YawDamper
19-03-2014, 00:03
Ja, hva skal man si? Ettersom flyprat.no var opphavet til hele idéen om å reise til Hawaii for en opptining, er det vel bare rett og rimelig å svare med en TR. Den første fra denne kanten, så dere får bære over med alle klassiske nybegynnerfeil. Bildemateriell er innhentet med iPhone, så kvaliteten har blitt litt så som så - men det får bære eller briste.
Målet for turen var Honolulu, og det hele startet altså med lavpris-bonanza som ble annonsert her på flyprat.no for noen måneder siden.
Etter å ha sjekket priser, skjønte også undertegnede at enkelte av disse var for gode til å være sanne og neppe ville vare lenge. På det tidspunktet viste klokka allerede godt over midnatt, og ettersom man ikke reiser til Hawaii alene (vel, man kan jo det også, men trivelig med litt selskap), plukket jeg opp telefonen og ringte min venn Kermit: "Blir du med til Hawaii i februar?" Nå er Kermit allerede vant til at jeg ringer på merkelige tider av døgnet når det først er utsikter til interessante opplevelser, men denne gangen tok det kanskje litt overhånd. Jeg fikk et snøft tilbake gjennom telefonrøret, så et "hehe" og deretter snorkelyder. Nok respons til å kunne tolkes som et rungende ja. Så jeg bestilte to billetter for ruten OSL-FRA-SFO-HNL-EWR-OSL med UA, dog med et lite initielt innslag av LH. Bookingklasse P hele veien, hvilket ville gi en ganske søt EuroBonus-opptjening.
36470
Reiseruten ga en utmerket anledning til å studere storsirkelkurser...
Midt i februar troppet vi opp på OSL for å sjekke ut forholdene i loungen. Lett og enkel frokost toppet med litt havregrøt er en kurant start når man skal reise halve kloden rundt. Søtt personale som satte tydelig pris på tilbakemelding om at havregrøten smakte akkurat som hjemme (samme poseprodukt, tro?). Uansett - forannevnte i betydning: en god start på reisen.
36471
...må innrømme at dette ikke ser spesielt innbydende ut. Men det utgjorde faktisk en god tidligfrokost.
Lufthansa stilte med en A319-100, pushback noen få minutter etter oppsatt rutetid. Komforten ombord kan vel sammenlignes med Oslo Sporveier (eller hva det nå heter i disse tider, jeg har gitt opp å følge med), bortsett fra at midtsetet var blokkert. Som det fremgår av bildet, var setene rimelig tynne greier - et kjekt triks for å kunne tyne inn en seterad ekstra i minibussen? Grei nok frokost ble servert, og turen gikk rimelig raskt ned til Lufthansens hovedsete. Det var et par andre reisende som også satt der fremme foran gardinet, de fleste så ut til å sitte med haken godt nede på brystet og ta morgenen ganske med ro.
36472
Echt Frühstück, courtesy of Lufthansen.
Ankomst Frankfurt på rutetid. I de 25 årene jeg har reist forholdsvis mye, har enhver tur innom Frankfurt fortonet seg som en blanding av maurtue og labyrint. Dette må være første gang jeg ikke har gått forbi et stillas, gjerde eller tyske kvinner og menn med tungt, bråkete utstyr som skamferer deler av terminalen. Uansett, labyrinten ble forsert, og Kermit og undertegnede ønsket å oppsøke loungen for å tilbringe noen timer der. En ikke helt strømlinjeformet prosess med å få tak i boardingkort - fra OSL hadde vi kun fått boardingkort til FRA, takket være den ikke helt store velviljen i UA og LH-systemene. Lounge-adgang var NJET uten boardingkort (til tross for at PNR ble opplyst), og en kø ved en LH/UA-skranke ble løsningen. Der kom man bak den berømte indiske storfamilien som tydeligvis var på flyttefot sammen med et tonn av sære ønsker fremsatt av'n far sjøl, som selvsagt også var æresmedlem av Uniteds GLOBAL SERVICES-program og selvsagt ble behandlet deretter. Resultatet ble 40 minutter som #2 i en stillestående kø, hvilket fikk meg til å frese såpass mye at Kermit følte for å hente kalde omslag for å roe stemningen. Min oppfatning var uansett den at når man blar opp litt ekstra for billetten (nuvel... i hvert fall tilsynelatende), så forventer man også litt ekstra service, slik at det ikke er nødvendig å stå i en kø for å få de nødvendige boardingkort.
