.imgur.com/RtVdPtc.jpg
Etter en liten stund kom personalet rundt og lurte på hva vi ville ha å drikke til maten, og da benyttet vi anledningen til å overrekke en liten gave til dem, en sjokoladehilsen med gratulasjoner mtp kåringen som verdens beste cabin crew. En etter en kom personalet og takket for gaven, og champagneglassene våre forble fulle en stund fremover. Forøvrig kjekt at de hilser på deg ved navn, og ikke bare sir el mister. Den første tiden ble brukt til å nyte øyeblikket, og til å suge til seg inntrykkene. Setene er svært romslige, og man kan velge mellom flere behagelige posisjoner å tilbringe timene i. Fikk trykket oss igjennom det som var av knapper og innstillinger, så nå er vi utlærte på denne setetypen. Man har ladestasjoner både til stikkontakt og USB, det er flere små rom til oppbevaring innebygget i setet, og sminkespeil er også innlagt.
Matserveringen begynte, og først var det en runde med satay av lam og kylling, akkompagnert av en nydelig peanutsaus. Så en tallerken med røkelaks og tilbehør før hovedretten. Min kone hadde valgt kylling, jeg hadde valgt en Thai curry beef. Begge deler smakte fortreffelig, og vi fikk anbefalt et par forskjellige rødviner til maten. Til dessert fikk vi valget mellom en vanilje/karamellkake og iskrem av passionfruit. Selvsagt tok vi da hver sin, og fikk smake på hverandres. Når da trallene med ost, kjeks og frukt kom rundt var vi så mette at vi måtte takk nei. Men et par kopper kaffi fikk vi da slengt innpå.
Først satayen, så retten med røkelaks;
https://i.imgur.com/UmZ3qGc.jpg
https://i.imgur.com/fzjJ9g8.jpg
De siste dagene har SQ 351 fulgt en nordlig rute, gjennom Russland og så østover helt til den var på høyde med Singapore før den gikk sørover igjen. Var litt spent på hvilken rute vi skulle ta, men kort tid etter avgang pekte nesen mot nordøst, og det ble den nordlige ruten på oss. Etter at mat og kaffiservering ble avsluttet ble kabinlysene ble dimmet ned. Jeg fant frem laptopen for å oppdatere denne TR, og benyttet anledingen til å lade et par dibedutter som begynte lengte etter strøm. Setet ble gjort om til seng, men etter en time uten så mye å duppe av valgte jeg å rett opp seteryggen og snurre film nr 2 fra det rikholdige underholdningssystemet Kris World. For tiden har man 300 filmer og 701 tv-programmer å velge mellom. Skjermen på business class er 18 tommer og HD kvalitet, så laptopen min bleknet i forhold til den. Man styrer skjermen og underholdningssystemet fra en håndholdt kontroll med touchscreen.
Her er ruten vi tok nedover;
https://i.imgur.com/2Ia18zx.jpg
Når det gjenstod ca 2,5 timer av turen hadde vi kommet til grensen mellom Laos og Thailand, og i 34000 fots høyde var det tid for litt morgenstell og morgenkaffe. Etterfulgt av en bedre frokost bestående av fruktfat, cornflakes og en kyllingrett med nudler for min del. 80 minutter før landing ble bordet ryddet, og kabinen begynte så smått å klargjøres. Karen som var inflight manager på denne flighten kom til oss og takket for gaven til besetningen, og øsnket oss en riktig god tur videre. Vi landet inn fra øst, på RWY 20R og takset så bort til E-gatene på T2.
Del 2 følger
Del 2
Changi er en helt fantastisk flyplass å mellomlande på, med utallige attraksjoner for de reisende. I april åpnet det nyeste tilskuddet til opplevelsen på, nemlig Jewel. Dette bygget ligger i området mellom terminalene 1-3 og er linket ved hjelp av gangbroer med rullebånd. Skytrain mellom T2 og T3 passerer også igjennom Jewel. På innsiden finner man verdens høyeste innendørs fossefall, og store grøntområder i det som er Singapores største hage med air-condition. Dessverre er Jewel landside, og de anbefaler at man har ca 5 timer til disp om man ønsker å få med seg det Jewel har å by på. Vi hadde ikke så god tid, og ville også utforske andre deler av Changi, så vi tok bare Skytrain igjennom Jewel. To ganger faktisk, siden vi landet på T2 og skulle videre fra T2 ble det en t/r reise med toget. Litt typisk oss så var vannet i fossen avstengt denne morgenen, så det fikk vi ikke se. I tillegg har vi nå fått beskjed om at flyet videre er 2 timer forsinket. Da er det vel bare en ting å gjøre, så vi ruslet bort til Singapore Airlines sin lounge i T2 og slappet av der frem til det var tid for å gå til neste fly. Vi stakk også innom solsikkehagen på taket og fikk tatt noen bilder, men der ute var så varmt at vi fort rømte inn i terminalen igjen.
Her er Jewel sett fra Skytrain
https://i.imgur.com/8Jii0qg.jpg
Fra solsikkehagen i T2
https://i.imgur.com/TT6tJxh.jpg
Ikke bare solsikker som fenger der oppe…..
https://i.imgur.com/4I7dBX8.jpg
Fra Silver Kris Lounge
https://i.imgur.com/V9GRDtL.jpg
En drøy time før avgang ruslet vi bortover mot gate E28. På Changi har de security ved gate, så det kan være lurt å være ute i god tid her. Vi hadde også preboarding, slik at alle er klar til å gå om bord når dørene åpner. Men siden vi jo satt foran i flyet fikk vi gå inn først.
Her damen som tar oss ned til Bali;
https://i.imgur.com/I0OEKRB.jpg
23.06.19
SQ942
BOEING 787-10
SIN-DPS
REG NR 9V-SCJ(ny i april 2019)
Kl 1100
Sete 12A
Denne flytypen brukes regionalt i Asia, og har to kabinklasser, Business og Economy. Her finner man 36 seter i Business og 301 seter i Economy. Også her er layouten i Business 1-2-1 med seter som legges ned til helt flate senger. Setene her har elektrisk styring i motsetning til for eksempel 777-300ER. Den midterste raden er satt opp med to og to rader med hhv «couple-seats» og «divorce seats», der to og to enten sitter tett sammen med konsollene ut mot midtgang, eller spredt, med begge konsollene mellom hverandre. Etter å ha sittet ved siden av hverandre i 12 timer på flyet til Singapore valgte vi her to vindusseter. Dette er en dagflygning, og da tenkte jeg det var greit å kunne se ut vinduet underveis for å få med utsikten på turen.
Etter å ha kommet om bord spant jeg avgårde for å ta et par bilder, men så var det på plass for å utforske også dette setet. Og nye glass med champagne kom på bordet….. Setet er merkbart trangere enn på 777’n vi nettopp hadde vært på. Albuene tar nesten borti sidene på setet når du sitter normalt oppreist. Luxusproblem altså …og mer enn komfortabelt nok på disse reginonale rutene. Her er setet som sagt elektrisk, og du kan kjøre det ned til en helt flat seng med et enkelt tastetrykk. Skjermen her er også 18 tommer, men med touch, så du slipper strengt tatt knote noe særlig med håndkontrollen. Bordet er skjult under skjermen, og trekkes enkelt ut. Akkurat nå sittter jeg og skriver med laptopen på bordet, og det går veldig greit. Ladestasjoner også her, og et lite rom til oppbevaring følger også med.
Vi takset ut fra gate kl 1100 og satte kursen mot RWY 02L hvor vi tok av fra etter å ha passert noen 787/777/380’er osv. Her en av dem;
https://i.imgur.com/NyhDj60.jpg
Setet mitt, 12A
https://i.imgur.com/ELrP4VA.jpg
Fra businesskabinen
https://i.imgur.com/Kk6TzGV.jpg
Fra økonomikabinen
https://i.imgur.com/FtusZ9t.jpg
Satte kursen sørover, og etter en liten stund kom maten på bordet. Jeg hadde bestilt kalvefilet gjennom Book The Cook, og også denne retten traff de godt med. Siden denne turen er ganske kort ble all maten servert samtidig på et brett, fruktsalat og kake til dessert. Vann og rødvin i glasset, avsluttet med en god kopp kaffe. Etter maten skrudde jeg TV’n over til kartfunksjonen og fulgte halvveis med der mens jeg halveis duppet av. Da vi nærmet oss et Bali innhyllet i skyer kunne vi så vidt skimte toppen av Mt Batur, og litt lenger borte Mt Agung. Vi passerte strendene på vestkysten og kom inn på RWY 09. Takset ganske kjapt inn til vår gate, og med sete 12 og 14 var vi kjapt ute av flyet og på vei mot immigrasjonen. Det var nesten ikke kø der overhodet, så det tok oss kun et par minutter å komme igjennom. Bagasjen kom også tidlig denne gangen, ikke som sist da vi ventet en time på siste koffert. Nå i dag var den jo også merket med priority skal sies. Fikk stablet flyttelasset oppå tralla, og satte kursen mot tollen. Vi var ganske nervøse, for 2 av koffertene vi hadde med inneholdt som nevnt klær vi skulle gi bort, og det er vel strengt tatt forbudt å ta med slikt inn til Bali. Men vi ble høflig vinket videre og kom oss ut i ankomsthalen der vi fikk tatt ut noen millioner i kontanter. Jeg tok ut 10 mill IDR, og betalte 6000,- NOK til sammen. På Changi skulle de ha 7100,-NOK for samme beløp i IDR….. Møtte så sjåføren fra Marlin Lembongan Cruise og ble kjørt til stranda i Sanur. Satte igjen de to ekstra koffertene der og kom oss på hurtigbåten ut til Nusa Lembongan. Båten over tar ca 30 min, og vi har brukt Marlin begge gangene, virker være et trygt og godt valg. Vel fremme vadet vi i land, og så bar det opp til Bali Nusa Villa hvor vi skulle bo de neste dagene.
