TigerBlack
25-07-2006, 13:56
Vel første reiseraporten jeg prøver meg på.
Denne sommerferien skulle vi prøve på noe "nytt". Jeg og min samboer hadde bestemt oss for å reise til USA på bilferie. Jeg tenkte at dette måtte være en glimrende mulighet for å benytte ID-billetter og knalle til med business billetter for å være på den sikre siden.
Vel 3juli kom og etter en tur på lørdagen å ha levert bikkja på feriekoloni hos svigermor, var det å sette kursen for Gardermoen og en tur som etter planen skulle ta oss Oslo-Arlanda-O'hare.
Vi kom på OSL tiiiidlig på søndags morgen klokka var knapt rundet 0630 så jeg regnet med at her var det stille. Men nei da.. avgangshallen var så full at det var nesten ikke plass å snu seg på. Jeg tenkte at siden jeg hadde business billetter kunne jeg bruke den insjekken og spurte pent. Noe som gikk greit. Sikkerhets kontrollen gikk også overaskende ok og selv om køen var lang, så gikk det ganske så fort. SK-850 til Arlanda ble operert av en god gammel Braathens maskin (BRI) og fløy oss effektivt og greit til Arlanda.Litt enkel frokost ble servert, sånn type runstykker med ost og apelsinmarmelade, juce og yougurt.. Dette viste seg å bli den eneste flyturen som gikk smertefritt.. Framme på Arlanda ble det å finne ut av hvor pokkern vi skulle. Jeg har ikke vært der etter at den nye terminalen kom. Men typisk som det var parkerte SK-850 på ytterste gate og SK-945 som skulle bli neste fly sto ytterst på "utenfor sjengen" terminalen.
For de av dere som planlegger å reise til USA via Stockholm, ta med i beregningen at det er ett godt stykke å traske, med mange butikker på veien.
Vi kom fram og her begynte ting å gå galt. Det var plasser,men det var også kommet endel ekstra frakt... Så da røyk alle ID-passasjerer uansett business eller ikke.
Etter en prat med service senteret og bekreftelse på at NYC flyet som gikk fra gaten ved siden av Chicago maskina var proppfull valgte vi å sette kurs for Kastrup med håp om at det var noe mulighet å komme ut derifra. Det så ikke lovende ut,men sjansen var større en å sitte på Arlanda å se i veggen.
Etter en tur innom bilettautomaten ,som forresten må letes en stund etter, var det boarding på en fin god gammel MD-81 som tok oss til Kongens København (flightnummer ukjent).
Rett kurs for utgang C40 som er alokert til USA fly og etter kontakt med personalet fikk vi vite at flyet var i utgangspungtet fult,men ikke alle hadde sjekket inn så det var ett vist håp. Vel for å gjøre en lang historie kort.. Turen til København viste seg å være en bomtur av rang. Både Chicago og Seattle maskinene ble proppfulle, så da var det å sette seg i tenkeboksen å finne ut hva gjør vi nå. Jeg fikk låne en Amadeus terminal å så litt på belegg og fant fort ut at USA den neste uka kunne vi egentlig bare glemme. Det var smekkfult og litt til. Jeg viste forsåvitt det fra før og denne dagen var muligheten vi hadde. Men vent litt... åssen kommer vi oss tilbake til Norge ? Oslo-fult, Trondheim-Fult,Torp-Fult,Stavanger-Smekkfult, Bergen- ehh. fult.. Kr.Sand ?? YESS der var det plass. Heldigvis bor mine foreldre på Birkeland rett nord for kjevik så der hadde vi flaks.
En busstur ut på plassen sto en DHC-8 Q400 klar til å reise. Jeg må si jeg liker de flyene der, har fløyet med dem ett par ganger og de er altid like komfertable, gode skinseter og relativt god beinplass til å være ett så lite fly. Vi var begge ganske slitene etter en veldig lang dag og da LN-RML (mener jeg å huske ,men ikke skyt meg om jeg tar feil) landet på Kjevik var lettelsen der. Men kortvarig.. Det viste seg at bagasjeanlegget på kastrup hadde gått fulstendig bananas og sent bagasje i hytt og pine. Det eneste som var kommet med flyet var 3 kolli og det var det. resten var søkkvekk. Eder og galle haglet,men etter litt fikk vi fylt ut raporter og lovet at vi skulle bli oppringt så snart de fikk vite noe. Heldigvis hadde vi husly hos mine foreldre som ventet med god varm kveldsmat. Noe som falt godt i smak etter en lang dag på Kastrup og Arlanda)
Dagen etter dro jeg alene opp til Oslo med SK212 (736) og hentet bilen min som sto på Europark. Ikke noe vits å ha den stående der når det var ukjent om vi idet heletatt kom ut på tur og siden parkernigen hos mine foreldre er gratis var jo det greit.
