YawDamper
11-04-2014, 15:08
Enda et resultat av vinterens hyggelige – om enn utilsiktede – priser hos United. Denne gangen på "all Lufthansa metal", med billetter utstedt av UA i C, bookingklasse P. Ergo enda en pen opptjening av EuroBonus-poeng. TR er skrevet delvis ombord, delvis i lounge mellom flighter, delvis under veitransport hjem etter endt tur. Har prøvd å få med meg relevante detaljer for selve reiseopplevelsen og bevisst valgt vekk “deretter kjørte vi til restaurant Den Gyldne Palme for å spise biff med løk”-detaljene.
Reiserute: OSL-MUC-LAX-FRA-OSL, 13.325 mi = 21.426 km
Reisetidspunkt: tidlig april 2014
36641
Startet turen med avreise til OSL/Park Inn kvelden i forveien for å unngå å måtte stå opp midt på natten. Dette er et hotell som jeg har benyttet en del i jobbsammenheng, og takket være diverse bransjeavtalter kan overnatting foregå til hyggelig pris. Stikkord som kort vei til terminalen, tidlig frokostservering og effektiv inn-/utsjekking beskriver de opplevelser jeg har hatt med Park Inn på OSL. I tillegg er min erfaring at rommene er overraskende rene til å være i kategorien “flyplasshotell”. Slik er det dessverre ikke alle andre steder i kongeriket. Club Carlson GOLD-status som jeg nøt godt av en stund har nå gått ut (er det noen tips for å få fornyet denne, som aksjeholder i Rezidor-gruppen? Jeg bor mye på Radisson-hoteller i jobbsammenheng, men da med en rate som er så vanvittig lav at det ikke gir noen poeng- eller statusuttelling. Litt tragikomisk å få brevet om at CC GOLD hadde gått ut grunnet “for få opphold” – antallet overnattinger pr. år er relativt stort).
Uansett: en kort natt på OSL, kjapp frokost – og så innsjekk i SAS-skranken. Videre til loungen for en liten porsjon havregrøt (er sånn passe svak for den) og et par glass med kaldt Nannestad-vann – før boarding på LH2457 (på min billett benevnt UA9077). Flygingen var satt opp med en A319-100, D-AIBA, og jeg hadde på forhånd reservert meg sete 2D. Kun sju passasjerer i C denne morgenen – og glissent bakover i economy class også. Hadde forventet fullere fly, ettersom pilotkorpset i LH hadde varslet streik de påfølgende dagene. Kapitän Tobias var på PA'en og informerte om at flygetiden ned til MUC var stipulert til 1H55M og ønsket en god tur. Bortsett fra denne annonseringen forholdt der Kapitän seg i ro og befattet seg absolutt ikke med unødvendig PA-bruk.
36642
Relativt rolig tidlig på morgenen, men i 06-tiden ramlet det inn folk.
Jeg har tidligere gryntet litt småsurt om harde seter i LH A319-100. Denne gang fikk jeg en pute i ryggen, fra en hyggelig CA – og med det ble opplevelsen så meget bedre. Setene har praktisk holder for inflight-magasiner plassert litt under nesehøyde, noe som gir et par cm ekstra beinplass – kjekt for oss som tar litt plass.
36644
Praktisk detalj, dette med å flytte smusslitteraturen opp til nesehøyde.
De-ice på OSL før avgang. Jeg vet ikke hvordan LH praktiserer dette – om de rutinemessig gjør det etter kalenderen, eller om det behovsvurderes fra gang til gang. En del andre selskaper i Europa kjører konsekvent de-ice på en del destinasjoner, basert på kalenderen. OSL hadde hatt plussgrader hele natten og det var intet rim på vingene, så det ble unnagjort med en kjapp type I-spraying. Basert på det jeg kunne se ut av vinduet, var det en rimelig tynn prop-mix som ble sprayet på vinger og haleflate. CA tilbød diverse magasiner, alle på tysk – plukket ut Der Spiegel, som hadde en story om personlig forbruk(!), noe jeg gledet meg til å lese om – og ble sånn passe skuffet da artikkelen allerede var revet ut av den forrige som hadde bladd gjennom magasinet. Mon tro om det er flere som føler seg inspirert til å redusere sitt personlige forbruk... CA hentet et nytt blad og beklaget så mye. Ikke noe stort problem, men likevel en liten stripe i Lufthansens pianolakk.
