dc-8-63
30-04-2015, 16:05
Det ligger i familien....jeg kom over en "trip-rapport" min mor skrev i fra sin foerste tur til Teheran - mest sannsynlig i januar 1965, paa jobb som flyvertinne i SAS med DC-8 i fra Geneve til Teheran. Rapporten er kanskje ikke 100% politisk korrekt 50 aar senere ;) (men jeg er jo heller ikke alltid saa korrekt)
"Mine inntrykk fra Teheran etter fire dagers opphold.
Da ruteflyet fra Geneve tidlig om morgenen 1.januar kretset over Teheran for aa starte innflyningen til Persias hovedstad var kl. 1/2 4 norsk tid og fra luften saa den ut som byer flest. Kanskje litt faerre lys og reklame enn man er vant fra Europa. Det var i soloppgangen og byen laa i et svakt rosa skjaer med de mektige fjell i bakgrunnen med hoeyder opptil 6500 m. Med den egenartetet arkitektur som preger oestens byer foelte jeg meg plutselig langt fra Norge.
https://farm9.staticflickr.com/8807/17113891857_5fb44339dc_o.png
Kl. var 6 om morgenen lokal tid og etter aa ha floeyet hele natten, foelte ingen av besetningen seg opplagte til aa feste inntrykk, likevel satt vi som ikke hadde vaert der foer med et forhaandsvis vaakent blikk.
Vel innstalert i huset som SAS leier, var det bare aa gaa paa hodet i seng for aa faa noen timers soevn foer vi begynnte sight-seeingen for alvor.
Vanligvis bor vi alltid paa hotell paa utestasjon, men meget paa grunn av de mindre bra hygeniske forhold og delvis redslen for dysenteri hadde loesningen i Teheran blitt aa leie en enebolig med kokk og stuepike som fast inventar. Kokken fortjener faktsik en liten omtale for seg. Han var en liten tettbygd kar paa ca. 1.40 m hoey og minnet om vaare norske samer i utseende. Hans navn var saapass besvaerlig aa husek og uttale at han ble med engang doept til Same-Jakki og dette navn led han fra foerste stund. han var til daglig ifoert stor hvit kokkelue og forkle. et aa vaere kokk i et privat hus regnes for aa vaere en ualminnelig fin stilling i Teheran. Saa jeg regner det for ikke usannsynelig at han gikk til og fra huset ifoert dette utstyret for aa vise seg fram.
https://farm9.staticflickr.com/8705/17134004410_98ce318bc8_o.png
etter 5 timers velfortjent soevn ble vi hentet i bil av en "her er orginalen uklar" Han hadde passasjer med oss fra Geneve og tilboed seg allerede paa et tidlig tidspunkt aa vise oss det han mente vi skulle se. Fra bilen fikk vi rikelig anledning til aa betrakte gatelivet, hvilket ikke i noe henseende minner om vaar gode Karl-Johan. Kvinnene gaar tett tilsloeret ifoert store sorte sjal. De virker svaert sjenerte og unnselige etter vaare forhold. Det eneste man ser er to moerke spoerrende oeyne under sjalet.
Bilkjoeringen virket helt molboisk. Jeg fikk inntrykk av at enhver bilkjoerer satt bak rattet med den innstillinmg: Enten smeller det eller saa smeller det ikke. Det samme satt vi ogsaa og ventet paa. Et noksaa vanlig syn var folk som kom ridende paa esler midt i byen.
https://farm9.staticflickr.com/8835/17319477742_2e75d54ca1_o.png
For aa gi et eksempel hvor uhygenisk forholdene var, kan jeg ikke unnlate aa fortelle hva som er dagligdags og helt godtatt av byens befolkning. Mellom fortauet og gaten var det sementert en dyp renne. Bel 1/2 m bred og tilsvarende dyp. I denne renne rant det vann som var saa usannsynlig skittent at vaar egen Akerselv maatte virke tindrende klar i sammenligning.
Her satt folk paa huk og gjorde det utroligste. En pusset tenner, litt lengre ned ble familiens toey vasket, neste hustand vasket kanskje opp middagsoppvasken. Saa var det et par bikkjer inneimellom, men nedenfor kunne man ogsaa se mannfolk bruke rennen som toalett. Saa ble det repetering, neste mann pusset tennene og saann fortsatte det. vannet var antagelig saa gjennomsyret av bakterier at de drepte hverandre i tur og orden. Dette var neppe levelig for basiller.
