View Full Version : SQ First Class Suites - Kunsten å fly høyere enn himmelen
Jau. Nesten som forventet lukter det 6 ukers bygningsarbeider ombord i A320-en fra Frankfurt til Kiev. På sin egen turnémusiker-mage kjenner man andres flatulens. Det skal dessuten koste litt å finne billig kampanje-billett til Hong Kong som starter i Kiev. Lord.
Bookingsjefen sitter ved min høyre side, han er av den typen som blir invitert med på SAS sine produktutviklings-møter. Også musiker.
Vi er ombord i dagens tredje flight, turen begynte i TRD i morges, via CPH og FRA til KBP. Prikken over i-en østover dukker opp i morgen, ikke minn oss på vårt fotavtrykk: JA, vi skal vestover for å fly østover igjen. KBP- MUC- FRA- HKG. 40 K poeng rikere når vi kommer hjem. For første og siste gang i vårt liv : sete 1 A og 1 K i en 747-8.Fire vinduer hver. Seng med andre ord. Nåde den ukraineren som har kjøpt et av de andre 6 setene i first class. Just saying.
Tilbake til LH 1492: forskjellen mellom den Ukrainske bygningsarbeideren og oss, i tillegg til å forbeholde seg retten til flatulens-utslipp, er at de viser veldig tydelig at de ikke har vært hjemme hos sin kvinne på seks uker. De kvinnelige flyvertene er det som på nordnorsk heter «fette lei» mannfolk, og vi alle skjæres over en kam. Fraulein Magda er sur.
«Do you want cheese?». Alt rimer nå på fis. «Could we have more secht please, before the brødskive with fis?». No cheese. Yes fis. INGEN hard liquor til kaffen etter brødskiva. Fraulein Magdas autoritet skal vise seg å bli kjærkommen.
For nå begynner moroa, gutta er snart hjemme. Sauerkraut på sjette uken sitter så hardt i nesen, at når øret nå fylles til randen av den prekære headset- mangelen ombord, er turen fullbrakt. Ukrainsk ompa, inn i øret, ut av rompa, rompa, rom pa pa...Magda sikter seg inn på en etter en. Knerter dem på tysk. Tilsnakk for uskikkelig høyttaler-bruk ombord.
Jau jau. Alt kan brukes til noe. Det er mulig disse fise-fine feinschmecker-musikerne fra ytre verden i nord får mer å rapportere hjem om i kveld, enn fra F-flightene i morgen. Ferskvanns-kaviar kan umulig smake såå godt. Tror vi...
Haha, bra start. Hvor mye betaler dere for Kiev-Hong Kong i F med Lufthansa ? 40k poeng er jo en bra fangst.
Flyr Lufthansa Kiev-Hong Kong?
Twin Otter
07-02-2019, 18:49
Flyr Lufthansa Kiev-Hong Kong?
Fra post #1:
JA, vi skal vestover for å fly østover igjen. KBP- MUC- FRA- HKG.
Fra post #1:
Fra post #2:
Hvor mye betaler dere for Kiev-Hong Kong i F med Lufthansa?
Derav spørsmålet.
Twin Otter
07-02-2019, 19:49
Fra post #2:
Derav spørsmålet.
Men LH har vel alle muligheter til å selge billetter KBP - HKG (via FRA eller whatever) i alle slags prisklasser.
Haha, bra start. Hvor mye betaler dere for Kiev-Hong Kong i F med Lufthansa ? 40k poeng er jo en bra fangst.
Tidlig ifjor høst ble vi på dette forum tipset om billige F-klasse billetter med Lufthansa Group, dog med en liten hake...utreise fra Kiev. Vi lå på været og sydde sammen en rute som tilsammen kom på NOK 41.835,84 for 2 pax!
Ved å kombinere FRA på utreise og MUC på hjemreise, og bare LH, skulle dette gi rundt regnet 40k poeng (tilsammen med posisjonering til Kiev t/r)
From fis to freeze: due to freezing rain in Europe, ser vi oss nødt til å skifte tittel på denne tråden. Skuffelsen over å miste First Class Terminal og den sykt fine opplevelsen av å komme først til HKG i sete 1A og 1K på LH796, B747-8, var overstått i løpet av kort tid. Vi er fra i morgen tidlig så nært den 7. himmelen som vi kan komme uten å tilhøre en trosretning. Hvilket betyr at gudene i Lufthansa rebooket oss til englene i Singapore Airlines. Sa vi rebooket til F -Suites ombord i en A380 fra SQ? Tittel følger, det samme gjør rapporten, følg med!
