jb1
12-02-2015, 15:04
Unge JB1 skulle ut på sin første tur med Emirates da han flyttet hjem fra Congo. Bilder er det ikke såmange av, og jeg er ikke den skarpeste med opplasting av det, men noe er det.
Utsjekk etter endt oppdrag skjedde i umiddelbar nærhet av Entebbe flyplass i Uganda, hvor FN har en logistikkbase. Første flytur på vei hjem gikk fra Goma til Entebbe, men den dropper jeg å skrive om. Før jeg skulle reise fra Entebbe skulle mange formaliteter unnagjøres. Jeg skulle bl.a. sende en hel del kilo som frakt. Emirates svarte aldri på spørsmål om frakt og henviste kun til sine overvekt priser. Brussels Airlines ble derfor kontaktet og de kunne gjerne sende ekstra bagasje til Oslo for meg for et langt rimeligere penge enn Emirates’ overvektspriser.
Entebbe er en av Afrikas bedre flyplasser, men for å sende bagasje var det et svare byråkrati som skulle forseres. Jeg hadde ringt i forveien og de skulle være klare til å ta meg imot. Flyplasspersonalet viste meg først til SNs billettkontor, men der var det ingen å se. Jeg ringte nummeret jeg hadde igjen, og fikk forklart at cargo lå et litt annet sted etter mye om og men og misforståelser, jaja, jeg hadde heldigvis god tid, og det skulle jeg erfare var en stor fordel. Det skulle vise seg at alle kontorer jeg måtte til alltid lå i den andre enden av flyplassen enn det forrige og det var ikke få ganger jeg gikk ut og inn og jeg ble på nikk med folket i sikkerhetskontrollene ved inngangene. Phillip på Brussels Cargo forklarte meg hvordan dette skulle gjøres. Første skritt var et adgangstegn til cargoområdet. Det fikk jeg etter å ha gått til et kontor for å forklare hva jeg trengte det til. Deretter til et annet ganske langt unna for å betale et gebyr for adgangstegnet, hvilket virket litt korrupt, men men jeg orket ikke krangle om 3-4 $, da det virket mer fristende å dyppe seg i bassenget på hotellet enn å trekke ut dette. Penger byttet hender , tilbake for å få adganstegn, så til Brussels kontor for å hente de tre bagene, Phillip ringte til Chris på cargo og sa at et stk muzungu (hvit person) skulle komme. Bagene fikk fine klistrelapper x 3 ble limt på hver av bagene og deretter skjøvet på tralle til cargoområdet for “export”. Chris tok vennlig imot. Det virket ikke helt vanlig at folk sendte bagasje som jeg gjorde, men han forklarte villig i vei og det skulle gå fint. Papir på papir med beskrivelse av innhold i koffertene og diverse annet ble fylt ut. En annen kom og forklarte om noe tollgebyrer, jeg ble litt mistenksom og luktet litt korrupte handlinger, men det var ingen vei utenom. Vel vel, bagasje ble scannet og et kolli måtte åpnes for ekstra kontroll. Alt gikk sakte men de var vennlige og forklarte at noe så litt merkelig ut på skjermen. Vekten stemte med det jeg hadde sagt og jeg sa farvel til bagene. Fyren som hadde gått til tollen kom tilbake med en solid bunke med papirer etter en evighet. Han forklarte at alt hadde tatt tid p.g.a. treg nettforbindelse. Ja ja, jeg hadde forlengst slått fra meg tanken på at dette skulle ta kort tid. Jeg fikk en giro på det som skulle betales og gikk pliktskyldigst til banken, jeg trengte litt mer kontanter og måtte til minibanken også. Penger byttet igjen hender og jeg gikk til SN Cargo med kvitteringen for innskudd. Phillip sa at de ventet på de endelige tollpapirene. Jeg holdt da på å sulte ihjel og gikk til en restaurant i nærheten og bad ham hente meg om papirene dukket opp. Jeg rakk å spise opp, men ble så hentet av fyren som styrte med tollen som sa at alt var klart. Det var “heldigvis” en liten overraskelse igjen, Phillip sa så at hans kollega som hadde nøkkelen til skapet der kvitteringsblokken lå var på vei, men at det kunne ta litt tid. Hehe, jeg kunne ikke annet enn å flire i skjegget. Klokken nærmet seg soldnedgang, men kollegaen dukket heldigvis opp etterhvert og jeg fikk min nødvendige kvittering og takket farvel til ugandisk effektivitet etter ca. 5 timers bagasjeekspedringsprosess.
