robertaas
02-03-2016, 16:22
Da det er flere som nå skal ut på denne reisen tenkte jeg det var greit med en tripreport:
Det var først i år en liste på 4 land: Iran, Irak, Syria og Sudan. Denne listen er allerede forlenget med Libya, Somalia og Yemen, og besøk til noen av disse 7 de siste 5 årene vil føre til at ESTA ikke lengre er gyldig. Denne listen med land kan raskt komme til å bli lengere.
Jeg hadde noen spørsmål rundt endringene da det var mulig jeg ville komme under noen av unntakene som var listet. Prøvde å ringe det de på nettsiden omtaler som "callsenter", men klarte ikke komme til annet enn forhåndsinnspilte beskjeder som ikke dekket det jeg lurte på. Klarte ikke få snakke med en virkelig person. Prøvde så sende en e-post og fikk svar samme dag. Det var et standardisert svar, men sa at ingen ved ambassaden kunne garantere at unntakene som var listet ble fulgt og at vurderingene var helt opp til de som sitter ved ankomst i USA å avgjøre. En så stor usikkerhet for om jeg kommer inn og å bestandig å måtte ta med dokumentasjon for unntaket var noe jeg ikke ønsket ha ved alle reisene til USA i 10 år. Valgte derfor å søke om visa.
Online registrering og søknad
Registreringen online er mye mer omfattende en hva de fleste tror. Sett av en hel dag og ha klart det du har av "hjemmets arkiv" med pass, CV og slikt. Det første man fyller ut heter DS-160. Det er ikke en visumssøknad, men en profil som kan brukes til forskjellige typer visum. Det man bli spurt om av informasjon til DS-160 er derfor ganske omfattende. Det er mulig å lagre det man har fyllt ut og fortsette siden, men da må alt på den siden man holder på med være korrekt og godtatt. Om man for eksempel krysser av at man allerede har reiseplaner får man ikke lagret eller kommet videre før man skriver detaljene om hotellet. Å skrive hotellnavnet "not booked yet" eller lignende kan gjøre at man får lagret, men det står eksplisitt at søknader med slik informasjon vil avvises.
De skulle også ha listet opp samtlige "land og regioner" man hadde vært innom de 5 siste årene. Man måtte velge fra en rullegardinmeny. Gikk systematisk gjennom loggen min 5 år bakover og fikk lagt inn 72 steder de hadde med i rullegardinmenyen. Systemet fikk litt hikke et par ganger underveis, men alt gikk visst inn.
Til DS-160 kan man laste opp et digitalt foto og det er en veiledning for tekniske krav til bilde og en app inne på siden for å velge riktig utsnitt som er til stor hjelp. Det står også krav til et analogt passfoto. For begge står det at det anbefales å bruke fotograf. Jeg lastet opp en digital selfie og tok i tillegg bilde i en fotoautomat. Når man etter myyyye jobb lenge er ferdig med DS-160 må man huske å trykke "submit" og skrive ut kvitteringssiden som er den de bruker for å få opp profilen din på ambassaden.
Etter at DS-160 er ferdig skal man søke på selve visumet og da er det lurt å krysse av at man skal søke både business visa B1 og tourist visa B2 slik at man ikke trenger gå gjennom det samme enda en gang om man skal på konferanse eller møte dit. For å få levert søknaden må man betale 1440 NOK via debitkort. Ingen bonuspoeng å hente her altså.
Timesbooking og oppmøteinformasjon
Etter at man har fyllt ut alt må man booke tid for å komme innom for "intervju". Da jeg hadde fyllt ut alt var først time som passet halvannen uke frem i tid. Det var en eneste tids-slot ledig for en eneste dag før dette, men det var midt på dagen så det passet meg dårlig. Legger man i tillegg til 10 dager før man får tilbake passet kan dette altså ta lang tid og skulle det skje noen regelendringer som fører til at flere må søke visum så vil dette raskt kunne ta enda lengere tid.
