Wig-wag
14-01-2017, 11:22
Dette med innsjekket bagasje fungerer som oftest, jeg har flydd en del de siste 50(!) år, nesten alltid med innsjekket bagasje, men kan faktisk bare huske tre ganger kofferten har blitt borte. Da har den dukket opp etter et par dager, også da den forsvant på en tur til St. Maarten via AMS.
Men når det først skjærer seg er det utrolig hvor mye det går an å rote det til. Her er et ferskt eksempel (wait for it!):
2. januar.
Ca. kl. 1500 sjekker vi inn på D85873 som skal ta meg og min kone til Gran Canaria. Automaten skriver ut boardingkort og bagasjetagger til hver vår koffert. Vi går til Norwegians automatiske Bagdrop som vi har gjort mange ganger før. Men nå burde første varsellampe lyse: Maskinen nekter å ta i mot koffertene og sier at de skal levers i sone 1, 2 eller 3. Jeg har aldri hørt om dette, og spør en floorwalker som henviser oss bort til innsjekking og bagdrop i den nye terminalen. Vel vel, vi leverer bagasjen der, og ser koffertene forsvinne på båndet og videre inn i den nye terminalen. Vi boarder flyet fra D8 i den nye terminalen og har en begivenhets løs tur til LPA.
På LPA kommer ingen av våre kofferter. Vi melder fra hos Norwegians ankomstservice om tapt bagasje og gir fra oss nødvendige data. Damen sier at jeg om kort tid vil motta et referansenummer på SMS.
Referansenummeret kommer sammen med en link til en webside som heter Worldtracer der jeg kan logge inn med referansenummeret og følge saksgangen.
3. januar.
Jeg ringer reiseforsikringen, som sier at de dekker 3000,- pr. snute til innkjøp av nødvendige ting.
Denne og påfølgende dag blir stort sett brukt til å fly i butikker og lete etter klær. Ikke helt uproblematisk da vi ikke umiddelbart glir inn i spanske konfeksjonsstørrelser, butikkutvalget på Meloneras består hovedsaklig av dyre merkeforretninger, på denne tiden av året ser det ut til at de konsentrerer seg om vinterklær(!) og mye er av polyester/nylon/viskose og andre syntetmaterialer vi helst unngår.
Det tikker inn en SMS i løpet av dagen som sier at man har funnet en koffert som vil bli sendt til LPA neste dag. Det spesifiseres ikke hvilken koffert, så min kone og jeg er selvfølgelig spente på hvem som er den heldige.
4. januar.
Det tikker inn i alt tre SMS'er som forteller at en koffert vil bli levert på hotellet en gang mellom 1730 og 2100.
Ganske riktig, da vi kommer tilbake til hotellrommet etter middagen, står det en koffert på hotellrommet, min!
5. januar.
Jeg sender en purring i meldingsdelen til Worldtracer og minner dem om at vi fortsatt savner en koffert.
6. januar.
En dame ringer fra ankomstservice på LPA og forsikrer oss om at jakten på kofferten fortsetter. Hun snakker til og med svensk, vi synes det absolutt er et lyspunkt å ha fått snakke med et "ekte menneske".
7. januar
Jeg ringer til den svenske damen på LPA og hører om det er noe nytt, noe det dessverre ikke er. Ettersom vi nå bare har to dager igjen før vi skal hjem, blir vi enige om at det ikke er noen vits i å sende kofferten ned, min kone har klær og andre ting så hun klarer seg. Finner de kofferten kan vi plukke den opp på OSL når vi lander.
8. januar.
Intet nytt.
9. januar.
Vi sjekker inn på LPA på D85872, 2 pax og 1(!) koffert. Etter 5:45 lander vi på OSL. Min koffert kommer som normalt og vi går til Norwegian/Menzies ankomstservice for å høre om vi kanskje kan få med den savnede kofferten hjem.
Menzies-mannen får referansenummeret, og jeg "ser" at han får en "usynlig rynke" mellom øynene når han finner saken på PC'en. Han hiver seg over telefonen. Joda de har funnet kofferten og er iferd med å laste den ombord i flyet til LPA - samme flymaskin som vi nettopp ankom med. Han prøver å få dem til å offloade kofferten, men det rekker de selvfølgelig ikke da det er få minutter til flyet skal gå. Kjempeflaks, hadde vi ikke ventet på at min koffert skulle komme, og hadde det ikke vært kø ved ankomstservice, hadde vi kanskje rukket å få kofferten av flyet og med oss hjem. Nå må vi bare konstatere at kofferten forsvinner til LPA en uke for sent, den har vært på OSL hele uken. Vi kjører hjem, 2,5 timers kjøretur.
