LN-MOW
19-07-2018, 21:07
Lenge siden jeg har skrevet en tripreport, men så er det også lenge siden jeg har gjort noe utenom det 'vanlige'. Slik holdt det på å gå denne gangen også, men grunnet trangst tidsvindu for reisen, måtte man improvisere litt.
Jeg var på 'poppfæstival' - Night Of The Prog - i Loreley sist helg, og måtte hjem rett i etterkant for å komme meg på jobb. Flyleiligheten hjem til Atlanta denne mandagen var begrenset, det var fullt i alle retninger, og jeg spanet derfor diverse sites for gode løsninger. Det ble tidlig klart at det var mange muligheter til å få økonomi for 70.000 UA-miles, men det synes jeg var litt i overkant. Spanet etter Business Saver uten hell, men dagen før dukket det plutselig opp en mulighet med F Saver via Chicago til 80k. Forbindelsesflighten var ikke før morgenen etter, men det regnet jeg med at jeg kunne fikse underveis. Også fristende å teste Polaris F, som ville være første gang for meg. Og trolig siste også, siden UA har bestemt seg for å droppe produktet.
Det var nå under 24 timer til avreise, så jeg booket fornøyd billetten, scannet passet i appen og prøvde å sjekke inn. Det gikk ikke så bra - gå direkte i fengsel til flyplass.
Så det gjorde jeg neste morgen. Gikk til UA-skranken, hvor det var mye folk, men fikk sjekket inn raskt og greit. Og da så jeg hvorfor jeg ikke fikk sjekket inn på appen. Siden jeg booket en enveis førsteklasse under 24 timer før avreise, ble jeg belønnet med fire flotte S'er på boardingkortet. Loyalty pays ... Spurte så om ventelisting på første connectionflight til Atlanta, og det ble greit ordnet på billettskranken. Dermed var jeg førstemann på lista og det viste seg å holde med god margin.
Men det var senere. Nå skulle jeg fly. Siden jeg hadde god tid, måtte jeg jo innom og sjekke kantina på Z-gates. Kom kjapt gjennom security, stoppet hios Heinemann og kjøpte litt marsipansjokolade og ruslet til loungen. UA sa at jeg hadde adgang til Businessloungen, men jeg ble uten dikkedarer pekt inn i Senatorloungen. Stor og luftig, mye folk, men fant meg likevel en god plass. Godt utvalg av det meste, men jeg nøyde meg med eplejuice, en kaffe og no' småsnacks.
Etterhvert nærmet det seg boardingtid, og før jeg kunne gå til gaten måtte jeg innom Z15 for å få fjernet mine venner SSSS'ene .. Der traff jeg et par hyggelige tyskere, som tørket svetten min og kjørte den inn i en maskin. Det gikk åpenbart greit, siden de ønsket meg lykke på ferden. Sperra sto allerede åpen da jeg nådde gaten, så det var bare å gå ned trappen og videre ned venstre korridor til fremre inngang. Jeg hadde 2A og ifølge seteplanen var jeg eneste passasjer booket da jeg valgte sete. Det ble imidlertid fullt, så det var nok en del oppgraderinger. Sjekket setekartet i appen, og det var kun et par ledige seter helt bakerst.
Døra ble stengt, men vi ble sittende litt og vente på slottid. Ikkeno stress for mitt vedkommende - jeg satt og hygget meg med mitt (plast-)champagneglass.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua1.jpg
Til slutt tøffet vi avgårde og uten nevneverdig ventetid stakk vi til værs.
Som vanlig hos UA blir man vartet opp av bestemødre, og denne dagen var ikke noe unntak.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua3.jpg
Nøtter og en stoor GT kom forskriftsmessig rett etter avgang, og den holdt helt til forretten kom. Eller forrettene. Det var to. Og ingen av dem inneholdt laks. En salat og en liten kyllingtallerken smakte fortreffelig.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua4.jpg
Til hovedrett valgte jeg torsk i hummersaus - og det var godt. FRYKTELIG godt.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua5.jpg
Deretter kom dagens høydepunkt - iskrem. Godt bedekt med jordbær, skokoladesaus og nøtter, utgjorde det en fortreffelig avslutning på måltidet.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua6.jpg
Da tok jeg også en kaffe, og droppet mer alkohol, siden jeg tross alt skulle kjøre bil ved ankomst.