*dagen etter* Ettersom bagasjen vår var bortesøkkvekk måtte vi få tak i noe essensieliteter. Jeg pratet med reiseforsikringen og de dekket endel, bare få kviteringer.. Mens samboern var inne på Lindex ringte jeg opp til en kolega på jobb bare for å sjekke om det var kommet noe ledige plasser til USA. Noe det ikke var. Alt var smekkfult og overbooket. Bagasjen var heller ikke sporet opp så vi var like fast.
Men så sa hun nærmest i en bisetning at "hm, hadde ikke du tenkt å reise til Tokyo?". Jo sa jeg ,men tanken hadde ikke slått meg i denne sammenhengen. Etter litt sjekking fant vi ut at det var masse ledige plasser og over en is og cola ble jeg og min samboer enige om, ja hvorfor ikke..
Men hva med bagasjen ?? Etter en ny prat (av mange) med SGS, ble vi enige om at vi reiser og når vi kommer til København spør vi om vi kan lete etter den selv. (noe som viste seg å være greit for danskene,men uten resultat). Neste morgen tidlig var det å sette kurs for København nok en gang. Vi måtte reise via Oslo,men så ikke dette som noe problem. Og reisen gikk først med SK202 til OSL (736) og derfra med en A-321 til Kastrup. Som nevnt var letingen etter bagasjen vår her resultatløs. Men nå var vi så lei av alt styret at vi dro i nærmeste butikk, kjøpte noen pakker med BioTex vaskepulver og dro avgårde.
SK983 til Tokyo Narita var noe forsinket pga sent inkommende fly. Men det gjore forsåvitt ikke så mye, det var ikke mer en 20 min ca, og boardingen gikk veldig greit. Flyet var ca halvfult så det var ikke akkurat noe krangling om plassen. Vi fikk plass på businessclass og omsider var vi på vei. Totalt motsatt vei av hva vi hadde planlagt. Men vi var på vei.
Businessclass på SAS er etter min mening helt på stanard med andre jeg har prøvd. De nye instalerte setene er veldig komfertable, Kanskje litt trange,men men. Det en skal være litt obs på er at motorene som sørger for at setet går opp og ned er kun laget for ett menneske som veier ca 80 kg. Noe som ikke mange skandinaver kommer under. Uansett turen var kjempefin, filmutvalget var greit og serveringen upåklagelig. Vi landet på Narita på tid og i ett vanvittig regnvær. Den første overaskelsen var da vi kom ut av flyet. Selv om det sprutregnet var tempraturen over 30 grader og luftfuktigheten, deretter.
Den nye "Star Alliance" terminalen på Narita var akkurat åpnet og alt var splitter nytt. Naturligvis parkerte flyet på ytterste gate. Nå har japanerne skjønt dette med rullefortau,men alikevel, det tok sin tid. Imigrasjonen var jo grei nok, ble spurt om jeg hadde noe sykdommer. Det eneste de ikke likte var at jeg ikke hadde bestilt hotell på forhånd. Men jeg forklarte at det var første gang i Japan, vi skulle være i fem dager og at jeg jobbet for SK og skulle ordne hotell hos første turistinformasjon og da var det greit. Flytoget inn til Tokyo's Ikebukuro stasjon og hotellet gikk kjapt og greit. Kostet ca 3000 Yen pr stk og var totalt bortkastet.. På hotellet fikk vi spørsmål om hvorfor vi ikke hadde brukt hotellet egene gratis busstjeneste..
3 dager senere på lørdagen fikk jeg telefon fra SAS om at bagasjen vår var kommet til rette og at vi kunne få denne tilsendt. Jeg forklarte at vi var i Tokyo og da jeg fikk vite at det tok noen dager før vi kanskje fikk den. Så da var det like greit at de sendte den tibake til Kristiansand. Så fikk vi den i allefall når vi kom tilbake til Norge.