Og man får beskjed om å møte opp uten bagger, ryggsekker eller noen form for elektronikk. Selv elektroniske nøkler til biler står det at man ikke skal ha med seg. Det står også veldig eksplisitt at man ikke skal ta med noen konvolutt. Dette er antagelig av sikkerhetsgrunner. Det stod at man måtte ta med pass og kvittering fra DS-160, men også at man kunne ta med andre papirer som "styrket søknaden" uten at det var klart hva det skulle være. Tok med meg litt for å vist at jeg hadde jobb og reiste mye(i tilfelle de 72 destinasjonene i søknaden ikke holdt...).
Oppmøte
Hadde fått time 8:15 om morgenen og møter opp litt før 8 og blir nummer 4 i køen. Mobil og annet de sier jeg ikke skulle ha med ble lagt i oppbevaringsboks (50 kroner i mynter) på Nasjonalteateret stasjon. Vi står utenfor gjerdet til ambassaden og køen blir fort lengere. Norske sikkerhetsvakter innenfor gjerdet informerer om prosessen. Alle må ta av belte og tømme nøkler, lommebok og alt de har i lommene i et gjennomsiktig plasttrau på ca. 20*20*30 cm. De tar passet fra de første i køen og noterer ned og sjekker mot om listen av hvem som har avtale. Man får så passet tilbake. Her kan man bare glemme å dukke opp uten avtale. De som hadde med seg selv bare en liten ryggsekk ble bedt ta en tur på 7eleven eller Nasjonalteateret for å få den oppbevart der.
Sikkerhetsjekken foregår i et helt separat skur utenfor ambassaden. Det er tak like ved inngangen, men den gule linjen man skal vente bak sørger for at man står helt utildekket. Så står man der og blomstrer mens sneen faller ned. Vi ha se at vaktene har en liten beholdning med paraplyer som de kan låne til trengende om det er regn.
Endelig skjer det noe
Står nesten 1 time i sneværet før jeg blir vinket frem til boden. Jeg gir fra meg plasttrauet og de plasserer det på beltet til scanningsmaskinen. De tar også fra meg platstposen hvor jeg har pappmappen med papirer i. De må også scannes og det må også ytterjakken. Det er som på en flyplass. Så går man gjennom en metallscanner, men her trenger man ikke ta av skoene slik som på en flyplass i USA. Etter får jeg tilbake jakke, belte, klokke (meknanisk gjenomsiktig klokke, smarrtklokker får man antagelig ikke tilbake enda) samt mappen med papirer i. Plastposen ble holdt igjen og lagt i trauet og jeg fikk en laminert nummerlapp fra trauet som hentelapp.
Så var man innenfor den første sperringen og man ble geleidet til høyre mot den ene spissen av den digre ambassadebygningen. Der var det en sluseinngang med vakt og man kom inn til noe som nesten kunne vært en bank. Det var et rom med 6 sikre luker og 18 stoler å sitte på for de som ventet. Det var en eneste dør inn til resten av bygget, men det var en stor kodelås på den og sperrig forran. Det var tydlig at der skulle man ikke gå.
Man skulle straks gå til norsk dame i uke 1 og levere pass, kvittering for DS-160 og man ble bedt om ekstra passfoto om man hadde det. Jeg fikk nummerlapp med #4 og en printet lapp hvor det stod at alle ville få tilbake passet om 10 dager, at det ikke var noen hasteordning og at det ikke var noen vits i spørre noen ved amabssaden nå eller senere for alle ville bare gjenta det som stod på den lappen.
Ble snart ropt opp til neste luke og ga fra meg nummerlappen der. De var ei dame som skulle ha fingeravtrykk og hun sjekket også at bildet var godt nok. Selfien jeg tok var visst god nok så jeg fikk tilbake bildet fra fotoautomaten. Hun så ut som en skikkelig trøtt og sliten byråkrat, men da det kom en kineser opp til luken hennes strålte hun skikkelig opp og snakket kinesisk høyt slik at alle kunne høre at hun hadde lært seg kinesisk. Så var det å vente på "intervjuet". Foran 2 av glasslukene var det bygd halvannen meter dype bokser, men dørene ut mot resten av rommet var fjernet slik at det var lett for alle i venterommet å høre det meste som ble sagt i intervjuet. Ikke mye personvern der.