Bassenget og massasje ventet på hotellet, jeg mener det var velfortjent.
Dagen etter gikk turen de få minuttene fra hotellet tilbake til EBB. Alt gjennomlyses før check-in og de ville grave litt i bagene nå også. Det gikk greit til slutt. EKs Eco-skranke var effektiv, men det ble litt venting da de skulle sjekke kredittkortet jeg hadde betalt med. Alt ble godkjent, to stykk kolli og en tennisracket ble sjekket inn. Priority pass gir meg adgang til Karibuni lounge på EBB. Jeg har vært der mange ganger før, men nytt var et mye bedre mattilbud. Loungen er i det hele tatt ganske stor med store og gode stoler. Man kan dusje der også men dusjen ligger inne på toalettet og har ikke noe egen garderobe. Jeg skulle ikke dusje nå men jeg har gjort det før og det er litt besværlig å dusje med klærne hengende rett utenfor der folk går inn og ut av toaletter og å kle av og på seg med håndkle rundt seg etc., men men det går jo.
Boarding ble annonsert: Sikkerhetskontrollen ligger rett før gaten, men det var ikke så lang kø. Flyvertinnene i døren hilste blidt. Det viste seg å ikke være mer enn ca. 60 % full tog jeg flyttet meg etter “boarding completed” til et sete med Skybert ved siden av. Litt etter rute p.g.a. mye cargo ble kursen satt mot DXB, Dette var en A-330-200 som nok var langt fra ny. Setene og benplassen var ok, men underholdningssystemet var ikke det systemet i verdensklasse EK reklamerer for. Skjermen var heller liten og filmene var ikke on demand. Jeg ble lettere skuffet over dette. Magasinet hadde heller ikke oversikt over hvilke kanaler som viste hva. Filmutvalget var også heller merkelig ymse. Audiokanalene hadde alt fra klassisk til koranvers.
Mat er viktig på litt lange flyvninger (5 timer). Det tok veldig lang tid til tross for middels belegg. Drikke kom lenge før maten, og neste runde med drikke kom lenge etter maten. Hovedretten smakte bra, og var en kyllingrett med grønnsaker og couscous, med en salat ved siden av og slags kake til dessert. I tillegg litt kjeks og ost. Ingen höjdare dette måltidet, men dog akseptabelt. Kaffe ble det ikke da det begynte å riste kraftig over Adenbukten og flyvertinnen insisterte på å få på kaffekoppen på brettet tilbake fordi det ikke ville bli noen “hot drinks” da det ville riste lenge. Det ristet godt en stund, men ikke så lenge heller. Men kaffeløs forble jeg til jeg spurte pent en god stund senere og ble servert det.
Jeg begynte på denne rapporten mens jeg drakk kaffe og tenkte at EK nok ikke bruker sine beste fly på denne ruten og håpet på bedre lykke mot Oslo. Kartet viste at DXB nærmet seg og laptopen ble lagt bort. Det var utenom rushtid på DXB og det var rolig. Jeg skulle sove en natt i Dubai og immigrasjon gikk som en lek.
Terminal 3 på DXB er store saker. men ble raskt sjekket inn og kontrollene gikk også fort. Priority Pass gir i prinsippet adgang til to lounger i Terminal 3, men den ene fant jeg ikke og ingen forstod da jeg spurte om den. Vel vel, jeg fant den andre loungen, Marhaba, og fikk litt kaffe og snacks.
