FlyTAP
11-10-2014, 02:07
Kjører en "Late Night Special" og skriver min første tripreport. Høstferien skulle tilbringes i USA og i en alder av 36 var dette min første tur utenfor Europa (!). Desverre en tripreport uten bilder, men får prøve å male lyriske bilder ved hjelp av det romerske alfabetet.
Fløy SK210, SK907, SK908 og SK211, 29. sept og 7/8. okt.
Turen ble bestilt i juni, jeg og en kompis fikk tak i noen rimelige billetter med SAS til ca kr 4300. Man gledet seg gjennom hele den nydelige sørlandssommeren og 29. september var det avgang fra Kjevik. Jaget etter gode økonomiseter skulle prege turen over til USA.
22 timer før avgang prøvde jeg meg på check in for å få plass på setene på rad 20 i SAS', noe slitne fant jeg ut, A333. Computer said NO. Prøvde på tlf, en svenske sa at det ikke kunne gjøres noe. Setene vi var plassert på var rad 30 i midten av en firerader rett med dassen. Nydelig. Kjørte ut på Kjevik for å høre der, men den hyggelige damen sa at her var det intet som kunne gjøres da øko var overbooket.
Møtte opp på Kjevik i god tid før avgang 29. sept og var fattet, men optimistisk på å få bedre seter over dammen. Begivenhetsløs tur fra KRS til OSL, matriell var byttet om og vi fikk nye seter på rad 15 (tror jeg) med god benplass. Hadde fått ordna disse på nettet dagen før, reisekamerat var lettere oppgitt når nye plasser ble levert i neven ved gaten, men vi var bare flyttet til nødutgangraden på 738 (tror jeg), bra jobba SAS.
Vi hadde 1 time og 30 min til USA-flyet da vi kom til OSL, tok en kjapp labbetur gjennom hele OSL, det er et stykke! Lang kø ved gate, stiller oss pent i kø og krysser fingrene. Tre godt voksne karer foran som oppgraderer med bonuspoeng til business (ørene stod på stilk), vi spør pent den litt til alderskomne herren ved gaten om setebytte er mulig. Smører tykt på med at dette er min første tur over dammen og herren ser i nåde til oss. Vi får seter på rad 20, A og B. Gleden er stor, her blir det benplass!
Første gang jeg sitter på i ei så stor kjerre som A330, take-off går knirkefritt. Prøver det heller teknisk museums tilpassa IFE-systemet til SAS og får etterhvert opp kamera fremover og nedover på en skjerm jeg husker å ha sett på en gang på 80-tallet. Når vi er kommet over nordsjøen bes vi pent om å bestille drikke før og til maten. Cola og Rødvin (som var heller skarp i smaken) ble bestilt. Krangler med bordet som må vippes opp av armlenet for så og bankes på plass i riktig stilling. Ble servert kyllingrett med det som skulle være røstipoteter, men potetmos er nok mer riktig. Smakte som flymat, men stilte sulten. Prøver å se en film el to underveis, men havner midt i alle sammen. Har flaks etter noen timer og får sett "Kraftidioten", bra film på dårlig skjerm! Betjeninga ombord må nevnes, hadde en eldre dragebasert fruentimmer som skulle ta vare på oss. Når matserveringen er ferdig så klarer de å rydde alle matfatene utenom mitt. Min reisekamerat får sitt ryddet vekk, jeg blir sittende blomstrende med matfatet mitt i lengre tid. Prøver å tilkalle betjening med dertilhørende trykknapp. Den skal tydeligvis ignoreres og sitter vel og lenge før jeg blir kvitt restene. Var på nippet til å levere i ren McDonaldsstil selv, ikkje bra! Ikke en unnskyldning eller noe, bare et oppgitt ansiktsuttrykk fra den gråhårete dragen. Bare å beklage at passasjerene er i veien der altså.
Får servert et lettere måltid før landing mens jeg følger med på nedoverkamera idet vi flyr nedover Hudson-elva. Får en nydelig innflygning til Newark, ser hele Manhattan fra vinduet og kjenner gleden over å komme til USA sitrer i kroppen!
Går forholdsvis knirkefritt gjennom immigration, får noen rare spørsmål, men ønskes et hyggelig opphold. Litt før utgangen og en siste kontroll så kommer en betjent, tar papirene mine, skriver en "A" med ring rundt og ønsker meg en hyggelig dag. Blir prompte vinka inn til frukt- og kjøttkontroll. Har intet av slikt og får baggasjen ganske kjapt.
Booka en bil fra Uber og kommer knirkefritt inn til Lower Manhattan der vi skal bo hos en gammel studiekamerat som jobber i eplebyen.
Mange inntrykk underveis, New York er schwært og har program fra morran til kvelden. Mye god mat og drikke. Vi tar en to-dagers avstikker til Washington for å besøke en kamerat som jobber på ambassaden. Leide bil, og på vei hjem så får vi et dekk rett inn i grillen. Bilen så ikke ut, men var kjørbar, meget glad for å ha krysset av på alt av forsikringer!
Hjemturen gikk bedre, fikk de setene vi ønsket oss, 20 G og H. Setene er dog knallharde så rumpa sovner før huet, ble lite søvn og litt film i stedet. Hadde den mykeste av myke landinger på OSL, merka nesten ikke at vi var nede, bra jobb av kaptein Bue! 1 time transfer på OSL og flyet venter bare på oss når vi entrer 700-versjonen av 737. Hadde sete på rad 11, blir flyttet til rad 12 (mener jeg, var rimelig i ørska) da barn ikke kan sitte på nødutgang og flyet var stappa med barn. Masse benplass på nok en begivenhetsløs flytur til KRS.
USA var fantastisk, skal tilbake. Jeg går for pris, men SAS må gjerne gi gass på å få nye seter på øko i A330, så vi får se hvem som får gleden av å fly meg over neste gang.
Takk for titten!
Fløy SK210, SK907, SK908 og SK211, 29. sept og 7/8. okt.
Turen ble bestilt i juni, jeg og en kompis fikk tak i noen rimelige billetter med SAS til ca kr 4300. Man gledet seg gjennom hele den nydelige sørlandssommeren og 29. september var det avgang fra Kjevik. Jaget etter gode økonomiseter skulle prege turen over til USA.
22 timer før avgang prøvde jeg meg på check in for å få plass på setene på rad 20 i SAS', noe slitne fant jeg ut, A333. Computer said NO. Prøvde på tlf, en svenske sa at det ikke kunne gjøres noe. Setene vi var plassert på var rad 30 i midten av en firerader rett med dassen. Nydelig. Kjørte ut på Kjevik for å høre der, men den hyggelige damen sa at her var det intet som kunne gjøres da øko var overbooket.
Møtte opp på Kjevik i god tid før avgang 29. sept og var fattet, men optimistisk på å få bedre seter over dammen. Begivenhetsløs tur fra KRS til OSL, matriell var byttet om og vi fikk nye seter på rad 15 (tror jeg) med god benplass. Hadde fått ordna disse på nettet dagen før, reisekamerat var lettere oppgitt når nye plasser ble levert i neven ved gaten, men vi var bare flyttet til nødutgangraden på 738 (tror jeg), bra jobba SAS.
Vi hadde 1 time og 30 min til USA-flyet da vi kom til OSL, tok en kjapp labbetur gjennom hele OSL, det er et stykke! Lang kø ved gate, stiller oss pent i kø og krysser fingrene. Tre godt voksne karer foran som oppgraderer med bonuspoeng til business (ørene stod på stilk), vi spør pent den litt til alderskomne herren ved gaten om setebytte er mulig. Smører tykt på med at dette er min første tur over dammen og herren ser i nåde til oss. Vi får seter på rad 20, A og B. Gleden er stor, her blir det benplass!
Første gang jeg sitter på i ei så stor kjerre som A330, take-off går knirkefritt. Prøver det heller teknisk museums tilpassa IFE-systemet til SAS og får etterhvert opp kamera fremover og nedover på en skjerm jeg husker å ha sett på en gang på 80-tallet. Når vi er kommet over nordsjøen bes vi pent om å bestille drikke før og til maten. Cola og Rødvin (som var heller skarp i smaken) ble bestilt. Krangler med bordet som må vippes opp av armlenet for så og bankes på plass i riktig stilling. Ble servert kyllingrett med det som skulle være røstipoteter, men potetmos er nok mer riktig. Smakte som flymat, men stilte sulten. Prøver å se en film el to underveis, men havner midt i alle sammen. Har flaks etter noen timer og får sett "Kraftidioten", bra film på dårlig skjerm! Betjeninga ombord må nevnes, hadde en eldre dragebasert fruentimmer som skulle ta vare på oss. Når matserveringen er ferdig så klarer de å rydde alle matfatene utenom mitt. Min reisekamerat får sitt ryddet vekk, jeg blir sittende blomstrende med matfatet mitt i lengre tid. Prøver å tilkalle betjening med dertilhørende trykknapp. Den skal tydeligvis ignoreres og sitter vel og lenge før jeg blir kvitt restene. Var på nippet til å levere i ren McDonaldsstil selv, ikkje bra! Ikke en unnskyldning eller noe, bare et oppgitt ansiktsuttrykk fra den gråhårete dragen. Bare å beklage at passasjerene er i veien der altså.
Får servert et lettere måltid før landing mens jeg følger med på nedoverkamera idet vi flyr nedover Hudson-elva. Får en nydelig innflygning til Newark, ser hele Manhattan fra vinduet og kjenner gleden over å komme til USA sitrer i kroppen!
Går forholdsvis knirkefritt gjennom immigration, får noen rare spørsmål, men ønskes et hyggelig opphold. Litt før utgangen og en siste kontroll så kommer en betjent, tar papirene mine, skriver en "A" med ring rundt og ønsker meg en hyggelig dag. Blir prompte vinka inn til frukt- og kjøttkontroll. Har intet av slikt og får baggasjen ganske kjapt.
Booka en bil fra Uber og kommer knirkefritt inn til Lower Manhattan der vi skal bo hos en gammel studiekamerat som jobber i eplebyen.
Mange inntrykk underveis, New York er schwært og har program fra morran til kvelden. Mye god mat og drikke. Vi tar en to-dagers avstikker til Washington for å besøke en kamerat som jobber på ambassaden. Leide bil, og på vei hjem så får vi et dekk rett inn i grillen. Bilen så ikke ut, men var kjørbar, meget glad for å ha krysset av på alt av forsikringer!
Hjemturen gikk bedre, fikk de setene vi ønsket oss, 20 G og H. Setene er dog knallharde så rumpa sovner før huet, ble lite søvn og litt film i stedet. Hadde den mykeste av myke landinger på OSL, merka nesten ikke at vi var nede, bra jobb av kaptein Bue! 1 time transfer på OSL og flyet venter bare på oss når vi entrer 700-versjonen av 737. Hadde sete på rad 11, blir flyttet til rad 12 (mener jeg, var rimelig i ørska) da barn ikke kan sitte på nødutgang og flyet var stappa med barn. Masse benplass på nok en begivenhetsløs flytur til KRS.
USA var fantastisk, skal tilbake. Jeg går for pris, men SAS må gjerne gi gass på å få nye seter på øko i A330, så vi får se hvem som får gleden av å fly meg over neste gang.
Takk for titten!