jb1
19-11-2018, 21:35
Jobbreise med noen private dager er sjelden feil. 4 flyselskaper hvorav var 2 nye for min del (Air Astana og Uzbekistan Airways). En ny flytype skulle det ha vært, men den gang ei.
På Chopin-flyplassen. Jeg fant SUs disker og etter litt venting, hadde jeg to boardingkort til SVO og TSE.
Sikkerhetskontrollen i WAW er ofte ganske treg, men det gikk ok. Jeg hastet mot Non-Schengen og satte stussen ned i et stol i Bolero-lounge ved hjelp av Priority pass. Da boarding blinket gikk jeg til utgangen. Aeroflot vil også se boardingkort ved flydøren, greit nok, men jeg hadde glemt dette fra den ene gangen jeg tidligere har fløyet med russiske vinger.
45993
Tilnærmet fullt i denne A-320. Benplassen var godkjent. Jeg tuslet bakover, men la merke til at SU har skikkelig biz med 4 seter i bredden på intra-européisk. Kapteinen hilste velkommen ombord til ”legendariske” SU. Om det var myntet på service eller at selskapet har fylt 95 år vites ikke, men det er uansett et av de eldste i verden.
45989
Pushing fra gate på avgangstid for 1t50 til den russiske hovedstad. Serveringen fra den helkvinnelige kabinbesetningen bestod av en liten sandwich.
45997
Det smakte helt ok. Drikke av den varme og kalde sorten ble tilbudt. Ellers en flyvning uten problemer. +4 grader på Sheremetyevo, dette er en stor flyplass med flere terminaler. Ankomst var ved terminal D og flyet til Tashkent skulle gå fra terminal F. Det betyr pass- og sikkerhetskontroll, men det gikk fort. Jeg hadde uansett 3 timer mellom flyene og det tok ca. 60 minutter fra ankomst til jeg var i plassert i Classic lounge, igjen ved hjelp av mitt Priority Pass. Mat og drikke var det rikelig med og jeg koste meg med litt middag. Dog var WiFi av den vanskelige sorten. Man måtte få kode via en oppringing. Det hele var komplisert og funket ikke, jeg gav opp og leste litt jobbpapirer isteden. Rødvin gjør underverker for konsentrasjonen. Loungen er ganske stor med en avdeling med hesterfield-møblement, men der kunne man dampe i vei og jeg satte meg derfor i avd. ikke-damp.
45992
Loungedragen ropte Tashkent til F47. På bussen ut til A-330-300 overhørte jeg to norsktalende damer, da sa jeg at jeg også var norsk. De hadde bakgrunn fra Usbekistan, men hadde bodd i Norge i 15 år. De var unge og de snakket feil- og aksentfri norsk. De sa det var første gang de hadde støtt på en annen nordmann på veien dit. De sa jeg måtte vente meg en kjip passkontroll. Jaja, man får se. Vi ønsket hverandre uansett god tur ved flydøren.
45999
Belegget var meget høyt med kun et fåtall ledige seter. Mange var lite flyvante og folk måtte stadig flytte på seg da de ikke forstod nummereringen, men avgang skjedde likvel omtrent på slaget.
Benplassen var igjen ok. Kabinbetjeningen bestod av en god blanding av modne og unge kvinner, samt en enslig hane i kurven. De leverte bra, en drikke før maten, men det varte lenge før drikke under maten kom.
45987
45996
Maten, som jeg begynte å spise av før jeg kom på at jeg burde ta bilder, smakte passe. Det var en kyllinggryte med hvetegryn. En tunfisksalat og noe søtt bakverk fikk man også. Jeg så deretter litt film og med kun 3:25 i flytid gikk det ganske radig til nedstigning tok til. Aeroflot har også WiFi om bord på større fly, men det var dyrt, 50 dollar for 50MB.
Usbekere klapper tydeligvis ved landing da det ble heftig klappet da hjulene traff bakken. Nedbremsingen var knapt i gang før noen reiste seg. Det ble minnet om at man skulle sitte til flyet stod stille mange ganger og flyvertinnene måtte snakke direkte og meget strengt til flere.
