View Full Version : Freetown, Sierra Leone
De fleste forumister har sikkert fått med seg at min kone og jeg driver et barnehjem i Sierra Leone. Vi har 20 foreldreløse barn på "My Home", og disse passes godt på av 5 lokalt ansatte. Landet har vært hardt rammet av ebola, og vi har fulgt UD sitt reiseråd, og holdt oss hjemme mens ebolaviruset herjet landet. I januar endret UD sitt reiseråd, og da var det bare å pakke koffertene!
Fra Europa kan man reise direkte med Air France eller Brussels Airlines. Tidligere fløy også BA, men de har ikke startet opp flyvningene etter ebolautbruddet. Man kan også fly med Fly Salone, som flyr 2 ganger i uka mellom Freetown og Gatwick. Resten av uka står flyet parkert. Nei takk! Jeg valgte Brussels. Trygt og godt.
Avreise fra Torp med første fly til København. Jeg reiser på ID billett (ansattrabatt), og egentlig skal bagasjen tas ut på hvert stopp. Men jeg har vært heldig og fått den sendt til Brussel. To kofferter på 23 kg hver, og en pappeske med 20 ryggsekker. Pluss håndbagasje, hvor alle mine egne ting har fått plass. Jeg skal jo bare ha 8 netter, og da trenger jeg ikke mye.
I Brussel er det virkelig lange avstander. Jeg går og går og går, for å hente ut bagasjen. Og går tilbake samme vei tilbake igjen etter innsjekk. Jeg må betale 100 euro for et ekstra kolli. Ja ja.... Som ansatt er man noen ganger heldig å slippe slikt, men ikke alltid.
Jeg treffer 3 nordmenn som skal med samme fly. Flyet går først til Sierra Leone, og fortsetter videre til Liberia, og går så tilbake til Brussel. De 3 norske var politifolk som skulle jobbe i Liberia.
Flyturen går som en drøm (OO-SFO - A330-300) En del turbulens over Sahara, men det er til å leve med. God mat og godt øl. Jeg spiste pasta. Nam nam. Underholdningssystemet er helt greit, men jeg synes utvalget av filmer var litt begrenset. Men bevares, jeg så to filmer, og flytiden var ca 7 timer.
Flyplassen i Freetown har blitt betydelig bedre enn den har vært. Den ser nå ut som en flyplass. Slik var det ikke før. Og vi fikk lov å gå de 70 meterne inn til terminalen. Før tok man buss!
Men det er fortsatt plundrete å komme seg til byen. Bil er uaktuelt. Ferge er et alternativ. Men svært tidkrevende. Før kunne man ta helekopter, men de er satt på bakken. Luftputebåt var et godt alternativ. Men mye har gått galt der også. Den gikk en gang tom for drivstoff. Hjelpsomme folk rodde ut med bøtter med bensin. Kaboom, så var det slutt på den båten. De fikk ny luftputebåt. Den ser man nå fra land, men kun ved lavvann ;) Ja, og så har de fått nok en luftputebåt, men den virker ikke lengre. Da er det sea coach express som gjelder. 40 personer i en båt med 4 påhengsmotorer på 250 hk hver seg. Og på en halv time har man krysset fjorden. Jeg var veldig glad sola skinte mens vi ventet på å gå ombord. Jeg er mer komfortabel å kjøre i 40 knop når det er lyst, enn i mørket. Mange er ute med fiskebåter uten lys, og det er farefullt nok å kjøre i dagslys. Dessverre ble det mørkt før de tok fortøyninga. ;)
(Fortsetter)
Sierra Leone har ingen kjedebutikker. Ingen shoppingsenter. Ingen restaurantkjede. De har igrunnen svært lite. Og gledelig er det at de nå har fått sitt første internsjonale hotell. Radisson Blu Mammy Yoko Hotel. Mammy Yoko var hotell helt til krigen brøt ut. Da kom rebeller fra landsbygda og invaderte stedet og flyttet inn. Da krigen var over i 2002 tok FN bygget til hovedkontor. Nå har FN forlatt bygget, og det er igjen hotell.
Gjennom jobben får vi rabatt hos Radisson Blu. Men jeg fikk ikke gjennom dette på normal måte. Men på email får jeg et "godt tilbud" på 270 USD pr natt, mot standard pris på 400 USD. Nei takk!
