View Full Version : WAMOS - kveldstur til Praha
Del 1 Stunt-tur med jumbo!
Torsdagskvelden ble ganske så annerledes enn opprinnelig planlagt torsdag morgen.
I lunchpausen på jobben ringte jeg en gammel bekjent for å slå av en prat, jabbe litt sommerferieplaner osv. "Forresten flyr Wamos siste turen for Norwegian i kveld, t/r Praha med Jumbo" sa jeg. Svaret kom brått og uventet, dette er en kar som pleier å tenke seg om både en og to og tre ganger før han gjør noe impulsivt. "Jasså, da må vi vel bare se å få tatt oss en tur, jeg har jo ikke fløyet 747-400 heller, jeg", svarte mannen.
Dærsken! Nuvel, billetter ble bestilt for avgang 1645 med DY1502, retur samme aften med DY1503. Operated by Pullmanturair, eqp 744.
Fikk også oppleve det igrunnen alle flyselskap plages med; inkonsekvens mht. billetter, bestilling og service. Da jeg bestilt billettene (det gikk naturlig nok fort og gæli') glemte jeg helt å legge inn setebestilling. Da jeg ringte for å få bestilt seter var svaret fra Litauen eller hvor de nå sitter: "Nix. Overhodet ikke mulig. Billett bestilt uten setereservasjonsmulighet, kan ikke hjelpe. Det hjalp heller ikke å tilby ekstra betaling, telefondamen var klinkende klar i sin sak, her fikk man ta til takke med det man fikk. Ok... Takk for hjelpen. Not.
Men, da vi spurte på nytt i skranken på Gardermoen var svaret: "Selvsagt! Hvor ønsker dere å sitte? Vi har god plass, ruten går nemlig med en jumbojet i kveld!" Nye boardingkort med vindusplass til begge to både opp og ned ble printet ut på null komma svisj og overlevert med et stort smil.
Maskinen, EC-KXN, landet fra Roma i rute, og vi regnet derfor med at vi skulle komme oss greit avgårde på tid ut til PRG også. Nix. Litt uklart om det var Norwegian, Wamos eller slotrestriksjoner, men vi ble en time forsinket. Det oppdaget Norwegian 18 minutter etter at vi skulle startet og sendte en sms da vi allerede satt ombord på flyet og ventet. Og ventet. Og ventet.
Flymaskinen er 23 år gammel, opprinnelig levert til Malaysian men har vært innom både Saudia, ConViasa og Air India ila. sin karriere. Skiltingen ombord bar preg av dette, her var det oppslag og info på mange målføre. Kabinen var derimot ganske ok, setene av gammeltypen og meget behagelige. Litt trangt for meg på 1,95 men følget som er 1,75 satt helt greit. I første etasje hadde Wamos satt inn 530 seter, i annen etasje 24 business seter av gammeltypen, 2+2 med 165° recline. Dog var annen etasje blokkert, der oppe var det bare et par medbrakte mekanikere som satt.
Wamos fremsto vel i grunnen som nettopp det de er, et charterselskap med begrenset, men helt grei service. Besetningen var hyggelige nok, men mange snakket ganske dårlig engelsk og de var litt "stive" i fremtoningen. Ikke den avslappede og joviale holdningen man ser på mainline-crew med kanskje større erfaring.
Nøyaktig én time etter rutetid pushet vi og kom oss endelig i gang.
Mer om turen følger i del 2.
Del 2 - spretten jumbo og hyggelig overraskelse
De av dere som har fløyet med jumbo har sannsynligvis som regel hatt ganske langdryge take-off run og seiiige utklatringer. Det er jo en flytype som ytterst sjelden brukes på annet enn langruter som tar minst fem-seks timer. Halvannen time til Praha var ganske så forskjellig. Wamos EC-KXN har 394 tonn maks startvekt og tar over 150 tonn med drivstoff når tanken(e) er full(e).