Det mest imponerende byggverket var nok shahens palass som laa midt i byen omgitt av heoeye murer. bare portene var et syn med voldsomme dimensjoner og kunstnerisk utsmykning. Dessverre boed det seg ingen anledning til aa betrakte det naermere hold.
https://farm8.staticflickr.com/7770/16699315054_e84b5d8ab5_o.png
I utkanten av byen opp mot fjellene gjorde vi en pause for aa ta en kopp te. Straks bilen stoppet, ble vi hver og en omringet av smaa, svarte og fillete gutter som ville bli kvitt alt fra tyggegummi til skolisser. Samtidig som rakk de fram varene for a proeve aa friste oss, lirket de av seg en lekse i rivende fart. Etter dette foerste virkelige moete med landets spraak, ble det omgaaende omdoept til Mickey-mus spraak. Maken til tungekroell skulle det letes lenge etter. Samnorsken ville virket som musikk, hvis vi bare hadde hatt sjanse til aa hoere noe.
Apropos musikk, hoerte man aldri noen plystre, men derimot nynnes det persisk folkemusikk. Den virker svaert monoton og klagende, saa en groenlandshund kunne faktisk gjort det like godt.
Fra resturanten hadde vi fantastisk utsikt ned mot byen som ligger paa ca. 1200 m o. h. og har et innbyggertall paa 2,4 mill. Straks man kommer utenfor tettbebyggelsen aner man oerkensand og stepper. Landskapet virket toert, temperaturen ca. + 4 grader. Likevel var det bitende kaldt paa grunn av den kalde vinden fra fjellene som hadde evig sne og raket majestetisk opp mot nord. Fotografi apparatene ble flittig brukt, og alle proevde og faa med seg mest mulig.
Vaar persiske guide supplerte hele tiden vaare inntrykk med faktiske opplysninger, men det var sikkert anstrengende for han aa snakke engelsk. Fransk liger bedre til rette for perserne. Likevel syntes vi han behersket spraaket relativt godt sammenlignet med andre vi traff. Det ble ofte svaert stakkato og vanlig setningsbygning ble gjerne: Me don't like, me don't feel well o.s.v."
Forsettes snarest:)
"Mine inntrykk fra Teheran etter fire dagers opphold.
Da ruteflyet fra Geneve tidlig om morgenen 1.januar kretset over Teheran for aa starte innflyningen til Persias hovedstad var kl. 1/2 4 norsk tid og fra luften saa den ut som byer flest. Kanskje litt faerre lys og reklame enn man er vant fra Europa. Det var i soloppgangen og byen laa i et svakt rosa skjaer med de mektige fjell i bakgrunnen med hoeyder opptil 6500 m. Med den egenartetet arkitektur som preger oestens byer foelte jeg meg plutselig langt fra Norge.
https://farm9.staticflickr.com/8807/17113891857_5fb44339dc_o.png
Kl. var 6 om morgenen lokal tid og etter aa ha floeyet hele natten, foelte ingen av besetningen seg opplagte til aa feste inntrykk, likevel satt vi som ikke hadde vaert der foer med et forhaandsvis vaakent blikk.
Vel innstalert i huset som SAS leier, var det bare aa gaa paa hodet i seng for aa faa noen timers soevn foer vi begynnte sight-seeingen for alvor.
Vanligvis bor vi alltid paa hotell paa utestasjon, men meget paa grunn av de mindre bra hygeniske forhold og delvis redslen for dysenteri hadde loesningen i Teheran blitt aa leie en enebolig med kokk og stuepike som fast inventar. Kokken fortjener faktsik en liten omtale for seg. Han var en liten tettbygd kar paa ca. 1.40 m hoey og minnet om vaare norske samer i utseende. Hans navn var saapass besvaerlig aa husek og uttale at han ble med engang doept til Same-Jakki og dette navn led han fra foerste stund. han var til daglig ifoert stor hvit kokkelue og forkle. et aa vaere kokk i et privat hus regnes for aa vaere en ualminnelig fin stilling i Teheran. Saa jeg regner det for ikke usannsynelig at han gikk til og fra huset ifoert dette utstyret for aa vise seg fram.