46002
Vi gikk og gikk i lang lang rekke til passkontrollen. Advarsler om kjip kontroll ble gjort til skamme, kort ventetid til tross for flere innkomne fly samtidig. Visum var i orden og jeg ble raskt stemplet inn i Usbekistan. Bagasjen tok seg derimot svært god tid, som en dårlig dag på OSL, ca. 45 minutter. Etter litt veksling av penger tok jeg en taxi til sentralstasjonen for å ta lyntoget til Bukhara. Det var ikke mye liv kl. 4 om morgenen, men jeg slapp inn mot å vise billett og pass.
46001
Flere har skrevet om togreiser her, og jeg bidrar også litt. Usbekiske spanskbygde lyntog er riktig bra. Det rister riktignok en del, men det var behagelige seter og jeg duppet ut og inn av drømmeland de knappe 4 timene til Bukhara. Togene har tre klasser, eco, biz og VIP. Jeg satt i biz og setene var bra.
46000
Jeg legger ved et par bilder fra Bukhara, riktig spennende sted å besøke med historie flere årtusener tilbake og særlig kjent som et sted langs den historiske Silkeveien.
45990
45991
Dagen etter tok jeg også toget, da til Samarkand, som ligger på veien tilbake til Tashkent. Turen fra Bukhara tar ca. én time og tyve minutter. Nå skulle jeg sitte i VIP class. Prisen er uansett ikke avskrekkende.
46004
45998
Etter Samarkand bar det tilbake til Tashkent for jobbmøter. Det hadde sikkert vært mest smidig å ta toget, men er man flynerd så lar man ikke sjansen til å prøve noe så eksotisk som Uzbekistan Airways gå fra seg. Flytypen, 767-300 ER, begynner det også å bli færre av. Selskapets innenriktstabell er heller stusselig, med kun noen avganger i uken til de fleste steder. Avgangstid var det ukristelige tidspunkt kl. 05:15. Det skulle dog kun ta 50 minutter.
Det var en kort tur med taxi til flyplassen i Samarkand. Kl. 3:30 om morgenen var det heller lite trafikk på veiene også. Det skjedde ingenting på en stund, selv om det stod check-in på skjermen med flyavganger kunne man ikke det. Det er nok sjelden full rulle på denne flyplassen, det var ikke mer enn fem avganger den dagen, og selv kl. 5 om morgenen stod det avganger for dagen etter på skjermen hvor det var plass til 10 flyvninger. Til slutt viste det seg at flyet var forsinket. Jeg hadde trodd at det hadde nattstopp i Samarkand, men det kom fra Istanbul. Det landet ca. 60 minutter for sent. Til slutt fikk man da sjekke inn. Sikkerhetskontroll og formaliteter gikk knirkefritt.
46003
Det var ikke mer enn ca. 20 passasjerer som skulle med. Jeg så ikke hvor mange som gikk av flyet fra Istanbul, men det var ikke mange som ble med derfra og videre til Tashkent, kun et par i C. Den klassen ble ikke solgt på strekningen til Tashkent og det var også et annet flightnummer. Jeg hadde sete i bakre kabin, men fikk beskjed om å sitte i fremre del av eco. Det var jo alt annet enn fullt, så jeg valgte en to-seter på høyre side, med grei benplass. Det ble delt ut drikke fra brett før avgang. Jeg sovnet like etter avgang og vet ikke om det var mer service. Vi deiset i bakken og jeg hadde fortsatt seteryggen nedfelt, så de har ikke sjekket nøye. Bagasjen kom etter ca. 30 minutter, som er ganske utrolig med kun én ankomst, med kun 4-5 innsjekkede bager! Uzbekistan Airways imponerte ikke spesielt mye og det hadde nok vært klart bedre med toget på dette strekket. Uansett artig å ha fløyet selskapet og for en billettpris av 23 USD skal jeg ikke klage for mye.
45988
45994
Møter i Tashkent var unnagjort og neste flyving til Astana skulle gjennomføres. Avgang var kl. 23:50, så middag og kunne lett spises før avgang til flyplassen. Turen ut til flyplassen er kort og flyplassen er liten, så alt gikk fort. Jeg reiste nå med en kollega og vi var gjennom formalitetene, inkludert minst 6 kontroller av boardingpass og tilhørende stempler, noen arbeidsplasser skal man jo skape. Boarding startet hele 45 minutter før avgang, men man kunne vente litt om man ville. EMB-190 stod klar til å ta oss ombord is sine lyse og rene kabin. Det var ca. 2/3 fullt og jeg fikk en to-seter for meg selv. Avgang skjedde litt før tid og kom raskt i luften. Jeg halvsov store deler av veien. Det ble servert en liten snacks. Etter det husker jeg ikke mye før jeg vi landet i Astana. Noen passasjerer reiste seg så fort flyet nådde bakken, jeg fatter ikke hvorfor det er så viktig. Strengt tilsnakk over høyttaler hjalp til slutt.