36473
Kanti... eh, loungen i FRA. Sikkert velkjent for alle som leser dette.
Det hele ordnet seg etterhvert, storfamilien trasket bedagelig videre og vi fikk komme inn i businessloungen. Ingen stor åpenbaring, minnet om en storkantine ved en større arbeidsplass. Det ble en smakeprøve av brygget de bød på, litt frukt og et par kaffe - det beste var muligheten for å få en god dusj, det var tross alt en del timer siden forrige gang, før avreise hjemmefra til vår ikke helt sentralt beliggende hovedflyplass.
36474
Kall meg gjerne en enkel sjel, men jeg setter faktisk pris på å kunne fjerne flystøv fra legemet. Det gir også en viss glede å kunne trekke seg tilbake til private gemakker i selskap med en varm vannstråle, midt i et hav av folk som er på vei til alle verdenshjørner.
Etterhvert ble det på tide å lokalisere UA902, som var satt opp med en B747-400. Kermit hadde aldri tidligere sittet i annen etasje, så han hadde vært på meg som en klegg for å velge sete 16J/16K der oppe. Tidligere erfaringer med annen etasje i B747-400 er noe ... klamme... synes det er trangt, og de minimalistiske overhead bins har tidligere medført at jeg har måttet parkere rollerbagen i underetasjen. Det var ikke noe mindre trangt her, men United-flyvertinna pekte på det som fortonet seg som et hull i veggen, hvor det bare var å kaste inn kofferten. Litt strategisk må man være, så den øvrige forsamlingen fikk deponere sine romslige bagasje-kreasjoner før jeg fikk lirket min koffert på plass - noe som lot meg bli førstemann til å kunne hente den ut igjen da vi var vel i lufta.
36475
Likte denne stablehylla under skjermen. Praktisk. Det har sikkert vært en flink båtdesigner med på å utforme noe slikt, hyller og stueplass er som kjent en kunst å få til på en intelligent måte (spesielt i fritidsbåter). ;)
B747-400 har vel noe slikt som 20 businesseter i 2+2 konfigurasjon der oppe i annen etasje. På hoveddekket er konfigurasjonen håpløse 2+4+2, så det ble vesentlig "roligere" å sitte oppe i annen etasje, og ikke noen risiko for å bli tråkket over/på av andre enn Kermit, når han en sjelden gang skulle ut av setet ved vinduet. Kermit så ut til å trives riktig så godt, varme peanøtter kom straks på plass og stemningen var riktig så god.
Avgang på rutetid, og servicen var upåklagelig. Jeg la merke til de godt voksne damene fra United - av visse andre omtalt som dinosaurer - og fraværet av yngre årsklasser blant besetningen. Uansett, dinosaurene gjorde en utmerket jobb: god servering, flinke til å toppe opp halvtomme glass. Bra smakskombinasjoner i menyen samt tilgang på sandwicher og div. småsnacks på hele turen. Greit å kunne felle ned setet 180 grader, men litt stutt ble det - med dårlig plass til beina da jeg lå horisontalt. Skitt, au. Fra Kermit kom det bare godlyder, og da dino kom forbi med ostefatet ble stemningen riktig så salig.
36476
Forrett. Lett og fin, knasende sprøtt grøntfôr. Slikt er bra.
36477
Hovedrett. Dette er den berømte tilapia, kjent for å smake absolutt ingenting, eller rettere sagt: kjent for å smake det samme som tilbehøret. Her var det rikelig med smaksettende krydderier, så det var både syrlig og godt.
36478
AAAH! Iskrem!