På Praha-flyvningen var startvekten 207 tonn hvorav 33 tonn drivstoff, mao. litt over halv vekt og snaut kvart tank. Resultatet var den nest friskeste take-off jeg har hatt i en jumbo noen gang. (Den friskeste kom da vi tok av igjen fra Praha) Normalt bruker en godt lastet jumbo ca 2500 meter på å komme seg i luften, og farten er over 300 km/t.
Vi linet opp på 19R (Sydover på vestre bane), men måtte vente litt pga en 737-avgang foran oss. De tar vel småflyene først... Da det ble vår tur gikk det radig unna og nesen løftet etter rundt 900 meter! Farten var ikke mer enn 230 km/t da vi forlot moder jord. Terminalbygget ble passert i god høyde og vi hadde 2000 fot da vi passerte enden av rullebanen. Imponerende!
Klatringen tok ikke slutt med det og etter et drøyt kvarter flatet vi ut i 38000 fot, marsjhøyden hele veien til Praha. Kjapt gikk det også, jumboen cruiser på M0.85, rundt 900 km/t. En times tid etter take-off satte vi nesen nedover og var på bakken etter 1:33 i luften. 15 tonn lettere; dette kan umulig gi noe særlig penger i kassa til Kjos?
Serveringen var standard Norwegian-meny, brukbar kvalitet og utvalg, og priser omtrent som hos alle andre som tar seg betalt for mat og drikke.
Etter maten tok jeg en runde gjennom kabinen, det så ut til å være omtrent halvfullt, litt vanskelig å bedømme, men mange ledige seter. Hele førsteetasje var som nevnt kun tettpakket økonomiklasse. Selv helt foran var det tre-setere på hver side pluss én tre-seter og to to-setere i midten. Den forrerste to-seteren hadde husets beste benplass, minst tre-fire meter!
For å få litt teknisk info om turen ga jeg flyvertinnen en lapp som jeg ba henne overbringe pilotene. La med visittkort, sa jeg skrev en TR og ba de fylle ut litt teknisk info. Hun skjønte ikke helt hva jeg mente og pga. litt språkproblemer og litt dårlig tid ble det ikke til at denne lappen kom opp opp i cockpit før etter landing. Da ble det derimot fart i sakene. Jeg fikk kjapt beskjed om at kapteinen syntes dette hørtes artig ut og ba meg komme opp.
Han var elskverdigheten selv, håndhilste og overrakte utfylt lapp.
Vi ble stående å prate litt, og da han hørte vi skulle være med tilbake på returflyvningen sa han: "Jammen, da skal dere bare komme å sitte her oppe på business! Jeg skal gi beskjed til purseren med det samme! Velkommen tilbake!"
Dærsken, her snakker vi gjestfrihet og service!
Etter en rask tur innom gate-området der vi dinglet litt rundt og tok noen dårlige bilder ut i regnværet var det tid for nok en forsinket avgang. Men nå hadde de hanket inn slakken til tre kvarter.
Rapport fra hjemturen følger i del 3.
Del 3 - business inn i solnedgangen
Som nevnt i del 2 ble vi invitert til å prøve businessklassen til Wamos på returen PRG-OSL. Kapteinen hadde holdt ord og tydeligvis briefet purseren. Han smilte bredt da han gjenkjente oss og pekte med hele hånden opp trappen til andre etasje.
Der oppe var det 24 business-seter, også de av gammeltypen. Jeg vet ikke om det var en etterlevning fra Malaysians 90-talls businessklasse eller noe som var levert i senere tid. Setene var i allefall i 2+2 konfigurasjon med ok plass i mellom, men ikke helt på høyde med dagens business-seter.
Det var imidlertid helt grei komfort og plass for en tur på halvannen time tilbake til Oslo. Skulle man flydd interkontinentalt ville "sengen" vært i snaueste laget for meg som er 1,95. Dessuten stoppet den i 165° vinkel og virket også litt hard og kantete da jeg prøvde den. Men, meget behagelig sittestilling og svært behagelig skyss tilbake til Oslo. Dessuten utrolig snobbefølelse av å ha hele businesskabinen for seg selv! Og nesten hver vår flyvertinne også, selv om vi måtte dele dem med de to mekanikerne som så ut til å være med på alle turene. (Dårlig med 747-kompetanse hos de vanlige Norwegian handlerne?)