Nordmenn trenger ikke visum til Kazakhstan og det var kun et par fly som ankom samtidig og følgelig ingen kø å snakke om, bagasjen kom også fort. Vi ble hentet på flyplassen og kjørt til hotellet og stupte i seng. Air Astana var bra på en så kort tur og prøves gjerne på lengre turer også.
Astana er en ny by og ble hovedstad i 1997 og nesten bygget fra grunnen. Nesten alt er nytt. Det er ingen stygg by, men den mangler litt sjel. Diverse møter ble gjennomført her også og det ble tur til et par timers sightseeing.
Retur til Warszawa skulle skje med LOT som flyr direkte Warszawa – Astana med 737 MAX 8, en ny flytype for min del. Dessverre var flytype ”degradert” til 737-800. LOT har nøyaktig samme antall seterom bord i disse flyene, men det var uansett litt nedtur da det er strømuttak med mer ved alle seter i MAX 8. Uansett, formaliteter og boarding gikk raskt. Ledig midtsete mellom meg og en ung dame i dette halvfulle flyet. Flytid til Warszawa var rett under 5 timer. På såpass lange turer får man et lite komfortkit og et inkludert måltid i eco. Maten, en kyllingrett, smakte ok.
45986
45995
Jeg hadde lastet ned litt fra Netflix til ipaden, så jeg så litt på den. Det var ingen flere serveringer av drikke, som jeg synes er litt slapt på en såpass lang flyvning.
Landing ca. 30 minutter før tidtabell i Warszawa. Passkontroll og utlevering av bagasje gikk fort. Etter ganske mange flyvninger til og fra Warszawa Chopin er konklusjonen at den i det hele er en flyplass hvor ting fungerer bra.
Takk for lesing!
På Chopin-flyplassen. Jeg fant SUs disker og etter litt venting, hadde jeg to boardingkort til SVO og TSE.
Sikkerhetskontrollen i WAW er ofte ganske treg, men det gikk ok. Jeg hastet mot Non-Schengen og satte stussen ned i et stol i Bolero-lounge ved hjelp av Priority pass. Da boarding blinket gikk jeg til utgangen. Aeroflot vil også se boardingkort ved flydøren, greit nok, men jeg hadde glemt dette fra den ene gangen jeg tidligere har fløyet med russiske vinger.
45993
Tilnærmet fullt i denne A-320. Benplassen var godkjent. Jeg tuslet bakover, men la merke til at SU har skikkelig biz med 4 seter i bredden på intra-européisk. Kapteinen hilste velkommen ombord til ”legendariske” SU. Om det var myntet på service eller at selskapet har fylt 95 år vites ikke, men det er uansett et av de eldste i verden.
45989
Pushing fra gate på avgangstid for 1t50 til den russiske hovedstad. Serveringen fra den helkvinnelige kabinbesetningen bestod av en liten sandwich.
45997
Det smakte helt ok. Drikke av den varme og kalde sorten ble tilbudt. Ellers en flyvning uten problemer. +4 grader på Sheremetyevo, dette er en stor flyplass med flere terminaler. Ankomst var ved terminal D og flyet til Tashkent skulle gå fra terminal F. Det betyr pass- og sikkerhetskontroll, men det gikk fort. Jeg hadde uansett 3 timer mellom flyene og det tok ca. 60 minutter fra ankomst til jeg var i plassert i Classic lounge, igjen ved hjelp av mitt Priority Pass. Mat og drikke var det rikelig med og jeg koste meg med litt middag. Dog var WiFi av den vanskelige sorten. Man måtte få kode via en oppringing. Det hele var komplisert og funket ikke, jeg gav opp og leste litt jobbpapirer isteden. Rødvin gjør underverker for konsentrasjonen. Loungen er ganske stor med en avdeling med hesterfield-møblement, men der kunne man dampe i vei og jeg satte meg derfor i avd. ikke-damp.
45992
Loungedragen ropte Tashkent til F47. På bussen ut til A-330-300 overhørte jeg to norsktalende damer, da sa jeg at jeg også var norsk. De hadde bakgrunn fra Usbekistan, men hadde bodd i Norge i 15 år. De var unge og de snakket feil- og aksentfri norsk. De sa det var første gang de hadde støtt på en annen nordmann på veien dit. De sa jeg måtte vente meg en kjip passkontroll. Jaja, man får se. Vi ønsket hverandre uansett god tur ved flydøren.
45999
Belegget var meget høyt med kun et fåtall ledige seter. Mange var lite flyvante og folk måtte stadig flytte på seg da de ikke forstod nummereringen, men avgang skjedde likvel omtrent på slaget.
Benplassen var igjen ok. Kabinbetjeningen bestod av en god blanding av modne og unge kvinner, samt en enslig hane i kurven. De leverte bra, en drikke før maten, men det varte lenge før drikke under maten kom.
45987
45996
Maten, som jeg begynte å spise av før jeg kom på at jeg burde ta bilder, smakte passe. Det var en kyllinggryte med hvetegryn. En tunfisksalat og noe søtt bakverk fikk man også. Jeg så deretter litt film og med kun 3:25 i flytid gikk det ganske radig til nedstigning tok til. Aeroflot har også WiFi om bord på større fly, men det var dyrt, 50 dollar for 50MB.
Usbekere klapper tydeligvis ved landing da det ble heftig klappet da hjulene traff bakken. Nedbremsingen var knapt i gang før noen reiste seg. Det ble minnet om at man skulle sitte til flyet stod stille mange ganger og flyvertinnene måtte snakke direkte og meget strengt til flere.
46002
Vi gikk og gikk i lang lang rekke til passkontrollen. Advarsler om kjip kontroll ble gjort til skamme, kort ventetid til tross for flere innkomne fly samtidig. Visum var i orden og jeg ble raskt stemplet inn i Usbekistan. Bagasjen tok seg derimot svært god tid, som en dårlig dag på OSL, ca. 45 minutter. Etter litt veksling av penger tok jeg en taxi til sentralstasjonen for å ta lyntoget til Bukhara. Det var ikke mye liv kl. 4 om morgenen, men jeg slapp inn mot å vise billett og pass.
46001
Flere har skrevet om togreiser her, og jeg bidrar også litt. Usbekiske spanskbygde lyntog er riktig bra. Det rister riktignok en del, men det var behagelige seter og jeg duppet ut og inn av drømmeland de knappe 4 timene til Bukhara. Togene har tre klasser, eco, biz og VIP. Jeg satt i biz og setene var bra.
46000
Jeg legger ved et par bilder fra Bukhara, riktig spennende sted å besøke med historie flere årtusener tilbake og særlig kjent som et sted langs den historiske Silkeveien.
45990
45991
Dagen etter tok jeg også toget, da til Samarkand, som ligger på veien tilbake til Tashkent. Turen fra Bukhara tar ca. én time og tyve minutter. Nå skulle jeg sitte i VIP class. Prisen er uansett ikke avskrekkende.
46004
45998
Etter Samarkand bar det tilbake til Tashkent for jobbmøter. Det hadde sikkert vært mest smidig å ta toget, men er man flynerd så lar man ikke sjansen til å prøve noe så eksotisk som Uzbekistan Airways gå fra seg. Flytypen, 767-300 ER, begynner det også å bli færre av. Selskapets innenriktstabell er heller stusselig, med kun noen avganger i uken til de fleste steder. Avgangstid var det ukristelige tidspunkt kl. 05:15. Det skulle dog kun ta 50 minutter.
Det var en kort tur med taxi til flyplassen i Samarkand. Kl. 3:30 om morgenen var det heller lite trafikk på veiene også. Det skjedde ingenting på en stund, selv om det stod check-in på skjermen med flyavganger kunne man ikke det. Det er nok sjelden full rulle på denne flyplassen, det var ikke mer enn fem avganger den dagen, og selv kl. 5 om morgenen stod det avganger for dagen etter på skjermen hvor det var plass til 10 flyvninger. Til slutt viste det seg at flyet var forsinket. Jeg hadde trodd at det hadde nattstopp i Samarkand, men det kom fra Istanbul. Det landet ca. 60 minutter for sent. Til slutt fikk man da sjekke inn. Sikkerhetskontroll og formaliteter gikk knirkefritt.
