Sykkelthor
25-01-2016, 06:54
..eller "Hele høsten har jeg reist hjem fra Værnes hver fredag. Lite har jeg vist hvor godt jeg har hatt det.."
Egentlig var planene å poste dette før jul, men så ble det ikke slik fordi jul, NYC, nyttår og en hel rekke andre mer eller mindre gode unnskyldninger.
Etter en uke i Oslo var det dags for retur til riktig side av fjellet. Først med trikk til Oslo S og så, i et forsøk på å godtgjøre at jeg fløy Plus, tenkte jeg at jeg kunne spare 120kr og reise med NSB i stedet for flytoget. Det medførte at jeg nå vet jeg hvordan sardiner har det inni boksen sin. Da døren åpnet seg på OSL regelrett ramlet folk, kofferter og julegaver ut på perrongen. Men det gikk greit for jeg var øverst i haugen, tror jeg.
Oppe i "Fasttrack" skulle Securitas være lure. Og med lure tenkte de at det var en god ide å lose folk fra "Fasttrack" inn til "The common people", så jeg havnet bak Olga som flyr to ganger i året og hadde med halve sminkeskapet på tur. Selv glemte jeg å ta ut iPaden, for første gang siden..noensinne.. Rookie mistake selv med 42 legs på SAS siden slutten av august, men det føyde seg fint inn i serien av hendelser som var i vente. Fyren som meddelte at jeg var en klondrian for å ha glemt å ta den ut virket for øvrig like henrykt over å se meg som jeg var over å se ham. Gjensidig kjærlighet der altså, eller noe slikt.
På vei til loungen kom en Securitasmann susende forbi på løpehjul. En sånn skulle jeg hatt, tenkte jeg, spesielt siden jeg skulle ut til Gate 19H. Litt senere så jeg samme Securitasmann trille løpehjulet mens han eskorterte en relativt oppkavet herremann bort fra området. Fyren, han som ble eskortert altså, ikke han med løpehjulet, hadde et forbløffende stort ordforråd til å være aldeles sveiseblind. Kanskje like greit å være uten løpehjul hvis fulle mannfolk følger med i pakken.
Loungen var full, omtrent like full som den borteskorterte herremannen og nesten like full som toget til Flyplassen. Siden jeg ikke hadde tenkt å sitte på fanget til en dresskledd herremann (vel lever jeg av å selger jeg tjenestene mine, men slike tjenester selger jeg ikke) tok jeg helomvending, trykket på det sure fjeset og stakk derifra. Jeg hadde sikkert blitt utrivelig og blitt hentet av en Securitasmann med løpehjul hvis jeg hadde fått drikke den ølen jeg hadde lyst på uansett.
Pling sa telefonen. Gate 19H ble til 19B bare for å sikre at man kom aller aller lengst bort fra verden. Gate 19 er faktisk nesten som å gå til Bergen i grunnen. Vel fremme sa det pling igjen, og vips var gaten endret til nr 12, før den til slutt, etter at jeg hadde rukket å gå til gate 12, endte opp på nr 24. De som er kjent på OSL vil se at jeg fikk i overkant mye trim, men for all del, jeg har sikkert godt av det. La oss kalle det SAS Fit eller noe.. I retrospektiv tror jeg de som tilordner gater bruker noe så genialt som et lykkehjul for å gjøre jobben sin, det virker i hvert fall slik. Og så ble flyet kansellert. Jaja, 05400 kunne nok redde stumpene. Trykketrykk eurobonusnummer og jeg var nr1 i køen. Det fascinerende er at køstemmen gnålte om "er du eurobonusmedlem? Bli medlem og få fordeler" eeeeh, jeg tastet nettopp medlemsnummeret mitt, så SAS burde vite at jeg er medlem.
"Hej, velkommen til SAS, du talar med Svante!" Svante var i slaget og var helt enig i at det inte var særlig mysig at flyet mitt var kansellert, men han kunne informere om at jag redan var bookad om och sjekket inn på sk283 kl 18:45 og det var jo jettemysigt, det kunne vi begge være enige om. Jeg savnet bare en beskjed om det slik at jeg slapp å ta opp kapasitet i telefonkøen. På vei tilbake til gate 12 ble sendte jeg en ekstra varm tanke til Svante og gullkortet for at jeg slapp å stå i køen for å slippe til i skranken da køen nesten strakte seg ut til gate 19. Eller noe slikt.