Her noen bilder fra Sanur, der båten går ifra, landgang på Mushroom Beach, og fra der vi bor nå;
https://i.imgur.com/zwz2afj.jpg
https://i.imgur.com/6O5bWYD.jpg
https://i.imgur.com/pqn7Nw5.jpg
Det å fly business med SQ innfridde alle våre forventninger og vel så det. Skal jeg trekke frem noen høydepunkter må det være setet på 777’en og servicen man møter fra alle og enhver om bord. Som nevnt ble SQ kåret til verdens beste cabin crew i Skytrax-kåringen for 2019. Nå er det sikkert delte meningen om den da, men uansett, vel fortjent i våre øyne.
Takk for at du deler :) SQ har stått på ønskelisten lenge!
Takk for rapporten hittil. Ser frem til resten
Dette er vel første rapport med 787-10 her inne? :)
Takk for fin rapport. Kjenner det er ALT for lenge siden jeg har vært på langtur nå.....
Takk for rapporten hittil. Ser frem til resten
Dette er vel første rapport med 787-10 her inne? :)
Hyggelig å bidra 😀 Men, "resten" ? Hadde ikke planer om å skrive mer denne gang.
Hyggelig å bidra 😀 Men, "resten" ? Hadde ikke planer om å skrive mer denne gang.
Alle husker den fantastiske rapporten du skrev sist, hvor selv den mest innbitte Bali-fornekteren fikk lyst å dra dit :D Selvfølgelig vil vi ha mer :p
SudCaravelle
25-06-2019, 10:09
Herlig rapport Staale.. Gir svært stort øsnke om en ny tur til Bali..
Denne herlige æya har vært er nfavoritt jevnilg siden 1997 og det er ikke ut som det gjør noe å fly komfortabelt ned heller ;)
Ta en babi guling for meg :up:
Oki, siden du/dere spør så fint, så skal jeg følge opp med resten av turen, og selvsagt ta en Babi Guling for caravellen :-)
Tusen takk for stødig rapportering!
Jeg har virkelig lyst på en tur med SQ, men de må nok bytte allianse, skal det bli en langtur i C på meg.
Nydelig rapport så langt! Bali er hærligt.
At den nye intra-asiatiske Biz til SQ er litt trang over albuene/skuldrene, det kan jeg skrive under på. Undret meg også over den store fremstikkeren som ødelegger litt av utsikten på vindussetene.
Gode ferie:)
Nydelig rapport så langt! Bali er hærligt.
At den nye intra-asiatiske Biz til SQ er litt trang over albuene/skuldrene, det kan jeg skrive under på. Undret meg også over den store fremstikkeren som ødelegger litt av utsikten på vindussetene.
Gode ferie:)
Enig der , der jeg satt den tok den utstikkeren "halve" vinduet, og sitter du motsatt er du en halvmeter ifra vinduet. Skal prøve få tatt bilder av dette på hjemturen.
Stedet vi skulle bo på ligger bare 100 el 800 meter oppi gata fra stranden(kommer litt an på hvem du spør…) så vi kunne strengt tatt spasert opp. Men med 40 kg bagasje og to trøtte kropper var det greit å benytte seg av transporten som var inkludert i båtbilletten. Her ute finnes det ikke personbiler, kun slike pickup-trucker med benker på lasteplanet, mopeder, sykler og noen golfbuggies som ser ut til å være for uteleie. Pickup (passende beskrivelse) brukes til å frakte folk fra stranden til bostedet og tilbake, og frem og tilbake på øya.
Vi fikk sjekket inn og rigget oss til på rommet, samt pakket ut det mest nødvendige. Vi hadde booket massasje på forhånd, så vi ruslet bor til nærmeste spa sånn ved 18-tiden. Hadde hver vår times deep tissue massage, og det var bare helt yummi. Avsluttet med en happy ending i form av en kopp med nydelig ingefær og sitrongress-te før vi ble skysset ned til Mushroom Bay hvor vi spiste middag akkompagnert av lyden av bølgene som slo mot stranden . Vi hadde nå vært på farten i godt over et døgn, så trøttheten kom sigende, og vi tørnet inn for natta.
Våknet neste morgen til et nydelig sommervær, og munter fuglesang fra trærne og buskene utenfor rommet. Frokost er inkludert i romprisen, og man fikk valget mellom English el American. Vi kjørte American som da bestod av et glass juice, egg og toast, samt en kopp kaffi. Rett over gata her ligger et supermarked som også driver med mopedleie, så vi gikk bort dit og leide oss en scooter. 70 000 IDR for en dag, «no questions asked». Vi kjørte så bortover til Yellow Bridge, broen som forbinder Nusa Lembongan med Nusa Ceningan. Denne broen er kun få år gammel, ettersom den forrige broen kollapset idet en prosesjon gikk over den, noe som førte til at mange døde.
Her er Yellow Bridge
https://i.imgur.com/JeEzQTA.jpg
Her er vi over på Nusa Ceningan
https://i.imgur.com/36jWZRj.jpg
Vi hadde ikke med noe kart, da NC er på størrelse med et middels norsk veikryss, så vi kjørte så langt mot sørøst vi kom, og endte opp på Mahana Point. Der coolet vi med hver vår milkshake mens vi beundret dønningene som kom innover, og forbarmet oss over et par av surferne som så ut til å bomme på hver eneste bølge. Kudos til restauranten her, de hadde nemlig kvittet seg med plastsugerør og brukte nå kun sugerør i metall. Kan som en kuriositet nevne at de nå ser ut til å samle inn det meste av plastflasker her ute. Disse sendes så inn til Bali for resirkulering. Ett skritt i riktig retning der altså. Selv har vi foreløpig ikke kjøpt en eneste vannflaske, ei heller tatt imot en eneste plastpose. Vi har med egne flasker, fyller på steder vi finner ved hjelp av apper som «refill Bali», og har med egne handlenett som vi bruker når vi shopper. Anbefaler alle å gjøre det samme. Det er totalt gjennomførbart!
Etter å ha krysset broen på vei tilbake svingte vi til høyre i stedet for venstre og endte opp ytterst i mangroveskogen. Der slo vi oss ned for en runde med iskrem og kaffi, og la igjen lovnader om å komme tilbake om to dager for en tur i mangroveskogen.
https://i.imgur.com/7DYZNnC.jpg
Snudde scooteren tilbake til der vi bor, og fikk dusjet og skiftet litt klær før vi kjørte ned til Sandy Bay Beach Club for ettermiddagsdrink og middag. Tripadvisor skulle ha det til at dette var «the place to be» for å se en flott solnedgang, så vi hadde booket bord helt i strandkanten. Ble derfor litt skuffet nå solen gikk ned bak en halvøy en halvtime før den duppet under horisonten. Rett og slett litt lite solnedgang å se derfra.
https://i.imgur.com/KTKTHcC.jpg
Men maten var jo god da! Og stemningen upåklagelig, med utelysene tent etter hvert som mørket seg på. Satte kursen hjemover for å få en god natt søvn før neste dags opplegg. Yeah right liksom….. Et eller annet var galt med fløyen vi hadde rom i, og noe maskineri gikk og durte og bråkte natten gjennom. Selv sovnet jeg kl 0630, noe som ikke er kult når alarmen står på 0700. Stod opp, fikk nok en runde med American breakfast før vi ydmykt ba om å få bytte rom senere på dagen.
Kl 0800 ble vi hentet av sjåføren fra The Lembongan Traveller. Vi hadde nemlig booket oss inn på en dagstur med snorkling og sightseeing på Nusa Penida litt lenger uti fjorden her. Vi ble kjørt ned til Yellow Bridge hvor vi ventet på en annen pickup med gjester.
Herfra går båtene over til Nusa Penida;
https://i.imgur.com/R7YxO23.jpg
Når alle var opptalt og gjort rede for bar det om bord i båten med kurs for havna på Nusa Penida. Der ble vi møtt av en kar med skiltet «Corneliussen 2 pax» skrevet på, og ble bedt om å vente oppe ved en kontor på at resten av gjestene kom. Når alle gjestene var opptalt og gjort rede for ble det utdelt svømmeføtter og masker, før vi igjen ble satt på vent. Som dere sikkert forstår ble det en del venting her. Vi fikk en kort briefing om hvor vi skulle snorkle, og så ble vi fordelt på 3 båter som satte kursen sørover. Første stopp var Manta Bay hvor man kan få oppleve å svømme med gigantiske mantaer(rokker?) Men like før vi kom frem slakket vår båt av på farten, kaptein Nemo kauket noe til de to andre båtene og la kursen mot land. Det var for mye bølger til at det var forsvarlig å snorkle i Manta Bay ble vi fortalt. Litt bummer at de to andre båtene da fortsatte og ikke vi…. Men ok, lite å gjøre med det, så vi endte opp med å snorkle på 4 andre plasser i stedet, med litt varierende innhold. Fikk se litt småfisk, litt korallrev, en skilpadde og Giant Travelly før turen gikk inn til land.
Her på vei tilbake til båten etter en av snorkelturene;
https://i.imgur.com/dH6Apz1.jpg
Og her ligger jeg og dupper som en hvithval :
https://i.imgur.com/zQSrmI1.jpg
Der måtte vi vente en liten stund på vår guide som skulle ta oss videre. Først innom en liten sjappe for en kjapp lunsj, så ut for å utforske Nusa Penidas vestkyst. Turen her tok oss først til Angel Billabong, et tidevannsbasseng nesten som et infinity pool. Sjøen var ganske heftig her, så vi kunne ikke gå ned i vannet. Nylig druknet en turist her, og etter å ha sett hvordan bølgene slår inn er det lett å forstå at man kan bli dratt ut i havet. Fikk kikket oss litt rundt og tatt de obligatoriske bildene.
https://i.imgur.com/rl77fDL.jpg
Så videre til Broken Beach, et sted der havet har gravd et hull i fjellet slik at det er blitt en fin liten formasjon. Massevis av turister her, og nye runder med bilder ble tatt.
https://i.imgur.com/nAK3mxW.jpg
Til sist skulle vi til Kelingking Beach. Her er en slags halvøy formet som et T-rex hode hovedattraksjonen, samt en aldeles nydelig strand langt der nede. Det ER mulig å klatre ned til stranden, men en dose fjellgeitgener og to doser ureddhet er nødvendig. Stien er svært bratt og kronglete, sikringen er noen bambuspinner til rekkverk, og du møter folk du må passere på vei opp el ned. Vi nøyde oss med en liten tur ned de første 10-15 metrene, tok noen bilder og så spant vi opp igjen.
https://i.imgur.com/k5y4VWC.jpg
Alle disse stedene var vel verdt et besøk, og vi angrer ikke ett sekund på at vi tok turen. Men herrejemini for noen «veier» som førte til disse tre stedene….. Tror ikke det er mulig å beskrive hvor ille det var, men jeg tipper at nyrestein og gallestein glatt hadde blitt ristet ut underveis. Har du spist softis før du kjører hit er du garantert å spy. Og har du noen skjellett- eller muskelplager kan du ta deg f@@n på at det er ristet løs før du er kommet frem. Dette er de tre største attraksjonene på øya, og jeg fatter ikke at de ikke lager en kjørbar vei dit.