From fis to freeze: due to freezing rain in Europe, ser vi oss nødt til å skifte tittel på denne tråden. Skuffelsen over å miste First Class Terminal og den sykt fine opplevelsen av å komme først til HKG i sete 1A og 1K på LH796, B747-8, var overstått i løpet av kort tid. Vi er fra i morgen tidlig så nært den 7. himmelen som vi kan komme uten å tilhøre en trosretning. Hvilket betyr at gudene i Lufthansa rebooket oss til englene i Singapore Airlines. Sa vi rebooket til F -Suites ombord i en A380 fra SQ? Tittel følger, det samme gjør rapporten, følg med!
Har følelsen av at Lufthansa ordner opp når ting går gale og en har F billett.
Opplevde det selv nå i vinter. Hadde Eurobonus+CT booking med Lufthansa, men de fikk teknisk feil og måtte bytte til en gammel 747-400 uten F. Ble booket om til en blanding av Lufthansa F og Singapore Airlines Suites for å nå destinasjonen min. Og det i Full Flex F billetter og maks Eurobonus opptjening :up:
En kansellert flight fra MUC til FRA grunnet freezing rain, gjorde altså sitt til at den opprinnelige reisen til Hong Kong, fremst i nesen på en 747-8, glapp for oss. Fuglen fløy. Ikke bare det, men førsteklasse-terminalen, selveste Mekka blant alle jordens terminaler, røk også. Men. Det er rart hvor positive personalet blir bare man har rett billettklasse. Lufthansa MUC foreslo billetter i en A350 business MUC-SIN-HKG, mens reiselederen i vårt følge smugkikket på sin expertflyer. «Nei, beklager», lød det fra den surfende, «det går nok ikke så bra for vår del, vi skal tross alt ha en førsteklasse-opplevelse».
MUC-PVG-HKG takket vi også nei til, vi måtte beklage, noe visum-trøbbel eksisterte fortsatt mellom Norge og Kina. Så begynte våre alternativ å stables opp, expertflyer var oss god denne kveldsstunden. Å foreslå et fullt fly vitner kanskje om en viss strategi, feks. ZRH -HKG samme kveld, men da billettene våre tilslutt ble tryllet om til en F Suite ZRH-SIN-HKG med SQ, reiste nakkehårene seg hos strategiavdelingen i reisefølget. To flighter i en A380 med seks timers ekstra reisetid, går bra når man blir tildelt suite. Slik er det bare. Og slik ble det. Vi skulle til himmels i nesen på en klassiker, men endte høyere.
Kvelden på MUC, ble avrundet med First-loungebesøk, utdeling av Lufthansas trofé-ender og inntak av GT, wienerschnitzel og weissbier, til tross for business-billetter hos Swissair til ZRH.
Dette har vi lært etter år på veien og i lufta: gud bedre så mye lengre man kommer ved å være blid. Vi slapp inn i loungen, vi lærte den unge bartenderen å bruke pepper på Hendricksen, og fikk en and til som takk. Blide nordmenn. Fire gullender.
Swissairs Bombardier var søt nok for oss, Mövenpick-hotellet på ZHR var søtt nok, bagasjen var borte, men vi var blide for dét. Kjempeblide, faktisk.
Så opprant dagen: frokosten ble hoppet bukk over, dusjen likeså. Fortsatt blide. Shuttle fra hotellet. Spent,faktisk, og blid. Altfor lang dusjkø i senator-loungen på ZRH gjorde alldeles ingenting ( kun Swiss First class passasjerer slipper inn på deres lounge). Blid blid blid. For allerede før take off fra ZRH hadde vi fått to varme vaskekluter hver, og flere skulle vi få.
De seks suitene var alle booket. 1A og 1F viste seg være et par først 2,5 t uti flighten. Ikke ved forsøk på familieforøkelse, men ved krangling. 9 t stillhet fulgte. Nydelig. I 2A satt Ringeren fra Notre-Dame, i 3A en kloning mellom Michael Moore og John-John Johnsen jr, trolig den hemmelige oppfinneren av WoW.
«Dom Perignon eller Krug» spurte våre nye bestevenner, igjen og igjen. «Good choice»; vi var enige om at Dom´en er best. «You should continue drinking champagne», sa han når vinvalg til middagen ble diskutert. «Not wine». «Flaska er mye dyrere enn hvitvinen vi har ombord». When onboard, do as the locals tell. Flyet er en Dom-kirke. Vi er Dom-pappaer på tur. Dom-bjellene ringer for oss. Igjen og igjen. De ansatte opptrer som personlige venner, det liker vi, og gir dem kompliment for å være dus, og ikke dis. De lurer nok kraftig på hvem vi er. Ringrevene fra Notre Dom.