Kapteinen kom forbi, slo av en prat og ønsket velkommen tilbake. Vi var også hjertelig velkommen til å ta en titt foran etter landing; dessverre var det company rules på at de ikke fikk ha folk i cockpit under turen. Pga. forsinkelsen ble det ikke tid til besøk etter turen, men jeg slang frempå med at vi nå måtte få en max performance take-off "just to show off". Han bare gliste og ga tommel opp før han forsvant inn i cockpit.
Jeg vil tro at vi likevel tok av med litt de-rating, men dette er den kjappeste take-off jeg noen sinne har opplevd i en jumbo. Det ble rolling start og 20 sekunder etter "power set" kom nesen opp! Nok en gang rett opp til 38000 fot på rundt kvarteret og 950 km/t hele veien. Nøyaktig 1:30 fra Praha til Gardermoen med landing fra nord via Minnesund er helt innafor; 810 km/t i snittfart.
Følget og jeg spanderte på oss den ølen vi pga av forsinkelsen ikke fikk tatt i Praha. Jeg prøvde Spitsbergen-ølet. Smak og behag, men den ble litt "tung" for meg. Tapas ble også bestilt fra Norwegian-menyen, den var faktisk kjempegod og vel verdt pengene. Jeg hadde et lønnlig håp om at betalingsautomaten/kortleseren til Kjos ikke skulle komme opp trappen til andre etasje, men han ville nok ha inn så mye som mulig for å dekke opp for 15 tonn drivstoff hver vei. Men, maten smakte og servicen var bra, så da så.
Dagens store overraskelser kom i form av et plastbeger: SAS sto det på det..! Flyvertinnen, som jo var spansk og kanskje ikke kjente til konkurranseforholdene i nordisk luftfart, hadde ikke noen forklaring på fenomenet.
Mens vi koste oss i vår egen kabin oppe på toppen fikk vi en fantastisk flott solnedgang ute på venstre side. På grunn av krummingen på skroget og stor avstand mellom pleksiglasset inn mot kabinen og selve vinduet på utsiden ble det krøkkete å få tatt bilder, men noen spede forsøk er vedlagt. Flott var det uansett og en verdig avslutning på en kort, men minnerik stunt-tur.
Se der du. Jeg var også med på turen til Praha. Wamos var ikke planlagt for min del. Var det du som hadde kamera hengende rundt halsen??? La merke til en person som tok bilder.
Jeg satt bak vingen på motsatt side. Lite plass der. Men ellers var setene ok. Knyttnevetesten var ikke i nærheten en gang av bestått. Knærne i setet foran. Heldigvis ingen 10 timers tur. Mye bedre plass i DY sin maskin plass 4A som jeg hadde opprinnelig. Tenkte jeg skulle sitte i 2 etg siden det gikk an og booke sete der. Men ble henvist bakover. Ikke gikk det an og høre det meste som ble sagt på høytaler heller bl.a fra cockpit. Men sjeldent da med så stor maskin innen Europa. Har tidligere flydd 747 BKK-HKT.
Hjem blir det nok DY 737 ser det ut til.
Var det du som hadde kamera hengende rundt halsen??? La merke til en person som tok bilder.
Dersom personen var halvgammal, halvfeit og halvskallet var det nok meg;) Vi var forresten to stykker som vima rundt med kamera rundt halsen, men jeg var nok mest aktiv.
Annen etasje var som sagt ikke mulig å bestille, selv ikke med full flex billett. Det så ut til at Norwegian trodde det gikk an, da vi sjekket i skranken på Gardermoen spurte vi om det var mulig å få sete i annen etasje. Damen og hennes kollega sjekket og ga oss sete 23 A og C, noe som jo kan høres ut som 2+2 arrangement. (Vi reiste ikke på flex.) Hun sa til og med "kos dere på upper deck" og var tydeligvis helt overbevist om at det var oppe. Det viste seg at rad 23 var mellom dør L1 og L2, ikke oppe som lovet.