https://farm9.staticflickr.com/8705/17134004410_98ce318bc8_o.png
etter 5 timers velfortjent soevn ble vi hentet i bil av en "her er orginalen uklar" Han hadde passasjer med oss fra Geneve og tilboed seg allerede paa et tidlig tidspunkt aa vise oss det han mente vi skulle se. Fra bilen fikk vi rikelig anledning til aa betrakte gatelivet, hvilket ikke i noe henseende minner om vaar gode Karl-Johan. Kvinnene gaar tett tilsloeret ifoert store sorte sjal. De virker svaert sjenerte og unnselige etter vaare forhold. Det eneste man ser er to moerke spoerrende oeyne under sjalet.
Bilkjoeringen virket helt molboisk. Jeg fikk inntrykk av at enhver bilkjoerer satt bak rattet med den innstillinmg: Enten smeller det eller saa smeller det ikke. Det samme satt vi ogsaa og ventet paa. Et noksaa vanlig syn var folk som kom ridende paa esler midt i byen.
https://farm9.staticflickr.com/8835/17319477742_2e75d54ca1_o.png
For aa gi et eksempel hvor uhygenisk forholdene var, kan jeg ikke unnlate aa fortelle hva som er dagligdags og helt godtatt av byens befolkning. Mellom fortauet og gaten var det sementert en dyp renne. Bel 1/2 m bred og tilsvarende dyp. I denne renne rant det vann som var saa usannsynlig skittent at vaar egen Akerselv maatte virke tindrende klar i sammenligning.
Her satt folk paa huk og gjorde det utroligste. En pusset tenner, litt lengre ned ble familiens toey vasket, neste hustand vasket kanskje opp middagsoppvasken. Saa var det et par bikkjer inneimellom, men nedenfor kunne man ogsaa se mannfolk bruke rennen som toalett. Saa ble det repetering, neste mann pusset tennene og saann fortsatte det. vannet var antagelig saa gjennomsyret av bakterier at de drepte hverandre i tur og orden. Dette var neppe levelig for basiller.
Det mest imponerende byggverket var nok shahens palass som laa midt i byen omgitt av heoeye murer. bare portene var et syn med voldsomme dimensjoner og kunstnerisk utsmykning. Dessverre boed det seg ingen anledning til aa betrakte det naermere hold.
https://farm8.staticflickr.com/7770/16699315054_e84b5d8ab5_o.png
I utkanten av byen opp mot fjellene gjorde vi en pause for aa ta en kopp te. Straks bilen stoppet, ble vi hver og en omringet av smaa, svarte og fillete gutter som ville bli kvitt alt fra tyggegummi til skolisser. Samtidig som rakk de fram varene for a proeve aa friste oss, lirket de av seg en lekse i rivende fart. Etter dette foerste virkelige moete med landets spraak, ble det omgaaende omdoept til Mickey-mus spraak. Maken til tungekroell skulle det letes lenge etter. Samnorsken ville virket som musikk, hvis vi bare hadde hatt sjanse til aa hoere noe.
Apropos musikk, hoerte man aldri noen plystre, men derimot nynnes det persisk folkemusikk. Den virker svaert monoton og klagende, saa en groenlandshund kunne faktisk gjort det like godt.
Fra resturanten hadde vi fantastisk utsikt ned mot byen som ligger paa ca. 1200 m o. h. og har et innbyggertall paa 2,4 mill. Straks man kommer utenfor tettbebyggelsen aner man oerkensand og stepper. Landskapet virket toert, temperaturen ca. + 4 grader. Likevel var det bitende kaldt paa grunn av den kalde vinden fra fjellene som hadde evig sne og raket majestetisk opp mot nord. Fotografi apparatene ble flittig brukt, og alle proevde og faa med seg mest mulig.
Vaar persiske guide supplerte hele tiden vaare inntrykk med faktiske opplysninger, men det var sikkert anstrengende for han aa snakke engelsk. Fransk liger bedre til rette for perserne. Likevel syntes vi han behersket spraaket relativt godt sammenlignet med andre vi traff. Det ble ofte svaert stakkato og vanlig setningsbygning ble gjerne: Me don't like, me don't feel well o.s.v."
Forsettes snarest:)