Kunne du tenke deg å kjøre bil her ?
https://i.imgur.com/6Iyrir4.jpg
Nok om d-d-d-d-d-d-e-e-e-e-t-t-t-t-t, retur til samme strand hvor kapteinen fra sist ventet på oss. Og naturlig nok så ble det litt venting på oss også. Da så kapteinen ville kaste loss gikk vi forbi et par som han ropte til. Det uheldige paret hadde akkurat bestilt mat, og måtte bare løpe bort og betale for maten, uten å få den, før det var om bord i båten. Vel om bord tok kapteinen en vareopptelling og fant nok ut at noen manglet, for han begynte å spørre etter en Fredrik. Ingen Fredrik meldte seg, og båten tok av sted mot Nusa Lembongan. (Uten Fredrik, som kanskje sitter og venter ennå?)
https://i.imgur.com/AFUUUsc.jpg
Siden rommet vårt var bortimot ubeboelig sist natt hadde vi som nevnt spurt om å få lov å bytte, noe som ble fikset i det vi kom tilbake. Så nå har vi et rom i den nye fløyen i stedet, og vi er faktisk de aller første gjestene som bor her. Litt kjipt at toalettet da lakk som en sil da vi trakk i snoren første gangen. Men det skal de fikse i morgen. Vi brukte litt tid på å pakke og å pakke ut og fikk oppdatert oss litt på SoMe og HayDay før vi satte kursen mot hovedgata her for noe middag. Sjekket ut et par steder og menyer men endte opp på The Palm Grove Villas. Koselig restuarant med et bra utvalg på menyen. Vi kjørte full pupp, med brus, øl og vin som drikke. Ribs og biff til hovedrett. Pannekaker med iskrem til dessert. Avsluttet med et par kopper kaffi. Og slapp unna med 800 000 IDR (ca 480NOK) totalt. Ikke direkte avskrekkende liksom…… Slepte oss så tilbake til stedet vi bor for en forhåpentligvis god natts søvn.
Her er min porsjon med pork ribs:
https://i.imgur.com/P4secVh.jpg
Neste morgen opprant, og vi startet dagen med noen late timer ved bassenget. Litt utypisk oss egentlig, men vi må vel lære oss den kunsten vi også. Jeg er rimelig rastløs i kroppen, men med den nyeste skiva til The Boss, Western Stars på ørene, så klarte jeg et par timer før nok var nok. Spant over gata og leide oss scooter igjen. Først gikk turen tilbake til Yellow Bridge, hadde filmet at vi kjørte over, med GoPro festet på scooteren, men det ristet så fælt at det var ubrukelig. Så nå festet jeg kameraet på hodet, og prøvde igjen. På veien tilbake over broen måtte vi bærte og tute litt, for et par modellwannabees blokket veien mens de poserte for bilder. Kjørte så ut til mangroveskogen igjen, for vi hadde jo lovet å komme tilbake for en liten båttur der. Fikk parkert scooteren, forhandlet oss frem til en ok pris, og så var det en halvtimes tur gjennom skogen. Utrolig fin opplevelse, veldig stille der inne, og vi tok oss i å hviske til hverandre underveis.
Her utsikten fra Mangi Mangi
https://i.imgur.com/HMbggoN.jpg
Og her fra mangroveskogen;
https://i.imgur.com/Ywe39Xx.jpg
Når vi først var der oppe så stakk vi innom stedet der vi hadde is og kaffi sist, og kjørte en runde med milkshake og kaffi denne gangen. Vi tok så turen over til Ceningan igjen og ut til Mahana Point. Vi så at bildene derfra ikke var kommet frem, så vi tok et par nye før vi stakk tilbake til herberget vårt der vi slappet av og fikk vasket av litt veistøv og sand.
Her fra Mahana Point:
https://i.imgur.com/HCuKhYU.jpg
Litt over kl 17 var det ut på tur igjen, denne gang bort mot Devil’s Tear for å se solnedgangen. Som nevnt var den ikke all verden fra Sandy Bay, men her har du panoramautsikt ut over havet. I det fjerne ser man den sørlige delen av Bali, og vi så blant annet statuen sør for flyplassen, og ett av de store hotellene på Sanur. Her ute slår enorme bølger inn mot land, og man bør være forsiktig. Vi har hørt at folk er tatt av bølgene her tidligere, og når du ser hvordan de slår inn over alnd skjønner du at du må bruke vett her ute. Fikk tatt en timelapse og en del bilder, men som vanlig når The Corneliussens jakter solnedganger så er det mye skyer….Møtte ellers en ung gutt fra Nederland der ute, han hadde backpacket i Australia i 7,5 mnd, og var nå på Bali og naboøyene. Turen startet han med en gruppe, men etter hvert dro gruppa hjem og han videre. Vi utvekslet litt tips og råd, og ønsket hverandre god tur videre. Wenche og jeg snakket sammen etterpå, og var enige om at vi skulle ønske at vi hadde gjort noe slikt når vi var unge. Det virker helt utrolig artig å backpacke rundt i verden slik. Men ok, vi har jo fine turer nå også, og føler av og til at vi backpacker selv, bare med koffert i stedet. Før det ble altfor mørkt satte vi kursen tilbake mot Mushroom bay for middag, og uttak av noen kontanter i minibanken slik at vi kunne betale for herberget og morgendagens transport opp til Sidemen hvor neste kapittel skal skrives.
Her et par bilder fra området ved Devil’s Tear
https://i.imgur.com/xDvUZXk.jpg
https://i.imgur.com/T7zmebC.jpg
To be continued
Fett!
Litt lavere risiko i Hakabekken, så morgenvasken finner nok sted der i morgen også.
Chriscross
26-06-2019, 20:45
Herlig rapport. Det blir gammel business på oss sin-dps. Vi reiser nedover om 2 uker, tenkte å sende deg en pm for gode tips. for 1 dagstur og 2 halvdagsturer fra Nusa Dusa (Jada, vet ND ikke er ideelt utgangspunkt for turer) og Seminyak med barn på 6 og 8 år.
Bizflyer
26-06-2019, 23:56
Takk for rapporten hittil. Ser frem til resten
Dette er vel første rapport med 787-10 her inne? :)
Nuvel! Hvis du vil ha en mer utførlig rapport fra Singapores B787-10 så kan du jo lese denne:
https://finalcall.travel/no/test-singapore-airlines-boeing-787-10-dreamliner-i-business-class/
;);)
Dette ser herlig ut!
Takk for at du deler :)
Torsdag morgen, og klokka ringer som vanlig 0700. Når jeg har fri hjemme er det min bedre halvdel som utålmodig begynner å pirke i meg sånn i 0930-1000 tiden, og lurer på når jeg vil stå opp. På ferie er jeg helt motsatt, opp tidligst mulig for å få mest mulig ut av dagen. Hjemme er det jo lyst til midnatt, her er det mørkt før 2000. Fikk spist frokost, pakket resten av koffertene våre, og så ble det litt bading, litt soling og litt lesing før vi gjorde klar til å bli hentet av Marlin-gjengen. De skulle komme 1100, men da de ikke var kommet til 1110, og båten skulle gå 1130 ble det rett og slett bare å grabbe bagasjen og labbe nedover mot «havnen». Satte ifra oss bagasjen, ventet til den var vel om bord og så var det tid for oss passasjerer til å gå om bord. Båten var smekkfull, og selv om det var bortimot vindstille var det til dels heftige havdønninger vi fikk oppleve. Turen over tok ca 30 min, og vi kom inn ved Grand Inna, hotellet vi så da vi var ute på Devil’s Tear for å se solen gå ned. Vår båt var utstyrt med 4 x 250 HK påhengsmotorer, og den gule på bildet har vel 7 av sorten...
Her fra «boarding» ved Mushroom Beach, NL
https://i.imgur.com/oHygRQf.jpg
Og «havnen» i Sanur:
https://i.imgur.com/jua9SzX.jpg
På stranden ventet sjåføren vår, nok en gang med navneskilt «Corneliussen, 2 pax». Fikk med oss bagasjen fra båten og kjørte så bort til Marlins kontor for å hente de to siste. Så var 2 personer, 4 svære kofferter, en liten koffert , en ryggsekk og en sjåfør på vei mot Sidemen. Vi har aldri bodd i Sidemen tidligere, men vår venn Nyoman bor her. Nyoman møtte vi første gangen i 2015, og så igjen i 2017. Vi brukte ham som guide på begge turene opp til Mt Agung, og vi besøkte ham og familien sist vi var her. Og da vi var på besøk ble vi rett og slett litt forelsket i landskapet her. Rismarker, åser og elver på alle kanter, grønt og frodig, og veldig veldig stille og rolig. Så nå skal vi bo her i fem dager.
https://i.imgur.com/J2LNVJD.jpg
Kom frem til Cepik Villa og fikk oss en velkomstdrink og litt lunsj før vi ble vist til rommet vårt, rice terrace suite nr 103. Bagasjen var for lengst plassert på dertil egnet sted. Et nydelig rom, med balkong og utsikt rett mot rismarkene hvor de lokale bøndene var i gang med innhøsting av risen. Jeg var ikke sen om å legge turen ned til dem, og ble med på en liten økt. Lærte hvordan de skar ned risplantene, banket av riskornene, samlet riskornene og så tok restene med til kyrne som spiste det. Fikk låne hatten til hun ene til beskyttelse mot solen, og ble tilsnakket på muntert vis da det hang noen riskorn igjen på den ene bunten jeg hadde banket av. Tror de satte pris på at jeg kom og var med dem en stund, det var bare smil og glede å spore i ansiktene deres da jeg tok farvel i alle fall. Når de i løpet av morgendagen er ferdige med innhøstingen venter de et par dager før de svir av restene av risplantene. Så planter de ut forskjellige typer grønnsaker som de dyrker frem. Og når disse er høstet inn, en ny runde med ris, og så repeat. Og alt uten kunstige kjemikalier el kunstgjødsel .