Tirsdagen var det klart for retur
Tidlig på morgen lokal tid ca kl 0700 var det å sette seg på bussen med kurs for Narita flyplassen igjen og veien tilbake til Norge.
Innsjekken gikk smertefritt, sikkerhetskontrollen hadde naturligvis en kø som så ut som den kom til å ta flere år,men gikk ganske greit. Så var det ny passkontroll for å komme ut av Japan, og etter litt venting, tur innom taxfree og Akhiabara (elektrosjappe) så var det boarding på SK984 tilbake til København. Vi hadde businessklasse denne veien også og flyet var nesten fullbooket. Men omsider kom vi da i lufta og etter en ganske så kreativ flyving ut av trafikkkorken til både Haneda og Narita passerte vi Mt.Fuji og satte kursen vestover. Men først måtte vi ett stykke nordover for å ungå Nordkorea. Det ble til at vi måtte fly en stor sirkel runt hele landet før vi kunne krysse innover Russland.
Det var endel risting de første par timene,men på en behagelig måte så jeg sovna og ble sovende mesteparten av turen og voknet vel ikke skikkelig til før vi var over Estland omtrent. Da var det tid for mat og andre gjøremål før ladning på bane 22L på Kastrup.
Her var det fram med passene (igjen) og etter ett par mistenksomme blikk ble vi akseptert inn i skandinavia igjen. Vi hadde endel timer før flyet gikk til Kjevik så det ble halvsovning og lesing på noen benker. Så etterhvert viste det seg at noen ikke helt kunne bestemme seg hvilken utgang flyet skulle gå ifra,men etter noen løpeturer fram og tilbake på kastrup ble den enig med seg selv og fra A4 gikk en MD-87 (med ett overarbeidet og drittlei crew) til Kjevik. Nesten 1 døgn etter avreise fra Tokyo var vi tilbake i gamlelandet. Tollerne var ikke intresert i oss og dermed var vi nesten hjemme, og klar for varm mat og feriefortellinger hos undertegnedes foreldre. Der forresten bagasjen vår sto og ventet. Skal si det var herlig å få på andre klær igjen.
Vel så ble det en ferie på oss, mange opplevelser, Lange flytrurer, sørglig lite spotting..
men det ble ringer til begge to. Jeg og Eirin forlovet oss i Tokyo. Litt spennende må en da finne på ;)
Denne sommerferien skulle vi prøve på noe "nytt". Jeg og min samboer hadde bestemt oss for å reise til USA på bilferie. Jeg tenkte at dette måtte være en glimrende mulighet for å benytte ID-billetter og knalle til med business billetter for å være på den sikre siden.
Vel 3juli kom og etter en tur på lørdagen å ha levert bikkja på feriekoloni hos svigermor, var det å sette kursen for Gardermoen og en tur som etter planen skulle ta oss Oslo-Arlanda-O'hare.
Vi kom på OSL tiiiidlig på søndags morgen klokka var knapt rundet 0630 så jeg regnet med at her var det stille. Men nei da.. avgangshallen var så full at det var nesten ikke plass å snu seg på. Jeg tenkte at siden jeg hadde business billetter kunne jeg bruke den insjekken og spurte pent. Noe som gikk greit. Sikkerhets kontrollen gikk også overaskende ok og selv om køen var lang, så gikk det ganske så fort. SK-850 til Arlanda ble operert av en god gammel Braathens maskin (BRI) og fløy oss effektivt og greit til Arlanda.Litt enkel frokost ble servert, sånn type runstykker med ost og apelsinmarmelade, juce og yougurt.. Dette viste seg å bli den eneste flyturen som gikk smertefritt.. Framme på Arlanda ble det å finne ut av hvor pokkern vi skulle. Jeg har ikke vært der etter at den nye terminalen kom. Men typisk som det var parkerte SK-850 på ytterste gate og SK-945 som skulle bli neste fly sto ytterst på "utenfor sjengen" terminalen.
For de av dere som planlegger å reise til USA via Stockholm, ta med i beregningen at det er ett godt stykke å traske, med mange butikker på veien.
Vi kom fram og her begynte ting å gå galt. Det var plasser,men det var også kommet endel ekstra frakt... Så da røyk alle ID-passasjerer uansett business eller ikke.
Etter en prat med service senteret og bekreftelse på at NYC flyet som gikk fra gaten ved siden av Chicago maskina var proppfull valgte vi å sette kurs for Kastrup med håp om at det var noe mulighet å komme ut derifra. Det så ikke lovende ut,men sjansen var større en å sitte på Arlanda å se i veggen.