Boarding var nesten ferdig da jeg kom til gaten. 777-300 var en klar oppgradering fra A-330-200; et langt nyere fly med freshere interiør, bedre skjerm og bedre underholding m.m. Belegget i Eco var ca. 75 % vil jeg tro. Avgang på en av Emirates nye ruter skjedde presis og det var ikke lang vei å taxe til rullebanen. Servering kom igang raskt, og frokosten smakte godt, rundstykker, croissanter, skinke, frukt m.m. Vanlig drikke ble servert til. Filmutvalget et stort, men det er ganske ymse fra mange land.
Internett fikk jeg ikke til å fungere på smartphonen, men fungerte ok på mac’en. Det koster 1 $ i registreringsavgift, og dette inkluderer 500 MB. Dessverre funket ikke mange nettsider ikke eller de timet ut og batteriet slukes i rekordfart. Det fantes strøm uttakt på annethvert sete, men det fungerte ikke ved mitt sete. Som en bemerkning kan det sies at det er ikke så mange selskaper med internett ombord ennå , men Norwegian, som har ikke best service ombord, har internett er de verdensklasse.
Litt mellommat ble servert. Det var litt drikke og salt snacks. Det ble ofte i det hele sørget for både hydrering og dehydrering av passasjerene.
Lunch ble servert og det var en god kyllingrett med salat og dessert. Det smakte godt. Selv om man hadde spist to ganger var klokken var ti om morgenen norsk tid var den tidlig på ettermiddagen i Dubai.
Flyruten ble vist på skjermene og vi fløy over Iran, Kaukasus og i en bue syd for Moskva mot Skandinavia. Vi landet 25 minutter før rute på Gardermoen. Passkontrollen gikk ganske greit og selv om jeg satt langt bak i flyet var jeg ganske raskt igjennom. Bagasjen kom ganske raskt, og OSL viste seg fra en god side denne dagen.
Emirates var et hyggelig bekjentskap og et bra selskap, men det er ting som kan rettes opp, som bedre internettforbindelse. Bilde 1-5 er fra EBB-DXB og resten fra DXB-OSL.
Utsjekk etter endt oppdrag skjedde i umiddelbar nærhet av Entebbe flyplass i Uganda, hvor FN har en logistikkbase. Første flytur på vei hjem gikk fra Goma til Entebbe, men den dropper jeg å skrive om. Før jeg skulle reise fra Entebbe skulle mange formaliteter unnagjøres. Jeg skulle bl.a. sende en hel del kilo som frakt. Emirates svarte aldri på spørsmål om frakt og henviste kun til sine overvekt priser. Brussels Airlines ble derfor kontaktet og de kunne gjerne sende ekstra bagasje til Oslo for meg for et langt rimeligere penge enn Emirates’ overvektspriser.