Men tilfeldigheter gjorde at en WF passasjer ordnet opp for meg. Som takk for god service til han, ordnet han rom til meg for 90 dollar natta. Fantastisk!
Hotellet var flott. Like fint som et hvilket som helst annet Radisson hotell. Bare at dette var mye dyrere enn noen andre. Og så har det en ulempe man ikke har mange andre steder: strømmen går mange ganger hver dag, og da starter et aggregat opp. På størelse med en Ford Transit. Det bråker godt. Både inne og ute. Men det må til for å ha strøm.
Det var nesten 2 år siden siste besøk på barnehjemmet. Vi startet det sommeren 2008, og de har fåtte besøk ca hvert halvår, frem til ebolautbruddet. Jeg var spent på hvordan det nå gikk. Og alt var på stell. No problems! Det er et godt tegn. Barna var fornøyde. De ansatte var fornøyde, og resultatene fra skolen var stort sett fabelaktige. Barna har gått fra å være analfabeter til å være beste elever. Flott!
Mye lek og mye morro ble det. Og en av forum medlemmene sponset en utflukt til stranda. Vi leide buss en dag og dro til River Number Two Beach. En fantastisk plass. Herlig herlig, men farlig farlig. Livsfarlig! Jeg ble tatt av kraftig strømmer, og fløt avsted i god fart. 3 barn ble tatt samtidig, og ingen av de kunne svømme. Jeg kjempet for livet, med 3 barn som hang på meg. Og jeg klarte det. Veldig skummelt. Men det endte godt.
Dagene gikk, og magesyken kom. Og halsbetennelsen. Mye søppelbrenning gjør halsen sår, og det blir som regel betent. Måtte til lege, og sykepleieren skulle gi meg 3 sprøyter. Legen skjelte henne ut etter noter, for hun gjorde alt feil. Så dyttet han henne bort, og sa at når hun aldri hadde satt sprøyte før, så måtte hun ikke gjøre det på en hvit mann....
Dagene gikk fort. Deilig å komme til flyplassen. Jeg måtte lyve godt på flyplassen. Hadde man vært på sykehus de siste dagene så var det ikke greit å fly. Temperaturen ble målt før innsjekk, og før man gikk opp trappa til flyet. Og på flyplassen skulle de ha penger på 3 kontrollpunkter, samt at sikkerhetskontrollen skulle ha min koffert. Jeg ga ikke noe. Men han jeg hadde ved min side hadde måtte betale 20-30 kroner på innsjekk for å få bagasjen sjekket inn videre fra Brussel.
Sierra Leone er noe helt for seg selv. Et artig land å oppleve. Et sted det er deilig å reise hjem fra.
Flere bilder. Joanna var 9 år da vi tok henne in på My Home. Nå er hun 16
MOT ryggsekk og nytt penalhus. Gleder seg til skolen.
De største barna sitter rundt vanlig spisebord. De mindre har spisebenker.
River number two, Sierra Leone
Helt fantastisk det du og din kone har fått til i Sierra Leone imm. Anbefaler alle forumister til å støtte My Home. De klarer å gjøre mye med noen få kroner.
Herlig eksotisk rapport fra et imponerende arbeid!
Flotte bilder og jeg er imponert av den flotte jobben dere gjør der nede :)
Hvorfor kommer noen av bildene "sideveis"? Hvordan kan jeg rette de opp?
Flott rapport! Jeg vet hvor vanskelig det kan være å jobbe i slike land med mye korrupsjon.
Flott rapport! Jeg vet hvor vanskelig det kan være å jobbe i slike land med mye korrupsjon.
Da er et bare å bla opp pengene det koster for noe også godta det - neida - bare tuller med deg. Fin rapport til trådstarter!
Da er et bare å bla opp pengene det koster for noe også godta det - neida - bare tuller med deg. Fin rapport til trådstarter!
Korrupsjon er enkelt å unngå, helt til man selv har prøvd.
Vi har vært borti endel, og kommet oss ut av mye, men ikke alt.
Våre barn på barnehjemmet går på offentlig skole. Vi besøkte barna på skolen, og det var stor stas. Mye skryt fra lærerne som var veldig hyggelige folk. Men etter vårt besøk begynte problemene på skolen: Våre barn fikk krav fra lærere om å ta med penger til de. Barna har ikke penger, og kunne følgelig ikke gi noe til sine lærere. Det endte med fysisk avstraffelse, og krav om at de SKULLE ta med penger. Vi kontaktet både lærere og rektor, men uten at det hjalp. Og barna som tidligere var best i klassen når det gjalt karakterer, fikk nå "ikke bestått", noe som resulterer i at de må ta skoleåret om igjen.