Utsikten fra rommet,
https://i.imgur.com/LRpfNg1.jpg
Damene jeg var med å hjelpe;
https://i.imgur.com/pVtHVy3.jpg
Nyyyydelige (grønn)farge
https://i.imgur.com/cAKYo1R.jpg
Etter dagens lille arbeidsøkt bar det opp til rommet for en dusj og litt chillaxing. Fant så ut at det var på tide å komme oss ut for litt middagsmat, og tuslet ut av rommet. Like overfor rommet vårt ligger hotellets massasjeplass, og der satt to unge damer og vinket til oss. Vi spurte om de var ledige nå, og jada, det var de. Så vi gikk inn , tok av oss skoene og skulle til å få vasket føttene. Da kom et annet par gående og lurte på om ikke de hadde time kl 18. Damene kikket litt forundret på oss og spurte om vi hadde reservert. Æh, nei, vi lurte jo bare på om de var ledige, så etter litt lått å løye byttet vi med de som faktisk hadde reservert og gikk for å spise. På forhånd hadde Warung Ida pekt seg ut som en plass det var greit å spise, så vi gikk dit. Det ligger en del andre restauranter i området, og hotellet har også en som ser veldig grei ut. Så mat og drikke skal vi få nok av. Og massasje er booket til i morgen 😊
Vår venn Nyoman kom som avtalt og hentet oss kl 08, han har nylig tatt lappen og var stolt som en hane da vi kjørte oppover mot huset hans. Sammen med kone og barn bor han i Sangkan Gunung landsbyen like utenfor Sidemen. Ellers i landbyen er det 203 familier med litt over 700 personer til sammen. Eller i alle fall nesten, for det er litt over 700 personer over 17 år, men de under har de ikke oversikt over….. Vi ble møtt av Nyomans familie og fikk overlevert det vi hadde med oss nedover. Det falt i god smak, ungene var raske med å prøve noen nye klær, og Nyoman testet maskene. Han var veldig fornøyd, for disse var av en bedre type enn de maskene de hadde fra før.
https://i.imgur.com/Ey86Ee9.jpg
Etter en liten stund gikk vi en tur opp til tempelet som ligger på en høyde i landsbyen, ca 700moh. På veien opp plukket vi plastsøppel, og på den korte turen klarte vi å fylle en hel sekk med plastkopper og plastglass som lå henslengt i naturen. Trist som faen som en viss Ari vel sa…… Oppe på toppen nøt vi utsikten, og fikk med oss at dette tempelet hadde 11 etasjer med tak, altså så hellig som det kan bli her nede. Tempelet ble stort sett brukt 1 gang i året, og da for en 7-dager lang seremoni. Nå drev de litt reparasjonsarbeid der oppe, og på vei ned møtte vi noen av damene som bar sementen fra veien og opp til toppet. Ingen sak for dem å bære disse sekkene på hodet.
https://i.imgur.com/geyBr4g.jpg
https://i.imgur.com/wsd3EeE.jpg
Måtte innom Klungkung for å ta ut penger, da Sidemens 2 minibanker var ute av drift, så tilbake til hotellet der vi bor for å parkere bilen. Derfra bar det ut på en to-timers tur i rismarkene, der vi krysset elver og fikk se alt det forskjellige de dyrker i området. Her var ris, søtpoteter, chili, mais, peanøtter og en hel masse andre greier jeg ikke husker navnet på. Noen har klisterhjerne, jeg har teflonhjerne. Nyoman tegner og forklarer kontant, og igjen skulle jeg ønske at vi hadde båndopptager slik at vi fikk med oss alt. En av tingene vi ble fortalt ilø turen var at Mt Agung alltid er mot nord, uansett hvor på Bali du befinner deg. Vi var litt usikre på om vi forstod dette riktig, så under lunsjen tok vi en praktisk demonstrasjon, med flasker og brikker. Og joda, Nyoman bekreftet at slik var det. Det vil si at hvis du er nedenfor Agung på kartet, så er oppover nord. Og er du til høyre for Agung på kartet, ja så er nord til venstre. Og om du da skulle befinne deg ovenfor Agung på kartet så er faktisk nedover nord. Forvirret?? Vi også 😊 Men dette gjaldt visst bare Bali, og for eksempel ikke på Java. Der er det kompasset som gjelder. Ilø turen vår, som for øvrig var ca 7 km og 11 000 skritt fikk vi noen fine glimt av Agung, mot nord må vite. Her en del bilder fra turen vår;
https://i.imgur.com/oEcxypl.jpg
https://i.imgur.com/yGy4RgI.jpg
https://i.imgur.com/FABZkDB.jpg
https://i.imgur.com/72Z5tbM.jpg
Vi passerte også en landsby der de var i gang med å forberede området hvor selve seremonien for en større kremasjon i agust skulle avholdes. Seremonien er her, så går de i prosesjon til kirkegården hvor den døde kremeres.
https://i.imgur.com/Fpo9XQ3.jpg
På veien tilbake til hotellet stoppet vi for lunsj, hvor Nyoman kunne fortelle at han slet litt med å se menyen skikkelig, for han hadde mistet brillene, og ikke hadde råd til nye. Fikk da bestilt oss både mat og drikke og nøt en bedre lunsj sammen. På vei tilbake fikk vi reservert en scooter for et par dager, for da er planen at vi to skal utforske litt på egenhånd, og kanskje få besøkt gården og hilst på Ketut. Da vi tok farvel med Nyoman betalte vi ham de 200 000 IDR han pleier ta betalt for en tur i rismarkene, og så ga vi ham penger til nye briller, og ellers en bunke sedler til å hjelpe ham med å forsørge familen.
Inn på hotellet, 30 min slæpp off, så var det endelig vår tur til å kunne nyte en time med balinesisk massasje før det var ut på jakt etter mer mat og drikke. I morgen skal vi som sagt ut på langtur, og da trengs masse energi. Vi gikk opp mot Joglo D’uma som var kveldens utpekte restaurant, og på veien møtte vi en nusselig liten slange som krøp over veien. Restauranten kunne sklte med babi Guling, og dum som jeg var bestilte jeg det. Her smakte det overhodet ikke godt, og når de til alt overmål var tomme for Bintang så var jo den middagen relativt mislykket. Da var stjernehimmelen på vei hjem hundre ganger bedre, her er ganske mørkt på bakken, og da kommer stjernene utrolig klart frem, og det var ikke få ganger jeg holdt på å snuble. Tilbake på hotellet tørnet vi inn og gjorde klar til morgendagens økt.
Chriscross
29-06-2019, 23:14
Hvordan gjorde dere det med visum? Fikk dere det ved ankomst? Betalte dere 35 USD/pers i cash? Kan en bruke andre valutaer enn USD og indonesiske penger? Store planer om å bruke minst mulig tid i immigrasjonskø.om to uker
Hvordan gjorde dere det med visum? Fikk dere det ved ankomst? Betalte dere 35 USD/pers i cash? Kan en bruke andre valutaer enn USD og indonesiske penger? Store planer om å bruke minst mulig tid i immigrasjonskø.om to uker
Heisann. Norge er et av landene som har visumfritak, dvs at du automatisk får 30 dagers turistvisum ved ankomst. Du betaler ingenting for dette. Trenger du mer enn 30 dager må det søkes om visum, men en vanlig ferie er innafor.
Lørdagen opprant og etter en rimelig tung frokost var det ut for å hente scooteren vår. Frokosten består for øvrig av eggerøre, bacon, grønnsaker, 3 amerikanske pannekaker, juice, kaffi og et fruktfat med lekre farger og smaker:
https://i.imgur.com/fglaMqD.jpg
Vi kjørte fra Sidemen og mot første stopp, som var gården. Skikkelig artig å kjøre scooter her i området, ganske fine veier, dog litt smale. Og utrolig mye fin natur på alle kanter. Passerer små landsbyer hvor de lokale hilser blidt «hello» til oss, stopper litt ved forskjellige håndverksverksteder og beunder arbeidene deres før vi suser videre på landeveien. Kom opp til gården etter ca 45 minutter og traff Ketut. Gjett om det var godt å se ham igjen, selv om det bare er to år siden sist. De bor ikke langt unna Mt Agung, og har levd under frykten for et større utbrudd hver dag i snart to år nå. Så du merker på dem at de er slitne. Men jeg tror det var godt for ham å se oss også, fikk koblet over på litt andre ting, snakket om gamle minner, og ledd mye. Også Ketut fikk overlevert endels masker til beskyttelse mot aske fra vulkanen, samt en del penger til bruk på gården. Også han mente at maskene vi hadde tatt med var av en bedre type enn de som var tilgjengelige der nede, så takk igjen til Coop for sponsen der! Forferdelig dårlig bilde, men det eneste vi tok….
https://i.imgur.com/R8cNJzT.jpg
Turen gikk videre forbi Tirrta Ganga og Pura Lempuyang opp til nordkysten og så videre til Amed. Amed er en herlig , liten fiskerlandsby oppe i nordøst. Og en utmerket plass for snorkling og dykking. Da vi var her var havet helt stille, og det var massevis av folk som snorklet i bukta. Vi kjørte forbi Amed opp til et utkikkspunkt som heter Jemeluk. Her fra får du panoramautsikt tilbake mot Amed og Mt Agung som tårner i bakgrunnen. Litt lengre bak Agung kan du se Mt Abang og Mt Batur. Vi kjørte så tilbake til landsbyen og hadde oss litt lunsj nede ved stranden hvor vi fikk tatt litt flere bilder.