Entebbe er en av Afrikas bedre flyplasser, men for å sende bagasje var det et svare byråkrati som skulle forseres. Jeg hadde ringt i forveien og de skulle være klare til å ta meg imot. Flyplasspersonalet viste meg først til SNs billettkontor, men der var det ingen å se. Jeg ringte nummeret jeg hadde igjen, og fikk forklart at cargo lå et litt annet sted etter mye om og men og misforståelser, jaja, jeg hadde heldigvis god tid, og det skulle jeg erfare var en stor fordel. Det skulle vise seg at alle kontorer jeg måtte til alltid lå i den andre enden av flyplassen enn det forrige og det var ikke få ganger jeg gikk ut og inn og jeg ble på nikk med folket i sikkerhetskontrollene ved inngangene. Phillip på Brussels Cargo forklarte meg hvordan dette skulle gjøres. Første skritt var et adgangstegn til cargoområdet. Det fikk jeg etter å ha gått til et kontor for å forklare hva jeg trengte det til. Deretter til et annet ganske langt unna for å betale et gebyr for adgangstegnet, hvilket virket litt korrupt, men men jeg orket ikke krangle om 3-4 $, da det virket mer fristende å dyppe seg i bassenget på hotellet enn å trekke ut dette. Penger byttet hender , tilbake for å få adganstegn, så til Brussels kontor for å hente de tre bagene, Phillip ringte til Chris på cargo og sa at et stk muzungu (hvit person) skulle komme. Bagene fikk fine klistrelapper x 3 ble limt på hver av bagene og deretter skjøvet på tralle til cargoområdet for “export”. Chris tok vennlig imot. Det virket ikke helt vanlig at folk sendte bagasje som jeg gjorde, men han forklarte villig i vei og det skulle gå fint. Papir på papir med beskrivelse av innhold i koffertene og diverse annet ble fylt ut. En annen kom og forklarte om noe tollgebyrer, jeg ble litt mistenksom og luktet litt korrupte handlinger, men det var ingen vei utenom. Vel vel, bagasje ble scannet og et kolli måtte åpnes for ekstra kontroll. Alt gikk sakte men de var vennlige og forklarte at noe så litt merkelig ut på skjermen. Vekten stemte med det jeg hadde sagt og jeg sa farvel til bagene. Fyren som hadde gått til tollen kom tilbake med en solid bunke med papirer etter en evighet. Han forklarte at alt hadde tatt tid p.g.a. treg nettforbindelse. Ja ja, jeg hadde forlengst slått fra meg tanken på at dette skulle ta kort tid. Jeg fikk en giro på det som skulle betales og gikk pliktskyldigst til banken, jeg trengte litt mer kontanter og måtte til minibanken også. Penger byttet igjen hender og jeg gikk til SN Cargo med kvitteringen for innskudd. Phillip sa at de ventet på de endelige tollpapirene. Jeg holdt da på å sulte ihjel og gikk til en restaurant i nærheten og bad ham hente meg om papirene dukket opp. Jeg rakk å spise opp, men ble så hentet av fyren som styrte med tollen som sa at alt var klart. Det var “heldigvis” en liten overraskelse igjen, Phillip sa så at hans kollega som hadde nøkkelen til skapet der kvitteringsblokken lå var på vei, men at det kunne ta litt tid. Hehe, jeg kunne ikke annet enn å flire i skjegget. Klokken nærmet seg soldnedgang, men kollegaen dukket heldigvis opp etterhvert og jeg fikk min nødvendige kvittering og takket farvel til ugandisk effektivitet etter ca. 5 timers bagasjeekspedringsprosess.
Bassenget og massasje ventet på hotellet, jeg mener det var velfortjent.
Dagen etter gikk turen de få minuttene fra hotellet tilbake til EBB. Alt gjennomlyses før check-in og de ville grave litt i bagene nå også. Det gikk greit til slutt. EKs Eco-skranke var effektiv, men det ble litt venting da de skulle sjekke kredittkortet jeg hadde betalt med. Alt ble godkjent, to stykk kolli og en tennisracket ble sjekket inn. Priority pass gir meg adgang til Karibuni lounge på EBB. Jeg har vært der mange ganger før, men nytt var et mye bedre mattilbud. Loungen er i det hele tatt ganske stor med store og gode stoler. Man kan dusje der også men dusjen ligger inne på toalettet og har ikke noe egen garderobe. Jeg skulle ikke dusje nå men jeg har gjort det før og det er litt besværlig å dusje med klærne hengende rett utenfor der folk går inn og ut av toaletter og å kle av og på seg med håndkle rundt seg etc., men men det går jo.
Boarding ble annonsert: Sikkerhetskontrollen ligger rett før gaten, men det var ikke så lang kø. Flyvertinnene i døren hilste blidt. Det viste seg å ikke være mer enn ca. 60 % full tog jeg flyttet meg etter “boarding completed” til et sete med Skybert ved siden av. Litt etter rute p.g.a. mye cargo ble kursen satt mot DXB, Dette var en A-330-200 som nok var langt fra ny. Setene og benplassen var ok, men underholdningssystemet var ikke det systemet i verdensklasse EK reklamerer for. Skjermen var heller liten og filmene var ikke on demand. Jeg ble lettere skuffet over dette. Magasinet hadde heller ikke oversikt over hvilke kanaler som viste hva. Filmutvalget var også heller merkelig ymse. Audiokanalene hadde alt fra klassisk til koranvers.