Setekartet som lå ute på Norwegians hjemmesider var heller ikke korrekt ift. aktuell setekonfigurasjon på flyet.
Enig i at det ikke gikk an å høre hva som ble sagt på høyttaleren, hverken fra cabin eller cockpit. Oppe i annen etasje funka det derimot helt ok.
Ja hvilken utrolig vakker maskin?!! Artig påfunn å ta en slik kveldstur med "Queen of the skies" når den går wet-lease fra OSL. Har fløyet den flere ganger med Thai og Lufthansa men aldri sittet opp. Har vært redd for å miste den gode wide-body følelsen når kabinen blir så smal. Maskinen er uten tvil min favoritt, selv om de fleste av disse begynner å trekke litt opp i årene.
Flott rapport og for en hyggelig gest å la dere sitte i toppetasjen :) Takk for at du delte!
Takk for fin rapport.
Vedr. setereservasjon på bookingen så var nok den stengt når dere forsøkte å fikse det. Stenges normalt online når det er mindre enn seks timer til avgang, og må da fikses (gratis) på automat/skranke.
MountainDew
29-07-2017, 10:00
Det er kun mulig å legge inn seter i innsjekk/gate systemet Amadeus Altea når den funksjonen i reservasjonssystemet stenges xx antal timer før avgang. Jeg tror de som sitter på call senter har tilgang til Altea, men det skortet kanskje mest på viljen eller kunnskap...(?) :)
Angående sms om forsinkelse går den automatisk ut når tiden for estimert avgang blir oppdatert manuelt i systemet.
Fin rapport. Jeg har hatt gleden av å sitte oppe et par ganger, med KLM og LH (747-8), en litt spesiell følelse for flynerds.
Sent from my iPhone using Tapatalk
Fin rapport. Jeg har hatt gleden av å sitte oppe et par ganger, med KLM og LH (747-8), en litt spesiell følelse for flynerds.
Takk for det! Helt enig mtp. annenetasje. FBI2012 mener den gode widebody følelsen forsvinner, men personlig foretrekker jeg absolutt toppetasjen. Husker ikke hvilke(t) selskap, men var det ikke et par som hadde 3+3 økonomiklasse der oppe også? LH hadde vel førsteklasse på sine -200 og -400, men på -8 er det business oppe og første nede.
SAS hadde økonomiklasse oppe på slutten.
Jeg reiser til PRG 15 august. Hadde vært konge med en Jumbo :)
Jeg reiser til PRG 15 august. Hadde vært konge med en Jumbo :)
Da må du nok fly via Seoul med Korean..!;)
Husker ikke hvilke(t) selskap, men var det ikke et par som hadde 3+3 økonomiklasse der oppe også? LH hadde vel førsteklasse på sine -200 og -400, men på -8 er det business oppe og første nede.
Virgin Atlantic hadde premium economy der oppe, 2+2, nå tror jeg de har blanding av economy og premium economy.
Mener jeg leste en trip report om en som fløy oppe i turistklasse fra Bangkok til Saigon eller hva det nå var. Kan det ha vært Air France?
Jeg har prøvd Bussines klasse oppe med Qantas fra Christchurch til Syd. i en 743. det var jo behagelig det men stolene var av en mye eldre variant en det som var i bruk her. Forøvrig var hele 2 etage turisklasse pax. Vi fikk turisklasse mat og service.
og utsikten var elendig dersom man vil se ned på moder jord.
og utsikten var elendig dersom man vil se ned på moder jord.
Ja, det var påtagelig bedre utsikt fra første etasje. Jeg har reist en håndfull ganger i annenetasje på 747, både -200 og -400, men hadde en tur med -8 (LH) ifjor. Det slo meg at utsikten fra toppetasjen var hakket bedre fra -8 enn fra de andre variantene, mulig det har noe med kabininnredning og vindusrammer og gjøre? Tradisjonelt er det jo ganske stor avstand fra setet og bort til utsiden av vinduet der oppe.