10. januar.
Jeg legger for ordens skyld inn en melding i Worldtracer om at vi fortsatt savner kofferten, og at den nå høyst sannsynlig befinner seg på LPA.
Jeg ringer Menzies på et telefonnummer jeg finner på Avinors webside for OSL. Jeg får prate med en dame som bare snakker engelsk med en ubestemmelig aksent. Når hun får referansenummeret sier hun at dette er ankomstservice på LPA sin sak, og at jeg må henvende meg der. Hun gir meg telefonnummeret. Jeg spør hvorfor hun ikke snakker norsk når jeg har ringt et norsk telefonnummer som skal gå til OSL. Hun svarer at hun sitter i Litauen (eller var det Estland?). Jeg tenker i mitt stille sinn på eldre mennesker som savner bagasjen og har begrensede evner hva angår IT og engelsk.
Jeg ringer så det oppgitte telefonnummeret. En dame svarer. Hun får referansenummeret og jeg hører hun sier "Oh-la-la" til seg selv når hun leser på skjermen. Hun lover å ringe tilbake så fort hun har funnet ut av dette.
11. januar.
Damen på ankomstservice på LPA ringer tilbake. Kofferten er funnet. Hun sier de skal sende den tilbake til OSL neste dag. Jeg sier: "Are You sure now?" Svar: "Yes! The suitcase is right here in front of me, I will take care of it!"
Litt senere får jeg en e-mail fra damen der det står at hun skal sende kofferten samme dag. Men hun sa de skulle sende den neste dag. Den blir sendt neste dag.
12. januar.
Jeg får en telefon fra Norwegian/Menzies ankomstservice på OSL. De har fått en koffert fra LPA. De har transport dit vi bor neste dag kl. 1500 så vi skal da motta kofferten i morgen ettermiddag. So much for rush-tags!
13. januar.
Kl 1900 ringer en kar og sier at han er på vei med kofferten, vil være hos oss om en ca. en time.
Kl. 2130 ankommer kofferten. Det skal sies at den er hel og intakt.
Men når det først skjærer seg er det utrolig hvor mye det går an å rote det til. Her er et ferskt eksempel (wait for it!):
2. januar.
Ca. kl. 1500 sjekker vi inn på D85873 som skal ta meg og min kone til Gran Canaria. Automaten skriver ut boardingkort og bagasjetagger til hver vår koffert. Vi går til Norwegians automatiske Bagdrop som vi har gjort mange ganger før. Men nå burde første varsellampe lyse: Maskinen nekter å ta i mot koffertene og sier at de skal levers i sone 1, 2 eller 3. Jeg har aldri hørt om dette, og spør en floorwalker som henviser oss bort til innsjekking og bagdrop i den nye terminalen. Vel vel, vi leverer bagasjen der, og ser koffertene forsvinne på båndet og videre inn i den nye terminalen. Vi boarder flyet fra D8 i den nye terminalen og har en begivenhets løs tur til LPA.
På LPA kommer ingen av våre kofferter. Vi melder fra hos Norwegians ankomstservice om tapt bagasje og gir fra oss nødvendige data. Damen sier at jeg om kort tid vil motta et referansenummer på SMS.
Referansenummeret kommer sammen med en link til en webside som heter Worldtracer der jeg kan logge inn med referansenummeret og følge saksgangen.
3. januar.
Jeg ringer reiseforsikringen, som sier at de dekker 3000,- pr. snute til innkjøp av nødvendige ting.
Denne og påfølgende dag blir stort sett brukt til å fly i butikker og lete etter klær. Ikke helt uproblematisk da vi ikke umiddelbart glir inn i spanske konfeksjonsstørrelser, butikkutvalget på Meloneras består hovedsaklig av dyre merkeforretninger, på denne tiden av året ser det ut til at de konsentrerer seg om vinterklær(!) og mye er av polyester/nylon/viskose og andre syntetmaterialer vi helst unngår.