Vi kom oss kjapt opp i lufta, FL380 ble nådd etter kort tid – og frokosten kom på bordet. Grei nok varmrett som jeg tok et par munnfuller av – det ble nok konsumert mer kaffe enn “egg timbale with ham, creamy spinach, rösti potato and cherry tomato”. Alternativet hadde vært “pancake with apple and cinnamon, blueberry jam”. Ettersom det var tidlig morgen, valgte jeg å stå over Warsteiner'en – satset på at det skulle bli en smak av Lufthansens “nasjonalbrygg” i loungen i MUC.
36643
Den oppvarmede delen av frokosten fikk for det meste bero i fred. Fristet rett og slett ikke en traust, norsk gane.
Det er ikke fritt for at WorldShop-katalogen fikk litt oppmerksomhet underveis. Mye vakkert fra Rimowa. Sukk. Skjebnen ville det slik at ankomst til Terminal 2 i MUC tok meg rett forbi den lille WorldShop-filialen på vei til loungen, og akk – ny kabinkoffert ble en realitet. En liten apropos her: taxfree-refund. Viktig å be om kvittering for bruk med taxfree samt gå gjennom prosedyren som kreves for å få refundert EU-momsen (særdeles grov hoderegning tilsier at denne ligger på rundt 12%, og for en Rimowa blir det faktisk noen kroner tilbake på konto). Tollstempel innhentes etter “utsjekk” fra Schengen – her er det viktig å ha med seg den forannevnte kvitteringen, eget pass og ikke minst varene som skal “tolles ut” av EU. Det hele lot seg ordne på under et halvt minutt, men i løpet av oppholdet på det lille Zollkontoret hørte jeg opptil flere andre bli avvist fordi forskjellige formaliteter ikke var i orden. Det hjalp absolutt ikke med noen “men...” der i gården.
36645
Darling Rimowa... forskriftsmessig zollet ut av Tyskland/EU.
Vel inne på “non-Schengen”-området fant jeg raskt frem til Lufthansas lounge. Ettersom jeg ennå ikke har noen vesentlig STAR-status, ble jeg henvist til business-loungen. Forventningene var sånn passe lunkne etter å ha hatt en heller middelmådig opplevelse i FRA for en måneds tid siden – men her i MUC leverte LH et virkelig bra lounge-produkt. Mindre og mer intim lounge – velassortert utvalg av drikkevarer, lett lunchbuffet og snacks, frukt og yoghurt. Det ble en BECKS GOLD til å skylle det hele ned med før det var på tide å sette kursen mot gate H18.
36646
Berre forsyn Dem!
Etter å ha reist en del på kryss og tvers av verden, gjerne i C, tidvis på F – jeg slutter ikke å undre meg over enkeltes behov for å “flashe” sin (tilsynelatende) rikdom. Eksemplarer av den arten var det her også. Til dels sterke dufter (milde skaper, gi meg frisk luft!), designerdress med sylskarp press i busene, en overdose av Lovise Votten-produkter – og høylydt samtale på alt annet enn Plattdeutsch om hvor ille det er å stå i kø sammen med et par andre passasjerer. Enkelte burde ta seg en tur på interrail. Eller på togtur i Kina. Alternativt gå skoene av seg på pilegrimsleden til Nidaros, bare for å kjenne litt på hvordan den virkelige verden fortoner seg.