Deretter var det bare å få tiden til å gå. Bruker sjelden underholdningstilbudet ombord, jeg foretrekker egen musikkspiller og Kindle, og halvveis spanderte jeg på meg en times internett for å fortelle folk hvor bra jeg hadde det.
Innimellom måtte man jo også på do - eller fjøset, som det ble kalt ombord. Åraken var valget av produktmerke der inne ...
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua2.jpg
Konfig'en er 1-2-1, imotsetning til Business hvor det er 2-4-2, så forskjellen er merkbar. På Business sitter man også delvis feil vei. Snålt arrangement.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua9.jpg
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua8.jpg
Egentlig er det ikke mer å fortelle. Crewet har hele tiden i nærheten, og fylte opp med det man måtte ønske. En herlig tur, ganske enkelt.
Landing i Chicago var på tid, og da vi kom ut av flyet ble vi møtt av den største folkeansamlingen jeg har sett på noen flyplass. Det sto kø. 6-7 i bredden, i minst 200 meter før vi nådde immigrasjonshallen. Både med US citizens og utlendinger. Heldigvis dro de oss med Global Entry ut av køen, så vi fikk fortsette. Ellers hadde jeg nok stått der i minst to timer. Ca halvparten av automatene var imidlertid ute av drift eller kranglete, så hvis det var like ille på ESTA-automatene, var kanskje det noe av årsaken til korken.
Vel, jeg kom meg heldigvis ut og fant at ATS-toget var erstattet med 'buss-for-tog' .. Vi ble sendt til et telt, hvor det var flere køer uten at det noe st sto hva som var hva, så jeg valgte en tom rekke og kunne bare gå rett ombord i bussen. Sikkert ikke slik det var tenkt, men det funket for meg. :D
Terminal 1 var også rimelig busy, men over i 1C var det litt mer avslappet. Klubben var heller ikke full. Så etter kaffe, brus og litt snacks var det på tide å gå til min CR9. Der var det masse noshow pga kaoset i passkontrollen, så jeg fikk meg en behagelig toseter den siste halvannen timen ned til Atlanta.
Hjemme ved ellvetiden, etter å ha forsert et voldsomt skybrudd, så da var det godt å kunne stupe i sin egen seng etter en lang dag.
Jeg var på 'poppfæstival' - Night Of The Prog - i Loreley sist helg, og måtte hjem rett i etterkant for å komme meg på jobb. Flyleiligheten hjem til Atlanta denne mandagen var begrenset, det var fullt i alle retninger, og jeg spanet derfor diverse sites for gode løsninger. Det ble tidlig klart at det var mange muligheter til å få økonomi for 70.000 UA-miles, men det synes jeg var litt i overkant. Spanet etter Business Saver uten hell, men dagen før dukket det plutselig opp en mulighet med F Saver via Chicago til 80k. Forbindelsesflighten var ikke før morgenen etter, men det regnet jeg med at jeg kunne fikse underveis. Også fristende å teste Polaris F, som ville være første gang for meg. Og trolig siste også, siden UA har bestemt seg for å droppe produktet.
Det var nå under 24 timer til avreise, så jeg booket fornøyd billetten, scannet passet i appen og prøvde å sjekke inn. Det gikk ikke så bra - gå direkte i fengsel til flyplass.
Så det gjorde jeg neste morgen. Gikk til UA-skranken, hvor det var mye folk, men fikk sjekket inn raskt og greit. Og da så jeg hvorfor jeg ikke fikk sjekket inn på appen. Siden jeg booket en enveis førsteklasse under 24 timer før avreise, ble jeg belønnet med fire flotte S'er på boardingkortet. Loyalty pays ... Spurte så om ventelisting på første connectionflight til Atlanta, og det ble greit ordnet på billettskranken. Dermed var jeg førstemann på lista og det viste seg å holde med god margin.
Men det var senere. Nå skulle jeg fly. Siden jeg hadde god tid, måtte jeg jo innom og sjekke kantina på Z-gates. Kom kjapt gjennom security, stoppet hios Heinemann og kjøpte litt marsipansjokolade og ruslet til loungen. UA sa at jeg hadde adgang til Businessloungen, men jeg ble uten dikkedarer pekt inn i Senatorloungen. Stor og luftig, mye folk, men fant meg likevel en god plass. Godt utvalg av det meste, men jeg nøyde meg med eplejuice, en kaffe og no' småsnacks.