Etter en tur innom bilettautomaten ,som forresten må letes en stund etter, var det boarding på en fin god gammel MD-81 som tok oss til Kongens København (flightnummer ukjent).
Rett kurs for utgang C40 som er alokert til USA fly og etter kontakt med personalet fikk vi vite at flyet var i utgangspungtet fult,men ikke alle hadde sjekket inn så det var ett vist håp. Vel for å gjøre en lang historie kort.. Turen til København viste seg å være en bomtur av rang. Både Chicago og Seattle maskinene ble proppfulle, så da var det å sette seg i tenkeboksen å finne ut hva gjør vi nå. Jeg fikk låne en Amadeus terminal å så litt på belegg og fant fort ut at USA den neste uka kunne vi egentlig bare glemme. Det var smekkfult og litt til. Jeg viste forsåvitt det fra før og denne dagen var muligheten vi hadde. Men vent litt... åssen kommer vi oss tilbake til Norge ? Oslo-fult, Trondheim-Fult,Torp-Fult,Stavanger-Smekkfult, Bergen- ehh. fult.. Kr.Sand ?? YESS der var det plass. Heldigvis bor mine foreldre på Birkeland rett nord for kjevik så der hadde vi flaks.
En busstur ut på plassen sto en DHC-8 Q400 klar til å reise. Jeg må si jeg liker de flyene der, har fløyet med dem ett par ganger og de er altid like komfertable, gode skinseter og relativt god beinplass til å være ett så lite fly. Vi var begge ganske slitene etter en veldig lang dag og da LN-RML (mener jeg å huske ,men ikke skyt meg om jeg tar feil) landet på Kjevik var lettelsen der. Men kortvarig.. Det viste seg at bagasjeanlegget på kastrup hadde gått fulstendig bananas og sent bagasje i hytt og pine. Det eneste som var kommet med flyet var 3 kolli og det var det. resten var søkkvekk. Eder og galle haglet,men etter litt fikk vi fylt ut raporter og lovet at vi skulle bli oppringt så snart de fikk vite noe. Heldigvis hadde vi husly hos mine foreldre som ventet med god varm kveldsmat. Noe som falt godt i smak etter en lang dag på Kastrup og Arlanda)
Dagen etter dro jeg alene opp til Oslo med SK212 (736) og hentet bilen min som sto på Europark. Ikke noe vits å ha den stående der når det var ukjent om vi idet heletatt kom ut på tur og siden parkernigen hos mine foreldre er gratis var jo det greit.
*dagen etter* Ettersom bagasjen vår var bortesøkkvekk måtte vi få tak i noe essensieliteter. Jeg pratet med reiseforsikringen og de dekket endel, bare få kviteringer.. Mens samboern var inne på Lindex ringte jeg opp til en kolega på jobb bare for å sjekke om det var kommet noe ledige plasser til USA. Noe det ikke var. Alt var smekkfult og overbooket. Bagasjen var heller ikke sporet opp så vi var like fast.
Men så sa hun nærmest i en bisetning at "hm, hadde ikke du tenkt å reise til Tokyo?". Jo sa jeg ,men tanken hadde ikke slått meg i denne sammenhengen. Etter litt sjekking fant vi ut at det var masse ledige plasser og over en is og cola ble jeg og min samboer enige om, ja hvorfor ikke..
Men hva med bagasjen ?? Etter en ny prat (av mange) med SGS, ble vi enige om at vi reiser og når vi kommer til København spør vi om vi kan lete etter den selv. (noe som viste seg å være greit for danskene,men uten resultat). Neste morgen tidlig var det å sette kurs for København nok en gang. Vi måtte reise via Oslo,men så ikke dette som noe problem. Og reisen gikk først med SK202 til OSL (736) og derfra med en A-321 til Kastrup. Som nevnt var letingen etter bagasjen vår her resultatløs. Men nå var vi så lei av alt styret at vi dro i nærmeste butikk, kjøpte noen pakker med BioTex vaskepulver og dro avgårde.
SK983 til Tokyo Narita var noe forsinket pga sent inkommende fly. Men det gjore forsåvitt ikke så mye, det var ikke mer en 20 min ca, og boardingen gikk veldig greit. Flyet var ca halvfult så det var ikke akkurat noe krangling om plassen. Vi fikk plass på businessclass og omsider var vi på vei. Totalt motsatt vei av hva vi hadde planlagt. Men vi var på vei.
Businessclass på SAS er etter min mening helt på stanard med andre jeg har prøvd. De nye instalerte setene er veldig komfertable, Kanskje litt trange,men men. Det en skal være litt obs på er at motorene som sørger for at setet går opp og ned er kun laget for ett menneske som veier ca 80 kg. Noe som ikke mange skandinaver kommer under. Uansett turen var kjempefin, filmutvalget var greit og serveringen upåklagelig. Vi landet på Narita på tid og i ett vanvittig regnvær. Den første overaskelsen var da vi kom ut av flyet. Selv om det sprutregnet var tempraturen over 30 grader og luftfuktigheten, deretter.
Den nye "Star Alliance" terminalen på Narita var akkurat åpnet og alt var splitter nytt. Naturligvis parkerte flyet på ytterste gate. Nå har japanerne skjønt dette med rullefortau,men alikevel, det tok sin tid. Imigrasjonen var jo grei nok, ble spurt om jeg hadde noe sykdommer. Det eneste de ikke likte var at jeg ikke hadde bestilt hotell på forhånd. Men jeg forklarte at det var første gang i Japan, vi skulle være i fem dager og at jeg jobbet for SK og skulle ordne hotell hos første turistinformasjon og da var det greit. Flytoget inn til Tokyo's Ikebukuro stasjon og hotellet gikk kjapt og greit. Kostet ca 3000 Yen pr stk og var totalt bortkastet.. På hotellet fikk vi spørsmål om hvorfor vi ikke hadde brukt hotellet egene gratis busstjeneste..
3 dager senere på lørdagen fikk jeg telefon fra SAS om at bagasjen vår var kommet til rette og at vi kunne få denne tilsendt. Jeg forklarte at vi var i Tokyo og da jeg fikk vite at det tok noen dager før vi kanskje fikk den. Så da var det like greit at de sendte den tibake til Kristiansand. Så fikk vi den i allefall når vi kom tilbake til Norge.
Tirsdagen var det klart for retur
Tidlig på morgen lokal tid ca kl 0700 var det å sette seg på bussen med kurs for Narita flyplassen igjen og veien tilbake til Norge.
Innsjekken gikk smertefritt, sikkerhetskontrollen hadde naturligvis en kø som så ut som den kom til å ta flere år,men gikk ganske greit. Så var det ny passkontroll for å komme ut av Japan, og etter litt venting, tur innom taxfree og Akhiabara (elektrosjappe) så var det boarding på SK984 tilbake til København. Vi hadde businessklasse denne veien også og flyet var nesten fullbooket. Men omsider kom vi da i lufta og etter en ganske så kreativ flyving ut av trafikkkorken til både Haneda og Narita passerte vi Mt.Fuji og satte kursen vestover. Men først måtte vi ett stykke nordover for å ungå Nordkorea. Det ble til at vi måtte fly en stor sirkel runt hele landet før vi kunne krysse innover Russland.
Det var endel risting de første par timene,men på en behagelig måte så jeg sovna og ble sovende mesteparten av turen og voknet vel ikke skikkelig til før vi var over Estland omtrent. Da var det tid for mat og andre gjøremål før ladning på bane 22L på Kastrup.
Her var det fram med passene (igjen) og etter ett par mistenksomme blikk ble vi akseptert inn i skandinavia igjen. Vi hadde endel timer før flyet gikk til Kjevik så det ble halvsovning og lesing på noen benker. Så etterhvert viste det seg at noen ikke helt kunne bestemme seg hvilken utgang flyet skulle gå ifra,men etter noen løpeturer fram og tilbake på kastrup ble den enig med seg selv og fra A4 gikk en MD-87 (med ett overarbeidet og drittlei crew) til Kjevik. Nesten 1 døgn etter avreise fra Tokyo var vi tilbake i gamlelandet. Tollerne var ikke intresert i oss og dermed var vi nesten hjemme, og klar for varm mat og feriefortellinger hos undertegnedes foreldre. Der forresten bagasjen vår sto og ventet. Skal si det var herlig å få på andre klær igjen.
Vel så ble det en ferie på oss, mange opplevelser, Lange flytrurer, sørglig lite spotting..
men det ble ringer til begge to. Jeg og Eirin forlovet oss i Tokyo. Litt spennende må en da finne på ;)