Av lokale folk fikk vi høre at "dette måtte dere jo skjønne kom til å skje, når dere kommer - hvite mennesker - på skolen".
Vi kjempet mot systemet i lang tid, men måtte til slutt gi opp. Vi byttet skoler for samtlige barn, og holder det nå hemmelig at deres skolegang er betalt av oss.
På min reise nå i mars, hadde jeg gleden av å tilbringe endel tid med norges tidligere konsul i Sierra Leone. Han fortalte om da Italia ville gi uhjelp til Sierra Leone, og bygge veier i landet. Sierra Leone har mildt sagt elendige veier, og et bidrag til veiutbygging skulle man tro var svært så kjærkomment. Men nei. En minister sa "what do I get for that". Da han ikke fikk noe selv, ble det ingen veibygging i landet. Italienerne kunne bare pakke sammen og dra hjem. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. Teori og praksis.
Korrupsjon er enkelt å unngå, helt til man selv har prøvd.
Vi har vært borti endel, og kommet oss ut av mye, men ikke alt.
Våre barn på barnehjemmet går på offentlig skole. Vi besøkte barna på skolen, og det var stor stas. Mye skryt fra lærerne som var veldig hyggelige folk. Men etter vårt besøk begynte problemene på skolen: Våre barn fikk krav fra lærere om å ta med penger til de. Barna har ikke penger, og kunne følgelig ikke gi noe til sine lærere. Det endte med fysisk avstraffelse, og krav om at de SKULLE ta med penger. Vi kontaktet både lærere og rektor, men uten at det hjalp. Og barna som tidligere var best i klassen når det gjalt karakterer, fikk nå "ikke bestått", noe som resulterer i at de må ta skoleåret om igjen.
Av lokale folk fikk vi høre at "dette måtte dere jo skjønne kom til å skje, når dere kommer - hvite mennesker - på skolen".
Vi kjempet mot systemet i lang tid, men måtte til slutt gi opp. Vi byttet skoler for samtlige barn, og holder det nå hemmelig at deres skolegang er betalt av oss.
På min reise nå i mars, hadde jeg gleden av å tilbringe endel tid med norges tidligere konsul i Sierra Leone. Han fortalte om da Italia ville gi uhjelp til Sierra Leone, og bygge veier i landet. Sierra Leone har mildt sagt elendige veier, og et bidrag til veiutbygging skulle man tro var svært så kjærkomment. Men nei. En minister sa "what do I get for that". Da han ikke fikk noe selv, ble det ingen veibygging i landet. Italienerne kunne bare pakke sammen og dra hjem. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. Teori og praksis.
Hehe - ja husker jeg selv skulle anmelde et stjålet pass i Malaysia. Nå er det relativt lite korrupsjon der sammenlignet med Afrika men å anmelde tok en hel dag gitt. Måtte selvfølgelig betale for å få ut en kopi av anmeldelsen noe jeg selvsagt måtte ha for å vise til ambassaden og mange kontor jeg måtte innom...
Å betale landingsavgift i Ghana er heller ingen spøk. Først måtte jeg ut med et par kortstokker til han som kjørte meg til tårnet med bagasjetrekker. Så måtte det overleveres både kulepenner, kortstokker og et par flymodeller til avgiftssjefen og hans sjef og det fantes selvfølgelig heller ikke vekslepenger. Nå hadde jeg mest 20-dollarsedler, så det var ingen krise, men at avgiften var 1 dollar over tindt tall tydet på at de hadde hatt utlendinger på besøk før .. :p
I Monrovia var det ingen problemer, de kom til og med til flyet, men siden de var under FN-administrasjon var det kanskje litt strengere ..
Å betale landingsavgift i Ghana er heller ingen spøk. Først måtte jeg ut med et par kortstokker til han som kjørte meg til tårnet med bagasjetrekker. Så måtte det overleveres både kulepenner, kortstokker og et par flymodeller til avgiftssjefen og hans sjef og det fantes selvfølgelig heller ikke vekslepenger. Nå hadde jeg mest 20-dollarsedler, så det var ingen krise, men at avgiften var 1 dollar over tindt tall tydet på at de hadde hatt utlendinger på besøk før .. [emoji14]
I Monrovia var det ingen problemer, de kom til og med til flyet, men siden de var under FN-administrasjon var det kanskje litt strengere ..