36479
...og til en slik utsikt måtte jeg pent spørre T-Rex om en ekstra iskrem. Kalorier... skitt. Iskremen hos United er bare vidunderlig.
(fortsetter...)
Målet for turen var Honolulu, og det hele startet altså med lavpris-bonanza som ble annonsert her på flyprat.no for noen måneder siden.
Etter å ha sjekket priser, skjønte også undertegnede at enkelte av disse var for gode til å være sanne og neppe ville vare lenge. På det tidspunktet viste klokka allerede godt over midnatt, og ettersom man ikke reiser til Hawaii alene (vel, man kan jo det også, men trivelig med litt selskap), plukket jeg opp telefonen og ringte min venn Kermit: "Blir du med til Hawaii i februar?" Nå er Kermit allerede vant til at jeg ringer på merkelige tider av døgnet når det først er utsikter til interessante opplevelser, men denne gangen tok det kanskje litt overhånd. Jeg fikk et snøft tilbake gjennom telefonrøret, så et "hehe" og deretter snorkelyder. Nok respons til å kunne tolkes som et rungende ja. Så jeg bestilte to billetter for ruten OSL-FRA-SFO-HNL-EWR-OSL med UA, dog med et lite initielt innslag av LH. Bookingklasse P hele veien, hvilket ville gi en ganske søt EuroBonus-opptjening.
36470
Reiseruten ga en utmerket anledning til å studere storsirkelkurser...
Midt i februar troppet vi opp på OSL for å sjekke ut forholdene i loungen. Lett og enkel frokost toppet med litt havregrøt er en kurant start når man skal reise halve kloden rundt. Søtt personale som satte tydelig pris på tilbakemelding om at havregrøten smakte akkurat som hjemme (samme poseprodukt, tro?). Uansett - forannevnte i betydning: en god start på reisen.
36471
...må innrømme at dette ikke ser spesielt innbydende ut. Men det utgjorde faktisk en god tidligfrokost.
Lufthansa stilte med en A319-100, pushback noen få minutter etter oppsatt rutetid. Komforten ombord kan vel sammenlignes med Oslo Sporveier (eller hva det nå heter i disse tider, jeg har gitt opp å følge med), bortsett fra at midtsetet var blokkert. Som det fremgår av bildet, var setene rimelig tynne greier - et kjekt triks for å kunne tyne inn en seterad ekstra i minibussen? Grei nok frokost ble servert, og turen gikk rimelig raskt ned til Lufthansens hovedsete. Det var et par andre reisende som også satt der fremme foran gardinet, de fleste så ut til å sitte med haken godt nede på brystet og ta morgenen ganske med ro.
36472
Echt Frühstück, courtesy of Lufthansen.
Ankomst Frankfurt på rutetid. I de 25 årene jeg har reist forholdsvis mye, har enhver tur innom Frankfurt fortonet seg som en blanding av maurtue og labyrint. Dette må være første gang jeg ikke har gått forbi et stillas, gjerde eller tyske kvinner og menn med tungt, bråkete utstyr som skamferer deler av terminalen. Uansett, labyrinten ble forsert, og Kermit og undertegnede ønsket å oppsøke loungen for å tilbringe noen timer der. En ikke helt strømlinjeformet prosess med å få tak i boardingkort - fra OSL hadde vi kun fått boardingkort til FRA, takket være den ikke helt store velviljen i UA og LH-systemene. Lounge-adgang var NJET uten boardingkort (til tross for at PNR ble opplyst), og en kø ved en LH/UA-skranke ble løsningen. Der kom man bak den berømte indiske storfamilien som tydeligvis var på flyttefot sammen med et tonn av sære ønsker fremsatt av'n far sjøl, som selvsagt også var æresmedlem av Uniteds GLOBAL SERVICES-program og selvsagt ble behandlet deretter. Resultatet ble 40 minutter som #2 i en stillestående kø, hvilket fikk meg til å frese såpass mye at Kermit følte for å hente kalde omslag for å roe stemningen. Min oppfatning var uansett den at når man blar opp litt ekstra for billetten (nuvel... i hvert fall tilsynelatende), så forventer man også litt ekstra service, slik at det ikke er nødvendig å stå i en kø for å få de nødvendige boardingkort.