Mat er viktig på litt lange flyvninger (5 timer). Det tok veldig lang tid til tross for middels belegg. Drikke kom lenge før maten, og neste runde med drikke kom lenge etter maten. Hovedretten smakte bra, og var en kyllingrett med grønnsaker og couscous, med en salat ved siden av og slags kake til dessert. I tillegg litt kjeks og ost. Ingen höjdare dette måltidet, men dog akseptabelt. Kaffe ble det ikke da det begynte å riste kraftig over Adenbukten og flyvertinnen insisterte på å få på kaffekoppen på brettet tilbake fordi det ikke ville bli noen “hot drinks” da det ville riste lenge. Det ristet godt en stund, men ikke så lenge heller. Men kaffeløs forble jeg til jeg spurte pent en god stund senere og ble servert det.
Jeg begynte på denne rapporten mens jeg drakk kaffe og tenkte at EK nok ikke bruker sine beste fly på denne ruten og håpet på bedre lykke mot Oslo. Kartet viste at DXB nærmet seg og laptopen ble lagt bort. Det var utenom rushtid på DXB og det var rolig. Jeg skulle sove en natt i Dubai og immigrasjon gikk som en lek.
Terminal 3 på DXB er store saker. men ble raskt sjekket inn og kontrollene gikk også fort. Priority Pass gir i prinsippet adgang til to lounger i Terminal 3, men den ene fant jeg ikke og ingen forstod da jeg spurte om den. Vel vel, jeg fant den andre loungen, Marhaba, og fikk litt kaffe og snacks.
Boarding var nesten ferdig da jeg kom til gaten. 777-300 var en klar oppgradering fra A-330-200; et langt nyere fly med freshere interiør, bedre skjerm og bedre underholding m.m. Belegget i Eco var ca. 75 % vil jeg tro. Avgang på en av Emirates nye ruter skjedde presis og det var ikke lang vei å taxe til rullebanen. Servering kom igang raskt, og frokosten smakte godt, rundstykker, croissanter, skinke, frukt m.m. Vanlig drikke ble servert til. Filmutvalget et stort, men det er ganske ymse fra mange land.
Internett fikk jeg ikke til å fungere på smartphonen, men fungerte ok på mac’en. Det koster 1 $ i registreringsavgift, og dette inkluderer 500 MB. Dessverre funket ikke mange nettsider ikke eller de timet ut og batteriet slukes i rekordfart. Det fantes strøm uttakt på annethvert sete, men det fungerte ikke ved mitt sete. Som en bemerkning kan det sies at det er ikke så mange selskaper med internett ombord ennå , men Norwegian, som har ikke best service ombord, har internett er de verdensklasse.
Litt mellommat ble servert. Det var litt drikke og salt snacks. Det ble ofte i det hele sørget for både hydrering og dehydrering av passasjerene.
Lunch ble servert og det var en god kyllingrett med salat og dessert. Det smakte godt. Selv om man hadde spist to ganger var klokken var ti om morgenen norsk tid var den tidlig på ettermiddagen i Dubai.
Flyruten ble vist på skjermene og vi fløy over Iran, Kaukasus og i en bue syd for Moskva mot Skandinavia. Vi landet 25 minutter før rute på Gardermoen. Passkontrollen gikk ganske greit og selv om jeg satt langt bak i flyet var jeg ganske raskt igjennom. Bagasjen kom ganske raskt, og OSL viste seg fra en god side denne dagen.
Emirates var et hyggelig bekjentskap og et bra selskap, men det er ting som kan rettes opp, som bedre internettforbindelse. Bilde 1-5 er fra EBB-DXB og resten fra DXB-OSL.