46003
Det var ikke mer enn ca. 20 passasjerer som skulle med. Jeg så ikke hvor mange som gikk av flyet fra Istanbul, men det var ikke mange som ble med derfra og videre til Tashkent, kun et par i C. Den klassen ble ikke solgt på strekningen til Tashkent og det var også et annet flightnummer. Jeg hadde sete i bakre kabin, men fikk beskjed om å sitte i fremre del av eco. Det var jo alt annet enn fullt, så jeg valgte en to-seter på høyre side, med grei benplass. Det ble delt ut drikke fra brett før avgang. Jeg sovnet like etter avgang og vet ikke om det var mer service. Vi deiset i bakken og jeg hadde fortsatt seteryggen nedfelt, så de har ikke sjekket nøye. Bagasjen kom etter ca. 30 minutter, som er ganske utrolig med kun én ankomst, med kun 4-5 innsjekkede bager! Uzbekistan Airways imponerte ikke spesielt mye og det hadde nok vært klart bedre med toget på dette strekket. Uansett artig å ha fløyet selskapet og for en billettpris av 23 USD skal jeg ikke klage for mye.
45988
45994
Møter i Tashkent var unnagjort og neste flyving til Astana skulle gjennomføres. Avgang var kl. 23:50, så middag og kunne lett spises før avgang til flyplassen. Turen ut til flyplassen er kort og flyplassen er liten, så alt gikk fort. Jeg reiste nå med en kollega og vi var gjennom formalitetene, inkludert minst 6 kontroller av boardingpass og tilhørende stempler, noen arbeidsplasser skal man jo skape. Boarding startet hele 45 minutter før avgang, men man kunne vente litt om man ville. EMB-190 stod klar til å ta oss ombord is sine lyse og rene kabin. Det var ca. 2/3 fullt og jeg fikk en to-seter for meg selv. Avgang skjedde litt før tid og kom raskt i luften. Jeg halvsov store deler av veien. Det ble servert en liten snacks. Etter det husker jeg ikke mye før jeg vi landet i Astana. Noen passasjerer reiste seg så fort flyet nådde bakken, jeg fatter ikke hvorfor det er så viktig. Strengt tilsnakk over høyttaler hjalp til slutt.
Nordmenn trenger ikke visum til Kazakhstan og det var kun et par fly som ankom samtidig og følgelig ingen kø å snakke om, bagasjen kom også fort. Vi ble hentet på flyplassen og kjørt til hotellet og stupte i seng. Air Astana var bra på en så kort tur og prøves gjerne på lengre turer også.
Astana er en ny by og ble hovedstad i 1997 og nesten bygget fra grunnen. Nesten alt er nytt. Det er ingen stygg by, men den mangler litt sjel. Diverse møter ble gjennomført her også og det ble tur til et par timers sightseeing.
Retur til Warszawa skulle skje med LOT som flyr direkte Warszawa – Astana med 737 MAX 8, en ny flytype for min del. Dessverre var flytype ”degradert” til 737-800. LOT har nøyaktig samme antall seterom bord i disse flyene, men det var uansett litt nedtur da det er strømuttak med mer ved alle seter i MAX 8. Uansett, formaliteter og boarding gikk raskt. Ledig midtsete mellom meg og en ung dame i dette halvfulle flyet. Flytid til Warszawa var rett under 5 timer. På såpass lange turer får man et lite komfortkit og et inkludert måltid i eco. Maten, en kyllingrett, smakte ok.
45986
45995
Jeg hadde lastet ned litt fra Netflix til ipaden, så jeg så litt på den. Det var ingen flere serveringer av drikke, som jeg synes er litt slapt på en såpass lang flyvning.
Landing ca. 30 minutter før tidtabell i Warszawa. Passkontroll og utlevering av bagasje gikk fort. Etter ganske mange flyvninger til og fra Warszawa Chopin er konklusjonen at den i det hele er en flyplass hvor ting fungerer bra.
Takk for lesing!