Her fra Jemeluk Point
https://i.imgur.com/GZPCY87.jpg
Og her fra stranden, med et par av båtene der:
https://i.imgur.com/OkxmMX6.jpg
Hadde vi gjort som GPS’n sa så hadde vi tatt samme veien på tilbaketuren, men vi hadde andre planer. Neste stopp var vannpalasset Taman Ujung, og derfor kjørte vi langs kysten sørover igjen. Også her mye flott natur, og med merkbart dårligere veier. Vi møtte ikke veldig mange andre turister her, knapt andre biler, og definitivt ikke en eneste buss el lastebil. Og utifra lukta langs veien er det mange her som har griser…. Etter sykt mye svinger og oppover- og nedoverbakker kom vi frem til TU, og da trengte både rumper og bein en skikkelig pause. Vi har faktisk aldri vært her før, men det er en veldig fin plass, flott opparbeidede hager og dammer, og med forskjellige avsatser man kan gå opp til.
Her på vei sørover langs kysten
https://i.imgur.com/zan4RBK.jpg
Her et oversiktsbilde over Taman Ujung fra en av avsatsene:
https://i.imgur.com/AtFQ0qr.jpg
Også fra Taman Ujung
https://i.imgur.com/qjcLRTT.jpg
Herfra bar det hjemover igjen til Sidemen, og etter rundt 6,5 timer med kjøring var det godt å komme oss til hotellet og kjøle oss ned med noe Bintang. Vi hadde oss en god prat med en av de ansatte her, og han fortalte litt om hvordan bøndene her jobber. Rett nedefor her, der jeg var med å jobbet litt, var noen i ferd med å bearbeide de markene hvor de nettop hadde høstet ris. De brenner opp noe av restene av risplantene og mikser med jorda for å få den mer næringsrik. Så graver de opp og harver jorda med håndkraft og setter ut løkplanter. Dette bare 4 dager etter at risen var høstet inn. Bonden på andre siden av veien var litt bedre stilt, far han hadde en ku som kunne dra plogen, slik at pløyingen av jordflekken gikk mye fortere. Normalt sett er det regulert hva man skal dyreke, og når, her i Sidemen. Slik at alle planter ris samtidig, og alle planter grønnsaker samtidig. Dette gjør for eksempel at man får noen helt vanvittig fine synsinntrykk når alle markene er pyntet med risplanter i samme stadier. Men akkurat i dette området går de mer på selvstyre, og planter det de vil når de vil. Men uansett, vekselbruk går igjen overalt, og det er bra, for da utnyttes jorda best mulig.
Vi tok kveldens middag på hotellet, orket ikke å farte mer denne dagen. Og i dag var det W sin tur til å ikke bli helt happy. Hun ville ha rødvin til maten, men de var tomme for rødvin. Og da vi spurte hvilken is de hadde til dessert var svaret «vanilla, chocolate and strawberry», hvorpå hun bestilte sjokolade. Selvsagt kom da servitøren tilbake og kunne meddele at de var tomme for sjokoladeis….. Men igjen, maten var jo god da 😊
Stod opp kl 0530 i dag, for jeg ville prøve å få laget en timelapse av natten som blir til morgen her ved rismarkene. Fikk rigget til utstyret og satt i gang før jeg riktig nok krøp under dyna igjen for litt mer søvn. Dette er tredje forsøket mitt, første gangen glemte jeg å skru på GoPro før jeg trykket «rec», andre gangen hadde jeg visst glemt å skru av wifi, så den var tom for strøm. Trengte for så vidt ikke vekkerklokke for å våkne i tide til frokost etterpå, for her er en del haner utenfor som tydelig gir beskjed om at det er på tide å stå opp. Sjekket GoPro og det ser ut til å ha gått bra. Så ned for å spise nok en tung frokost, og så tok vi rett og slett noen timer ved bassenget og slappet av. Jeg koste meg med boka Panserhjerte av Nesbø. Fikk et par timer her før de lokale bøndene beste seg for å tenne på det som var til overs etter rishøstingen, og med det effektivt røkla hele området. Tips til de av dere som ønsker røykbomber, dra hit og samle inn det de her brenner. Virker som bare det. Og for oss var det uansett på tide med en pause fra solen, nå er det ut på farten igjen.
En liten dypp i bassenget
https://i.imgur.com/A1PbyeS.jpg
Vi har det rommet nede til venstre her, med hengeplanter foran balkongen
https://i.imgur.com/waXAc89.jpg
Tok turen inn til Semarapura, hovedsetet i Klungkung regionen. Ruslet litt rundt på markedet der, som vel mest virket være for de lokale. Lite turistfjas, og ingen andre turister i syne. Ellers er det ikke all verden å finne på der, så vi tok fatt på veien tilbake til Sidemen. Stoppet for lunsj, og så en liten runde for å få tatt litt bilder og video, for i morgen går turen videre til Ubud for de siste 10 dagene.
Fra innendørsmarkedet i Semarapura
https://i.imgur.com/FZzzxx1.jpg
Balineserne har for øvrig sin egen kalendervariant, som de oftest bruker til å finne ut hvilken dag som passer best for forskjellige gjøremål og aktiviteter. Dette kan være bryllup, dåp, kremasjoner og så videre. I dag for eksempel er en god dag for jakt- og fiskerelaterte aktiviteter. Skal man for eksempel smi en jaktkniv, eller lage fiskeutstyr er det ekstra heldig å gjøre i dag. Andre ting som er bra i dag er å lage avløp i huset, eller for å veve klær og stoffer.
https://i.imgur.com/ga85ouK.jpg
https://i.imgur.com/C5PWUpp.jpg
Neste kapittel kommer snart til et nettsted nær deg.
Vi fikk i oss den siste frokosten på Cepik Villa, leverte scooteren og tok farvel med de ansatte før Nyoman kom og hentet oss for å kjøre oss til Ubud. De siste 10 dagene skal tilbringes her. For 3. gang har vi leid villa gjennom Steve hos www.privateubudvillas.com. Denne gangen er vi bare to så vi gikk for Villa Damai, som stod listet med ett soverom. Den ligger i samme smug som der vi har bodd før, så vi gikk bare ned og fant porten til hagen åpen, og herrejemini for et syn som møtte oss! En gedigen hage, et basseng på 8-10 meters lengde og en rimelig svær villa. Hvor badet alene er større enn et std hotellrom. Og for dette betaler vi altså ikke mer enn ca 550NOK pr natt, da inkl frokost, daglig rengjøring av villa og basseng, gartner 2 x ukentlig og tilgang til vaskemaskin for klær. I tillegg har de skjønt dete med kald pils, for i frysedelen av kjøleskapet stod 6 frosne ølglass klar til bruk 😊
Her noen bilder:
https://i.imgur.com/IoDkaxq.jpg
https://i.imgur.com/SSEpyJS.jpg
https://i.imgur.com/I2f6cIb.jpg
https://i.imgur.com/NHXleOB.jpg
https://i.imgur.com/TMl7YXO.jpg
Etter et par minutter dukket Upik opp, han er fast housekeeper for denne villaen. Fikk overlevert nøkler og ble vist rundt omkring. Vi nevnte at vi hadde tenkt å ha scooter tilgjengelig her, og det skulle han fikse. Etter 5 min kom Indra, housekeeperen vi har hatt to ganger på den andre villaen opp med scooter til oss. Noen gledelige gjensynsklemmer etterpå, og 500 000 IDR fattigere så hadde vi scooter i 10 dager. Vi stakk opp i gata her for lunsj, og så en liten tur inn til markedet for å kikke oss rundt. Tok en runde med massasje på Suren Spa, en kaffikopp oppe ved hovedgata, og så bar det tilbake hit hvor vi slappet av litt før middag. Kjørte opp til Naughty Nuri’s , den berømte, hvor vi hadde en runde med biff, ribs og cola. Fremdeles like populært, fremdeles like mye grillrøyk og fremdeles like god mat. Vi satt like ved utendørsgrillen, og tenkte at Gordon Ramsey hadde fått hjerteattakk om han hadde spilt inn en episode av Kitchen Nightmares her….
https://i.imgur.com/n7gGE87.jpg
https://i.imgur.com/hms2QDB.jpg
Neste dag fortonet seg relativt begivenhetsløs, siden vi hadde bestemt for å slappe av og ikke gjøre så mye. Så det ble litt bading i hagen, en tur til markedet for å handle litt stæsj og så tilbake hit igjen. Om kvelden tok vi til Murnis Warung nede ved broen, en av våre favorittplasser her i Ubud. Vi ble møtt i døren av en hyggelig kar, og spurt om vi ville sitte i The Lounge Bar. Og det takket vi jo ja til, et eget privat lite område , med kun oss to og vår egen kelner ut kvelden. Blir jo ikke mindre favorittsted av slikt.
Det begynte å regne og blåse en del om kvelden, og dette fortsatte gjennom natten. Stod opp til frokost rundt 8, og da regnet det enda. Hele neste dag var ganske grå og trist, bortsett fra en av salgsdamene borte ved markedet, som smilte som en sol. Første dagen vi kom til Ubud var vi innom henne og diskuterte kjøp av et større antall figurer som hun solgte. Avtalte at vi skulle tenke litt på det, og så komme tilbake til henne. Da vi så dukket opp i dag, og sa vi ville gjennomføre handelen kom dagens solskinn for vår del. Kjøpte 50 stk til en pris både hun og vi syntes var fornuftig. For øvrig ganske rolig på markedet i dag, sikkert mye pga været. Vi har vært her dusinvis av ganger oppigjennom, og trives veldig godt. Stemningen i gatene, «spillet» mellom selger og kjøper, alltid mye smil og latter og mye artig å se på og litt artig å kjøpe med seg hjem. I dag hadde jeg fått tak i en tom pappeske som tidligere hadde inneholdt ølflasker, nå var den fullstappet med disse figurene vi hadde kjøpt. Jeg måtte jo bære denne gjennom hele markedet, og vet ikke hvor mange som stoppet opp og spurte om jeg ikke ville dele en øl med dem 😊 Et par bilder fra markedet i dag;
Har noen skilt av denne typen fra før i utestua vår, mulig det fylles på med noen flere:
https://i.imgur.com/g3cO7eA.jpg
Denne har nok sett bedre dager :
https://i.imgur.com/sZfz6VE.jpg
Jl Karna, den lengste gata på Ubud Market
https://i.imgur.com/wDExpBV.jpg
Torsdag morgen var det opp kl 0500 for å ta turen opp til risterrassene i Tegalalang. Tenkte være der før alle andre, og få med soloppgangen. Svarte natta da vi tok fatt på turen, men det begynte å lysne da vi kom frem, og vi rigget oss til på den eneste kafeen som var åpen så tidlig. Hadde oss et par kopper kaffi mens vi ventet på at solen skulle komme frem. Hele åsiden her er dekket med husker, så hvis du har sett et bilde tagget med «Ubud swing» er det nok herfra. Her et bilde med fine farger på morgenhimmelen;
https://i.imgur.com/wqAjp6I.jpg
Videre gikk turen til tempelet Gunung Kawi Sepatu (må ikke forveksles med det andre Gunung Kawi) Gunung Kawi Sepatu ligger ca 15 scooterminutter nord for Tegalalang. Tempelet er ofte beskrevet som et av de vakreste på øya, men samtidig et av de minst besøkte. Vi var de eneste der som ikke jobbet der, og fikk nyte inntrykkene helt på egenhånd. Jeg har aldri vært religiøs, og kommer aldri til å bli det, men det er noe med roen på et sånt sted som treffer noe i meg. Her er også et par bassenger med «dyser» som sender ut vann til å rense seg med. Det ene bassenget er det kun lov for prestene å gå inn til, og da for å hente hellig vann til seremoniene. Overalt gikk kvinnelige ansatte og satte ut de nydeligste ofringer, og lukten av røkelse spredte seg over området.
https://i.imgur.com/sFOB1O5.jpg
https://i.imgur.com/Eithg78.jpg
Etter å ha fått dosen med sjelefred for i dag tok vi sikte på Paddy Point. Paddy Point er en liten kafe helt i utkanten av Penestanan, men også utgangspunkt for en flott tur gjennom rismarkene i området. På veien dit stoppet vi på et lokalt marked og kikket oss lit rundt. Tok også sjansen på litt streetfood, og tjuvstartet på frokosten med litt Sate Ayam. Ellers gikk det mest i frukt og grønt, samt blomster de bruker til sine små offergaver.
https://i.imgur.com/1myIEn7.jpg
Og så videre til PP. Vi har for så vidt fått en liten dose rismarker allerede, men ville ta en titt uansett, og ble jo ikke akkurat skuffet. Også her var vi helt alene, før vi på veien tilbake til scooteren møtte en busslast med andre som var på jakt etter det samme som oss. Alltid greitt å være tidlig ute 😊
https://i.imgur.com/LRNfJNc.jpg
Upik hadde lovet frokost klar kl 10, så vi satte kursen hjemover for litt mat og bruning ved bassenget etterpå. Fredag hadde vi en tidlig frokost før vi tok en spasertur i nabolaget her vi bor. Merkbart mindre rismarker og ditto flere nybygg ifht når vi var her for 2 år siden. Hadde planlagt lunsj på Ibu Oka i dag, og det var godt med plass da vi kom inn dit. De har 3 avdelinger i Ubud, og nr 1 er den originale, og mest sentrale, så der havnet vi. Hadde noen runder med kjøtt, svor, ris, grønnsaker og en heit sambal til. Man kan bestille en «spesial», da er litt av alt inkl på tallerkenen, eller man kan bestille alle elementene enkeltvis. Vi pleier gå for det siste, for da er det lettere å beregne hvor mye kjøtt, ris og grønt en vil ha. Og er man ikke mett, bestiller man bare mer 😊 Kjøttet er så mørt og godt at det knapt kan beskrives, og den kryddermiksen/sausen de har oppå kjøttet er helt rå. Jeg har hatt min andel av Babi Guling, men Ibo Oka er definitivt best her oppe. (For de som husker godt hadde jeg en knallgod en i Candidasa for 2 år siden også). Dagens versjon er for øvrig dedikert til SudCaravelle her på forumet.
Her en porsjon med kjøtt, og denne vidunderlige kryddersausen oppå
https://i.imgur.com/OFJW5Jf.jpg
Her en porsjon med sprøstekt svor
https://i.imgur.com/M7PYfG7.jpg
En porsjon med sunt og grønt alibi
https://i.imgur.com/EkxCPow.jpg
Den heite sambal’en
https://i.imgur.com/62shWCg.jpg
For ikke å glemme noe å skylle det hele ned med !
https://i.imgur.com/CkK5BX7.jpg
Og nei, ingen «rai, rai skallebank» 😊 For de spesielt interesserte, Anthony Bourdain besøkte Ibu Oka, og hadde aldri smakt bedre svin. Fra 1.10 i denne videoen;
https://www.youtube.com/watch?v=-fmnAyRRIHI
I løpet av fredagskvelden hadde min bror, Arne og kjæresten Ayu flydd over fra Jakarta. Jeg hadde organisert med henting på flyplassen, og de ble kjørt opp til hotellet sitt her i Ubud. Et hotell med et svært fint navn, Sthala. Sånn ca det de kaller meg her på Bali, de sliter med å uttale «Ståle» liksom. Lørdag morgen skulle vi hentes av Wayan fra flyplasshentingen fredag, men han syntes ikke bilen sin var fin nok, og hadde fått nevøen Denny til å kjøre oss i en ny bil. Grei deal det. Ble hentet her i nitiden og kjørte så ned for å hente de to andre før turen gikk opp mot Kintamani. Opp er faktisk ingen underdrivelse heller. Ser man på kartet ligger Kintamani ovenfor Ubud, og man kjører i en kontinuerlig oppoverbakke helt frem dit. En litt artig detalj synes jeg. På veien oppover snakket vi om hvor kjekt det var å få oppleve sol fra skyfri himmel, og vel fremme fikk vi noen herlige synsintrykk. Stoppet ved en kafe for å ta noe drikke samt bilder før vi kjørte videre.
Her Mt Batur, som ligger inne i restene av en supervulkan. Batur er fremdeles aktiv, men har ikke lengre utbrudd. Men det er her man kan gå til toppen og for eksempel koke egg i dampen fra vulkanen. De sorte feltene i forkant er restene etter «gruvedrift», de har i årevis hentet ut sand herfra, og kjørt rundt til resten av Bali. Men nå ser det ut til at det er slutt på den businessen her oppe.
https://i.imgur.com/gcZSOPT.jpg
Og her Mt Agung, vår gamle venn
https://i.imgur.com/vj0ofhA.jpg
Fra kraterkanten kjørte vi nedover, og i stedet for å ta til venstre der man kjører for å bestige Mt Batur tok vi til høyre mot de varme kildene. Jeg trodde tidligere at dette var naturlige kilder, men vi endte opp på et wellness senter/spa, med 9 forskjellige bassenger. Riktignok med varmt vann fra kildene, men dog litt i overkant turistifisert for vår del. Fikk oss en liten time der i det varme vannet. Det var en skikkelig grei opplevelse, toppet av det gode selskapet.
https://i.imgur.com/O0lKMsP.jpg
Og hvithvalen fra Nusa Lembongan har forvillet seg opp hit…..
https://i.imgur.com/2vhpNsb.jpg
Etter å ha plasket ferdig var det å finne dagens sjåfør, Denny, og så opp til en av turistfellene ved kraterkanten for lunsj. Pleier å unngå buffeter, men akkurat da vi kom fylte de på med varm og fersk mat, så vi bøttet innpå. På vei nedover mot Ubud igjen stoppet vi ved Tegalalang for en kopp kaffi, og fikk tatt bilder av noen av de mange fruktbodene langs veien nedover.
https://i.imgur.com/MLkSz0s.jpg
Tilbake i Ubud var det innom villaen for en liten stund. Så kjørte jeg opp til Naughty Nuri’s og bestilte kjøtt til i kveld. Vi har nemlig tenkt å spise middag der i åttetiden, og da er det litt kjipt om de er tomme for den beste biffen sin. Fikk reservert 4 stk biffer, og ved 1930-tiden satte fruen og meg av sted på mopedillen vår. Kom opp til restauranten og etter litt venting ble det et ledig bord som vi fikk sneket til oss. Kort tid etter ankom resten av reisefølget og vi koste oss med biff, ribs, grønnsaker, hvitløksbrød med mere. Kjente etter hvert at det hadde vært en lang dag, så vi tørnet inn sånn ved 10-tiden.
Søndag morgen var det på ny avgårde på tur, denne gangen var det motsatt, vi hadde booket Denny, men Wayan dukket opp med sin noe slitte traver. Kjørte innom markedet i Ubud, for noen ble litt solbrente i fjeset i går, og bør være litt forsiktig de neste dagene. Så til hotellet for å hente Arne og Ayu før vi kjørte til fossefallet Tegenungan. Arne hadde ikke vært der før, og det var kort vei fra der de bor. Som ved alle andre turistattraksjoner er det her et virvar av markedboder ved parkering, og noen tilbyr utleie av toalett. Synes godt de kunne differensert mellom bimmelim og bommelom da…
https://i.imgur.com/TEFfKn3.jpg
Videre er det 165 trappetrinn ned til fossen. Nå utenom regntiden er det kun ett løp, og ikke dypt nok til å hoppe, så vi nøyde oss med en dukkert i kulpen. Hadde forventet at vannet var kaldere, men heldigvis gikk det an å bade uten å få «naglabed» (Stavangersk for forfrosne fingre) Fikk tatt de obligatoriske bildene før vi gikk opp og tok et glass cola med utsikt ned mot fossen. Her er fruen og jeg foreviget ved fossen.
https://i.imgur.com/F6yPTQZ.jpg
Vi dro tilbake til hotellet der de to andre bodde, Sthala Hotel Ubud, etterpå. Vi hadde nemlig booket noe så spennende som en Floating Brunch. Konseptet her er ganske enkelt, de har en flåte med plass til 1-6 personer som de trekker ut midtstrøms og fortøyer. Vel, etter å ha lastet om bord mat og drikke for et helt kompani…. Vi var vel utpå der i 2,5 timer og jeg kan ikke huske sist jeg var så mett. Men en utrolig kul opplevelse, selv om vi holdt på å kullseile en gang, og glass og tallerkener føk nedover bordet. Hadde det ikke vært for fraværet av isfjell hadde jeg fått Titanic-vibber. Her noen bilder fra brunchen, starter med menyen.
https://i.imgur.com/IQMzXtS.jpg
Litt av rettene vi fikk servert
https://i.imgur.com/3TuRcM7.jpg
Her er sjølvaste, beklager litt uklart bilde.
https://i.imgur.com/V9F0p7f.jpg
Til slutt flåten fortøyd før vi gikk om bord
https://i.imgur.com/iOKQ3zA.jpg
Wenche og jeg dro så tilbake til villaen for en liten ettermiddagslur, før vi igjen møtte de to andre inne i Ubud. Av alle ting var de klare for mer mat. Og siden de enda ikke hadde fått tid til en runde med Babi Guling fikk de dosen før vi måtte ta farvel for denne gang. De skulle nemlig fly tilbake til Jakarta litt senere, og Denny var leid inn(og dukket opp) som skyss. Jeg var litt rosjen i formen denne dagen, og da vi kom tilbake til villaen var det fullt kjør med frysetokter og svetting. Krysser fingrene for at det bare er en liten greie som går over, og ikke noe Dengue feber e.l.
Takk for at du tar deg tiden til å både reise og skrive! Alltid like artig å lese
Hvis man skulle slumpe til å forville seg til Bali, vet jeg hvor jeg finner referansene :D
Tusen takk for at du deler!
Hvis man skulle slumpe til å forville seg til Bali, vet jeg hvor jeg finner referansene :D
Tusen takk for at du deler!
Takk for det, svarer villig vekk jeg. Som selvutnevnt og ulønnet Baliambassadør😀😀
Svettet som en gal igjennom natten og var fortsatt groggy dagen etter. Fikk i oss litt frokost og så bare ble vi hjemme ved bassenget noen timer. Dro igjen inn til Ubud sentrum, Wenche lunsjet og jeg nøyde meg med cola. Kjøpte litt mer på markedet, så det neste vi kjøper her blir en ekstra koffert….. På vei hjem kjørte vi oppom rismarkene ved yoga-området og kikket oss litt rundt. Her, kun 5-10 minutter fra Ubuds hovedgate råder fred og ro. Rismarker, yogastudios, små kafeer, noen lokale håndverkere osv. Et perfekt sted for å få litt ro i sjelen. Vi stoppet ved Yuga Organic Warung for litt ginger tea og coca cola. Herfra har man flott utsikt over rismarkene, og de har en liten krydderhage hvor de dyrker alt av grønnsaker og krydder som de bruker i maten. Vel verdt et stopp om du er i nærheten. Ganske enkelt å finne også. Hvis man går fra Ubud sentrum mot vest så går man opp en liten men bratt bakke på høyre side like før stedet der hovedveien går nedover mot brua. Så følger man bare skiltene innover. Evt kan man bruke Google Maps. Her et par bilder:
https://i.imgur.com/fePEez7.jpg
https://i.imgur.com/O0B7LQ1.jpg
Om kvelden tok vi turen ned til Murnis Warung igjen for middag. Jeg var fremdeles uggen, og bestilte derfor en pastarett , sammen med en beklagelse om at jeg ikke spiste lokal mat. Spørs om ikke servitøren kjente oss igjen fra tidligere, for svaret var noe sånn som «no worries, I think you guys have had most of our local dishes before» Og det er jo sant nok det, har vært «stamgjester» der i noen år nå. Servitøren er for øvrig ikke den eneste som gjenkjenner oss her i Ubud. Har vel nevnt at det er en sånn lokal taxi-stasjon like ved der vi bor. Og vi har en veldig god tone med disse sjøførene. Kødder hele tiden, spør om de trenger taxi, for da kan de sitte bakpå mopedillen vår for eksempel. Hvorpå de takker ja til tilbudet og begynner å forhandle pris. En av de første kveldene ropte jeg «pagi» til dem (kort for «god morgen»), hvorpå de lo godt og svarte «pagi». Nå opplever vi at vi går gatelangs i Ubud, en bil kommer opp på siden av oss, sjåføren stikker hodet ut vinduet og roper «pagi»… Herlige folk ��
Tirsdagen kom, og nå var begge to blitt syke med samme symptomer, så vi ga beskjed til housekeeperen at han kunne ta fri i dag. Raste inn på apoteket og fikk tak i litt lokal medisin, så nå bør det bli bra. Orker ikke tanken på en lang hjemreise med denne formen….. Fikk i oss en banan hver, og sjekket feberen. Den var fraværende, så vi stakk bort til Ubud 69 Tattoo og fikk med oss noen permanente minner derfra. Vi knallet likesågodt til med to stk hver, her et par av dem:
https://i.imgur.com/kc3wUjd.jpg
Og nei, det er ikke en hodeløs kylling som legger egg ��;
https://i.imgur.com/Nookb5B.jpg
I morgen stikker vi en kjapp tur inn til sentrum og (forhåpentligvis) lunsjer, før Nyoman kommer og henter oss kl 1430. Han har skjønt at vi liker kaffi, så han har med en pose malt kaffi, en pose brente bønner og en pose rå bønner til oss. Gleder oss allerede til å begynne å nyte den.
https://i.imgur.com/uW6d2Ua.jpg
Med mindre noe helt eksepsjonelt skulle skje ilø formiddagen i morgen kommer neste oppdatering etter at vi har kommet hjem. Da som en ren TR fra flyturen hjem. Takk for følget så langt, sikkert litt kjedeligere rapport å følge denne gangen, siden det blir litt mindre aktiviteter og farting nå som ungene ikke er med. Men skitt la gå. VI har iallefall storkost oss!
Ingen ting å beklage, fornøyelig og hyggelig reise å bli med på som alltid :) Gode verdier og artige betraktninger, om alle turister bare var som dere :D Kudos for tatoveringer også, det er vel øya Bali som er eggleggende kylling? ;)
God bedring, håper turen hjem blir allright!
Snakk om å gå troll i ord, om det nå er det det heter da….. Vi tenkte oss som vanlig en snartur innom markedet i sentrum, og vår trofaste venn mopedillen ble startet opp. Kom oss inn til sentrum hvor vi som eneste moped ble vinket inn av politiet, med beskjed om å kjøre inn til siden og vente. Hvorpå en ny politimann kom med det berettigede spørsmålet om hvorfor vi ikke hadde hjelm på…. Til alt overmål likte han ikke helt det norske førerkortet. Han forklarte at vi hadde brutt reglene for førerkort og for hjelmbruk. Vi ble tatt med på «kontoret» og fikk beskjed om at vi måtte møte i retten 29 juli…. Hvorpå vi ydmykt prøvde å forklare at det hele var vår feil, at vi forstod at de stoppet oss, og om det ikke var mulig å betale en bot for å slippe å møte i retten. Joda, det skulle la seg ordne det, og 250 000IDR fattigere, og en opplevelse/lærepenge rikere fikk vi kjøre videre. Og ja, det er dumt av oss å kjøre den turen uten hjelmer, at den er kort og treg er ingen unnskyldning. Håper vi har lært.
Nyoman og kona Kadekk kom og hentet oss som avtalt og kursen ble satt mot flyplassen. Som vanlig varierende trafikk nedover, noen plasser flyter det, andre plasser full stopp. Vi brukte godt 90 min ned. Hadde beregnet god tid, så vi kom frem en halvtimes tid før innsjekken åpnet. Men vi stod og ventet la vi merke til et utall av stasjoner for plastwrapping av bagasje. Dette må jo være bortimot bortkastet, og en kilde til uendelig mange meter med plastavfall i naturen? Og vanlige kofferter/bager trenger i alle fall ikke denne ekstra beskyttelsen. Blir jo som å pakke en kokosnøtt inn i plast før den selges. Kan med fordel kuttes ut. Vi har forøvring klart oss uten å ta imot en eneste plastpose i butikk eller på marked ilø turen, og kun kjøpt en enkelt vannflaske. Den planla vi å ta med hjem, men housekeeperen så den og kastet den. Så vi har i alle fall bevist for oss selv og alle andre at det ER mulig å gjøre en forskjell her! Og mange steder har kuttet plastsugerør. Ser at det er vanskelig mange ganger å forklare at vi ikke trenger sugerør i brus/shake hvis det er av plast, grunnet språkutfordringer, men vi prøvde i alle fall der også.
Her fra I GUSTI NGURAH RAI
https://i.imgur.com/buWivCe.jpg
Kom oss greit igjennom innsjekk og security og passkontroll og innlosjerte oss i Premier Lounge. SQ Business passasjerer får dette inkl. Longen ligger i 2. etasje. Den er ikke all verden å skrive hjem om, men tross alt mye bedre enn en benk ute i avgangshallen. Det er tilgang til varm og kald mat, varm og kald drikke, og dusj/toaletter. Og WIFI da. Men som regel stappfull. Jeg hadde planer om å kjøpe en meg litt sånn innfødt-style bomull/lin skjorte og siste håp var på flyplassen. Da jeg endelig fant en jeg likte var det jo selvsagt en med damesnitt, så no deal der. Trøstet meg med å få tatt et par bilder i stedet.
Loungen ligger her oppe
https://i.imgur.com/8xhnbGQ.jpg
Norsk lesestoff
https://i.imgur.com/N9uoyaj.jpg
Fra innsiden av loungen
https://i.imgur.com/mJp14zW.jpg
Litt tailspotting er jo greit
https://i.imgur.com/vGSa3Kq.jpg
En Garuda A330 ved gate, og en Batik Air 320 inn for landing i bakgrunnen
https://i.imgur.com/HChh1sC.jpg
En liten time før avgang tuslet vi mot gate 4, for så finne ut at vi var flyttet til gate 8 litt lengre nedi streeten. Da det var klart for boarding valgte vi å stille oss først i køen slik at jeg kunne løpe inn og få tatt noen bilder for dere her på forumet før flyet begynte å fylles. Følte meg skamteit, er selv en av de som rister oppgitt på hodet av de som stiller seg opp altfor tidlig. Men hey, kanskje noen av dem er som meg …?
10.07.19
SQ947
BOEING 787-10(ny i april 2019)
DPS-SIN
REG NR 9V-SCK
Kl 2000
Sete 16D
Her er den ved gate
https://i.imgur.com/MIrasNM.jpg
Fikk innlosjert oss i sete 16 D og F, og champagnen begynte å komme ganske så umiddelbart, til min store frustrasjon, hehe. En av kabinbesetningen hadde nok lagt merke til min noget ivrige løpetur og fotografering og lurte på om vi ikke ville ha bilde av oss også, så hvorfor ikke. Poserte villig vekk vi. Pushet ut fra gate kl 1950, og tok av mot øst nøyaktig kl 2000.
Fra bakre economy class
https://i.imgur.com/DTyg2ER.jpg
Oss to lovebirds
https://i.imgur.com/DikD2z6.jpg
Hadde forhåndsbestilt mat fra inflight menu, jeg en kyllingrett med scampi til forrett, hvitløksbrød ved siden av og jackfruitgele til dessert. Avsluttet med appelsinjuice og kaffi, for øvrig meeget bra kaffi her. Ved andregangs test vil jeg også trekke tilbake noe av min lunkenhet til setet her, det ER svært komfortabelt, og mer enn romslig nok. Og det er ikke helt fair å sammenligne med 777-setene som brukes på longhaul. Men som en annen nevnte, litt rart at skallet og konsollen på setene stikker såpass langt frem i vinduene at man må bøye seg langt frem for å kunne se ut? Blir litt det samme for oss nå, som sitter med setene mot hverandre, og konsollene ut mot midtgang. Vi må bøye oss langt frem for å kunne snakke sammen. Men heldigvis har de også en skillevegg vi kan ta opp skulle vi begynne å krangle
Fra businesskabinen
https://i.imgur.com/6COFmbL.jpg
https://i.imgur.com/pGLnUNG.jpg
Med og uten skillevegg
https://i.imgur.com/bN5mkJ2.jpg
Her er vindusseter, med og uten konsoll/vinge, lirr rart at man ikke har tilpasset bedre til vinduene?
https://i.imgur.com/STMpbxu.jpg
For øvrig er jo støynivået helt vidunderlig i disse nyere modellene, er nesten som om man avogtil lurer på om man er i lufta. Nærmet oss etter hvert Changi og kom oss i «land» på T3, og gate 17, helt greitt egentlig, siden neste flight skulle gå fra A 11. Nok en gang opplevde vi securitysjekk umiddelbart etter landgang med denne flighten fra Bali. Er vel kanskje en risikovurdering som ligger bak, noen som vet? Hadde nå litt over en time til neste flight og orkelt ikke utforske hverken T3 eller Skytrain gjennom Jewel denne gangen. Men all den tid man reiser et par hakk over kuklassen, som vi ellers flyr, og da har loungetilgang så stakk vi opp for å sjekket ut Silver Kris Lounge. Disse loungene skal nå renoveres grundig, og det er nok på tide. Er kanskje litt slitt og utdatert. Finnes flere forskjellige sitteområder, og en stor serveringsavdeling med meget godt utvalg av fast og flytende føde. Det var veldig mye folk der på denne tiden, så vi grabbet bare hver vår cola og gikk mot gate og ny securitycheck(som er std ved gate på Changi).
10.07.19
SQ352
BOEING 777-312ER
SIN-CPH
REG NR 9V-SWW
Kl 2250
Sete 12D
9V-SWW ved gate på Changi
https://i.imgur.com/vEHulN8.jpg
Da vi kom bord til boarding området var det kontroll av pass og boardingkort. «Min» kontrollør fikk overlevert pass og boardingkort og ba meg ta av hatten. Og så begynte hun å le…. Passet hun stod med i hånda var slett ikke mitt, men min kones… Noen hadde visst byttet om 😉 Jaja, hun stod like bak så vi fikk byttet pass og kort. Kom oss derimot kjapt igjennom selve securitysjekken, og like etter at vi hadde satt oss var det tid for boarding, med påfølgende runde rundt for å ta bilder. Var litt tregere om bord denne gangen, så jeg irriterte nok dessverre et par medpassasjerer som jeg møtte i midtgangene. Ser igjen at bildene er av litt dårlig kvalitet, denne gang tatt med et annet kamera. I løpet av torsdagen er nytt kamera innkjøpt…..
https://i.imgur.com/ACKKyWx.jpg
Vi takset ut fra gate et par minutter etter oppsatt tid og tok etter hvert av og kursen ble lagt mot Køben. Ett glass sjampis til meg, av samme merke som sist, og så var matserveringen i gang.
https://i.imgur.com/NU2yC6A.jpg
Vi hadde igjen benyttet BTC, og jeg valgte biff til hovedrett. Forretten bestod av kamskjell, og desserten av ostekake, Kunne også fått servering av ost og kjeks/frukt, men nå var jeg så stuffa at jeg måtte si stopp. Biffen var helt grei, tilbehøret likeså. Kånemor kjørte kalvefillet og var ikke helt fornøyd, hennes var litt tørr.
Forretten
https://i.imgur.com/wQ1aIaz.jpg
Hovedretten
https://i.imgur.com/GiTRU1y.jpg
Jeg tok meg en tur på toalettet for å freshe meg opp, mens sengen ble gjort klar. Tok også en kjapp tur bakover i neste businesskabin for å se om noen av vindussetene var ledige, for jeg har lovet en kar et bilde av motoren på denne fuglen. Chief Steward lurte på om jeg hadde familie sittende der siden jeg var der, men jeg sa som sant var at jeg var på jakt etter et bilde av motoren bare. Ok sa han, etter at du har sovet så går vi til 19K, personen der er ansatt i SQ og flytter seg glatt så du får bildene dine😊 Gikk tilbake til setet som på magisk vis var gjort om til en ferdig oppredd seng og tørnet inn. Jeg tror jeg fikk sovet/sløvet en 5-6 timer før jeg våknet opp. Jeg brettet setet tilbake til stol, tok meg en liten beinstrekk og registrerte at vi var godt inne i Tyrkia med ca 3,5 timer igjen til Køben. Spurte pent om en kopp av deres gode kaffi, og satte i gang med oppdatering av TR. Har wifi om bord, og det funker greit. Jeg fikk oppdatert meg litt på FB, sjefen fikk oppdatert Hay Day, og sett til at gårdene der har det fint selv om hun er på ferie.
Et par timer før landing var det tid for frokost, og jeg kjørte en Chicken Curry som var vanvittig god. Passe spicy, masse godt kyllingkjøtt og godt tilbehør. Rett og slett en knallgod frokost, og bedre enn kjøttrettene vi hadde testet. Men så er det vel noe med at asiatisk og litt spicy mat også passer best som flymat?
https://i.imgur.com/4K04CT5.jpg
Chief Steward kom og beklaget, men han hadde sjekket utsikten fra rad 19 og den var ikke så god. Så lurte han på om jeg ville være med å se om det var noen andre vinduer med bedre sikt. Herregud , neida, dette går helt fint sa jeg, såå viktig er det ikke. Men takket for tilbudet. 15 min senere, nytt besøk av samme fyr, og han ba meg komme bak til PE kabinen, der var det et vindu med flott utsikt fremover vingen, kunne dette passe herr Corneliussen? Flau som et esel, frem med mobilen og knipset et par bilder gjennom fyren i A-setets vindu…… Og liksom for å toppe det hele, da vi skulle gå av flyet kom han jaggu med hver sin SQ-kosebamse til oss, og takket for turen. Det hadde vært sååå hyggelig å ha oss om bord kunne han meddele. Og nytt bilde måtte tas selvsagt…..
Her ut vinduet fra PE kabinen
https://i.imgur.com/60HDlRB.jpg
Her før vi går av flyet
https://i.imgur.com/HxobTV2.jpg
Et nest siste bilde av 9V-SWW
https://i.imgur.com/69kGKvO.jpg
Kom oss til slutt av flyet, men i all oppstandelsen med gave og foto så klarte jeg å glemme min nyinnkjøpte stråhatt. Sikkert ikke noe stort tap, for jeg hadde garantert ikke brukt den her hjemme. Vi ankom litt før rutetid og tuslet bortover mot ny passkontroll, og denne gangen klarte jeg å vise korrekt pass til og med. En kjapp tur innom SAS loungen for å drikke frokost, og så bortover mot gate E24 hvor siste etappe starter. For øvrig så pass langt å gå at man nesten var halvveis til Stavanger før man kom til gate, eller i alle fall nesten.
Et kjapt ett fra SAS Lounge
https://i.imgur.com/1pOwh6Z.jpg
10.07.19
SK1870
CRJ-900
CPH-SVG
REG NR EI-FPO
Kl 0830(forsinket)
Sete 3F
Flyet som tar oss til SVG
https://i.imgur.com/ZX35KJp.jpg
Siste etappe startet noe forsinket grunnet treg lasting av bagasjen, men vi kom oss da avgårde etterhvert. Takset forbi en Lauda-maskin og en gammel kjenning på veien før vi tok av mot Stavanger.
https://i.imgur.com/rTbXMjm.jpg
https://i.imgur.com/CY1pcaj.jpg
Plus-passasjerene fikk her frokost og kaffi, og etter å ha inntatt frokosten kom vi inn over Kristiansand og begynte nedstigningen mot Stavanger. Passerte inn over Tau, Rennesøy og så Hafrsfjord på vei ned. Så ut av flyet, ned en trapp, opp en trapp og smakk inn på Taxfreeavdelingen. Vinkvoten skulle fylles må vite, i tillegg til noen liter Bintang til gutta hjemme. Bagasjen med priority tag kom kjapt så vi var ute på rekordtid og måtte vente litt på sjåfør yngstemann. Vanket noen gode klemmer og noen tårer da. For noen dager siden døde en god venninne av ham av kreft, og begravelsen hennes var i går, så vi hadde kjøpt med oss en dreamcatcher fra Bali som en siste hilsen fra oss voksne og stakk innom graven hennes en tur og tok farvel.
Så gikk turen hjem til storebror og hus og katter, og årets ferie er med det avsluttet. Vi har hatt en kjempetur, og er umåtelig imponert over businessproduktet til SQ. Vi har ingenting å sammenligne med, men det overgikk mine forventinger en hel haug. Bali kjenner vi så godt at det vet vi er bra, og noen nye venner fikk vi også denne gangen, og dermed enda flere grunner til å returnere, men ikke før om noen år.
Takk for følget, og fortsatt god sommer!!
Ståle og Wenche
Fantastisk!
God sommer til dere også :)
Har satt sammen en liten videosnutt av utreisen om noen skulle ha interesse av å se litt levende bilder også ;-)
https://www.youtube.com/watch?v=TPyQ-NiLb_k