Nå blir dette avsporing men anbefaler å se Team Bachstad sin Turkmenistan episode på nrk.no. De kjørte også i Sør Amerika og det var ikke bare bare å få en bil ut av Peru...
Tilbake til Sirra Leone, og den artigste og mest kreative historien om bestikkelser derfra:
Det var like etter Japan var rammet av en tsunami, som bl.a. ødela Fukushima kjernekraftverk. Sierra Leone skulle feire 50 år som selvstendig nasjon, og alle skulle ordne opp litt utenfor sine hjem, og så også hotellet der jeg har pleid å bo. De bygde en mur mellom stranda og gresset, som bade så bra ut var praktisk. Men så kom en kar fra myndighetene på inspeksjon. Den nybygde muren måtte rives umiddelbart. "dersom en stor bølge skyller inn over stranda, vil den treffe muren og gå i retur over til Argentina. Der vil det bli tsunami, og Sierra Leone vil bli holdt ansvarlig for kostnader med å bygge opp landet igjen. Muren må bort. Men.... det er klart at dere kan slippe å rive dersom....."
Her er muren, på Lumley Beach:
For å komme litt on topic igjen, så var jeg i noen timer på flyplassen i Brussel både på utreise og hjemreise. Det føles litt rart akkurat nå.
Travellingalf
25-03-2016, 01:28
Takk for fint og annerledes reisebrev! En av de politifolkene som skulle videre til Liberia skulle ikke tilfeldigvis være en ganske høy sunnmøring med lite hår på toppen og med rødlig skjegg vel?
Takk for fint og annerledes reisebrev! En av de politifolkene som skulle videre til Liberia skulle ikke tilfeldigvis være en ganske høy sunnmøring med lite hår på toppen og med rødlig skjegg vel?
Nå har jeg dårlig hukommelse, men det var to menn og en dame. Begge de mannlige var nokså høye.
Travellingalf
25-03-2016, 14:47
Nå har jeg dårlig hukommelse, men det var to menn og en dame. Begge de mannlige var nokså høye.
Ok, da er vi to :-) Men tror nok sannsynligheten er stor for at han var en av de i alle fall.
Takk for et flott reisebrev! Jeg slutter ikke å bli imponert over det dere har klart å få til! :)
Jeg kan godt donere noen penger til dette barnehjemmet om noen gir meg en link eller noe. Ser ut som et meningsfullt prosjekt.
http://www.stormposten.com/MAAO/NO_index.html
eller VIPS til 958 08930
https://www.facebook.com/groups/10785553001/
Noen spurte hvor varmt det var på turen. Jeg vet ikke. Men over 30 grader var det ihvertfall. Om man går inn på Yr eller noe, så vet jeg ikke om det stemmer det som oppgis. For ingen ting som oppgis der nede stemmer særlig godt. På forrige tur så sier flyveren rett før landing at det er rapportert "stormy weather", men da vi landet, var det sol og vindstille.
Jeg sjekket nå i Amadeus hva de oppgir om bakketransport fra flyplassen og inn til byen. Her oppgir de "taxi, buss eller fly" Alle alternativene tar 45 minutter står det.
Fakta er at det går ikke ann å ta verken taxi, buss eller fly. Man må ta ferge eller vanlig båt med plass til 20-40 personer. Før kunne man ta helekopter, som tok 7 minutter. Gamle russiske MI-8 maskiner.
vanlig båt, som jeg tok, kostet 140.000 leones, dvs "noe mer" enn 45 leones for buss, eller 80 leones som oppgis som pris for taxi. Ingen ting stemmer. Absolut ingen ting!
Her fra Amadeus:
LUNGI INTERNATIONAL AIRPORT
===========================
JOURNEY TIME TO AIRPORT: 45 MIN
BUS
---
IPC SERVICE
JOURNEY TIME: 45 MIN
COST: SLL 25.00
TAXI
----
OPERATING TIME: 24 HOURS
JOURNEY TIME: 45 MIN
COST: SLL 80.00
OTHERS
------
AEROPLANE
JOURNEY TIME: 45 MIN