SAS har for øvrig et fly til Bergen 17:30. Eller, vanligvis har de et fly til Bergen 17:30, men det var forsinket til 18 og så til 18:40. Jeg befant meg nå ved siden av to genier som trodde de skulle være lure og hadde booket om fra 17:30 til 18:00-flyet for å slippe å bli forsinket. Vi vet jo alle hva som skjedde med 18-flyet, så stemningen var litt laber i det reisefølget. Klokken nærmet seg 18:30, men noe fly eller crew var ikke til å få øye på, og så begynte SAS å skyve på ting igjen. Først 5 minutter, så 10 minutter og så.. Ja, dere tar tegningen. Da ny avgangstid viste 19:00 snufset fyren ved siden av meg, en av de som booket om fra 17:30 altså, "neeeeiee, eg nektar å tro at de' derre flyet går då! Ikje faaaan" i retrospekt fikk han rett, for vi hadde ikke pushback før 19:20-etellerannet . Et minutt senere diskuterte de seteplassering og han utbrøt igjen gullkornet: "rad 25 isje det baki med dassen?! Faaaaan". Grinete bergensere på tur kan være fascinerende, selv for en bergenser.
Klokken ble 18:45, og etter hvert også 18:55ish og folk trykket mot skranken som mygg mot en lyspære mens det blinket "please wait" på skiltet. Gjett om vi ventet. Vi ventet noe helt vanvittig.. Akkurat da priboarding ble ropt opp av den lille damen som bor i høyttaleren kom den en liten snerten sak og viftet med diamantkortet sitt. Hun brøytet seg vei og vi skarve gullfolk og de andre som aller nådigst reiser i pluss fikk versågod vente til hun var ferdig. Og det var ikke måte på hvor mye hun skulle dikkedulle med gateagenten. Så krasjet systemet.
Etter 10 minutter hadde hele to mennesker gått ombord, den lille snertne saken og hennes, antagelig, dimling av et herrebekjentskap. Så ble det ropt opp at resterende passasjerer kunne gå ombord. Herlig prioritetsboarding der altså. Folk lo. Høyt.
Vel inne på flyet var det bare å gå rett i koma i 1F og prøve å fortrenge det faktum at jeg skal gjøre akkurat det samme hver eneste fredag frem til sommeren. Hjelpes det blir et langt år.
Egentlig var planene å poste dette før jul, men så ble det ikke slik fordi jul, NYC, nyttår og en hel rekke andre mer eller mindre gode unnskyldninger.
Etter en uke i Oslo var det dags for retur til riktig side av fjellet. Først med trikk til Oslo S og så, i et forsøk på å godtgjøre at jeg fløy Plus, tenkte jeg at jeg kunne spare 120kr og reise med NSB i stedet for flytoget. Det medførte at jeg nå vet jeg hvordan sardiner har det inni boksen sin. Da døren åpnet seg på OSL regelrett ramlet folk, kofferter og julegaver ut på perrongen. Men det gikk greit for jeg var øverst i haugen, tror jeg.
Oppe i "Fasttrack" skulle Securitas være lure. Og med lure tenkte de at det var en god ide å lose folk fra "Fasttrack" inn til "The common people", så jeg havnet bak Olga som flyr to ganger i året og hadde med halve sminkeskapet på tur. Selv glemte jeg å ta ut iPaden, for første gang siden..noensinne.. Rookie mistake selv med 42 legs på SAS siden slutten av august, men det føyde seg fint inn i serien av hendelser som var i vente. Fyren som meddelte at jeg var en klondrian for å ha glemt å ta den ut virket for øvrig like henrykt over å se meg som jeg var over å se ham. Gjensidig kjærlighet der altså, eller noe slikt.
På vei til loungen kom en Securitasmann susende forbi på løpehjul. En sånn skulle jeg hatt, tenkte jeg, spesielt siden jeg skulle ut til Gate 19H. Litt senere så jeg samme Securitasmann trille løpehjulet mens han eskorterte en relativt oppkavet herremann bort fra området. Fyren, han som ble eskortert altså, ikke han med løpehjulet, hadde et forbløffende stort ordforråd til å være aldeles sveiseblind. Kanskje like greit å være uten løpehjul hvis fulle mannfolk følger med i pakken.
Loungen var full, omtrent like full som den borteskorterte herremannen og nesten like full som toget til Flyplassen. Siden jeg ikke hadde tenkt å sitte på fanget til en dresskledd herremann (vel lever jeg av å selger jeg tjenestene mine, men slike tjenester selger jeg ikke) tok jeg helomvending, trykket på det sure fjeset og stakk derifra. Jeg hadde sikkert blitt utrivelig og blitt hentet av en Securitasmann med løpehjul hvis jeg hadde fått drikke den ølen jeg hadde lyst på uansett.
Pling sa telefonen. Gate 19H ble til 19B bare for å sikre at man kom aller aller lengst bort fra verden. Gate 19 er faktisk nesten som å gå til Bergen i grunnen. Vel fremme sa det pling igjen, og vips var gaten endret til nr 12, før den til slutt, etter at jeg hadde rukket å gå til gate 12, endte opp på nr 24. De som er kjent på OSL vil se at jeg fikk i overkant mye trim, men for all del, jeg har sikkert godt av det. La oss kalle det SAS Fit eller noe.. I retrospektiv tror jeg de som tilordner gater bruker noe så genialt som et lykkehjul for å gjøre jobben sin, det virker i hvert fall slik. Og så ble flyet kansellert. Jaja, 05400 kunne nok redde stumpene. Trykketrykk eurobonusnummer og jeg var nr1 i køen. Det fascinerende er at køstemmen gnålte om "er du eurobonusmedlem? Bli medlem og få fordeler" eeeeh, jeg tastet nettopp medlemsnummeret mitt, så SAS burde vite at jeg er medlem.
"Hej, velkommen til SAS, du talar med Svante!" Svante var i slaget og var helt enig i at det inte var særlig mysig at flyet mitt var kansellert, men han kunne informere om at jag redan var bookad om och sjekket inn på sk283 kl 18:45 og det var jo jettemysigt, det kunne vi begge være enige om. Jeg savnet bare en beskjed om det slik at jeg slapp å ta opp kapasitet i telefonkøen. På vei tilbake til gate 12 ble sendte jeg en ekstra varm tanke til Svante og gullkortet for at jeg slapp å stå i køen for å slippe til i skranken da køen nesten strakte seg ut til gate 19. Eller noe slikt.
SAS har for øvrig et fly til Bergen 17:30. Eller, vanligvis har de et fly til Bergen 17:30, men det var forsinket til 18 og så til 18:40. Jeg befant meg nå ved siden av to genier som trodde de skulle være lure og hadde booket om fra 17:30 til 18:00-flyet for å slippe å bli forsinket. Vi vet jo alle hva som skjedde med 18-flyet, så stemningen var litt laber i det reisefølget. Klokken nærmet seg 18:30, men noe fly eller crew var ikke til å få øye på, og så begynte SAS å skyve på ting igjen. Først 5 minutter, så 10 minutter og så.. Ja, dere tar tegningen. Da ny avgangstid viste 19:00 snufset fyren ved siden av meg, en av de som booket om fra 17:30 altså, "neeeeiee, eg nektar å tro at de' derre flyet går då! Ikje faaaan" i retrospekt fikk han rett, for vi hadde ikke pushback før 19:20-etellerannet . Et minutt senere diskuterte de seteplassering og han utbrøt igjen gullkornet: "rad 25 isje det baki med dassen?! Faaaaan". Grinete bergensere på tur kan være fascinerende, selv for en bergenser.
Klokken ble 18:45, og etter hvert også 18:55ish og folk trykket mot skranken som mygg mot en lyspære mens det blinket "please wait" på skiltet. Gjett om vi ventet. Vi ventet noe helt vanvittig.. Akkurat da priboarding ble ropt opp av den lille damen som bor i høyttaleren kom den en liten snerten sak og viftet med diamantkortet sitt. Hun brøytet seg vei og vi skarve gullfolk og de andre som aller nådigst reiser i pluss fikk versågod vente til hun var ferdig. Og det var ikke måte på hvor mye hun skulle dikkedulle med gateagenten. Så krasjet systemet.
Etter 10 minutter hadde hele to mennesker gått ombord, den lille snertne saken og hennes, antagelig, dimling av et herrebekjentskap. Så ble det ropt opp at resterende passasjerer kunne gå ombord. Herlig prioritetsboarding der altså. Folk lo. Høyt.
Vel inne på flyet var det bare å gå rett i koma i 1F og prøve å fortrenge det faktum at jeg skal gjøre akkurat det samme hver eneste fredag frem til sommeren. Hjelpes det blir et langt år.