Man prøver jo å ikke følge med på andres samtaler, men det var vanskelig å unngå noen noen gikk litt opp i stemmevolum. "Men jeg skal jo på styremøte på lørdag" gjentatt med utestemme flere ganger ga visst null spesialbehandling for en av visumsøkerne. En annen dukket opp med kun et bilde skrevet ut på en vanlig printer og ikke noe digitale bilde. Det holdt ikke, men han fikk anledning til å sende inn et nytt og slapp å gå gjennom hele prosessen med ny søknad, nytt oppmøte og nytt gebyr. En annen hadde visst ikke med seg attest fra politiet. Jeg ble ikke bedt om noe slikt så jeg regner med at grunnen til at han måtte søke visum ikke var at han hadde besøkt ett land for mye.
Intervju
Nummeret mitt kom og jeg gikk frem til luken. Det gikk bare på standard spørsmål:
-hvorfor trenger du visum?
-hvor skal du reise i USA?
-hvorfor skal du reise dit?
-Kjenner du noe der?
-Har du familie i USA?
-Hva er jobben din?
-har du jobbet der lenge?
-Når reiste du til Iran?
-Hvorfor reiste du til Iran?
-Traff du noen fra myndighetene der?
Det virket som et standard flytskjema han gikk gjennom før han uten å grave mere i noen detaljer sa at han hadde innvilget meg visum. Tok kanskje 3 minutter og jeg fikk ikke bruk for noen av de andre papirene jeg hadde med meg. Da jeg spurte ble jeg fortalt at å komme inn med B1/B2 ikke burde ta lengere tid enn med ESTA. Får se om det stemmer.
Av naturlige grunner har jeg ikke noen bilder fra dette besøket som totalt tok ca. 75 minutter.
Siden jeg nå er gjennom kan jeg jo slipp en liten bombe:
Hele ordingen med Visa Waiver står i fare for å falle bort eller bli drastisk endret. Problemet er at det nå er i omløp så mange falske europeiske pass og at europeiske land i tillegg utsteder pass til så mange nyankomne personer med manglende identifisering.
For generell diskusjon om ESTA/Visum til USA bør denne tråden brukes:
http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=84297
Det var først i år en liste på 4 land: Iran, Irak, Syria og Sudan. Denne listen er allerede forlenget med Libya, Somalia og Yemen, og besøk til noen av disse 7 de siste 5 årene vil føre til at ESTA ikke lengre er gyldig. Denne listen med land kan raskt komme til å bli lengere.
Jeg hadde noen spørsmål rundt endringene da det var mulig jeg ville komme under noen av unntakene som var listet. Prøvde å ringe det de på nettsiden omtaler som "callsenter", men klarte ikke komme til annet enn forhåndsinnspilte beskjeder som ikke dekket det jeg lurte på. Klarte ikke få snakke med en virkelig person. Prøvde så sende en e-post og fikk svar samme dag. Det var et standardisert svar, men sa at ingen ved ambassaden kunne garantere at unntakene som var listet ble fulgt og at vurderingene var helt opp til de som sitter ved ankomst i USA å avgjøre. En så stor usikkerhet for om jeg kommer inn og å bestandig å måtte ta med dokumentasjon for unntaket var noe jeg ikke ønsket ha ved alle reisene til USA i 10 år. Valgte derfor å søke om visa.
Online registrering og søknad
Registreringen online er mye mer omfattende en hva de fleste tror. Sett av en hel dag og ha klart det du har av "hjemmets arkiv" med pass, CV og slikt. Det første man fyller ut heter DS-160. Det er ikke en visumssøknad, men en profil som kan brukes til forskjellige typer visum. Det man bli spurt om av informasjon til DS-160 er derfor ganske omfattende. Det er mulig å lagre det man har fyllt ut og fortsette siden, men da må alt på den siden man holder på med være korrekt og godtatt. Om man for eksempel krysser av at man allerede har reiseplaner får man ikke lagret eller kommet videre før man skriver detaljene om hotellet. Å skrive hotellnavnet "not booked yet" eller lignende kan gjøre at man får lagret, men det står eksplisitt at søknader med slik informasjon vil avvises.