Det tikker inn en SMS i løpet av dagen som sier at man har funnet en koffert som vil bli sendt til LPA neste dag. Det spesifiseres ikke hvilken koffert, så min kone og jeg er selvfølgelig spente på hvem som er den heldige.
4. januar.
Det tikker inn i alt tre SMS'er som forteller at en koffert vil bli levert på hotellet en gang mellom 1730 og 2100.
Ganske riktig, da vi kommer tilbake til hotellrommet etter middagen, står det en koffert på hotellrommet, min!
5. januar.
Jeg sender en purring i meldingsdelen til Worldtracer og minner dem om at vi fortsatt savner en koffert.
6. januar.
En dame ringer fra ankomstservice på LPA og forsikrer oss om at jakten på kofferten fortsetter. Hun snakker til og med svensk, vi synes det absolutt er et lyspunkt å ha fått snakke med et "ekte menneske".
7. januar
Jeg ringer til den svenske damen på LPA og hører om det er noe nytt, noe det dessverre ikke er. Ettersom vi nå bare har to dager igjen før vi skal hjem, blir vi enige om at det ikke er noen vits i å sende kofferten ned, min kone har klær og andre ting så hun klarer seg. Finner de kofferten kan vi plukke den opp på OSL når vi lander.
8. januar.
Intet nytt.
9. januar.
Vi sjekker inn på LPA på D85872, 2 pax og 1(!) koffert. Etter 5:45 lander vi på OSL. Min koffert kommer som normalt og vi går til Norwegian/Menzies ankomstservice for å høre om vi kanskje kan få med den savnede kofferten hjem.
Menzies-mannen får referansenummeret, og jeg "ser" at han får en "usynlig rynke" mellom øynene når han finner saken på PC'en. Han hiver seg over telefonen. Joda de har funnet kofferten og er iferd med å laste den ombord i flyet til LPA - samme flymaskin som vi nettopp ankom med. Han prøver å få dem til å offloade kofferten, men det rekker de selvfølgelig ikke da det er få minutter til flyet skal gå. Kjempeflaks, hadde vi ikke ventet på at min koffert skulle komme, og hadde det ikke vært kø ved ankomstservice, hadde vi kanskje rukket å få kofferten av flyet og med oss hjem. Nå må vi bare konstatere at kofferten forsvinner til LPA en uke for sent, den har vært på OSL hele uken. Vi kjører hjem, 2,5 timers kjøretur.
10. januar.
Jeg legger for ordens skyld inn en melding i Worldtracer om at vi fortsatt savner kofferten, og at den nå høyst sannsynlig befinner seg på LPA.
Jeg ringer Menzies på et telefonnummer jeg finner på Avinors webside for OSL. Jeg får prate med en dame som bare snakker engelsk med en ubestemmelig aksent. Når hun får referansenummeret sier hun at dette er ankomstservice på LPA sin sak, og at jeg må henvende meg der. Hun gir meg telefonnummeret. Jeg spør hvorfor hun ikke snakker norsk når jeg har ringt et norsk telefonnummer som skal gå til OSL. Hun svarer at hun sitter i Litauen (eller var det Estland?). Jeg tenker i mitt stille sinn på eldre mennesker som savner bagasjen og har begrensede evner hva angår IT og engelsk.
Jeg ringer så det oppgitte telefonnummeret. En dame svarer. Hun får referansenummeret og jeg hører hun sier "Oh-la-la" til seg selv når hun leser på skjermen. Hun lover å ringe tilbake så fort hun har funnet ut av dette.
11. januar.
Damen på ankomstservice på LPA ringer tilbake. Kofferten er funnet. Hun sier de skal sende den tilbake til OSL neste dag. Jeg sier: "Are You sure now?" Svar: "Yes! The suitcase is right here in front of me, I will take care of it!"
Litt senere får jeg en e-mail fra damen der det står at hun skal sende kofferten samme dag. Men hun sa de skulle sende den neste dag. Den blir sendt neste dag.
12. januar.
Jeg får en telefon fra Norwegian/Menzies ankomstservice på OSL. De har fått en koffert fra LPA. De har transport dit vi bor neste dag kl. 1500 så vi skal da motta kofferten i morgen ettermiddag. So much for rush-tags!
13. januar.
Kl 1900 ringer en kar og sier at han er på vei med kofferten, vil være hos oss om en ca. en time.
Kl. 2130 ankommer kofferten. Det skal sies at den er hel og intakt.