Boarding av A340-600 D-AIHD “Stuttgart” gikk smertefritt. Boardet via F-kabin, videre gjennom fremre C-kabin og så til bakerste C-kabin som er mer intim. Det ble benyttet to jet-briger for boarding, den bakre for economy ledet dessverre folk rett gjennom bakre C-kabin, så det tok litt tid før det ble “rolig” på sete 10H. For øvrig et “godt” sete med god ben- og veskeplass grunnet bulkhead mot WC og galley like foran seterad 10. Setekonfigurasjon er 2+2+2, med det gamle business-oppsettet, totalt 60 seter i C. I economy lenger bak er konfigurasjon 2+4+2. Flyet så ut til å være fullt, kanskje folks reiseplaner hadde blitt fremskyndet grunnet den annonserte streiken. Internet-hotspot ombord, levert av Deutsche Telekom – 2t/€10.95, 24t/€19.95. Irriterende prosess for å registrere seg som bruker: taster man telefonnummer på formen +47 12345678, kommer feilmelding om at man ikke skal taste mellomrom – og passordet man har tastet inn, blankes ut. Det er grusomt irriterende med slike systemer som blanker ut også RIKTIG inntastet informasjon når “noe” ikke aksepteres. Kjente at jeg ulmet av irritasjon, spesielt på touchscreen-enheter er det ekstremt irriterende å måtte taste inn ting på nytt. På den positive siden kan systemet benyttes på flere enheter, dog ikke samtidig – ved å taste inn egenvalgt brukernavn/passord på de respektive enheter. Det skulle etterhvert vise seg at tjenesten var en vits, med tilnærmet null hastighet og særdeles store stabilitetsproblemer. Etter endt reiste sendte jeg et harmdirrende skjermbrev til Deutsche Telekom og fortale om brukeropplevelsen, og vips så var €19.95 refundert MesterKortet. Grei service, men det skulle strengt tatt bare mangle.
Mange er de kilometer jeg har tilbakelagt i SAS' A330 og A340-300. Spesielt sistnevnte er jo kjent for å være litt sedat, med sine søte, små motorer. Har mang en gang sittet ut av CPH og hatt inntrykk av at stativet klatrer dårlig, og var spent på hvordan opplevelsen ville være i Lufthansas A340-600 som er utstyrt med kraftigere fremdriftsredskap hengende under vingene. Ingen tvil om at 600'n ruger: 75m lang og 17m høy (sammenlignet med de rundt 60 meterne som 300'n kan skryte av) – den tok seg pent ut, sett fra gaten før avgang. Maksimal avgangsvekt på 368 tonn og under vingene hang fire pene Rolls Royce Trent 556-motorer. Et vakkert skue, og det sparket godt i fra under avgang. Jeg fikk dessverre ikke med meg hvor mye cargo som ble lastet ombord eller hva avgangsvekten var. Utklatringen gikk eksemplarisk for seg, og første cruisehøyde FL340 ble nådd etter rimelig kort tid.
(forts.)
Reiserute: OSL-MUC-LAX-FRA-OSL, 13.325 mi = 21.426 km
Reisetidspunkt: tidlig april 2014
36641
Startet turen med avreise til OSL/Park Inn kvelden i forveien for å unngå å måtte stå opp midt på natten. Dette er et hotell som jeg har benyttet en del i jobbsammenheng, og takket være diverse bransjeavtalter kan overnatting foregå til hyggelig pris. Stikkord som kort vei til terminalen, tidlig frokostservering og effektiv inn-/utsjekking beskriver de opplevelser jeg har hatt med Park Inn på OSL. I tillegg er min erfaring at rommene er overraskende rene til å være i kategorien “flyplasshotell”. Slik er det dessverre ikke alle andre steder i kongeriket. Club Carlson GOLD-status som jeg nøt godt av en stund har nå gått ut (er det noen tips for å få fornyet denne, som aksjeholder i Rezidor-gruppen? Jeg bor mye på Radisson-hoteller i jobbsammenheng, men da med en rate som er så vanvittig lav at det ikke gir noen poeng- eller statusuttelling. Litt tragikomisk å få brevet om at CC GOLD hadde gått ut grunnet “for få opphold” – antallet overnattinger pr. år er relativt stort).
Uansett: en kort natt på OSL, kjapp frokost – og så innsjekk i SAS-skranken. Videre til loungen for en liten porsjon havregrøt (er sånn passe svak for den) og et par glass med kaldt Nannestad-vann – før boarding på LH2457 (på min billett benevnt UA9077). Flygingen var satt opp med en A319-100, D-AIBA, og jeg hadde på forhånd reservert meg sete 2D. Kun sju passasjerer i C denne morgenen – og glissent bakover i economy class også. Hadde forventet fullere fly, ettersom pilotkorpset i LH hadde varslet streik de påfølgende dagene. Kapitän Tobias var på PA'en og informerte om at flygetiden ned til MUC var stipulert til 1H55M og ønsket en god tur. Bortsett fra denne annonseringen forholdt der Kapitän seg i ro og befattet seg absolutt ikke med unødvendig PA-bruk.