De skulle også ha listet opp samtlige "land og regioner" man hadde vært innom de 5 siste årene. Man måtte velge fra en rullegardinmeny. Gikk systematisk gjennom loggen min 5 år bakover og fikk lagt inn 72 steder de hadde med i rullegardinmenyen. Systemet fikk litt hikke et par ganger underveis, men alt gikk visst inn.
Til DS-160 kan man laste opp et digitalt foto og det er en veiledning for tekniske krav til bilde og en app inne på siden for å velge riktig utsnitt som er til stor hjelp. Det står også krav til et analogt passfoto. For begge står det at det anbefales å bruke fotograf. Jeg lastet opp en digital selfie og tok i tillegg bilde i en fotoautomat. Når man etter myyyye jobb lenge er ferdig med DS-160 må man huske å trykke "submit" og skrive ut kvitteringssiden som er den de bruker for å få opp profilen din på ambassaden.
Etter at DS-160 er ferdig skal man søke på selve visumet og da er det lurt å krysse av at man skal søke både business visa B1 og tourist visa B2 slik at man ikke trenger gå gjennom det samme enda en gang om man skal på konferanse eller møte dit. For å få levert søknaden må man betale 1440 NOK via debitkort. Ingen bonuspoeng å hente her altså.
Timesbooking og oppmøteinformasjon
Etter at man har fyllt ut alt må man booke tid for å komme innom for "intervju". Da jeg hadde fyllt ut alt var først time som passet halvannen uke frem i tid. Det var en eneste tids-slot ledig for en eneste dag før dette, men det var midt på dagen så det passet meg dårlig. Legger man i tillegg til 10 dager før man får tilbake passet kan dette altså ta lang tid og skulle det skje noen regelendringer som fører til at flere må søke visum så vil dette raskt kunne ta enda lengere tid.
Og man får beskjed om å møte opp uten bagger, ryggsekker eller noen form for elektronikk. Selv elektroniske nøkler til biler står det at man ikke skal ha med seg. Det står også veldig eksplisitt at man ikke skal ta med noen konvolutt. Dette er antagelig av sikkerhetsgrunner. Det stod at man måtte ta med pass og kvittering fra DS-160, men også at man kunne ta med andre papirer som "styrket søknaden" uten at det var klart hva det skulle være. Tok med meg litt for å vist at jeg hadde jobb og reiste mye(i tilfelle de 72 destinasjonene i søknaden ikke holdt...).
Oppmøte
Hadde fått time 8:15 om morgenen og møter opp litt før 8 og blir nummer 4 i køen. Mobil og annet de sier jeg ikke skulle ha med ble lagt i oppbevaringsboks (50 kroner i mynter) på Nasjonalteateret stasjon. Vi står utenfor gjerdet til ambassaden og køen blir fort lengere. Norske sikkerhetsvakter innenfor gjerdet informerer om prosessen. Alle må ta av belte og tømme nøkler, lommebok og alt de har i lommene i et gjennomsiktig plasttrau på ca. 20*20*30 cm. De tar passet fra de første i køen og noterer ned og sjekker mot om listen av hvem som har avtale. Man får så passet tilbake. Her kan man bare glemme å dukke opp uten avtale. De som hadde med seg selv bare en liten ryggsekk ble bedt ta en tur på 7eleven eller Nasjonalteateret for å få den oppbevart der.
Sikkerhetsjekken foregår i et helt separat skur utenfor ambassaden. Det er tak like ved inngangen, men den gule linjen man skal vente bak sørger for at man står helt utildekket. Så står man der og blomstrer mens sneen faller ned. Vi ha se at vaktene har en liten beholdning med paraplyer som de kan låne til trengende om det er regn.
Endelig skjer det noe
Står nesten 1 time i sneværet før jeg blir vinket frem til boden. Jeg gir fra meg plasttrauet og de plasserer det på beltet til scanningsmaskinen. De tar også fra meg platstposen hvor jeg har pappmappen med papirer i. De må også scannes og det må også ytterjakken. Det er som på en flyplass. Så går man gjennom en metallscanner, men her trenger man ikke ta av skoene slik som på en flyplass i USA. Etter får jeg tilbake jakke, belte, klokke (meknanisk gjenomsiktig klokke, smarrtklokker får man antagelig ikke tilbake enda) samt mappen med papirer i. Plastposen ble holdt igjen og lagt i trauet og jeg fikk en laminert nummerlapp fra trauet som hentelapp.