36473
Kanti... eh, loungen i FRA. Sikkert velkjent for alle som leser dette.
Det hele ordnet seg etterhvert, storfamilien trasket bedagelig videre og vi fikk komme inn i businessloungen. Ingen stor åpenbaring, minnet om en storkantine ved en større arbeidsplass. Det ble en smakeprøve av brygget de bød på, litt frukt og et par kaffe - det beste var muligheten for å få en god dusj, det var tross alt en del timer siden forrige gang, før avreise hjemmefra til vår ikke helt sentralt beliggende hovedflyplass.
36474
Kall meg gjerne en enkel sjel, men jeg setter faktisk pris på å kunne fjerne flystøv fra legemet. Det gir også en viss glede å kunne trekke seg tilbake til private gemakker i selskap med en varm vannstråle, midt i et hav av folk som er på vei til alle verdenshjørner.
Etterhvert ble det på tide å lokalisere UA902, som var satt opp med en B747-400. Kermit hadde aldri tidligere sittet i annen etasje, så han hadde vært på meg som en klegg for å velge sete 16J/16K der oppe. Tidligere erfaringer med annen etasje i B747-400 er noe ... klamme... synes det er trangt, og de minimalistiske overhead bins har tidligere medført at jeg har måttet parkere rollerbagen i underetasjen. Det var ikke noe mindre trangt her, men United-flyvertinna pekte på det som fortonet seg som et hull i veggen, hvor det bare var å kaste inn kofferten. Litt strategisk må man være, så den øvrige forsamlingen fikk deponere sine romslige bagasje-kreasjoner før jeg fikk lirket min koffert på plass - noe som lot meg bli førstemann til å kunne hente den ut igjen da vi var vel i lufta.
36475
Likte denne stablehylla under skjermen. Praktisk. Det har sikkert vært en flink båtdesigner med på å utforme noe slikt, hyller og stueplass er som kjent en kunst å få til på en intelligent måte (spesielt i fritidsbåter). ;)
B747-400 har vel noe slikt som 20 businesseter i 2+2 konfigurasjon der oppe i annen etasje. På hoveddekket er konfigurasjonen håpløse 2+4+2, så det ble vesentlig "roligere" å sitte oppe i annen etasje, og ikke noen risiko for å bli tråkket over/på av andre enn Kermit, når han en sjelden gang skulle ut av setet ved vinduet. Kermit så ut til å trives riktig så godt, varme peanøtter kom straks på plass og stemningen var riktig så god.
Avgang på rutetid, og servicen var upåklagelig. Jeg la merke til de godt voksne damene fra United - av visse andre omtalt som dinosaurer - og fraværet av yngre årsklasser blant besetningen. Uansett, dinosaurene gjorde en utmerket jobb: god servering, flinke til å toppe opp halvtomme glass. Bra smakskombinasjoner i menyen samt tilgang på sandwicher og div. småsnacks på hele turen. Greit å kunne felle ned setet 180 grader, men litt stutt ble det - med dårlig plass til beina da jeg lå horisontalt. Skitt, au. Fra Kermit kom det bare godlyder, og da dino kom forbi med ostefatet ble stemningen riktig så salig.
36476
Forrett. Lett og fin, knasende sprøtt grøntfôr. Slikt er bra.
36477
Hovedrett. Dette er den berømte tilapia, kjent for å smake absolutt ingenting, eller rettere sagt: kjent for å smake det samme som tilbehøret. Her var det rikelig med smaksettende krydderier, så det var både syrlig og godt.
36478
AAAH! Iskrem!
36479
...og til en slik utsikt måtte jeg pent spørre T-Rex om en ekstra iskrem. Kalorier... skitt. Iskremen hos United er bare vidunderlig.
(fortsetter...)