View Full Version : Bergen - København - San Francisco - København - Bergen
Hei!
Etter en del poster på forumet, følte jeg for å bidra i større grad enn tidligere. Derfor velger jeg å legge ut min aller første rapport. Merk at denne rapporten vil gå innunder kategorien retrorapporter, da den er fra sommeren 2013. For de som foretrekker liverapporter blir det dermed ikke muligens like spennende. Alle bilder er tatt med en iPhone 4, slik at bildekvaliteten ikke er de aller beste. Jeg håper imidlertid at dere kan leve med dette. Man får heller oppgradere til et skikkelig kamera til neste tur. Jeg setter stor pris på dersom dere slenger inn en tilbakemelding om rapporten :)
SK 2861 BGO-CPH
06:00-07:20 - 24/6-2013
A321 – OY - KBE
Sete 1F
Siden man hadde vært i bryllup om lørdagen, var det vanskelig å komme seg tilstrekkelig tidlig i seng om søndagskvelden. Som nevnt har kjente og kjære SK 2861 avgang allerede klokken 06:00 fra Vestlandets hovedflyplass, og med tilholdssted nord i Bergen innebærer det en kjøretur pålydende en liten halvtime til flyplassen. Klokken ringte allerede klokken 03:15, dette var definitivt en dag man ikke kunne finne på å forsove seg. Samboeren som skulle med SK 4142 til Trondheim klokken 07:35 satt på med meg opp til lufthavnen denne mandags morgenen i juni. Med nesten to uker parkeringstid måtte man pent finne frem til det rimeligste alternativet, P9. For de som ikke er videre lokalkjente ved Flesland innebærer dette noen minutters gange bort til terminalen. Da skal man være glad for Samsonite sine løsninger med fire hjul på kofferten. Inne i selve terminalbygget var det mye folk, ingen overraskelse med alle avgangene så tidlig på morgenkvisten. Når man først flyr øverste klasse hos bolaget, synes undertegnede at det er på sin plass å sjekke inn i skranken. Setene bekreftet man selvfølgelig over internett morgenen i forveien. Damen i skranken spurte undertegnede om man hadde forsøkt innsjekk gjennom automat, og jeg tok en liten vri på sannheten med at automaten ba meg kontakte personell. Etter litt trykking på computeren fikk damen ut både ombordstigningskort, prioritert bagasjelapp og et ønske om god tur. Køen i den vanlige bagasjeavleveringen for passasjerene i minusklassen var nokså lang, slik at min samboer fikk benyttet selvsending av bagasjen med null kø.
Deretter gikk ferden som vanlig opp trappen til sikkerhetskontrollen, der vi møtte på et vennepar av oss. De skulle med samme flygning som forfatteren av rapporten på sin vei til Venezia, men med påfølgende mellomlandinger i både København og Düsseldorf. Billettene deres må ha vært ekstremt rimelige, da det høres ut som en garanti for å miste bagasje. Ironisk nok forsvant også bagasjen til én av dem, og er i skrivende stund fremdeles ikke kommet til rette. Køen i sikkerhetskontrollen hadde en lang nok lengde, men vi kom oss gjennom på omtrentlig 7-8 minutter. Narvesen stod oppført som stengt siden det fortsatt var tidlig på morgenkvisten. Mens venneparet beveget seg inn på utenlandsavdelingen, ventet undertegnede sammen med samboer på innlandsavdelingen. Etter omtrentlig ti minutter åpnet Narvesen, med påfølgende handel av en flaske vann og tyggegummi for overfarten ned til København med OY – KBE. Når klokken passerte 05:20 fant unge lovende veien inn til utenlandsavdelingen ved lufthavnen. Det er alltid hardt å si farvel til samboeren for noen uker. Køen foran gate 21 A stod allerede pent på rekke, så jeg smatt inn sammen med venneparet. Etter avgang fra flere andre gater, føles det godt å starte en reise i Business fra den klassiske København-gaten ved Flesland.
Omtrentlig 25 minutter før oppsatt avgangstid kunne damene i skranken ønske velkommen til ombordstigning på SK 2861. Den mannlige purseren ønsket velkommen om bord i døren og unge lovende kunne sprette ned i sete 1 F. Setekartet i SAS Plus så fullt ut ved en stikkprøve over internett, noe som skulle vise seg å stemme overens med virkeligheten. Hvis hukommelsen er noenlunde med meg hadde dagens avgang 5 rader med Plus, resten den nye minusklassen. En høyreist Oslomann med gullkort fikk det kjipe midtsetet på min rad, heldigvis så kroppen mye lengre ut enn han var bred. Under ombordstigning fikk man tatt med seg en rykende fersk utgave av Bergens Tidende. Denne siste mandagen i juni kom en svensk kaptein over høyttalerne og lovet oss en flytid pålydende 1 time og 10 minutter ned mot Kastrup. Når klokken nærmet seg oppsatt avgangstid skjedde det fremdeles lite som tydet på at pushback var nært forestående. Nok en gang kom kapteinen over høyttalerne, for å opplyse at lasting av bagasje tok lengre tid enn planlagt grunnet mangel på containere til denne flytypen. Unge lovende mener at han har hørt eller lest et sted at Flesland ikke har ubegrenset tilgang til denne type containere, noe som skaper utfordringer ved flere luftbusser på besøk ved lufthavnen. Omtrentlig et kvarter etter oppsatt avgangstid kom «Emma Viking» seg ut fra gate 21 A, med hurtig taxing mot rullebane 17 for take off.
Maskinen knirket seg opp til høydene, skiltet med fest setebeltet ble slukket og personalet gikk i gang med å tilberede frokosten til oss. Personalet bestod for øvrig (fritt etter hukommelsen) av en eldre mannlig dansk purser, to danske flyvertinner og en svensk flyvertinne. Purseren tok ansvar for passasjerene i Plus sammen med en av flyvertinnene. Etter hvert kom det en frokostboks med juice, yoghurt, ost og skinke samt et varmt, men mikroskopisk rundstykke. Her har tydeligvis bolaget vært fremme med sparekniven. Da undertegnede fløy til Nice i tidligere Economy Extra sommeren 2011 serverte man de vanlige SAS – rundstykkene selv på denne turen. Heldigvis kom den hyggelige purseren rundt med flere rundstykker dersom flere ønsket dette. Kaffe og te kom også som vanlig, men hukommelsen er uklar når det gjelder hvorvidt det ble tilbudt påfyll eller ikke.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-06-24070055_zpsfeac9c20.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-06-24070055_zpsfeac9c20.jpg.html)
Her følger et bilde av beinplassen for sete 1 F i SK sine største busser på kortdistanse.
Dessverre var det hele to skolekorps om bord på denne avgangen. Disse satt som dere sikkert forstår i den nye minusklassen. Men uten gardin i kabinen måtte selvsagt halve Nordfjordeid Skulekorps benytte toalettet fremme til min store irritasjon. Med det serveringsnivået som er på nye SAS Plus uten gardin, er det en direkte skandale å betale mye for strekninger innen Europas grenser. Resten av turen ble benyttet til å studere utsikten og følge med på skjermene hengende ned fra taket. Den svenske kapteinen gav god informasjon før landing, spesielt med tanke på de med kort bakkeopphold og flygning til andre destinasjoner. Omtrentlig 10 minutter i etterkant av oppsatt ankomsttid takset vi inn mot gate A 16 i hurtig tempo. Til informasjon er dette gaten som er desidert ytterst på A-piren, og gangavstanden er definitivt lang nok for de med dårlige bein til andre gater/spiseområdet. Undertegnede takket purseren fint for turen, og ble ønsket en fortsatt trivelig dag. Siden venneparet satt på siste rad, måtte jeg vente til disse kom seg ut av maskinen. «Emma Viking» skulle for øvrig videre til Athen som SK 777 klokken 08:50. Venneparet skulle videre til DUS med SE – DIR, litt misunnelig kjente jeg. Kastrup krydde av folk denne morgenkvisten. Derfor gjorde det meget godt for sjelen å komme inn i loungen, selv om trafikken her har økt merkbart etter innføringen av lounge for reisende i SAS Plus. Til sammenligning synes unge lovende at det fantes mer ledig plass her i februar 2013 under en reise til Manchester. For å friske opp kroppen tok man Cola og vann mens man ventet på at samboeren kom seg trygt frem til Trondheim i LN – BRX. Tiden videre gikk til prating med henne, og deretter til en lett lunsj når lunsjrettene ble ryddet på plass omtrentlig rundt klokken 10:30.
SK 935 CPH-SFO
12:25-14:45 - 24/6-2013
A340 – LN - RKF
Sete 2H
SK 935 til San Francisco stod denne mandagen oppført med LN – RKF, «Godfred Viking». Selv om det stod oppført «Go to gate» litt senere enn turen til Washington for noen 12 dager siden, føles det trygt å bevege seg utover til gate C 39 i et behagelig tempo rundt klokken 11:10. Danskene er flinke til å få opp farten dersom det er kø i passkontrollen, så det ble ikke mange minuttene som man la igjen her. Det faktum å gå utover C-piren ved Kastrup kan være et flott skue. Spesielt når man vet at Business venter for aller første gang på langdistanse. På veien utover kunne unge lovende beskue en av SAS sine flotte Airbus 330 som stod oppført med avgang til New York. For de som er kjent på Kastrup, benytter både gate C39 og C40 samme pre-boardingområde. Med avgang for SK 925 til Washington fra gate C40 og SK 935 til San Francisco fra C39, er antall sitteplasser betydelig færre enn antall passasjerer for begge avgangene. Sånn sett var det greit å ikke komme for sent utover her, selv om man skal sitte på ræven i de påfølgende 11 timene. Ombordstigning styrte man med jernhånd der reisende i de to øverste klassene og innehavere av gullkort kunne få gå om bord i flotte LN – RKF først. Undertegnede kom seg om bord som en av de første, med en flyvert og en flyvertinne som ønsket velkommen i døren. Det klassiske spørsmålet med «Hvor sitter du?», besvarte man med 2H.
Dermed kunne jeg gå til andre siden av maskinen og inn til venstre. Bare det å gå til venstre i kabinen gav meg gåsehud på direkten. Dette skulle bli en komfortabel tur for en ung herremann på 184 centimeter. Setekartet viste at Business kom til å bli fullsatt, noe som stemte godt med hva jeg kunne se om bord. Den meget hyggelige svenske flyverten ville at moren som kom med to barn, måtte sitte seg med meg, mens barnene fikk sitte i henholdsvis 2D & 2E. Dette føles som en meget hyggelig gest fra flyverten, da han sikkert forstod at undertegnede ikke ønsket en 6 åring som sidekamerat underveis. Allerede her fikk bolaget et stort pluss i margen fra meg angående denne turen. Relativt kjapt i etterkant kom den hyggelige svenske flyverten rundt med drikke, med valg mellom appelsinjuice, kirsebærjuice eller vann. Unge lovende gikk for appelsinjuicen da det er lov å kose seg når man flyr i de høyere klasser. Den svenske kapteinen kom over høyttalerne for å ønske velkommen om bord til SAS, i tillegg til å opplyse om en flytid pålydende 11 timer mot San Francisco. Flyverten samlet inn igjen glassene slik at alt var klart for avgang. «Godfred Viking» fikk tillatelse til push back akkurat på rutetid, med påfølgende rolig taksetur mot rullebane 22 R. Dermed gikk begge turene til USA fra denne rullebanen. Med sete i Business får man i tillegg til bedre plass, også mulighet til å se ut i større grad. Danmark viste seg nok en gang som en perle fra luften. Maskinen klatret sakte men sikkert opp mot marsjhøyden, og beviste nok en gang at Airbus 340 aldri blir noen racer til å ta høyde. På tross av dette føler man at det er en trygg og god maskin, omtrent som å kjøre buss. Den svenske middelaldrende kvinnelige purseren berettet deretter over høyttalerne om dagens serveringsopplegg. Fremme i Business gikk den glimrende besetningen rundt med lapper til immigrasjon, med påfølgende varme kluter til drikkerunden. I tillegg distribuerte man dagens meny for overfarten til San Francisco. Flyverten som tidligere omtalt viste meg hvordan setet fungerte med de forskjellige pilene frem og tilbake. De varme klutene tok man kjapt inn, før det ble tid for drikkerunde og nøtter.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-06-24132159_zps7f9ca73d.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-06-24132159_zps7f9ca73d.jpg.html)
Utsikten fra sete 2H når vi forlater Danmark og setter kursen mot San Francisco:
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-06-24130036_zps55f68404.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-06-24130036_zps55f68404.jpg.html)
På dagens avgang kunne besetningen tilby en champagne i form av Henriot, 2006-årgang. Denne synes undertegnede var nokså god, så god at man etter hvert fikk tilbud om påfyll til forretten. Unge lovende kunne ikke vært mer heldig med betjeningen for «min» midtgang. Den ene var den svenske flyverten som tidligere omtalt, mens den andre var en dansk flyvert. Begge må ha vært i slutten av 20-årene eller i starten av 30-årene. Her fantes det kun smil og en hyggelig tone gjennom absolutt hele flygningen. Servicen lå på et såpass høyt nivå at man i disse dager skal forfatte en tilbakemelding til SAS med takk for skikkelig service underveis. Den danske flyverten sørget for at undertegnede fikk et glass med vann i tillegg til champagnen, og man følte virkelig at besetningen tok vare på samtlige passasjerer. Det neste i serveringsplanen viste seg å være forretten. Her slo SAS til som vanlig med laks og diverse. Unge lovende beveget seg over til hvitvin i skrivende stund, samt ytterligere påfyll med vann. Forretten bestod også av en salat med agurk, fetaost og tomater, i tillegg til de klassiske rundstykkene man alltid får servert hos det skandinaviske bolaget. Som tilbehør til salaten fulgte en olje, og denne gav et helt greit inntrykk sammen med salaten. Lakserullene smakte svært bra, mens rognen og løken kan få karakteristikken godkjent. Etter hvert som folk hadde fått spist opp, kom betjeningen inn for å samle inn asjettene. Ganske rett i etterkant av dette kom de trivelige flyvertene i midtgangen min ut med hovedrettene. På dagens SK 935 hadde vi valget mellom scampi & nudler, grisemedaljong med sitronpoteter samt kylling med risotto. Skribenten valgte å gå for grisemedaljongen med sitronpotetene, noe som viste seg som et meget bra valg til middag. Den danske flyverten spøkte med hvorvidt jeg skulle ha vann med eller uten kullsyre, og sa dette med et særdeles glimt i øyet. Samtidig kvittet man seg med champagnen og gikk over til en Mud House, Savignon Blanc 2010 – årgang. Denne passet ypperlig til grisemedaljongen, slik at SAS må ha gjort en god jobb når det kommer til utvelgelsen av viner. Hovedretten føles kanskje noe liten for en voksen mann, men grisemedaljongen var passe stekt i tillegg til at retten ble frisket opp av en god saus. Samlet sett står denne hovedretten til en B – på en skale fra A til F. Med seteplasseringen i 2 H kunne man selvfølgelig velge mellom alle hovedrettene, og 2 H er definitivt et sete som kan anbefales for dagflygninger hos SAS.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-06-24142146_zps3baf5463.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-06-24142146_zps3baf5463.jpg.html)
Hovedrett på SK 935 denne mandagen..:)
Selv om det ikke er toaletter for passasjerer i fremre galley, vil man oppleve trafikk og lys fra besetningen om bord bak gardinene. Besetningen var nok en gang påpasselig med at vi fikk tilstrekkelig med tid til å spise opp hovedretten, før de gikk i gang med innsamling av serviset. Dette gjorde at man fikk en avslappet og fin stemning om bord. Til slutt gjorde man klar for servering av dessert for første servering, og her må det påpekes at SAS virkelig imponerer. For det første er besetningen i begge midtganger svært synkroniserte, i tillegg til at humørsprederen av en dansk flyvert nok en gang kommer med herlige kommentarer og deler ut smil til absolutt hver eneste passasjer om bord. For det andre er utvalget hos bolaget når det kommer til desserten etter all sannsynlighet bedre enn hos mange andre aktører i markedet. Her kunne man velge et bredt utvalg av oster, sjokoladekake, is eller diverse fersk frukt. Siden man først er så heldig å fly i de øvre klasser, ble det en is og sjokoladekake på meg. Mens man først var i siget med alkoholen bad man like godt om en Sauternes fra den danske flyverten. Han var ikke sen med å skjenke oppi en god porsjon av denne, med et stort smil om munnen. Selv om merket på isboksen var fraværende, smakte denne fortreffelig i samspill med sjokoladekaken og dessertvinen. Her er det ingen tvil om at karakteren står til en meget velfortjent A. Oppsummert kan det anføres at desserten er det som imponerer mest gjennom den første serveringen, mens forretten og hovedretten får helt klart godkjent begge to. Her ligger det imidlertid noe forbedringspotensial til senere anledninger. Flyvertene var meget generøse når det gjaldt kaffe og te, og etter hukommelsen kom de rundt hele tre ganger før de sa seg fornøyde med dette. De forstod også at en kjapp rydding var på plass slik at man kunne få besøke toalettet og deretter legge setet i hvileposisjonen.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-06-24145348_zps3a01c197.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-06-24145348_zps3a01c197.jpg.html)
Heldigvis for unge lovende hadde man gått til innkjøp av Bose QC 15 på den forrige turen over dammen til Washington, og disse fikk man virkelig utnyttet til dette til det fulle nå. Jeg har notert meg at det er mange her inne som er skeptiske til dette setet hos SAS. For min del fungerte det helt utmerket, både på turen bortover og ikke minst på turen hjemover. Etter hovedmåltidet var avsluttet fikk unge lovende seg et par timer i drømmenes verden, noe som passet meget bra siden vekkerklokken stod på 03:15 norsk tid. For øvrig kan det anføres at kabinbesetningen var meget flinke til å komme rundt med drikke, minimum en gang i timen. Her kunne man velge mellom appelsinjuice, kirsebærjuice og vann. Den velholdte buffeen kunne man også forsyne seg av. Siden undertegnede liker å holde kroppen hydrert, ble det en tur bak til besetningen for å høre om man kunne få en flaske ekstra vann. Favorittflyverten på turen kunne fortelle meg at han dessverre ikke hadde flere flasker, men at han mer enn gjerne fylte på min eksisterende flaske. Han så alltid løsninger og fremstod som ekstremt positiv. Besetningen tok seg etter hvert en runde i Business-kabinen der man kunne velge mellom den beryktede wrapsen, polarbrød, konfekt, jordbær og snop.. Mens sidemannen valgte et stort glass rødvin (amerikaner med Pandion), tok undertegnede nok et glass med appelsinjuice. Det eneste problemet med all denne serveringen, var definitivt at man ikke rakk å bli sulten mellom slagene. Men så er det heller ikke hver dag man flyr i de høyere klasser heller. Tiden etter denne mellomserveringen benyttet man til diverse toalettbesøk, høre på Spotify og ellers følge med på hvor flyet befant seg til enhver tid. Under et av toalettbesøkene endte jeg opp i etterkant med å prate med den danske flyverten som virkelig leverte varene for bolaget.
Han kunne fortelle meg at kabinbesetningen veksler mellom å fly kortdistanse og langdistanse, og hans begeistring var stor for USA. Den trivelige dansken lurte for øvrig hva jeg holdt på med til daglig, og han nevnte at han hadde vært innom Bergen et par ganger på oppdrag fra bolaget. Tenk å kunne få en så glimrende flyvert mellom Bergen og København, det må være drømmen. Både han og jeg takket så mye for den hyggelige praten, og nå var det klart for andre hovedmåltid under turen. Dette kom omtrentlig 1 time og 45 minutter før beregnet ankomsttid i San Francisco. Noen minutter etter at praten vår ble avsluttet, kom maten på bordet mitt. Denne gangen fikk vi servert to åpne sandwicher, der den ene hadde egg & reker på seg mens den andre hadde roastbiff. I tillegg fulgte det med en skål med fersk frukt, samt den sedvanlige sjokoladen. Høydepunktet i serveringen gjenstod imidlertid, da personalet kom med en sjokoladefondant som dessert. Denne kom rett fra ovnen og var dermed glovarm, samtidig som den smakte helt fantastisk.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-06-24220357_zps565d6cc9.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-06-24220357_zps565d6cc9.jpg.html)
Andre servering står klar til å inntas.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-06-24221303_zps0e578195.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-06-24221303_zps0e578195.jpg.html)
Den fantastiske sjokoladefondanten, mmmm :D
Det hjalp også på at den danske flyverten nok en gang kom med noen kjekke kommentarer og delte ut smil. Etter hvert ble måltidet ryddet vekk og kabinen måtte klargjøres for landing. Tiden går absolutt kjappere når man flyr i de øvre klasser. Skylaget lå dessverre ganske lavt over San Francisco denne dagen, slik at utsikten på innflygningen var heller begrenset. Jeg må også nevne at den danske flyverten tilbød meg en Butterscotch-sjokolade etter man hadde tatt det siste toalettbesøket på flygningen. Men da hadde unge lovende fått nok mat for en stund, så man takket pent nei. Servicen kan man ikke si ett eneste vondt ord om på denne turen, fantastisk fra start til slutt. Omtrentlig 10 minutter før oppsatt rutetid traff LN –RKF bakken på en behagelig måte, og vi takset meget rolig inn til gate. I iveren etter å komme seg tidlig ut med tanke på kødannelser i immigrasjon, valgte unge lovende å velge motsatt midtgang av hva den hyggelige flyverten hadde.
Den svenske flyverten ønsket meg imidlertid en riktig god ferie, og jeg kunne ønske ham et riktig hyggelig opphold i San Francisco frem til den påfølgende torsdagen da crewet skulle returnere til København. Jeg så for øvrig at Rickard Gustavfsson hadde kommentert at den gunstige landingstiden til bolaget gjorde dette til en attraktiv rute. I mitt tilfelle stemte dette meget bra, og man kom seg gjennom immigrasjonen på under 5 minutter. Når bagasjen dukker opp tidlig på båndet med prioritet er det ytterligere en fordel, der bolaget klarer å levere det de lover. Man ble faktisk plukket ut til en ekstra kontroll hos CBP, men de fant intet skummelt i bagasjen min. Dermed kunne man trygt spasere ut til flybussen og konkludere med at en helt glimrende tur dessverre tok slutt.
SK 936 SFO-CPH
17:35-13:15 - 06/07-2013
A340 – OY - KBI
Sete 2D/2E
Etter nesten to nye uker i USA kom tiden da man skulle vende nesen hjemover til verdens navle, også kalt Bergen. Siden unge lovende hadde fått en god slump bonuspoeng inn på kontoen fra turen bortover, fristet det grådig med gjentakelse av reise i Business. Man skaffet seg dermed en plan A, plan B og Plan C. Plan C bestod av å beholde sitt eksisterende sete i SAS Plus, plan B inkluderte et forsøk ved poengoppgradering på flyplassen mens plan A gikk ut på bekreftet poengoppgradering 24 timer før oppsatt avgangstid. Man la derfor inn en forespørsel på bekreftet poengoppgradering gjennom bolaget sine hjemmesider et par dager etter ankomst San Francisco. På morgenkvisten dagen før avreise amerikansk tid kom det inn et lykkeskudd på e-posten som bekreftet min oppgradering til Business for SK 936. Selv om man fortsatt stod oppført med Economy Extra dersom man gikk inn på bestillingen, viste setekartet nå Business. Bolaget hadde automatisk valgt sete 2 E for undertegnede, noe som høres behagelig ut på en nattavgang da man har direkte tilgang til midtgangen ved behov for toalettbesøk. I tillegg stod setet ved siden av ledig, noe som gav håp for en to-seter alene over Atlanterhavet. Til å være tredje gangen på transatlantiske flygninger, er det slettes ikke verst å fly begge veier i Business hos SAS. Dette kan man leve med, faren er imidlertid at man fort blir for godt vant til dette.
Hjemreisedagen skulle vise seg å bli en spesiell dag. Vi hadde beregnet god tid til flyplassen, spesielt med tanke på at man måtte levere inn leiebilen hos Hertz. Ikke lang tid før man skulle bevege seg mot flyplassen, kunne man lese på forumet at det hadde skjedd en flyulykke i San Francisco. Det er ikke akkurat det man ønsker seg når man står ovenfor en 10 timers tur over Atlanterhavet. Den første tanken som slo undertegnede var at hjemreisen kom til å bli utsatt med minimum et par døgn. For det andre gikk tanken til de som var om bord, og man håpet selvfølgelig at flest mulig ville klare seg på en god måte. Etter hvert som man fikk mer informasjon, viste det seg at dette dreide seg om en Asiana-maskin, Boeing 777. Flyplassen i San Francisco ble som følgelig stengt av ulykken, med påfølgende bytte av flyplass for flyene på vei inn til San Francisco. OY – KBI som skulle ta oss tilbake over Atlanterhavet, gikk til Sacramento i stedet for San Francisco. Leiebilen ble som tidligere nevnt levert omtrentlig klokken 13:30 lokal tid, og vi tok deretter dette toget bort til den internasjonale terminalen. Innsjekkingsskrankene var logisk nok preget av store kødannelser, så på den dag som dette var det definitivt en fordel å fly i de øvre klasser. Vi fant relativt kjapt skrankene for innsjekk til SK 936. Heldigvis hadde resten av familien blitt oppgradert til SAS Plus ved hjelp av Optiontown, men med forbehold om «subject to availability». Bakkepersonalet her ved San Francisco International må også få sin dose med velfortjent skryt.
Gatemanageren Marie tok virkelig kontroll og gav meget god informasjon under hele tiden på bakken. Ifølge den meget hyggelige svenske flyvertinnen om bord hadde hun tidligere vært stasjonssjef for SAS i Washington, men flyttet til San Francisco da den nye ruten ble åpnet tidligere i år. Når vi ankom skrankene, gav Marie flere meldinger til alle passasjerene om at vi måtte komme tilbake klokken 16:00 lokal tid. De bakkeansatte delte ut matkuponger til alle de reisende, og vi fant veien til nærmeste Starbucks for en matbit. Her var det bare til å smøre seg med tålmodighet. Man skulle gjerne tro at i en slik situasjon, så ville stemningen ved flyplassen være hektisk og kaotisk. Men undertegnede opplevde heller stemningen som trykket og preget, både blant de ansatte og ikke minst hos passasjerene. Når vi hadde sittet en stund på sitteplasser i nærheten av Starbucks, kunne vi observere flere av de overlevende fra ulykken. Det var ikke vanskelig å se at disse hadde vært med på en forferdelig hendelse, og flere av dem valgte også å være tildekket i form av jakker eller andre klesplagg. Likevel hang de amerikanske journalistene på dem som vonde klegg en varm sommerkveld i Hardanger. Min personlige mening er at de overlevende i en slik situasjon bør vises respekt, og at pressen kan holde seg unna til det verste sjokket har lagt seg. Tiden frem til 16:00 lokal tid benyttet man også til å sjekke skjermene for og se om alle andre avganger ble kansellert eller ikke. Foreløpig så det faktisk ganske lovende ut, mens United hadde et par kanselleringer til Europa denne førte lørdagen i juli 2013.
Etter hvert beveget man seg omsider bort til skrankene igjen, og der fikk man umiddelbar informasjon om mer informasjon ville bli gitt klokken 16:30 lokal tid. Unge lovende hadde for lengst gitt opp muligheten for å komme med den planlagte SK 2872 til Bergen, slik at den siste muligheten til å fly MD gikk fløyten. Undertegnede bestemte seg kjapt for å bli stående i køen, spesielt med tanke på at vi stod såpass langt fremme som vi gjorde. En liten halvtime med køståing går fint når man skal ha de neste 10 timene på ræven i et sete som er bygget for komfort. Klokken ble etter hvert 16:30 lokal tid, og den operative stasjonssjefen kunne fortelle oss at så snart flyet var i luften fra Sacramento, så ville man starte innsjekk. Folk responderte med umiddelbar applaus og var tydelig lettet, omstendighetene tatt i betraktning. Senere fikk man vite av den danske purseren om bord at 10 minutter ytterligere forsinkelse ut fra Sacramento ville ført til at pilotene som kom fra Skandinavia gikk ut på hviletid, så man kan trygt si at marginene gikk vår vei denne lørdagen. Det drøyde omtrentlig 20 minutter før man endelig satt i gang med innsjekk, og undertegnede sammen med resten av reisefølget var nummer 3 i køen. Den hyggelige og tydeligvis uerfarne unge kvinnen bak skranken kunne fortelle meg at det beklageligvis ikke ble tilgang til lounge denne dagen, men stemplet ombordstigningskortet mitt med tilgang til Fast Track. Unge lovende hadde valgt å beholde setet fra dagen før, nemlig 2 E. Man skjønner at det blir en fin tur når man har et ombordstigningskort med 2 E og 1 F for de to respektive turene.
Resten av reisefølget lå på et eget referansenummer. Den samme uerfarne kvinnen bak skranken slet når min far kom opp med bekreftelsen, og fikk først bare gjort oppgraderingen for min far og mor. Der og da så det ut til at min søster måtte finne seg i en tur i SAS Go over Atlanterhavet igjen. Til slutt endte det hele med at den uerfarne kvinnen måtte spørre en av de andre, og hun sa at hun bare måtte kjøre gjennom oppgraderingen også for min søster. Dermed ble 17 DEF okkupert av resten av reisefølget. Med SAS Plus har man dessverre ikke rett på Fast Track gjennom sikkerhetskontrollen, men det går helt greit så lenge jeg hadde tilgang til den. Familien forsvant dermed i den lange køen, mens unge lovende spaserte inn i køen for de med prioritet. Selv her tok det tid å komme seg gjennom denne ettermiddagen, og hele prosessen tok om lag 10 minutter. Deretter var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på resten av reisefølget. Fast Track sparte meg for minimum 10-15 ekstra køståing denne dagen, noe som passet særdeles bra omstendighetene tatt i betraktning. SK stod nå oppført med avgang lokal tid klokken 20:45, med ombordstigning fra gate A11.
Denne gaten lå helt i enden av A-piren, mens bolaget under normale omstendigheter benyttet G-piren. G-piren så imidlertid stengt ut og ble muligens benyttet som skjermet område for de overlevende fra ulykken. Det hadde allerede vært en meget lang dag, selv om man ikke kunne klage med tanke på at vi faktisk skulle komme oss hjemover. Etter innkjøp av vann og nye batterier som man kunne ha i reserve til sine Bose QC15, satte reisefølget og undertegnede kursen mot gaten. Her fant vi noen egnede sitteplasser frem til oppsatt tid for ombordstigning. Vi kunne se dagens besetning ankomme, der stasjonssjefen Marie fulgte dem om bord i dagens maskin «Rurik Viking». For øvrig ble dette en ny registrering for mitt vedkommende, noe som telte positivt. Stasjonssjefen kom samtidig over høyttalerne for å fortelle at tid for ombordstigning ble satt til klokken 20:25, da man måtte ha samtlige passasjerer gjennom sikkerhetskontrollen før ombordstigning startet. Unge lovende er imponert over at man gjentatte ganger klarer å håndtere prioritert ombordstigning på langdistanseflygninger, selv med bolaget.
Klokken bikket over 20:30 lokal tid da man fikk satt i gang ombordstigning, med passasjerer i Business velkommen som de første om bord. Det føles fantastisk å gå inn i broen mot OY-KBI og møte to smilende i besetningen i døren, ekstra hyggelig når man kan besvare setespørsmålet med sete 2 E og et bredt smil om munnen. En eldre dansk flyvertinne ønsket hjertelig velkommen i Business-kabinen. For øvrig bestod betjeningen i Business-kabinen på denne avgangen av en middelaldrende dansk mann, to svenske flyvertinner i 30-årene og den eldre danske damen. Dagens purser var en dansk eldre herremann, og han synes jeg gjorde en god figur med håndtering av samtlige passasjerer.
Hukommelsen tilsier at bolaget hadde gjort tilgjengelig nordiske avsier, så undertegnede fikk både rasket med seg lørdagens utgave av Dagens Næringsliv og Dagbladet til overfarten over Atlanterhavet. Etter det undertegnede kunne se fra min plass, fantes det en 4-5 ledige stoler i den fremre Business-kabinen på SK 936 denne ettermiddagen. Den norske kapteinen kom over høyttalerne og lovet en flytid pålydende 9 timer og 55 minutter mot København. Han dro ikke opp den forferdelige hendelsen som hadde skjedd samme dag, noe jeg synes var like greit. Når unge lovende hadde installert seg i setet fikk man servert et glass appelsinjuice fra den eldre danske flyvertinnen. Lastingen av maskinen tok tydeligvis sin tid, slik at man først fikk forlate gaten omtrentlig 21:40 lokal tid i San Francisco. Dessverre måtte besetningen flytte frem en gal dame fra en av klassene bak, og i ettertid hørte man at hun hadde slått til en i besetningen. Bakkepersonalet kom dermed med kortterminalen før dørene ble lukket og hun måtte nok betale et solid mellomlegg for å sitte i Business. Herremannen som okkuperte 1D/1E fikk heldigvis muligheten til å flytte seg til 3D/3E, som også stod tom. Business-kabinen føltes definitivt mer rommelig på denne turen enn turen til San Francisco. På veien ut mot rullebanen kunne vi se vraket fra Asiana-maskinen, fortsatt omringet av en rekke politibiler og brannbiler. OY-KBI sørget for at vi kom oss trygt opp i luften og ferden mot Skandinavia kunne begynne. Etter at skiltet med setebeltet ble slukket, informerte den trivelige danske purseren om dagens serveringsopplegg. Siden avgangen nå var omtrentlig 4 timer forsinket, bestemte man seg for å droppe drinkrunden i Business og SAS Plus. Tidsmessig synes det som en smart beslutning under disse spesielle omstendighetene.
Etter kort tid rullet besetningen ut dagens meny, og forretten kom kort tid i etterkant av dette. Siden unge lovende hadde fått smaken på noen dråper champagne på veien bortover, tok man en beslutning om champagne til dagens forrett bestående av scampi og en salsa av fersk ananas & fersk løk.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-07-06225701_zps583b9a89.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-07-06225701_zps583b9a89.jpg.html)
Den danske flyvertinnen serverte samtidig de sedvanlige SAS-rundstykkene sammen med en salat til forrett. Salaten føles en del sprekere på turen bortover til San Francisco, mens denne dessverre var et par hakk ned. Scampi og salsa gikk glatt ned i unge lovende sammen med et par glass av Henriot sin 2007-årgang. Såpass sent på kvelden synes man faktisk at denne var mer passende enn 2006-årgangen man fikk servert på forrige tur. Man ba også om et glass vann til tilbehør, noe som besetningen serverte med de største smil og vennlighet.
Til tross for den tragiske ulykken, var det tydelig at dagens besetning hadde bestemt seg for å ta godt vare på oss passasjerer. Hovedretten kom kjapt, med valg mellom ravioli, fisk og en fylt kylling. Jeg gikk for kyllingen, noe unge lovende karakteriserer som det kulinariske høydepunktet på hele turen. Denne smakte helt fantastisk, og var fylt med et slag poteter og bær. Sammen med gulrøtter og kremet spinat utgjorde dette en slager av en hovedrett. Denne overgikk definitivt hovedretten som man fikk servert på turen fra København.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-07-06231903_zps3767410e.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-07-06231903_zps3767410e.jpg.html)
Etter at hovedretten ble fordøyd, kunne man bevege seg over i dessertavdelingen. Undertegnede valgte å bytte sete fra 2 E til 2 D da setet låste seg fast i en bestemt posisjon. Den meget hyggelige blonde, svenske flyvertinnen lovet at hun skulle notere dette ned slik at teknikere kunne se på det i København, stort pluss i boken til SAS. Selv om magen tilsa at man egentlig var godt forsynt, er det ikke hver dag man flyr Business. Dermed ryddet unge lovende plass til både is og ostekake, i samspill med en velsmakende dessertvin.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-07-06235248_zpsefe7ac53.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-07-06235248_zpsefe7ac53.jpg.html)
Flyvertinnen lurte på om måltidet smakte og gav meg følelsen av å være på en eksklusiv restaurant. Jeg synes personlig at nivået på cateringen hjemover nesten overgår cateringen på veien bortover, selv om flere andre rapporter tyder på at det ofte er best på turen ut fra Skandinavia. Det neste som stod på programmet var dermed å legge setet ned i full posisjon, finne frem de berømte Bose QC15 og legge øyemasken der den skal være. Etter et par timer med meget god søvn våknet man opp fordi den gale danske gamle damen åpnet vindusklaffene, og besetningen stormet til for å roe ned gemyttene. Heldigvis hadde man ikke betalt i dyre dommer for Business ved denne anledningen, ellers hadde nok jeg følt meg forstyrret av denne rampen av en dansk kvinne. Oppholdet i søvnen betydde at man kunne få seg et par sjokolader fra buffeten, i tillegg til å avlegge et toalettbesøk. Kort tid i etterkant var man igjen dypt inne i drømmeland, og man våknet igjen da den svenske flyvertinnen ristet behagelig i skulderen med tilbud om et glass ferskpresset juice før frokost. På en måte føles det rart å få frokost når det var ettermiddag skandinavisk tid, men man takker aldri nei til mat når man flyr i Business.
Frokosten til bolaget er godt dokumentert her inne, men for ordens skyld tar undertegnede likevel en rask gjennomgang av denne. Utvalget i pålegg bestod av ost, skinke, syltetøy, egg og Philadelphia. Man får i tillegg en velsmakende yoghurt med tilhørende müsli og så mange rundstykker man bare ønsker. Den glimrende svenske flyvertinnen kom tre ganger med tilbud om kaffe og te, så her var det ingen som led noen nød. På frokostfatet er det også med et par biter melon. Til forskjell fra de kortene rutene til USA, har tydeligvis rutene til San Francisco varmt tilbehør også til den andre serveringen om bord. På dagens avgang bestod varmretten her av eggerøre, en pølse, tomat og litt smeltet ost på toppen. Sammen med det overnevnte tilbehøret, utgjorde dette en fortreffelig frokost.
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-07-07062436_zpsbe23d812.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-07-07062436_zpsbe23d812.jpg.html)
http://i856.photobucket.com/albums/ab124/Flygermann/2013-07-07063300_zpsd2d58702.jpg (http://s856.photobucket.com/user/Flygermann/media/2013-07-07063300_zpsd2d58702.jpg.html)
Den svenske flyvertinnen viste nok en gang hvor hyggelig hun var når hun spurte om jeg hadde flere flygninger ut fra København, noe man kunne bekrefte. Hun fortalte samtidig at besetningen hadde møttes 12:30 lokal tid i San Francisco på avreisedagen, og så frem til å komme hjem. Unge lovende kunne samtidig bekrefte at frokosten innfridde forventningene og mer enn det. Med under en times flytid igjen til København kunne man avlegge det siste toalettbesøket, informere reisefølget bak i SAS Plus om at transfersenteret var stedet vi måtte til med beskjed om påfølgende rask gange. «Rurik Viking» satt hjulene på bakken et par minutter over klokken fem, med taksing inn til en av C-gatene som ligger lengst inne for de større maskinene.
OY-KBI skulle tilbake til USA og Chicago, en avgang som naturlig nok ble forsinket som følge av vår sene ankomst i København. Denne gangen sørget unge lovende for å gå av i rett midtgang, man fikk sagt tusen takk for turen til den hyggelige flyvertinnen, som svarte med å ønske meg en fortsatt god tur og krysset fingrene for at jeg kom meg helt hjem samme dag. Siden man fortsatt ikke har rundet midten av 20-årene, er man bygget for rask gange uten reisefølge. Ikke veldig mange minuttene senere var unge lovende kommet seg til transfersenteret, trakk kølapp for Business og vips så kom man frem til en hyggelig dansk mann i skranken. Han booket meg umiddelbart om til kveldens siste avgang til Bergen, SK 2870. Heldigvis kom resten av familien tuslende mens undertegnede holdt på å få nødvendig ombordstigningskort til dagens siste flygning. Den serviceinnstilte mannen hjalp like godt resten av reisefølget i samme slengen. Omstendighetene tatt i betraktning føles det meget bra å komme hjem til Bergen kun fire og en halv time forsinket, pluss i boken til SAS. Vi fikk selvsagt matkuponger i henhold til forsinkelsen, men tok turen inn i loungen siden man hadde 3,5 timer å slå i hjel. Reisefølget betalte seg inn mens den unge herremannen gled rett inn som forventet. Siden man ikke hadde gjort så mye annet enn å spise på turen over fra San Francisco, ble det kun noe snacks og drikke på meg i loungen. Den siste flygningen opp til Bergen gav anledning for utprøving av SAS Plus på ettermiddagstid/kveldstid.
SK 2870 CPH-BGO
21:00-22:20 - 07/07-2013
A319 – OY - KBT
Sete 5F
Fra før av hadde jeg sjekket opp i at det ville være OY – KBT som skulle betjene dagens siste avgang til Flesland. Denne maskinen har man logget to ganger fra før av, men siden undertegnede nå var såpass preget av jetlag brydde man seg ikke særlig om dette. Det mest irriterende er at MD-turen gikk fløyten, spesielt med tanke på at SK 2872 ble operert av OY – KHE. Uansett, nå fikk man komme seg hjemover til verdens navle. «Ragnvald Viking» kom inn fra LHR som SK 506, noe som betydde at dagens utgang ville bli D1. Veien til D1 fra loungen er heldigvis kort, og ikke lenge i etterkant av at vi hadde ankommet gaten så startet personalet ombordstigningen. Systemet tildelte meg sete 5 F på denne avgangen, en plass der man faktisk klarer halvannen knyttneve frem til setet foran dersom man legger godviljen til. På denne avgangen fikk man ikke med seg belegget i SAS Go, men Plus bestod iallfall av 6 rader der de aller fleste hadde ledig midtsete.
Akkurat dette med ledig midtsete er noe som undertegnede setter pris på når det kommer til kortere distanser innen Europas grenser. Derfor jobber jeg i skrivende stund med å sikre gullkortet, slik at man forhåpentligvis kan få flere behagelige opplevelser gjennom bolaget. Mens min søster havnet et sted på rad 9, ble mine foreldre satt på rad 20. Besetningen bestod for øvrig av en tjukk mannlig dansk purser, en meget ung kvinnelig flyvertinne og ytterligere en middelaldrende kvinne. Purseren tok seg av oss reisende i Plus, mens de to andre hadde fokus på de uvaskede masser. OY – KBT fikk tillatelse til pushback omtrentlig akkurat på rutetid, med påfølgende kjapp taksing frem til en av rullebanene på Kastrup. Den svenske kapteinen lovet oss en flytid på 1 time og fem minutter opp mot Vestlandets hovedstad. Været var meget bra denne søndagskvelden og utsikten når vi danset oss opp på marsjhøyde kunne ingen klage på. Den danske purseren kom nokså kjapt ut med trallen. Når han nådde min rad, ville faktisk magen ha seg noe mat. Dermed ble det en av de beryktede sandwichene og et glass vann på meg. Sandwichen var ikke det helt store høydepunktet med fetaost og noen salatblader. Jeg personlig synes de gamle boksene i Economy Extra ligger langt over dette, dersom man utelukkende ser på maten. Med for mine øyne virket det som at færre personer flyr SAS Plus enn Economy Extra, slik at sannsynligheten for ledig midtsete jamfør mine egne erfaringer er langt større enn tidligere. Tiden opp mot Bergen ble benyttet til avislesing av BT og Spotify. «Ragnvald Viking» tok bakken på Vestlandets største flyplass et par minutter før oppsatt rutetid og vi takset rolig inn til gate 23 A. Bagasjen kom meget kjapt på båndet og vi fikk alle kolliene som ble levert i San Francisco omtrentlig et døgn i forveien.
Oppsummering:
SAS leverer et meget godt produkt på langdistanse, og jeg trives godt i deres nedoverbakker i motsetning til mange andre. På dagavganger er det nok fordel med seter som kan legges helt ned, slik at en oppgradering av setene er definitivt nødvendig på sikt. Det er også irriterende at man ikke klarer å ta av plasten fra forretten, mens heldigvis hovedrettene kom uten folie på toppen. Servicen stod til godt over A-nivå på begge turene jeg hadde, i tillegg til at maten også smaker meget bra. Etter turen til Washington 12 dager i forveien, forstår jeg imidlertid godt de som påpeker at det er store forskjeller mellom de respektive crewene (for på den turen var serviceopplevelsen betraktelig slakkere). Det er ingen av rettene som utmerker seg negativt, samt et rikelig utvalg av vin bidrar til at totalopplevelsen blir god. Fast Track er definitivt noe man kan trenge på avganger ut fra USA, og jeg savnet ikke loungen med godt reisefølge. SAS på langdistanse kommer unge lovende definitivt til å prøve igjen. Dersom man ser vekk fra SFO – CPH avgangen, leverer bolaget en punktlighet helt i toppen hvis man ser på alle mine flygninger i løpet av hele sommeren. Jeg håper rapporten var leseverdig.
... Jeg håper rapporten var leseverdig.
Det var den absolutt - takk for flott rapport...:up: SAS ser ut til å levere varene ganske greit...
Jeg kan saktens tenke meg at det var en noe spesiell stemning på SFO denne dagen ja....huffamei...
Star Flyer
15-12-2013, 22:47
Super rapport! Får lyst å ta meg en tur nå ja :)
Ekstra spesielt med å høre stemningen fra SFO den dagen... Triste saker...
Dette var en lovende start ;)
Fin rapport!
Interessant, informativ og fantastisk velskrevet rapport!
Helikopter
15-12-2013, 23:28
Flott rapport, veldig lettlest!
Flott rapport fra en spesiell hendelse som dere havnet opp i også!
Veldig fin rapport! Gleder meg at bolaget leverer varene tiltross for den trasige hendelsen på SFO.
Det var den absolutt - takk for flott rapport...:up: SAS ser ut til å levere varene ganske greit...
Jeg kan saktens tenke meg at det var en noe spesiell stemning på SFO denne dagen ja....huffamei...
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, HS - TLD!! Det var definitivt en spesiell stemning på SFO denne dagen. Jeg synes fortsatt det er en prestasjon at vi kom oss av sted.
Super rapport! Får lyst å ta meg en tur nå ja :)
Ekstra spesielt med å høre stemningen fra SFO den dagen... Triste saker...
Takker så meget for kommentar, Star Flyer! Kan trygt anbefale en tur i SAS Biz dersom man treffer med besetningens humør. Det gjorde inntrykk å se de overlevende fra ulykken.
Dette var en lovende start ;)
Fin rapport!
Tusen takk for kommentar fra deg, Cecilie :-) Du skal ikke se bort ifra at det kommer flere rapporter med gullkortet i behold ut mai 2015.
Interessant, informativ og fantastisk velskrevet rapport!
Hjertelig takk for tilbakemelding, jefi99 :-) Det setter jeg pris på. Kanskje kommer det flere rapporter over nyåret også.
Flott rapport, veldig lettlest!
Takker og bukker for tilbakemelding, Helikopter!! Hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen kommentar :-)
Flott rapport fra en spesiell hendelse som dere havnet opp i også!
Tusen takk for tilbakemelding, LN - TUX! Det var definitivt en spesiell hendelse. Som sagt; glad vi kom oss hjem da det lå i luften at SFO kunne bli stengt i to døgn ;)
Veldig fin rapport! Gleder meg at bolaget leverer varene tiltross for den trasige hendelsen på SFO.
Takker så meget for kommentar, Dreamy!! SAS leverte definitivt varene både frem og tilbake - oppgradering fra SAS Plus til Biz pålydende 25.000 EB-poeng er verdt det etter min smak.
Takk for titten! Fantastisk første TR. :)
Om jeg skulle trekke noe kunne du kanskje variert språket litt mer etter 26 "unge lovende" og 24 "undertegnede". ;)
Takk for titten! Fantastisk første TR. :)
Om jeg skulle trekke noe kunne du kanskje variert språket litt mer etter 26 "unge lovende" og 24 "undertegnede". ;)
Tusen takk for at du tok deg tid til å kommentere rapporten min, Hagen :) Egentlig skrev jeg denne til internt bruk for meg selv, så derfor ble det dessverre ikke den store variasjonen i enkelte av formuleringene. Dette skal jeg imidlertid bedre til eventuelle fremtidige rapporter ;) Beklager det!
Floptt rapport, håper på flere
Floptt rapport, håper på flere
Takker så mye for kommentar, Someone :-) Det kan fort bli flere rapporter over nyttår, da jeg har turer til henholdsvis København og Madrid på programmet.