Etterhvert nærmet det seg boardingtid, og før jeg kunne gå til gaten måtte jeg innom Z15 for å få fjernet mine venner SSSS'ene .. Der traff jeg et par hyggelige tyskere, som tørket svetten min og kjørte den inn i en maskin. Det gikk åpenbart greit, siden de ønsket meg lykke på ferden. Sperra sto allerede åpen da jeg nådde gaten, så det var bare å gå ned trappen og videre ned venstre korridor til fremre inngang. Jeg hadde 2A og ifølge seteplanen var jeg eneste passasjer booket da jeg valgte sete. Det ble imidlertid fullt, så det var nok en del oppgraderinger. Sjekket setekartet i appen, og det var kun et par ledige seter helt bakerst.
Døra ble stengt, men vi ble sittende litt og vente på slottid. Ikkeno stress for mitt vedkommende - jeg satt og hygget meg med mitt (plast-)champagneglass.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua1.jpg
Til slutt tøffet vi avgårde og uten nevneverdig ventetid stakk vi til værs.
Som vanlig hos UA blir man vartet opp av bestemødre, og denne dagen var ikke noe unntak.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua3.jpg
Nøtter og en stoor GT kom forskriftsmessig rett etter avgang, og den holdt helt til forretten kom. Eller forrettene. Det var to. Og ingen av dem inneholdt laks. En salat og en liten kyllingtallerken smakte fortreffelig.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua4.jpg
Til hovedrett valgte jeg torsk i hummersaus - og det var godt. FRYKTELIG godt.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua5.jpg
Deretter kom dagens høydepunkt - iskrem. Godt bedekt med jordbær, skokoladesaus og nøtter, utgjorde det en fortreffelig avslutning på måltidet.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua6.jpg
Da tok jeg også en kaffe, og droppet mer alkohol, siden jeg tross alt skulle kjøre bil ved ankomst.
Deretter var det bare å få tiden til å gå. Bruker sjelden underholdningstilbudet ombord, jeg foretrekker egen musikkspiller og Kindle, og halvveis spanderte jeg på meg en times internett for å fortelle folk hvor bra jeg hadde det.
Innimellom måtte man jo også på do - eller fjøset, som det ble kalt ombord. Åraken var valget av produktmerke der inne ...
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua2.jpg
Konfig'en er 1-2-1, imotsetning til Business hvor det er 2-4-2, så forskjellen er merkbar. På Business sitter man også delvis feil vei. Snålt arrangement.
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua9.jpg
http://enfb.net/Flybilder/180716_FRA/ua8.jpg
Egentlig er det ikke mer å fortelle. Crewet har hele tiden i nærheten, og fylte opp med det man måtte ønske. En herlig tur, ganske enkelt.
Landing i Chicago var på tid, og da vi kom ut av flyet ble vi møtt av den største folkeansamlingen jeg har sett på noen flyplass. Det sto kø. 6-7 i bredden, i minst 200 meter før vi nådde immigrasjonshallen. Både med US citizens og utlendinger. Heldigvis dro de oss med Global Entry ut av køen, så vi fikk fortsette. Ellers hadde jeg nok stått der i minst to timer. Ca halvparten av automatene var imidlertid ute av drift eller kranglete, så hvis det var like ille på ESTA-automatene, var kanskje det noe av årsaken til korken.
Vel, jeg kom meg heldigvis ut og fant at ATS-toget var erstattet med 'buss-for-tog' .. Vi ble sendt til et telt, hvor det var flere køer uten at det noe st sto hva som var hva, så jeg valgte en tom rekke og kunne bare gå rett ombord i bussen. Sikkert ikke slik det var tenkt, men det funket for meg. :D
Terminal 1 var også rimelig busy, men over i 1C var det litt mer avslappet. Klubben var heller ikke full. Så etter kaffe, brus og litt snacks var det på tide å gå til min CR9. Der var det masse noshow pga kaoset i passkontrollen, så jeg fikk meg en behagelig toseter den siste halvannen timen ned til Atlanta.
Hjemme ved ellvetiden, etter å ha forsert et voldsomt skybrudd, så da var det godt å kunne stupe i sin egen seng etter en lang dag.