I det Freddie Mercury kysser en mann for første gang, siver lukten av kaffe igjennom kabinen. Flyet er over det indiske hav. Det er under to timer til landing, og på tide med frokost. Vi har til applaus omøblert suiten, og bruker nå sengen som daybed, slik at frokostgjester kan tas i mot. SQ´s complimentary pysjamas er fortsatt på, duftlyset tas frem, skjerm flyttes, stol snurres i posisjon, elektronisk styrt absolutt alt. Om ikke fra armlenet, så fra tablet eller knapper i konsoll.
Vi koser oss. Personalet er nå så ofte innom på intervju, at vi utveksler personlige mailadresser. Deres vanlige utflukter når de lander i CPH er en togtur til Malmø. Vi kommer med bedre forslag til avstikkere lengre nord.
Flyet lander på rute, vi tar farvel med håndtrykk og sklir inn i et teppebelagt Singapore.
The Privat Room på SIN er så rolig at det er en fryd. Livets beste Egg Benedict blir inntatt etter dusj, svart kaffe og appelsinjuice er et must, livet på bakken er enkelt, men godt.
Det er fire timer til neste flight, vi har norsk natt i kroppen, men klokka viser morgen. Vi vet at SIN-HKG gir oss nye fotos, 1A og 2A gjør nemlig at veggen imellom suitene kan senkes. Vi sjekker prisen på suiten, og rister på hodet. Drømmen om en reise er fullbrakt, takket være iskaldt regn i München.
Vi sover oss igjennom de neste flighten, og lander smooth i HKG til gjensyn med bagasje, og et gledelig møte med folk. MYE folk. Alt til sin tid, er vi blidt enige om.
Super rapport så langt. Livet nytes hemningsløst!
Utrolig tøft altså!!!! Takk for at du deler
FlyingDutchman
18-02-2019, 09:50
Takk for flott rapport! Dette kan jeg tenke meg å oppleve selv en vakker dag...
Takk for flott rapport :)
TOM PÆNG PUNG & TAM LÆT SKIT
To metrofile kunstnere har fått naglet en ny favorittby. Tom Pæng Pung, førstegangs-reisende til Hong Kong, samt Tam Læt Skit, fjerdegangs-reisende, ankom metropolen rundt middag første lørdag etter kinesisk nyttår.
Bishop Lei International House ble et ypperlig utgangspunkt for å bli kjent med byen. Vi delte et Grand Deluxe room i fem netter ved å splitte en dobbelseng i to, og flytte inn i hvert vårt rom. Hotellet hadde kjente standarder på alt av faciliteter.
Med hotellet som utgangspunkt:
•Spaser «mid level escalator» til Central, ta båten til Kowloon Public pier no 4, og opplev Hong Kong Island´s skyline på sitt mest glorete.
•Løp opp til «the Peak», og spaser den nydelige gangstien rundt High West.
•Kjøp et verdikort, hopp på bussen rett utenfor hotellet, og av der du har lyst. Kikk opp, og du vil se hvor du er.
•Spaser ned til dyrehagen nedenfor Bishop Lei, rett over det gamle «Government House», gratis inngang.
Tom Pæng Pung fikk forresten en aha-opplevelse rundt egen klaustrofobi. Det var ikke 2 millioner kinesere samlet på en metro han hadde vært redd, men ideen om flere enn 100 nordmenn i forsøk på å dra i flokk. Metroen ble hans beste venn. Hektisk, javisst, men en nydelig opplevelse. Vi stress-testet systemet og kulturen; å stoppe opp for å ta bilder på metroen, er så dust som det får blitt. Alt må flyte, og alt flyter. Forskjellen på adopsjon & adaptsjon ble grundig gjennomgått.
Apropos systemer: å la gangstiene sveve over bakken er en genialitet. «Mid level escalator» er en effektiv måte å forflytte mengder på, med utendørs rulletrapper oppover og trapper ned. Langs denne ligger spisesteder som godt kan unngås, men ta en kaffe på hvert sted nedover, og du er sikret nettverk til kontortiden, samt et morgentoalett. Ikke det at du treffer på så mange ufyselige toalett, men siden du er på vei til Kowloon med metroen, er det like greit å få resatt magen før turen.
Og når du har kommet deg til Kowloon, popp opp av jorden hvor som helst. Ta til høyre eller venstre fra hvilken som helst hovedgate, så til høyre eller venstre igjen, og du er plutselig der kineserne spiser. Smug med presenninger over takene, respatexbord, plast-oppdekning og Tsing Tao i bøtter og spann. Dette er en motsetning til luksusen på Hong Kong Island, men likevel fyller de ut hverandre.
Vi tok metroen fra Central til Mong Kok, tok høyre- venstre- høyre- venstre-trikset, spiste, før vi gikk tilbake motsatt vei, ned i metroen igjen, før samme prosedyre på Jordan. Same same, rabiate menneskemengder uansett. Spesielt etter kl 17.