36642
Relativt rolig tidlig på morgenen, men i 06-tiden ramlet det inn folk.
Jeg har tidligere gryntet litt småsurt om harde seter i LH A319-100. Denne gang fikk jeg en pute i ryggen, fra en hyggelig CA – og med det ble opplevelsen så meget bedre. Setene har praktisk holder for inflight-magasiner plassert litt under nesehøyde, noe som gir et par cm ekstra beinplass – kjekt for oss som tar litt plass.
36644
Praktisk detalj, dette med å flytte smusslitteraturen opp til nesehøyde.
De-ice på OSL før avgang. Jeg vet ikke hvordan LH praktiserer dette – om de rutinemessig gjør det etter kalenderen, eller om det behovsvurderes fra gang til gang. En del andre selskaper i Europa kjører konsekvent de-ice på en del destinasjoner, basert på kalenderen. OSL hadde hatt plussgrader hele natten og det var intet rim på vingene, så det ble unnagjort med en kjapp type I-spraying. Basert på det jeg kunne se ut av vinduet, var det en rimelig tynn prop-mix som ble sprayet på vinger og haleflate. CA tilbød diverse magasiner, alle på tysk – plukket ut Der Spiegel, som hadde en story om personlig forbruk(!), noe jeg gledet meg til å lese om – og ble sånn passe skuffet da artikkelen allerede var revet ut av den forrige som hadde bladd gjennom magasinet. Mon tro om det er flere som føler seg inspirert til å redusere sitt personlige forbruk... CA hentet et nytt blad og beklaget så mye. Ikke noe stort problem, men likevel en liten stripe i Lufthansens pianolakk.
Vi kom oss kjapt opp i lufta, FL380 ble nådd etter kort tid – og frokosten kom på bordet. Grei nok varmrett som jeg tok et par munnfuller av – det ble nok konsumert mer kaffe enn “egg timbale with ham, creamy spinach, rösti potato and cherry tomato”. Alternativet hadde vært “pancake with apple and cinnamon, blueberry jam”. Ettersom det var tidlig morgen, valgte jeg å stå over Warsteiner'en – satset på at det skulle bli en smak av Lufthansens “nasjonalbrygg” i loungen i MUC.
36643
Den oppvarmede delen av frokosten fikk for det meste bero i fred. Fristet rett og slett ikke en traust, norsk gane.
Det er ikke fritt for at WorldShop-katalogen fikk litt oppmerksomhet underveis. Mye vakkert fra Rimowa. Sukk. Skjebnen ville det slik at ankomst til Terminal 2 i MUC tok meg rett forbi den lille WorldShop-filialen på vei til loungen, og akk – ny kabinkoffert ble en realitet. En liten apropos her: taxfree-refund. Viktig å be om kvittering for bruk med taxfree samt gå gjennom prosedyren som kreves for å få refundert EU-momsen (særdeles grov hoderegning tilsier at denne ligger på rundt 12%, og for en Rimowa blir det faktisk noen kroner tilbake på konto). Tollstempel innhentes etter “utsjekk” fra Schengen – her er det viktig å ha med seg den forannevnte kvitteringen, eget pass og ikke minst varene som skal “tolles ut” av EU. Det hele lot seg ordne på under et halvt minutt, men i løpet av oppholdet på det lille Zollkontoret hørte jeg opptil flere andre bli avvist fordi forskjellige formaliteter ikke var i orden. Det hjalp absolutt ikke med noen “men...” der i gården.
36645
Darling Rimowa... forskriftsmessig zollet ut av Tyskland/EU.
Vel inne på “non-Schengen”-området fant jeg raskt frem til Lufthansas lounge. Ettersom jeg ennå ikke har noen vesentlig STAR-status, ble jeg henvist til business-loungen. Forventningene var sånn passe lunkne etter å ha hatt en heller middelmådig opplevelse i FRA for en måneds tid siden – men her i MUC leverte LH et virkelig bra lounge-produkt. Mindre og mer intim lounge – velassortert utvalg av drikkevarer, lett lunchbuffet og snacks, frukt og yoghurt. Det ble en BECKS GOLD til å skylle det hele ned med før det var på tide å sette kursen mot gate H18.
36646
Berre forsyn Dem!
Etter å ha reist en del på kryss og tvers av verden, gjerne i C, tidvis på F – jeg slutter ikke å undre meg over enkeltes behov for å “flashe” sin (tilsynelatende) rikdom. Eksemplarer av den arten var det her også. Til dels sterke dufter (milde skaper, gi meg frisk luft!), designerdress med sylskarp press i busene, en overdose av Lovise Votten-produkter – og høylydt samtale på alt annet enn Plattdeutsch om hvor ille det er å stå i kø sammen med et par andre passasjerer. Enkelte burde ta seg en tur på interrail. Eller på togtur i Kina. Alternativt gå skoene av seg på pilegrimsleden til Nidaros, bare for å kjenne litt på hvordan den virkelige verden fortoner seg.
Boarding av A340-600 D-AIHD “Stuttgart” gikk smertefritt. Boardet via F-kabin, videre gjennom fremre C-kabin og så til bakerste C-kabin som er mer intim. Det ble benyttet to jet-briger for boarding, den bakre for economy ledet dessverre folk rett gjennom bakre C-kabin, så det tok litt tid før det ble “rolig” på sete 10H. For øvrig et “godt” sete med god ben- og veskeplass grunnet bulkhead mot WC og galley like foran seterad 10. Setekonfigurasjon er 2+2+2, med det gamle business-oppsettet, totalt 60 seter i C. I economy lenger bak er konfigurasjon 2+4+2. Flyet så ut til å være fullt, kanskje folks reiseplaner hadde blitt fremskyndet grunnet den annonserte streiken. Internet-hotspot ombord, levert av Deutsche Telekom – 2t/€10.95, 24t/€19.95. Irriterende prosess for å registrere seg som bruker: taster man telefonnummer på formen +47 12345678, kommer feilmelding om at man ikke skal taste mellomrom – og passordet man har tastet inn, blankes ut. Det er grusomt irriterende med slike systemer som blanker ut også RIKTIG inntastet informasjon når “noe” ikke aksepteres. Kjente at jeg ulmet av irritasjon, spesielt på touchscreen-enheter er det ekstremt irriterende å måtte taste inn ting på nytt. På den positive siden kan systemet benyttes på flere enheter, dog ikke samtidig – ved å taste inn egenvalgt brukernavn/passord på de respektive enheter. Det skulle etterhvert vise seg at tjenesten var en vits, med tilnærmet null hastighet og særdeles store stabilitetsproblemer. Etter endt reiste sendte jeg et harmdirrende skjermbrev til Deutsche Telekom og fortale om brukeropplevelsen, og vips så var €19.95 refundert MesterKortet. Grei service, men det skulle strengt tatt bare mangle.
Mange er de kilometer jeg har tilbakelagt i SAS' A330 og A340-300. Spesielt sistnevnte er jo kjent for å være litt sedat, med sine søte, små motorer. Har mang en gang sittet ut av CPH og hatt inntrykk av at stativet klatrer dårlig, og var spent på hvordan opplevelsen ville være i Lufthansas A340-600 som er utstyrt med kraftigere fremdriftsredskap hengende under vingene. Ingen tvil om at 600'n ruger: 75m lang og 17m høy (sammenlignet med de rundt 60 meterne som 300'n kan skryte av) – den tok seg pent ut, sett fra gaten før avgang. Maksimal avgangsvekt på 368 tonn og under vingene hang fire pene Rolls Royce Trent 556-motorer. Et vakkert skue, og det sparket godt i fra under avgang. Jeg fikk dessverre ikke med meg hvor mye cargo som ble lastet ombord eller hva avgangsvekten var. Utklatringen gikk eksemplarisk for seg, og første cruisehøyde FL340 ble nådd etter rimelig kort tid.
(forts.)