Så var man innenfor den første sperringen og man ble geleidet til høyre mot den ene spissen av den digre ambassadebygningen. Der var det en sluseinngang med vakt og man kom inn til noe som nesten kunne vært en bank. Det var et rom med 6 sikre luker og 18 stoler å sitte på for de som ventet. Det var en eneste dør inn til resten av bygget, men det var en stor kodelås på den og sperrig forran. Det var tydlig at der skulle man ikke gå.
Man skulle straks gå til norsk dame i uke 1 og levere pass, kvittering for DS-160 og man ble bedt om ekstra passfoto om man hadde det. Jeg fikk nummerlapp med #4 og en printet lapp hvor det stod at alle ville få tilbake passet om 10 dager, at det ikke var noen hasteordning og at det ikke var noen vits i spørre noen ved amabssaden nå eller senere for alle ville bare gjenta det som stod på den lappen.
Ble snart ropt opp til neste luke og ga fra meg nummerlappen der. De var ei dame som skulle ha fingeravtrykk og hun sjekket også at bildet var godt nok. Selfien jeg tok var visst god nok så jeg fikk tilbake bildet fra fotoautomaten. Hun så ut som en skikkelig trøtt og sliten byråkrat, men da det kom en kineser opp til luken hennes strålte hun skikkelig opp og snakket kinesisk høyt slik at alle kunne høre at hun hadde lært seg kinesisk. Så var det å vente på "intervjuet". Foran 2 av glasslukene var det bygd halvannen meter dype bokser, men dørene ut mot resten av rommet var fjernet slik at det var lett for alle i venterommet å høre det meste som ble sagt i intervjuet. Ikke mye personvern der.
Man prøver jo å ikke følge med på andres samtaler, men det var vanskelig å unngå noen noen gikk litt opp i stemmevolum. "Men jeg skal jo på styremøte på lørdag" gjentatt med utestemme flere ganger ga visst null spesialbehandling for en av visumsøkerne. En annen dukket opp med kun et bilde skrevet ut på en vanlig printer og ikke noe digitale bilde. Det holdt ikke, men han fikk anledning til å sende inn et nytt og slapp å gå gjennom hele prosessen med ny søknad, nytt oppmøte og nytt gebyr. En annen hadde visst ikke med seg attest fra politiet. Jeg ble ikke bedt om noe slikt så jeg regner med at grunnen til at han måtte søke visum ikke var at han hadde besøkt ett land for mye.
Intervju
Nummeret mitt kom og jeg gikk frem til luken. Det gikk bare på standard spørsmål:
-hvorfor trenger du visum?
-hvor skal du reise i USA?
-hvorfor skal du reise dit?
-Kjenner du noe der?
-Har du familie i USA?
-Hva er jobben din?
-har du jobbet der lenge?
-Når reiste du til Iran?
-Hvorfor reiste du til Iran?
-Traff du noen fra myndighetene der?
Det virket som et standard flytskjema han gikk gjennom før han uten å grave mere i noen detaljer sa at han hadde innvilget meg visum. Tok kanskje 3 minutter og jeg fikk ikke bruk for noen av de andre papirene jeg hadde med meg. Da jeg spurte ble jeg fortalt at å komme inn med B1/B2 ikke burde ta lengere tid enn med ESTA. Får se om det stemmer.
Av naturlige grunner har jeg ikke noen bilder fra dette besøket som totalt tok ca. 75 minutter.
Siden jeg nå er gjennom kan jeg jo slipp en liten bombe:
Hele ordingen med Visa Waiver står i fare for å falle bort eller bli drastisk endret. Problemet er at det nå er i omløp så mange falske europeiske pass og at europeiske land i tillegg utsteder pass til så mange nyankomne personer med manglende identifisering.
For generell diskusjon om ESTA/Visum til USA bør denne tråden brukes:
http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=84297