Super safe og super vennlig henger ofte sammen. Å komme i kontakt med nye mennesker var lettest på Hong Kong Island, mens Kowloon var morsomst for pruting.
Natta fikk vi ikke med oss. To triggerhappye nordmenn ga alt fra morgengry, og var i seng før midnatt lokal tid. Vi gikk sikkert glipp av noe, men, det gjorde nok natteløvene, danseløvene og brølapene også. Morgenfugler er underkjente dyr i det metrofile storbildet.
The long and winding road, ta da, ta da, taaa [musikk]. Bookingeksperten i reisefølget sang Beatles. Vi satt på flytoget ut til flyplassen etter vidunderlige dager i vår nye favorittby. «Synd at treåtti´en blir faset ut»; nyhetene ble kommentert vekselvis med sangen. Vi hadde hatt livets råeste tur på vei til HKG med den maskina, og skulle nå fly Lufthansa sin tilbake til MUC. First Class igjen. Litt annerledes rigget enn Singapore Airlines sitt, uansett et favoritt-fly for denne type billetter.
Akkurat når sangen skulle gå over til det vidunderlige slutt-riffet, ble det stille. Sjeldent stille. «Å faen», lød det i stedet, og mobilen ble sendt over midtgangen. Lufthansa hadde nemlig gått til rettsak mot en reisende som hadde kjøpt en «hidden city» tur bevisst, for å få prisdump på sin egentlige reise.
Vi så på hverandre. Vår plan var nemlig å hoppe av kampanje-billetten Lufthansa hadde laget fra Kiev til Kiev. Hoppe av i MUC, for så å fly melkeruta MUC-CPH-TRD hjem. Den skrivende i reisefølget fikk en klo i brystet. Bookingsjefen stivnet. «Du k-k-klarer dette, sant?», sa den ene. «Eh», sa den andre, og fortsatte på den nye «å faen»-rappen i en slags bolerosk gjentakelse.
Det var ingenting annet å gjøre enn å gå av toget, skli seg sakte inn på flyplassen, sikte seg inn mot Lufthansas skranke, kjøre en personlighetstype-analyse på kveldens ansatte, for å så ta en 180 graders sving til strategi-kammerset. Også kjent som toalettet. Vi kledte oss opp i de antatt dyreste klærne vi hadde i kofferten, og gikk ut igjen i et tempo som kun kler dødsmarsjer. Skafottet var nært, fryktet vi, rettsaken var allerede avgjort.
En ansatt tilkalte en til ansatt. Sjefen ble oppringt, og ankom. Så dukket øverste-sjefen opp, stilte seg bak, og ga ordrer på kantonesisk. Det er rart hvor godt man plutselig forstår kinesisk, når ting ikke er helt i orden.
«Solly fol waitin, sil, youl final destination is Munich?». Nope. TRD. TRONDH... «never mind, we check in again at Munich, its safest». « Bud it says hil that you al going to Kiev!».
Ja, det er nettopp det vi frykter du skal henge deg opp i, kjære øverste sjef som nå snakker gjennom laveste ledd. Trykk på knappen, gjør det gjør det gjennomfør det...
Imens de fire bak skranken diskuterte, kjørte vi parallelle sesjoner på svakt norsk. Hvem i slekta kunne dekke opp for et dødsfall, hvem skal føde, hvem er nærmest en krise; hvor i helvete skal forklaringen legges? Vi måtte hjem uten trøbbel.
Det beste med Singapore Airlines First Class Loungen ble dusjen. Vi var søkkvåte av svette, men hadde fått boardingkort helt frem til TRD, med bagasje tagget like langt. Det verste med Singapore Airlines First Class Loungen, var at ingen kom og sa fra om at det var på tide å komme seg til flyet, at det stod på en annen terminal, med en togtur i mellom. Flyet ringte selv. Vi sprang. Og rakk Lufthansas A380 til MUC.
Flyturen tvers gjennom Kina og Russland gikk rolig og fint for seg. Vi sovnet i de deilige sengene i utdelt pysj. Standarden var en annen enn på Singapores hyggelig flight nedover, men hvem skriver om det, når det føles som flaks at man er ombord. Flaks ganger to, minst.
I skrivende stund sitter vi på Lufthansas firstclass lounge i MUC. Alt vel så langt. Ny badeand er mottatt, deilige Eggs Benedict inntatt, mens vin med bobler takkes nei til. Det får være måte på co2-svineri.
Skuggenheimer
26-02-2019, 01:50
Fantastisk morsom report:-) Ledd hele veien til Kiev, el var det fra Kiev til østen, el fra østen til kiev men endte i TRD via MUC. Flying high:-)
MountainDew
16-05-2019, 02:53
Flott reiseskildring :up: